God venninne som plutselig tar avstand

[AnonymBruker]

Har hatt en god venninne jeg har vært veldig mye med og har kunne snakket med om alt. Vi hang sammen mye før de siste par mnd hvor det har blitt mindre. De siste ukene er det bare jeg som har tatt kontakt først og initiativ til å møtes. Blitt mindre og mindre. Synes dette er sårt og vurderer å ta det opp bare for å høre om det er noe. Men livredd for å gjøre det vondt verre. Noen tips? Dette er vondt. Jeg er så redd for å miste henne. 

Anonymkode: 2dba1...7c6

[AnonymBruker]

Kjenner meg dessverre godt igjen, er det samme «venninne» vi har kanskje? 
Neida..men jeg har bare latt være tilbake, et vennskap bør jo kommunisere begge veier..og når det er lite/ingen respons, da orker ikke jeg hvertfall 😏 

men dere treffes, når du spør? Hun tar ikke initativ til noe eller? 

Anonymkode: b2c6d...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjenner meg dessverre godt igjen, er det samme «venninne» vi har kanskje? 
Neida..men jeg har bare latt være tilbake, et vennskap bør jo kommunisere begge veier..og når det er lite/ingen respons, da orker ikke jeg hvertfall 😏 

men dere treffes, når du spør? Hun tar ikke initativ til noe eller? 

Anonymkode: b2c6d...714

Uff, det er ingen god følelse. Spesielt ikke når man trodde man var så nære venner. Kanskje det ja 🙈

ja vurderer å la være å sende noe en stund for å se. Har fått til å møtes litt når jeg spør. Men nå er det mer sånn «tror det passer bedre neste uke» hvis jeg spør. Også går dagene… 

veldig trist i hvert fall hvis vennskapet ryker. Derfor vurderer jeg ta det opp, men det er ikke gøy heller…

Anonymkode: 2dba1...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uff, det er ingen god følelse. Spesielt ikke når man trodde man var så nære venner. Kanskje det ja 🙈

ja vurderer å la være å sende noe en stund for å se. Har fått til å møtes litt når jeg spør. Men nå er det mer sånn «tror det passer bedre neste uke» hvis jeg spør. Også går dagene… 

veldig trist i hvert fall hvis vennskapet ryker. Derfor vurderer jeg ta det opp, men det er ikke gøy heller…

Anonymkode: 2dba1...7c6

Ikke noe gøy nei, men ikke noe gøy å bruke energi på noe(n) som ikke gjør deg godt heller ☺️
Jeg har prøvd å tatt opp med min «venninne» men får bare fjåsete svar tilbake, så jeg har bare gitt opp..Jeg orker ikke det der, jeg vil bruke energien min på det som gir noe ☺️ det ville jeg tenkt på hvertfall, har det noe for seg å ta det opp med henne? Har du tatt opp lign med henne før? 
Og sånn generelt så ville jeg prøvd å tatt litt avstand ja, bare for å se om hun evnt tar kontakt ☺️

Anonymkode: b2c6d...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har hatt en god venninne jeg har vært veldig mye med og har kunne snakket med om alt. Vi hang sammen mye før de siste par mnd hvor det har blitt mindre. De siste ukene er det bare jeg som har tatt kontakt først og initiativ til å møtes. Blitt mindre og mindre. Synes dette er sårt og vurderer å ta det opp bare for å høre om det er noe. Men livredd for å gjøre det vondt verre. Noen tips? Dette er vondt. Jeg er så redd for å miste henne. 

Anonymkode: 2dba1...7c6

Jeg har tatt avstand fra en venninne, da hun ofte er negativ. Det er negativ prat om ekser, naboer og familie. Hun setter seg selv i offer rolle og det er alltid noe negativt i livet hennes, som blir hovedfokus for samtaler når vi treffes. Jeg orket rett og slett ikke mer.
 

