Barnevernet, dele erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg synes man hører så mye skrekkhistorier på nett og at foreldre blir fratatt ungene sine på tynt grunnlag. Forstår ikke at dette kan stemme? Jeg har for det meste hatt godt inntrykk av bv og har samarbeidet med dem i min tidligere jobb. Men nå ser man jo at Norge taper mange saker i menneskerettighetsdomstolen, og i tillegg at flere psykologer går hardt ut imot barnevernet. Så at noe ikke fungerer som det skal er åpenbart. 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer med barnevernet, på godt og vondt, hvis dere ønsker å dele? 😊 Hva var bra, hva var ikke bra og hva tenker dere bør forbedres?

 

Anonymkode: 25983...9af

[AnonymBruker]

Har dårlig erfaring, dessverre. Synes at de kunne ha gjort mer for å møte meg med respekt. Jeg følte at de ikke var interessert i å høre min side av saken. Jeg prøvde å forklare bakgrunnen for meldingen mot slutten av første møte, men mine synspunkter kom ikke en gang med i møtereferatet, som dessuten hadde en del faktafeil. Så det ble med det ene møtet.

Opplevde at de ikke respekterer tidsfrister – det tok godt og vel to uker fra mottak av melding til det ble besluttet å åpne sak. Saken ble også forlenget uten at de oppgav grunn eller søkte statsforvalter om å få forlenge. De innhentet informasjon fra en rekke instanser selv om det ikke fantes lovgrunnlag for dette. (Saksbehandler skrev at de ikke anså dette som en prioritert sak). Da jeg viste til at de må ha mistanke om omsorgssvikt for å kunne kontakte lege, barnehage osv. uten mitt samtykke, så sa saksbehandler at dette var noe de pleide å gjøre som rutine. Jeg tror ikke at de har fått god nok opplæring i dette. Har en mistanke om at det ikke er mange som stiller spørsmål ved arbeidsmetodene deres.

Noe av det som overrasket meg mest i møte med barnevernet, er hvor vanskelig det er å få ut papirer. Jeg tok det som en selvfølge at jeg ville få tilsendt referater og rapporter, men dette måtte jeg purre på utallige ganger. Jeg skrev til statsforvalter for å få innsyn. Inntrykket jeg sitter igjen med, er at de arbeider "bak lukkede dører". Det er rett og slett umulig å få en forklaring på hvorfor de går frem som de gjør. Spurte jeg om årsaken til at de åpnet sak basert på meldingen de fikk, så var svaret at de ikke kjenner meg og må undersøke alle saker. Papirer med begrunnelse for hvorfor de åpnet sak, eller hvorfor de gikk til steget å innhente opplysninger, eller hvorfor de så det som nødvendig å forlenge undersøkelsesperioden, eksisterer ikke. 

Jeg følte meg rett og slett liten og trampet på. Å bli meldt til barnevernet er skambelagt nok fra før, om ikke etaten skal drive med det jeg opplevde som rent maktmisbruk. Tror at de anså meg for å være "vanskelig" da stilte spørsmål ved saksbehandlingen, og jeg opplevde at det gikk prestisje i saken. Etter mange brev og klager til statsforvalter, henla de til slutt saken uten tiltak. Jeg bør vel legge til at barneverntjenesten i kommunen her er beryktet (det har vært flere saker i lokalavisen). Jeg mener at de har et klart forbedrings-potensiale når det gjelder åpenhet og samarbeid med foreldre.

Som du skriver, så er det mange som får god hjelp av barnevernet. Det er nok ikke så ille andre steder får vi tro 🙂

Anonymkode: defaf...c9a

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig stedsbestemt! Slik første svaret bekrefter; det er nok annerledes på småsteder, hvor ansatte er litt som småkonger og vant til å dure frem uimotsagt. I Oslo skal det nokså mye til for å bli fratatt barn, altså. Jeg har jobbet som verge før, og så selv at barn som var utsatt for grov vold ble tilbakeført til familien gjentatte ganger. Det skal ekstremt mye til før de reagerer. Og hva skal de reagere med? Det er mangel på gode løsninger, gode fosterfamilier, gode barnehjem og ungdomshjem. Og det er så belastende i seg selv å bli tatt ut av hjemmet at foreldrene får altfor mange sjanser, fordi alternativet er ikke nødvendigvis noe spesielt bra. De som klarer seg best i møte med barnevernet (av barn!) er de som blir tatt tidlig nok ut til at de får utviklet et trygt og godt tilknytningsmønster, knytter seg til fosterfamilie ELLER bio-familie har såpass moderate problemer at det egentlig ikke er så vanskelig å endre seg. 

