Gå til innhold

God venninne som plutselig tar avstand


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fint å se hvordan folk tenker egentlig. Jeg har vært klinisk deprimert lenge og vennene mine har forsvunnet, én etter en. Det har skjedd fordi jeg er syk og negativitet er en del av symptomene. Å stenge seg inne alene er et annet symptom. Ingen av dem har sagt noe, de har bare fadet meg ut. Samtidig poserer de gladelig i sosiale medier med «be om hjelp» og masse annet fint etter Behns selvmord m.v. Jeg har ikke gjort noe for å beholde dem som venner heller. Vinn/vinn.

Anonymkode: df5ec...2d5

Greit at du er deprimert, det har de fleste vært en eller annen gang. Kan du ikke da bruke tiden sammen med venninner til noe hyggelig? Bare fordi du er deprimert trenger man ikke sitte å prate om hvor tungt og fælt alt er. De færreste mennesker orker det. Også er det ofte slik at det man fokuserer på vokser. Jeg kan gjerne treffe venninner som er deprimerte, men jeg orker ikke å sitte i timesvis å høre om hvor jævlig alt er. Det har man psykologer til.

Anonymkode: e7248...401

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du virker ikke positiv heller, vet du.
Vennskap er ikke bare kaffe latte og overfladisk prat om koselige ting. Håper at hun finner ei bedre venninne. 

Anonymkode: 3ac0a...1fe

Jeg har faktisk hatt stort hell med å være ærlig på en grei måte om sånt.

Var i en langvarig vanskelig situasjon selv, og problemmonologene og antall telefoner begynte å slite meg ut.

Så jeg sa ifra direkte, men pent. 

Og det funket faktisk - hun tålte å høre det fordi jeg la det OK frem. Og vi er veldig gode venner fortsatt.

Det er ikke snakk om å unngå probøemprat, men at man ikke orker være søppelbøtte/psykolog. 

Anonymkode: fcd69...ffa

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fint å se hvordan folk tenker egentlig. Jeg har vært klinisk deprimert lenge og vennene mine har forsvunnet, én etter en. Det har skjedd fordi jeg er syk og negativitet er en del av symptomene. Å stenge seg inne alene er et annet symptom. Ingen av dem har sagt noe, de har bare fadet meg ut. Samtidig poserer de gladelig i sosiale medier med «be om hjelp» og masse annet fint etter Behns selvmord m.v. Jeg har ikke gjort noe for å beholde dem som venner heller. Vinn/vinn.

Anonymkode: df5ec...2d5

Vet du hva, vennene dine er ikke terapeuter. At man fremmer psykisk helse i sosiale media betyr ikke at man skal være selvutslettende i å «hjelpe» andre.

Jeg ble i voksen alder kjent med en dame som jeg synes var veldig hyggelig. I starten var relasjonen balansert, det var gi og ta. Hun ble mer og mer trygg på meg og fortalte at hun sleit sosialt. I starten skjønte jeg ikke hvorfor, men så kom det; time etter time etter time etter time med drit, drit, drit, drit.

Ved en anledning mente jeg noe annet enn henne, det resulterte i to timers monolog om at jeg «ikke forsto» og «ikke skjønte» henne. «Joda, jeg forstår, jeg er bare uenig», sa jeg. Dagen etter ble jeg oppringt av at hun startet samtalen med gråting, og den telefonsamtalen ble flere timer lang hvor alt handlet om henne. Samme tema hver gang. Til slutt var hun på døren min nesten daglig, og spesielt på typiske merkedager, da ville hun gjerne at familiene våre skulle være sammen, og til og med når vi satt med barna og koset oss ble dette «driti på» av alt det negative snakket hennes. 
Jeg kan ikke hjelpe henne, hun trenger profesjonell hjelp. Samtidig skjønner hun ikke selv hvorfor hun ikke klarer å holde på vennskap. Og som tidligere nevnt ovenfor; jeg sa i fra, men hun hørte ikke.

Jeg hadde en annen «venninne» som insisterte på at vi skulle gjøre en aktivitet på en bestemt måte, enda jeg i utgangspunktet sa at vi kan ikke løse det sånn fordi det fungerer ikke for oss. Joda, hun skulle fikse ditt og datt, så vi måtte bare stole på henne, og melde oss på. Når dagen kom hadde hun lovet for mye, noe som resulterte i at vi måtte selge det vi hadde kjøpt med stort tap. Gjett hvem som kjøpte det? Jo - det var hun som hadde insistert på at vi skulle kjøpe, hun solgte det videre til et annet vennepar. Det er ingen vits i å si til henne at dette var ugreit, hun skulle selvfølgelig ha skjønt det selv. Får fortsatt melding fra henne om at « ååå har så lyst til å treffes og møtes». Ja, vel.. eh…. 

