Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Har hatt to enkle og ukompliserte svangerskap. Ikke noe kvalme, ikke katqstrofalt trøtt i første trimester eller noe sånt. Har hatt noe bekkensmerter, men stort sett gått fint så lenge jeg ikke går for mye, så har syklet til jobb og tatt det mer med ro mtp husarbeid og sånn. Har jobbet 100% frem til permisjonsstart begge gangene.

likevel, jeg har hatet å være gravid. Synes det er helt forferdelig. Kroppen er ikke seg selv, jeg føler meg så redusert og «ikke-meg». Har ikke kjent noe tilknytning til barnet i magen, det er bare et fremmedlegeme som endrer kroppen på en måte 🙈 har ikke noe problem med hvordan jeg ser ut, det er bare at kroppen ikke fungerer som seg selv jeg sliter med. Bruker dobbelt så lang tid til å gå til butikken, blir sliten av å ha sittet på kontoret en dag. Fordøyelsessystemet er helt off. Jeg bare misliker den tilstanden så enormt mye. Ville heller født hvert år enn å gå gravid hvert femte år 🤓

Anonymkode: ff2b1...293

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg forventa meg mye mer plager enn jeg fikk. Venninner med bekkenløsning som gikk over i kroniske plager eller som spydde nærmest konstant… 

Anonymkode: 40dfa...d6a

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 31.10.2021 den 19.42):

Jeg har lenge ønsket meg barn, og jeg har blitt fortalt at det er så magisk å være gravid. Syntes folk virkelig det? For å være ærlig, så synes jeg det har vært ganske dritt. Det startet med morgenkvalme og økt søvnbehov. Brekningsfølelse hver gang jeg pusser tenner, i tillegg til at jeg blør hver gang jeg pusser tenner. Dette har var hele svangerskapet. Morgenkvalmen gikk over en stund for så å komme tilbake, også i tredje trimester. Jeg blir ofte svimmel og får hetetokter. Forstoppelse hele svangerskapet. Meget nedsatt kondis og vondt både her og der. Sparkene i magen kan visst være litt magiske, men oftest føles det som jeg har en ailien der inne. Jeg må tisse HELE tiden. I tillegg har jeg urinlekkasje. Det å plutselig trenge hjelp til å ta på sokker og sko. Burde ikke folk fått vite mer om hvordan dette faktisk er? Nå vet jeg jo at det er forskjell på folk og hvordan gravideten oppleves, og ja, det er fint også, men jeg skulle ønske jeg visste mer om dette på forhånd!

Anonymkode: 00881...77c

Høres ut som om du har et helt standard svangerskap. Og ja det er ikke noe dans på roser og gå gravid og derfor synes jeg det er helt SYKT dårlig at de ikke har lagt inn en fødsel/barsel kvote på foreldrepengeperioden. For du er sliten når du endelig får ut ungen og da blir det jo renselsen (blødninger) og etterrier, kanskje noen sting og andre ømheter, hemorider, noen får også prolaps nedentil og noen blir inkontinent pga det, og humørsvingninger, ammingen osv. Så jeg synes helt dønn ærlig at det er veldig lite anerkjennelse for all innsatsen vi legger ned når vi ikke kan få 6uker etter fødsel utenom det andre de har som de kaller for barselkvote eller noe for jammen burde man få en klapp på skulderen.

Anonymkode: 5537b...5f3

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg hatet å være gravid og kjenner mange som føler det samme. Noen elsker det, noen elsker deler av det, jeg hatet omtrent alt ved det. Premien var selvfølgelig fantastisk og verdt det, men foreløpig har det blitt med det ene barnet. Har egentlig lyst på flere barn, men tanken på å være gravid igjen orker jeg ikke. Skulle virkelig ønske jeg hadde mindre plager og kunne nytt det litt også, for det er jo en spesiell opplevelse.

Anonymkode: e2d5e...2ee

  • Liker 1
Skrevet

Jeg hatet å være gravid. Hatet alt. Og tiden gikk så innmari tregt alle svangerskapene. 9måneder føltes som et helt år. Men åh fy søren så fine barn jeg har fått og jeg er uendelig heldig ❤️ Likevel om jeg skulle gjennomgå det igjen så hadde der vært like forferdelig å være gravid 🙄

Anonymkode: 98531...f8b

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hatet å være gravid. Hatet alt. Og tiden gikk så innmari tregt alle svangerskapene. 9måneder føltes som et helt år. Men åh fy søren så fine barn jeg har fått og jeg er uendelig heldig ❤️ Likevel om jeg skulle gjennomgå det igjen så hadde der vært like forferdelig å være gravid 🙄

Anonymkode: 98531...f8b

Ulempen ved å være ung mor :) Når man blir eldre, flyr tida avsted! 