Anonymkode: 8257d...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg synes man hører så mye skrekkhistorier på nett og at foreldre blir fratatt ungene sine på tynt grunnlag. Forstår ikke at dette kan stemme? Jeg har for det meste hatt godt inntrykk av bv og har samarbeidet med dem i min tidligere jobb. Men nå ser man jo at Norge taper mange saker i menneskerettighetsdomstolen, og i tillegg at flere psykologer går hardt ut imot barnevernet. Så at noe ikke fungerer som det skal er åpenbart. 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer med barnevernet, på godt og vondt, hvis dere ønsker å dele? 😊 Hva var bra, hva var ikke bra og hva tenker dere bør forbedres?

 

Anonymkode: 25983...9af

De taper ikke sakene , men de har ikke gitt nok samvær feks.

 

Jeg har kun god erfaring og kun en gang vært borti feil ang at barn ble tatt blrt

Anonymkode: f5f4c...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Har dårlig erfaring, dessverre. Synes at de kunne ha gjort mer for å møte meg med respekt. Jeg følte at de ikke var interessert i å høre min side av saken. Jeg prøvde å forklare bakgrunnen for meldingen mot slutten av første møte, men mine synspunkter kom ikke en gang med i møtereferatet, som dessuten hadde en del faktafeil. Så det ble med det ene møtet.

Opplevde at de ikke respekterer tidsfrister – det tok godt og vel to uker fra mottak av melding til det ble besluttet å åpne sak. Saken ble også forlenget uten at de oppgav grunn eller søkte statsforvalter om å få forlenge. De innhentet informasjon fra en rekke instanser selv om det ikke fantes lovgrunnlag for dette. (Saksbehandler skrev at de ikke anså dette som en prioritert sak). Da jeg viste til at de må ha mistanke om omsorgssvikt for å kunne kontakte lege, barnehage osv. uten mitt samtykke, så sa saksbehandler at dette var noe de pleide å gjøre som rutine. Jeg tror ikke at de har fått god nok opplæring i dette. Har en mistanke om at det ikke er mange som stiller spørsmål ved arbeidsmetodene deres.

Noe av det som overrasket meg mest i møte med barnevernet, er hvor vanskelig det er å få ut papirer. Jeg tok det som en selvfølge at jeg ville få tilsendt referater og rapporter, men dette måtte jeg purre på utallige ganger. Jeg skrev til statsforvalter for å få innsyn. Inntrykket jeg sitter igjen med, er at de arbeider "bak lukkede dører". Det er rett og slett umulig å få en forklaring på hvorfor de går frem som de gjør. Spurte jeg om årsaken til at de åpnet sak basert på meldingen de fikk, så var svaret at de ikke kjenner meg og må undersøke alle saker. Papirer med begrunnelse for hvorfor de åpnet sak, eller hvorfor de gikk til steget å innhente opplysninger, eller hvorfor de så det som nødvendig å forlenge undersøkelsesperioden, eksisterer ikke. 

Jeg følte meg rett og slett liten og trampet på. Å bli meldt til barnevernet er skambelagt nok fra før, om ikke etaten skal drive med det jeg opplevde som rent maktmisbruk. Tror at de anså meg for å være "vanskelig" da stilte spørsmål ved saksbehandlingen, og jeg opplevde at det gikk prestisje i saken. Etter mange brev og klager til statsforvalter, henla de til slutt saken uten tiltak. Jeg bør vel legge til at barneverntjenesten i kommunen her er beryktet (det har vært flere saker i lokalavisen). Jeg mener at de har et klart forbedrings-potensiale når det gjelder åpenhet og samarbeid med foreldre.

Som du skriver, så er det mange som får god hjelp av barnevernet. Det er nok ikke så ille andre steder får vi tro 🙂

Anonymkode: defaf...c9a

Er det Eidsvoll bv? 

Anonymkode: 2d576...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det Eidsvoll bv? 

Anonymkode: 2d576...1bc

Nei, det er det ikke. Har ikke noe lyst å gå nærmere inn på hvor i landet det er 🙂 

Anonymkode: defaf...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er det ikke. Har ikke noe lyst å gå nærmere inn på hvor i landet det er 🙂 

Anonymkode: defaf...c9a

Vet de holder på slik flere steder.  Barnevernet burde granskes skikkelig 

Anonymkode: 2d576...1bc

[AnonymBruker]

Veldig dårlig erfaring. Null respekt for barn og foreldre, null forståelse og empati og null kompetanse og intellekt. Verre blir det ikke. Anbefaler å ha dyktig advokat med fra begynnelsen av. 