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dette med vennskap er ikke alltid enkelt, da to ulike personer kan ha to veldig ulike oppfatninger av vennskapet.

Jeg har en venninne som alltid SIER at hun vil være der for meg, men når jeg faktisk tar opp ting som er vanskelig så unngår hun samtaleemne ved å plutselig finne ut at hun skal i butikken, eller vi må gjøre noe annet... Jeg tror hun tror at hun stiller opp, men hun gjør aldri det. Og hvis hun lytter i mer enn ett minutt så sier hun "uffameg, kjipt as, sånn er det".

Men hun selv maser og maser om de samme tingene hver eneste gang. Moren hennes ga henne ikke oppmerksomhet på juleavslutningen på barneskolen. Altså... 

Jeg får meldinger om hvor god venninne jeg er, men jeg sier det aldri tilbake.

Hun snakker også til meg som om jeg er dum, ler av meg kan hun også gjøre når min sykdom blir tydelig. Jeg har selvironi og pleier å le av meg selv, men det er enorm forskjell på å le av at man kræsjer rullestolen i dørkarmer og at andre ler med deg, enn at hun hånler og sier at folk må jo tro at jeg er blind også... En spøk jeg selvfølgelig har dratt selv, men som ikke er spesielt kult at hun sier hvis jeg viser frustrasjon over å ikke komme meg inn steder.

Dama er ganske enkel når det gjelder det meste og hun reflekterer sjeldent over ting. Mange hun har truffet på sin vei kaller henne rett og slett dum.

Nå har jeg tatt avstand. Hun skjønner sikkert ikke hvorfor, jeg gidder ikke ta det opp heller for hun vil antakelig ikke forstå. Og jeg orker faktisk ikke krangle meg til vennskap. Skjønner de ikke selv hva de gjør galt så gidder jeg heller ikke prøve å forklare. Er også redd for hva hun vil si til meg, da jeg vet at hun synes litt av hvert om meg også, hun kommer jo hele tiden med stikk. Jeg orker ikke ta opp ting for å risikere å få en tirade om hvor ubrukelig jeg selv er.

Anonymkode: dd329...0cb

Å herlighet; skal tro om vi har samme veninne. For dette beskrev nemlig min veninne. Hun mener at hun er den optimale venn, samtidig som hun snakker til meg som om jeg er dum og tilbakestående. Hånler av sykdommene mine. Hermer etter meg, kommenterer hver lille ting, mimikk i ansiktet mitt mm. Har utviklet kjempeangst for hele mennesket nå, og tar mye avstand. Selvfølgelig er jeg et rasshøl i hennes øyne…😪

Anonymkode: 693f9...78e

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å herlighet; skal tro om vi har samme veninne. For dette beskrev nemlig min veninne. Hun mener at hun er den optimale venn, samtidig som hun snakker til meg som om jeg er dum og tilbakestående. Hånler av sykdommene mine. Hermer etter meg, kommenterer hver lille ting, mimikk i ansiktet mitt mm. Har utviklet kjempeangst for hele mennesket nå, og tar mye avstand. Selvfølgelig er jeg et rasshøl i hennes øyne…😪

Anonymkode: 693f9...78e

Begynner navnet hennes på E?

Ikke at det har så mye å si, men... 

Jeg synes hun rett og slett er et drittmenneske, hun skjønner det bare ikke selv. Fordi hun av bekjente blir oppfattet som så blid og positiv og brkymringsløs så er det jo det hun ofte får høre at hun er. Men hun har få nære venner. Det er visst bare meg. Og jeg får all dritten. Hvorfor skal jeg gidde å fortsette dette "vennskapet"? 

Men nettopp fordi hun hele tiden får høre så positive ting om seg selv og hun ikke klarer å reflektere så tror hun at hun også er så blid og positiv overfor meg. Men hun tapper meg så grusomt for energi og jeg føler meg bare dritt etter å ha vært med henne.

Hadde hun ikke kommet med stikk som "man velger selv om man vil sitte i rullestol, det går an å trene seg opp til å gå, det har jeg sett på youtube. Har du hørt om filosofien til Durex?", så kunne det kanskje gått. Men når hun gir meg følelsen av at jeg velger det, at jeg ikke gidder eller eier viljestyrke til å gå så er det håpløst å få henne til å forstå. Dama er faen meg så nedlatende at jeg spyr.