Har ymtet frempå at hun bare må la ting gå og ikke bry seg om hva alle andre gjør og fokusere på alt det positive som også er. Men det virker ikke som det går helt inn. Syntes det er skummelt å si til hun «Jeg syntes du er så negativ» så da har jeg bare tatt avstand, ikke bevisst, har mye å styre med, hun blir bare ikke prioritert fremfor andre ting lenger, sånn som hun ble før. Jeg føler meg nedstemt og litt «tom» etter å ha vært med henne. Så da blir det naturlig å velge å gjøre ting som får meg i godt humør, som trening, gåtur, eller treffe andre som er positive og livsglade. Er i full jobb og har barn, så den lille tiden jeg har bare for meg selv, har jeg blitt mer selektiv med. Håper hun sender meg en melding, så kan jeg ta det opp med hun da. Syntes det er ubehagelig å ta det direkte opp med hun sånn ut av det blå.

Anonymkode: e7248...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har tatt avstand fra en venninne, da hun ofte er negativ. Det er negativ prat om ekser, naboer og familie. Hun setter seg selv i offer rolle og det er alltid noe negativt i livet hennes, som blir hovedfokus for samtaler når vi treffes. Jeg orket rett og slett ikke mer.
 

Har ymtet frempå at hun bare må la ting gå og ikke bry seg om hva alle andre gjør og fokusere på alt det positive som også er. Men det virker ikke som det går helt inn. Syntes det er skummelt å si til hun «Jeg syntes du er så negativ» så da har jeg bare tatt avstand, ikke bevisst, har mye å styre med, hun blir bare ikke prioritert fremfor andre ting lenger, sånn som hun ble før. Jeg føler meg nedstemt og litt «tom» etter å ha vært med henne. Så da blir det naturlig å velge å gjøre ting som får meg i godt humør, som trening, gåtur, eller treffe andre som er positive og livsglade. Er i full jobb og har barn, så den lille tiden jeg har bare for meg selv, har jeg blitt mer selektiv med. Håper hun sender meg en melding, så kan jeg ta det opp med hun da. Syntes det er ubehagelig å ta det direkte opp med hun sånn ut av det blå.

Anonymkode: e7248...401

Du virker ikke positiv heller, vet du.
Vennskap er ikke bare kaffe latte og overfladisk prat om koselige ting. Håper at hun finner ei bedre venninne. 

Anonymkode: 3ac0a...1fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du virker ikke positiv heller, vet du.
Vennskap er ikke bare kaffe latte og overfladisk prat om koselige ting. Håper at hun finner ei bedre venninne. 

Anonymkode: 3ac0a...1fe

Det er forskjell på å ta opp utfordrende ting som skjer i livet, mot at alt som skjer i livet er dritt. Absolutt for å prate om ting som er vanskelig. Det har jeg også gjort. Men når hver gang vi møtes er det samme negative, så blir det litt annet. Hver telefon samtale begynner med «Tror du ikke den jævelen har...» som jeg har hørt om 650 ganger før. Sånn har det vært i 4-5 år nå. 
 

Jeg har vært støttende jeg når ting har vært vanskelig, å har også pratet med hun om vanskelige ting, det er også det man har venner til. Men når hver gang så er det noe dritt på jobben, eller med naboen, eller han idioten på matbutikken, for ikke å snakke om den ubrukelige svogeren. Da blir det litt mye for meg. Om jeg er en dårlig venninne som ikke orker høre på negativ prat om andre mennesker, så får jeg være en dårlig venninne. 

Anonymkode: e7248...401

[Katten.2.0]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er forskjell på å ta opp utfordrende ting som skjer i livet, mot at alt som skjer i livet er dritt. Absolutt for å prate om ting som er vanskelig. Det har jeg også gjort. Men når hver gang vi møtes er det samme negative, så blir det litt annet. Hver telefon samtale begynner med «Tror du ikke den jævelen har...» som jeg har hørt om 650 ganger før. Sånn har det vært i 4-5 år nå. 
 