Anonymkode: 44152...605

[AnonymBruker]

Dårlig erfaring her også. Blir ikke hørt. Etter samale med barn, der de ikke «finner noe» bare fortsetter å dure på, år etter år. 

Anonymkode: 3c415...74f

[AnonymBruker]

Sakene de taper handler for det meste om at ikke staten har dokumentert godt nok for sine vedtak, ikke at vedtakene har vært gale i seg selv. 

 

Anonymkode: 4fb5a...55f

[AnonymBruker]

Jeg har 2 helt ulike erfaringer, som virkelig viser det gode og det onde fra et familiemedlem erfaring. 

By1- Fikk ingen rapporter eller referat, når de hadde mast oss til innsyn var de fulle av feil. Voldsom innblanding, midlertidig fosterhjem og mor ble ansett som syndebukk, far som kosekanin. Ville ikke hjelpe mor å flytte fra far da de ikke anså foreldre som fungerende hver for seg. 

By2- Når mor omsider flyttet ble barna hos far i by1 grunnet Bvt sin innblanding. Når han til slutt klikket og ikke orket mer flyttet barna til mor og de kom med en 20siders melding fra Bvt i by1. By2 startet naturligvis undersøkelsen etter denne meldingen. Det ble konkludert med at saken og rapporter fra by1 var totalt irrelevant. Referater kommer etter alle møter og de viser samarbeidsvilje og respekt. 

På grunn av historien er bv i By2 fremdeles inne for å hjelpe barna som har traumer etter behandlingen i by1. Mor er ansett som god omsorgsgiver og har fått full foreldrerett, uten far. 

Anonymkode: 40f52...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sakene de taper handler for det meste om at ikke staten har dokumentert godt nok for sine vedtak, ikke at vedtakene har vært gale i seg selv. 

 

Anonymkode: 4fb5a...55f

Ja ja fortsett å overbevis deg selv om det.

Anonymkode: 0b956...b3b

[AnonymBruker]

Jeg er overrasket over hvor lite grundige de er i sine undersøkelser.

BV var totalt interessert i å bli kjent med barnet vårt og baserte vedtak på kun en times observasjon under de 3 mnd. undersøkelsen skulle foregå. Observasjonen ble foretatt samme dag som uanmeldt "avhør"/besøk og ingen av oss greide å oppføre oss normalt. Vi var i sjokk, barnet opprørt fordi planer det hadde gledet seg til da ble avlyst. De hadde en samtale med oss som foreldre uten barnet tilstede, og valgte ikke å ta hensyn til at barnet vårt var under utredning for autisme når de skrev vedtak. 

Jeg hadde trodd de skulle besøke oss flere ganger for å få et bedre bilde av vårt samspill i hverdagen og kontakte BUP for et mer nyansert bilde av vårt barns utfordringer/oppførsel, men det gjorde de altså ikke. 

De ansatte i BV opptrådde veldig spesielt ved å si en ting til mor og en annen ting til far. De sendte sms på kveldstid og i helger, og "glemte" å sende oss vedtak.

Vi valgte å takke nei til veiledning fra BV siden hele greia virket, i mangel av noe bedre ord, uprofesjonelt. Det er urovekkende at de har så mye makt. Vi støtter oss på BUP og håper vi er rustet til å møte BV når de nå åpner saken vår på nytt. 

 

Anonymkode: ff3e6...595

[AnonymBruker]

Rettelse i andre setning: *totat uinteressert.

Anonymkode: ff3e6...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ja ja fortsett å overbevis deg selv om det.

Anonymkode: 0b956...b3b

Det er faktum. Det krever ikke mye innsats å sette seg litt inn i sakene som har vært i Strasbourg for å finne ut av dette. Anbefales!

Anonymkode: 49eb9...199

[AnonymBruker]

Erfaring. 
 

Bf meldte meg til bv. Bv kontakter meg og setter opp fire ganger med observasjon mellom barn og meg. Etter to observasjoner henla de saken. 
 

Bf sender ny melding etter flytting. Jeg informerer bv at det nylig ble foretatt en undersøkelse og de kunne kontakt det kontoret. Sak henlagt. De beklagde at brevet kom til meg på en lørdag, det skal ikke skje. 
 

Ikke hørt noe siden. Det har gått smertefritt for seg. 