Jeg blir også sint fordi jeg føler meg angrepet, og hvis hun faktisk tror at det er lettere å sitte i rullestol enn å gå så er det nytteløst å prøve å forklare. Hadde jeg kunnet gå hadde jeg gått, så enkelt er det. Men ingen leger har vært i nærheten av å si noe om at jeg kan gå igjen. Nervene i ryggen får man ikke gjort så mye med. Og hvorfor sitte å si slike ting hver gang vi møtes når jeg ikke har klaget over å sitte i rullestol? Jeg klager lite, da jeg jo aldri blir hørt uansett... Men jeg er heller ikke verdens mest sprudlende person heller, og det forteller hun meg hver gang også. Selv om vi alltid lager videoer der vi finner på noe tull med stolen og vi ler mye ellers.

Skjønner egentlig ikke hva hun ønsker fra meg. At jeg ikke sitter i rullestol kanskje? Men hvis det plager henne så ekstremt mye så får hun finne seg en ny venn istedenfor å la frustrasjonen gå ut over meg. Hvis hun skjems over meg så hadde hun ikke trengt å foreslå ting hvor vi må ut av døra... Skjønner faktisk ikke hvorfor hun vil være sammen med meg i det hele tatt, virker ikke som hun liker meg overhodet?

Merker jeg må slutte å skrive nå og trille meg en tur, for jeg merker hvor påvirket jeg blir av å skrive om dette.

Jeg har rett og slett begynt å mislike dette mennesket så sterkt at jeg ikke har godt av det.

Anonymkode: dd329...0cb

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Begynner navnet hennes på E?

Ikke at det har så mye å si, men... 

Jeg synes hun rett og slett er et drittmenneske, hun skjønner det bare ikke selv. Fordi hun av bekjente blir oppfattet som så blid og positiv og brkymringsløs så er det jo det hun ofte får høre at hun er. Men hun har få nære venner. Det er visst bare meg. Og jeg får all dritten. Hvorfor skal jeg gidde å fortsette dette "vennskapet"? 

Men nettopp fordi hun hele tiden får høre så positive ting om seg selv og hun ikke klarer å reflektere så tror hun at hun også er så blid og positiv overfor meg. Men hun tapper meg så grusomt for energi og jeg føler meg bare dritt etter å ha vært med henne.

Hadde hun ikke kommet med stikk som "man velger selv om man vil sitte i rullestol, det går an å trene seg opp til å gå, det har jeg sett på youtube. Har du hørt om filosofien til Durex?", så kunne det kanskje gått. Men når hun gir meg følelsen av at jeg velger det, at jeg ikke gidder eller eier viljestyrke til å gå så er det håpløst å få henne til å forstå. Dama er faen meg så nedlatende at jeg spyr.

Jeg blir også sint fordi jeg føler meg angrepet, og hvis hun faktisk tror at det er lettere å sitte i rullestol enn å gå så er det nytteløst å prøve å forklare. Hadde jeg kunnet gå hadde jeg gått, så enkelt er det. Men ingen leger har vært i nærheten av å si noe om at jeg kan gå igjen. Nervene i ryggen får man ikke gjort så mye med. Og hvorfor sitte å si slike ting hver gang vi møtes når jeg ikke har klaget over å sitte i rullestol? Jeg klager lite, da jeg jo aldri blir hørt uansett... Men jeg er heller ikke verdens mest sprudlende person heller, og det forteller hun meg hver gang også. Selv om vi alltid lager videoer der vi finner på noe tull med stolen og vi ler mye ellers.

Skjønner egentlig ikke hva hun ønsker fra meg. At jeg ikke sitter i rullestol kanskje? Men hvis det plager henne så ekstremt mye så får hun finne seg en ny venn istedenfor å la frustrasjonen gå ut over meg. Hvis hun skjems over meg så hadde hun ikke trengt å foreslå ting hvor vi må ut av døra... Skjønner faktisk ikke hvorfor hun vil være sammen med meg i det hele tatt, virker ikke som hun liker meg overhodet?

Merker jeg må slutte å skrive nå og trille meg en tur, for jeg merker hvor påvirket jeg blir av å skrive om dette.

Jeg har rett og slett begynt å mislike dette mennesket så sterkt at jeg ikke har godt av det.

Anonymkode: dd329...0cb

Men hvorfor er du fortsatt sammen med henne?

Anonymkode: f1f96...d95

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Men venner skal ikke være psykologer/helsepersonell. 

Anonymkode: 693f9...78e

Hvorfor går du ut fra at jeg bruker venner som psykologer/helsepersonell? Du bør øve på å forholde deg til det folk skriver, ikke det du selv antar.