Anonymkode: 40dfa...d6a

Skrevet
5 hours ago, AnonymBruker said:

Ulempen ved å være ung mor :) Når man blir eldre, flyr tida avsted! 

Anonymkode: 40dfa...d6a

Hæ? Jeg er 35 og svangerskapet SNEGLER seg avgårde. 

I tillegg til alle fysiske plager jeg har synes jeg altså det er så ufattelig kjipt å ikke kunne drikke. Føler dette er mine siste måneder før jeg får baby og blir låst til huset men jeg orker ikke noe og når jeg orker gå ut er det ikke like gøy (jeg er ikke alkis og drikker ikke masse men når jeg går ut til middag og bar med venner og man ikke er vant til å sitte der edru er det innmari kjipt, og hjelper jo ikke at man allerede er trøtt)

Anonymkode: 2a533...c2b

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ulempen ved å være ung mor :) Når man blir eldre, flyr tida avsted! 

Anonymkode: 40dfa...d6a

Jeg var 40år i siste svangerskap 😂😂 

Anonymkode: 98531...f8b

  • Liker 1
Skrevet

Det eneste som gjør svangerskapet så lite magisk, er at det er forventet jeg skal fungere som «vanlig» tross gravid. Enkelte uker har jeg bare hatt lyst til å ligge på sofaen og få mannen til å gjøre alt 🥺 

Anonymkode: f711e...d3f

  • Liker 3
Skrevet

Nå mot slutten kjenner jeg at kroppen er tung, magen er i veien, press på blæra, alltid andpusten, tungt å reise seg osv, men ellers ikke hatt noen plager så langt(uke 34). Likevel synes jeg ikke det er fantastisk å gå gravid. Frem til jeg kjente liv så hadde jeg ingen symptomer, jeg var bare tjukk. Ingen kul eller noe sånt, ble bare bredere. Skal prise meg lykkelig over det, men følte meg jo ikke gravid, og da føltes det også så rart å gå glipp av en kald øl i sola, spekeskinke, brie, en rosa og mør biff..😅

Hyggelig med liv og bevegelse, men det føles litt som det er en alien der inne ja. Veldig rart, og noen av de er jo direkte ubehagelige. Min ligger enda med hodet opp, så mye av sparkene går nedover. Om det er lov å si så føles det som om noen "bånner meg" fra innsiden, og det er vondt. Også på blæra da, det er ikke noe digg det heller.

Så nei, selv et relativt enkelt svangerskap føles ikke "magisk og fantastisk". Ja, det er kult hva kroppen får til, men jeg synes det er 9 kjedelige måneder.

Anonymkode: 0ea98...f9c

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Beklager altså, men dere som bare leser om hvor magisk det er å være gravid leser bare det dere ønsker. Jeg leser konstant om hvor jævlig det er, hvor tungt alt er, alle har bekkenløsning og alle har halsbrann og alle vil røske ungen ut på termindagen om den ikke kommer av seg selv. 

Jeg hadde et flott første svangerskap og skjemtes nesten når jeg ble spurt om formen eller vi satt på gravidgrupper og formen ble diskutert, at jeg for første gang i livet hadde det supert og følte meg dritbra var liksom ikke noe man ropte høyt om. Ikke var jeg plaget med kvalme, halsbrann, bekkenløsning eller låsning, hodepine, kløe, vann i kroppen, hevelser, ingen svangerskapsdiabetes eller forgiftning, gikk ikke ekstremt opp i vekt, jobbet nesten hele løpet ut, var sosial og aktiv og elsket livet. 

 

Anonymkode: 9ef78...d5a

Dette. Jeg hører ikke annet enn hvor forferdelig det er både å være gravid, føde og være i barsel. Mannen og jeg forsøker nå, men jeg er veldig ambivalent til det hele. Alle jeg kjenner med barn klager helt forferdelig, og jeg fatter nesten ikke at folk får mer enn ett. Jeg er redd jeg gjør en feil.