Anonymkode: 10439...af0

[AnonymBruker]

2 erfaringer , den ene når jeg var liten og de burde tvangsflyttet meg men istedenfor stakk, så negativ erfaring der. En del mer men går ikke inn på det her! Den siste erfaringen når noen nær deg meldte for å være stygg med løgn(hun er en narssist), der var bv veldig flinke og greie. Både mot oss og barna. Så positiv erfaring der. Spørs nok hvem og hvor og hvorfor.

Anonymkode: 257bf...177

[AnonymBruker]

Første runde var fra barnehagen, rimelig alvorlig sak. Heldigvis fant barnevernet ut av dette rimelig fort og barnehagen fikk seg en smekk. Kommunikasjonssvikt og en nyutdannet pedleder er nok mye av grunnen til at det ble slik. Pluss at de lette hardt etter feil, lenge. Barnet ble også stilt ledende spørsmål mener barnevernet. Bare godt å si om de. 

Andre gang var basert på rykter og ryktene kunne bevises, men også høyt konfliktnivå. Jeg opplevde å få stor hjelp av barnevernet også her. Vi fikk hjelp av barnevernet til et bedre samarbeid og vi fikk oppfølging av helsestasjonen i ettertid. Jeg syns det var vanskelig på samtaler med helsestasjonen i starten, men nå er det bare skryt å få der. 

Disse sakene gjelder to forskjellige barn og barnevern, likevel kun positivt å si om barnevern. 

Anonymkode: 7061d...237

[AnonymBruker]

Jeg var alenemor til tre små barn og totalt utslitt. Forsøkte å få avlastning gjennom barnevernet, men fikk avslag da barna så ut til å bli godt ivaretatt. Dette var i 2014. De hadde vært på hjemmebesøk, snakket med barna og pedagogisk leder i barnehage) 

 

Både lege og psykolog så at jeg var sliten og trengte avlastning. Psykologen, ei ung dame, forsøkte å hjelpe og skrev til barnevernet for å få de til å hjelpe. Hun kom til å nevne at jeg hadde personlighetsforstyrrelser. Dette var av en «ufarlig type», men dette ordet fikk tydeligvis fikk saksbehandler til å reagere. Hun innkalte meg, lege og psykolog til samtale. Der fortalte hun at det var besluttet at barna skulle akutt- flyttes innen kort tid som følge av diagnosen min. 
 

Psykologen sa tydelig ifra at diagnosen min ikke burde være en grunn til at barna ikke kunne bo hjemme, at jeg var godt i stand til å ta vare på disse selv. Legen konstaterte også dette. Likevel, beslutningen var tatt, dette var visstnok ikke diskuterbart.

Heldigvis skjedde ikke dette. Men det kom aldri en beklagelse etter dette møte. Det var to grusomme uker for min del, før jeg forstod at ikke dette kom til å skje likevel. 

Anonymkode: e909a...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg var alenemor til tre små barn og totalt utslitt. Forsøkte å få avlastning gjennom barnevernet, men fikk avslag da barna så ut til å bli godt ivaretatt. Dette var i 2014. De hadde vært på hjemmebesøk, snakket med barna og pedagogisk leder i barnehage) 

 

Både lege og psykolog så at jeg var sliten og trengte avlastning. Psykologen, ei ung dame, forsøkte å hjelpe og skrev til barnevernet for å få de til å hjelpe. Hun kom til å nevne at jeg hadde personlighetsforstyrrelser. Dette var av en «ufarlig type», men dette ordet fikk tydeligvis fikk saksbehandler til å reagere. Hun innkalte meg, lege og psykolog til samtale. Der fortalte hun at det var besluttet at barna skulle akutt- flyttes innen kort tid som følge av diagnosen min. 
 

Psykologen sa tydelig ifra at diagnosen min ikke burde være en grunn til at barna ikke kunne bo hjemme, at jeg var godt i stand til å ta vare på disse selv. Legen konstaterte også dette. Likevel, beslutningen var tatt, dette var visstnok ikke diskuterbart.

Heldigvis skjedde ikke dette. Men det kom aldri en beklagelse etter dette møte. Det var to grusomme uker for min del, før jeg forstod at ikke dette kom til å skje likevel. 

Anonymkode: e909a...3bb

Hvordan forsto du ut at de ikke kom til å akuttplassere barna likevel? Siden du skriver forsto høres det ut som de bare aldri kom, men fikk du noe vedtak på dette i etterkant av møtet?

Anonymkode: 0ad85...12a