Raven.Writingdesk skrev (18 timer siden):

Vet du hva, vennene dine er ikke terapeuter.

Hvorfor tror du at jeg bruker vennene mine som terapeuter? Med tanke på all den irrelevante klaginga over din venninne som du skrev i ditt svar til meg er det nok heller du som forsøker å bruke meg som terapeut. Prøv å lese det folk skriver og forhold deg til det.

 

Jeg ser at dere to ble veldig trigga av å lese det jeg skrev. Dere har åpenbart egne erfaringer med deprimerte som dere tror gjelder alle andre. Anbefaler dere boken Tenke fort og langsomt, der kan dere lære mer om mekanismene bak de kjappe og malplassert svarene deres. 

Anonymkode: df5ec...2d5

Skrevet

Jeg skrev det svaret  om at venner ikke er helsepersonell til en annen; har ikke hatt inntrykk av at du brukte veninnen som psykolog. Og så skrev jeg det også ift egen situasjon, at jeg prøver å unngå å gjøre det til tross for at jeg er sengeliggende av smerter og ja, dypt deprimert.

Jeg tenker det er helt andre ting; muligens litt ovenfra og ned holdning som jeg fikk følelse av pga kommentar over😌

Av og til støter man folk uten å skjønne det selv. En av mine veninne ser på seg selv som det elskeligste og snilleste mennesket i verden, men hun suger energien ut av de fleste.

Har ikke hjerte til å droppe, og takler ikke dramaet som følger med(vært prøvd før),så jeg har bare minimert kontakt.

Kanskje noe lignende din veninne gjør, uten at jeg vet. Lykke til uansett🌼

Anonymkode: 693f9...78e

Skrevet

Ps jeg ble ikke «veldig trigget» som kommentaren sier😅Forholder meg rolig og svarer på enkelte tråder; særlig der jeg fatter litt personlig interesse. Blir ikke satt ut av noe random på KG. Mulig du overvurderer interesse ift egen person🧐

Anonymkode: 693f9...78e

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Begynner navnet hennes på E?

Ikke at det har så mye å si, men... 

Jeg synes hun rett og slett er et drittmenneske, hun skjønner det bare ikke selv. Fordi hun av bekjente blir oppfattet som så blid og positiv og brkymringsløs så er det jo det hun ofte får høre at hun er. Men hun har få nære venner. Det er visst bare meg. Og jeg får all dritten. Hvorfor skal jeg gidde å fortsette dette "vennskapet"? 

Men nettopp fordi hun hele tiden får høre så positive ting om seg selv og hun ikke klarer å reflektere så tror hun at hun også er så blid og positiv overfor meg. Men hun tapper meg så grusomt for energi og jeg føler meg bare dritt etter å ha vært med henne.

Hadde hun ikke kommet med stikk som "man velger selv om man vil sitte i rullestol, det går an å trene seg opp til å gå, det har jeg sett på youtube. Har du hørt om filosofien til Durex?", så kunne det kanskje gått. Men når hun gir meg følelsen av at jeg velger det, at jeg ikke gidder eller eier viljestyrke til å gå så er det håpløst å få henne til å forstå. Dama er faen meg så nedlatende at jeg spyr.

Jeg blir også sint fordi jeg føler meg angrepet, og hvis hun faktisk tror at det er lettere å sitte i rullestol enn å gå så er det nytteløst å prøve å forklare. Hadde jeg kunnet gå hadde jeg gått, så enkelt er det. Men ingen leger har vært i nærheten av å si noe om at jeg kan gå igjen. Nervene i ryggen får man ikke gjort så mye med. Og hvorfor sitte å si slike ting hver gang vi møtes når jeg ikke har klaget over å sitte i rullestol? Jeg klager lite, da jeg jo aldri blir hørt uansett... Men jeg er heller ikke verdens mest sprudlende person heller, og det forteller hun meg hver gang også. Selv om vi alltid lager videoer der vi finner på noe tull med stolen og vi ler mye ellers.

Skjønner egentlig ikke hva hun ønsker fra meg. At jeg ikke sitter i rullestol kanskje? Men hvis det plager henne så ekstremt mye så får hun finne seg en ny venn istedenfor å la frustrasjonen gå ut over meg. Hvis hun skjems over meg så hadde hun ikke trengt å foreslå ting hvor vi må ut av døra... Skjønner faktisk ikke hvorfor hun vil være sammen med meg i det hele tatt, virker ikke som hun liker meg overhodet?

Merker jeg må slutte å skrive nå og trille meg en tur, for jeg merker hvor påvirket jeg blir av å skrive om dette.