De jeg kjenner som har barn maser selvsagt om at jeg skal få. Men jeg lurer bare på om de ønsker selskap i forferdeligheten. "Har ikke sovet på flere dager og føler meg som dritt. Når skal du ha barn egentlig?".

Jeg heier på de som sier at graviditet er magisk. NOEN må da være positive. 

Anonymkode: 3c139...a7e

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette. Jeg hører ikke annet enn hvor forferdelig det er både å være gravid, føde og være i barsel. Mannen og jeg forsøker nå, men jeg er veldig ambivalent til det hele. Alle jeg kjenner med barn klager helt forferdelig, og jeg fatter nesten ikke at folk får mer enn ett. Jeg er redd jeg gjør en feil.

De jeg kjenner som har barn maser selvsagt om at jeg skal få. Men jeg lurer bare på om de ønsker selskap i forferdeligheten. "Har ikke sovet på flere dager og føler meg som dritt. Når skal du ha barn egentlig?".

Jeg heier på de som sier at graviditet er magisk. NOEN må da være positive. 

Anonymkode: 3c139...a7e

Jeg skrev lenger opp at jeg ikke synes det er så fantastisk og magisk, tross et "enkelt" svangerskap, men jeg tipper at det likevel er verdt det.

Man hører mye rart, og akkurat nå har jeg ofte sånne "herregud, tenk om jeg hater tiden etterpå"-tanker, men jeg tror og håper det blir fint uansett. De fleste jeg kjenner som klager elsker jo barna over alt på jord, og angrer ikke på¨at de valgte å få barn-

Anonymkode: 0ea98...f9c

Skrevet

Jeg har hatt lite plager etter uke 15. så ja, jeg synes det har vært utrolig fint å være gravid. Det betyr jo ikke at jeg ikke forstår at de med tunge svangerskap synes det er kjipt.

Anonymkode: 79158...477

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Jeg hører ikke annet enn hvor forferdelig det er både å være gravid, føde og være i barsel. Mannen og jeg forsøker nå, men jeg er veldig ambivalent til det hele. Alle jeg kjenner med barn klager helt forferdelig, og jeg fatter nesten ikke at folk får mer enn ett. Jeg er redd jeg gjør en feil.

De jeg kjenner som har barn maser selvsagt om at jeg skal få. Men jeg lurer bare på om de ønsker selskap i forferdeligheten. "Har ikke sovet på flere dager og føler meg som dritt. Når skal du ha barn egentlig?".

Jeg heier på de som sier at graviditet er magisk. NOEN må da være positive. 

Anonymkode: 3c139...a7e

Jeg synes at det å få/ ha barn er fantastisk, og har nok klagd lite over lite søvn osv. Svangerskapet derimot synes jeg er dritt. Første graviditet var fin, fordi da var alt nytt og spennende og bare det å se hva kroppen klarer var magisk. 

Nå i andre graviditet syns jeg alt er dritt og jeg har flere plager enn første gang. 

Anonymkode: 2fb67...be8

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette. Jeg hører ikke annet enn hvor forferdelig det er både å være gravid, føde og være i barsel. Mannen og jeg forsøker nå, men jeg er veldig ambivalent til det hele. Alle jeg kjenner med barn klager helt forferdelig, og jeg fatter nesten ikke at folk får mer enn ett. Jeg er redd jeg gjør en feil.

De jeg kjenner som har barn maser selvsagt om at jeg skal få. Men jeg lurer bare på om de ønsker selskap i forferdeligheten. "Har ikke sovet på flere dager og føler meg som dritt. Når skal du ha barn egentlig?".

Jeg heier på de som sier at graviditet er magisk. NOEN må da være positive. 

Anonymkode: 3c139...a7e

Babytiden var enkel nok, babyen sov lett og godtok vogn, skikkelig bæretøy, vi samsov delvis, hadde ikke blødende brystvorter og babyen tok pupp og gulper ikke så spruten sto og så videre. Nå er babyen blitt 3 år og har arvet sin mors temperament og tålmodighet, det er driiiiitgøy.......... Eller ikke. Men så er hun dritgøy også, på Halloween lekte hun katt mens jeg terget henne med lommelykt - på hennes iniativ. Hun lo så tårene sprutet mens hun jagde lysflekken. I dag skulle jeg på foreldresamtale i barnehagen og stakk innom avdelingen, og hun kom hoppende opp i fanget, med beina rundt meg og armene rundt halsen og bablet i vei om dagen sin siden pappaen leverte to timer tidligere. Hjertet mitt bruser. Men så angrer jeg litt på at vi snart har to, når hun nå våkner kl 0500-0530 i stedet for 0630-0700 etter klokkestillingen. Jeg er viiiiirkelig ikke et morgenmenneske. Og i hvertfall ikke når jeg må håndtere en mini-meg temperamentmessig sporenstreks. 