Jeg har rett og slett begynt å mislike dette mennesket så sterkt at jeg ikke har godt av det.

Anonymkode: dd329...0cb

"man velger selv om man vil sitte i rullestol, det går an å trene seg opp til å gå, det har jeg sett på youtube. Har du hørt om filosofien til Durex?" I alle dager..sånt kan man ikke si til folk! Kjenner jeg blir helt oppgitt av at det finnes mennesker som klarer å lire av seg sånt til andre mennesker. 😒 😔😔og dette skal forestille en venninne? Det hadde vært frekt om det hadde kommet fra en fremmed, men at sånt skal komme fra en venn..jeg har ikke ord.

Skrevet
Algecira skrev (53 minutter siden):

"man velger selv om man vil sitte i rullestol, det går an å trene seg opp til å gå, det har jeg sett på youtube. Har du hørt om filosofien til Durex?" I alle dager..sånt kan man ikke si til folk! Kjenner jeg blir helt oppgitt av at det finnes mennesker som klarer å lire av seg sånt til andre mennesker. 😒 😔😔og dette skal forestille en venninne? Det hadde vært frekt om det hadde kommet fra en fremmed, men at sånt skal komme fra en venn..jeg har ikke ord.

Ja😭det der høres helt utrolig ut! Jeg fikk en gang beskjed om at så lenge jeg ikke var bipolar, så var livet mitt helt ok.

Er bare sengeliggende, mistet sertifikat pga sterke smertestillende. Sparken for lengst fra jobb🥺jo takk…🌼

Anonymkode: 693f9...78e

Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvorfor går du ut fra at jeg bruker venner som psykologer/helsepersonell? Du bør øve på å forholde deg til det folk skriver, ikke det du selv antar.

Hvorfor tror du at jeg bruker vennene mine som terapeuter? Med tanke på all den irrelevante klaginga over din venninne som du skrev i ditt svar til meg er det nok heller du som forsøker å bruke meg som terapeut. Prøv å lese det folk skriver og forhold deg til det.

 

Jeg ser at dere to ble veldig trigga av å lese det jeg skrev. Dere har åpenbart egne erfaringer med deprimerte som dere tror gjelder alle andre. Anbefaler dere boken Tenke fort og langsomt, der kan dere lære mer om mekanismene bak de kjappe og malplassert svarene deres. 

Anonymkode: df5ec...2d5

Du skriver negativitet er en del av sykdomsbildet ditt, så to stk da deler erfaring om noen som var veldig negativ, og konsekvensene av dette, er dermed ikke så merkelig. «Fint å se hvordan folk egentlig tenker». Skriver du, også går du over til å si at du er klinisk deprimert og har mistet venner, og drar inn negativitet. Vi begge svarer da hvordan det kan oppleves å være vennen i en slik relasjon, det betyr ikke at du er identisk med våre opplevelser, men at du selv har åpnet opp den dialogen, hvor du ser ut til å være mest kritisk til «hvordan folk egentlig tenker». Om du ikke var negativ til dine venner og ikke «delte» av din kliniske depresjon, ser jeg heller ikke relevansen i å nevne det i sammenheng med at noen faset deg ut. Å «være terapeut» til en venn betyr nettopp det at man blir møtt med følelser man rett og slett ikke er i stand til å håndtere, og man risikerer selv å bli syk av å unnlate å skjerme seg selv. 

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 27.10.2021 den 23.37):

Har hatt en god venninne jeg har vært veldig mye med og har kunne snakket med om alt. Vi hang sammen mye før de siste par mnd hvor det har blitt mindre. De siste ukene er det bare jeg som har tatt kontakt først og initiativ til å møtes. Blitt mindre og mindre. Synes dette er sårt og vurderer å ta det opp bare for å høre om det er noe. Men livredd for å gjøre det vondt verre. Noen tips? Dette er vondt. Jeg er så redd for å miste henne. 

Anonymkode: 2dba1...7c6

Jeg har faser ut ei venninne det siste halvåret. Grunnen er fordi hun snakker 90% av tiden vi er sammen. Alt handler om henne, og jeg sitter der bare som ei søppelbøtte for hennes problemer. Mitt liv og mine ting er helt uinteressant i dette vennskapet. 
I begynnelsen følte jeg meg privilegert som hadde ei venninne som delte og åpnet seg opp til meg, men etterhvert ble jeg fysisk kvalm når jeg såg henne ringe, ble sint når jeg tenkte på henne. 
Men dette er meg. Trenger ikke bety dette er din situasjon. 

Anonymkode: 4d621...df0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...