Men jeg ville ikke byttet det ut for noe!

Anonymkode: 9ef78...d5a

Skrevet

Jeg er nok en av de som kunne vært veldig positiv, og elsket det å være gravid..

Og jeg hadde nok vært en av de om det ikke var for at jeg fikk diagnosen Hyperemesis. Er i uke 30 og kaster opp enda, har kastet opp siden uke 6. Har fått beskjed om at jeg må belage meg på at hele svangerskapet sannsynligvis blir sånn. Det å være kvalm og å ikke ha kontroll over når man må kaste opp er så belastende at man ikke klarer å tenke på noe annet. Det går nesten på psyken løs. Har stått utenfor på visning av hus og kastet opp, hengt over doen hos legen og kastet opp, kastet opp langs stien i skogen 7 ganger på en tur osv. Man føler seg sååå ekkel...

Fra andre trimester kastet jeg kun opp ca. annenhver dag, og følte meg noen ganger skikkelig bra på de gode dagene. Tenkte "Oi, er det så fantastisk det skal være!", men det å vite at du sannsynligvis henger over doskåla i morgen igjen, la en liten demper på optimismen!

Nå i tredje trimester kan jeg ha flere gode dager på rad, men kvalmen er mer tilbake igjen, og magen er ekstremt stor til å være i uke 30. Mange spør om jeg skal føde snart, og alle mine venninner sier at de var på min størrelse rett før de fødte. Har blitt henvist til sykehuset på grunn av det, og kroppen er tung. Jeg er liten i resten av kroppen, så det føles så rart å ha en ekstra stor mage, og jeg blir fort sliten.. Blir litt skremt av å tenke på at jeg fortsatt har ca. 10 uker igjen!

Altså, det å være gravid er jo magisk, og det er jo fantastisk å kjenne sparkene. Det er jo kun for en kort periode, selv om   den føles evig lang akkurat nå! Men det hadde nok føltes ganske annerledes om jeg hadde sluppet kvalme og oppkast, og hatt normal størrelse på magen. Har i alle fall ikke fått bekkenløsning (ennå) da! 🙂 

  • Liker 1
Skrevet

Jeg elsket det. Var i god form bortsett fra trøtt og litt småkvalm i starten. Synes det var så spennende å gå og vente på hvem som gjemte seg der inne og spennende med de første graviditetstestene. Lyktes jeg denne mnd? 
 

Barseltiden derimot, den var mye mindre idyllisk enn det folk snakker om synes jeg

Anonymkode: c3a09...62b

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 2.11.2021 den 8.15):

Ulempen ved å være ung mor :) Når man blir eldre, flyr tida avsted! 

Anonymkode: 40dfa...d6a

Jeg er 24, venter barn og tiden flyr! Tror ikke alder har noe å si😅

Anonymkode: 15148...3d7

  • 5 måneder senere...
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hater å gå gravid. Jeg sliter med blodtrykket og besvimer og svimler. Jeg har lagt på meg kjempemye, for jeg klarer ikke å bevege meg uten smerter. Bekkenløsning og sterke kynnere. Klarer ikke å jobbe, føler meg feit og misslykka. Er i uke 26 nå.. Ser ut som jeg skal føde i morgen. 

Første graviditet var bedre. Der klarte jeg å jobbe frem til uke 27. Men, da var bekkenløsningen så smertefull at jeg ble sengeliggende. 

De som ikke har plager i graviditeten kan drite i å si at graviditet ikke er en sykdom. For jeg har aldri vært så dårlig som nå. 

Anonymkode: 091cf...5c5

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har et veldig lett svangerskap så langt, men er bare 14 uker på vei. Det kan jo være det endrer seg når ting blir tyngre ettervært.

Men ingen kvalme eller ubehag foreløpig, så jeg synes det er en veldig fin tid så langt. 

Anonymkode: 82694...ca1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...