Jeg har vært støttende jeg når ting har vært vanskelig, å har også pratet med hun om vanskelige ting, det er også det man har venner til. Men når hver gang så er det noe dritt på jobben, eller med naboen, eller han idioten på matbutikken, for ikke å snakke om den ubrukelige svogeren. Da blir det litt mye for meg. Om jeg er en dårlig venninne som ikke orker høre på negativ prat om andre mennesker, så får jeg være en dårlig venninne. 

Anonymkode: e7248...401

Exactly.

Er det mennesker som kun krever energi, må man kutte dem fra livet. Vårt ansvar er hovedsakelig for oss selv, og de færreste har energi og kapasitet til å holde andre mennesker over vannet.

 

Ellers er det ganske normalt at mengden kontakt med venner varierer ila et år, eller flere år. Noen mennesker takler dette svært dårlig. Møtte nylig ei venninne jeg ikke hadde sett på ~7 år, og det var akkurat som om vi hadde møttes forrige uke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er forskjell på å ta opp utfordrende ting som skjer i livet, mot at alt som skjer i livet er dritt. Absolutt for å prate om ting som er vanskelig. Det har jeg også gjort. Men når hver gang vi møtes er det samme negative, så blir det litt annet. Hver telefon samtale begynner med «Tror du ikke den jævelen har...» som jeg har hørt om 650 ganger før. Sånn har det vært i 4-5 år nå. 
 

Jeg har vært støttende jeg når ting har vært vanskelig, å har også pratet med hun om vanskelige ting, det er også det man har venner til. Men når hver gang så er det noe dritt på jobben, eller med naboen, eller han idioten på matbutikken, for ikke å snakke om den ubrukelige svogeren. Da blir det litt mye for meg. Om jeg er en dårlig venninne som ikke orker høre på negativ prat om andre mennesker, så får jeg være en dårlig venninne. 

Anonymkode: e7248...401

Ser den. 

Om jeg hadde en sånn venninne, ville jeg sagt fra, gjerne flere ganger, og så bedt henne om å snakke med psykolog. Hvis DÉT ikke hjelper, ja, da er det bare å kutte ut. 

Anonymkode: 3ac0a...1fe

[Gjest brødskalle]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Du virker ikke positiv heller, vet du.
Vennskap er ikke bare kaffe latte og overfladisk prat om koselige ting. Håper at hun finner ei bedre venninne. 

Anonymkode: 3ac0a...1fe

Man kan faktisk ha vennskap der det er bare det. Noen ganger vil man har det med folk, fordi man ikke har en felles forståelse for ting der det har noe for seg å snakke om det. Jeg snakker ikke om mine problemer til alle mine venner. Som regel er det kun kjæresten jeg tar opp problemer med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har hatt en god venninne jeg har vært veldig mye med og har kunne snakket med om alt. Vi hang sammen mye før de siste par mnd hvor det har blitt mindre. De siste ukene er det bare jeg som har tatt kontakt først og initiativ til å møtes. Blitt mindre og mindre. Synes dette er sårt og vurderer å ta det opp bare for å høre om det er noe. Men livredd for å gjøre det vondt verre. Noen tips? Dette er vondt. Jeg er så redd for å miste henne. 

Anonymkode: 2dba1...7c6

hei, synsk her. Kan det være hun sliter? feks med økonomi eller et annet vanskelig forhold. 

Anonymkode: 4de80...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ser den. 

Om jeg hadde en sånn venninne, ville jeg sagt fra, gjerne flere ganger, og så bedt henne om å snakke med psykolog. Hvis DÉT ikke hjelper, ja, da er det bare å kutte ut. 

Anonymkode: 3ac0a...1fe

Ja, å det er nok dit jeg har kommet nå, etter ganske mange år. Har prøvd å ta det forsiktig opp, bytte tema, si at hun må tenke positivt, anbefalt psykolog har jeg også gjort, men hun påstår da at psykologen ikke så noe galt og det ble avsluttet. Så nå er jeg der at lysten til å finne på noe er totalt fraværende.

Anonymkode: e7248...401

[AnonymBruker]

Det er så vondt, opplever det samme selv. Har vært venner i 20 år og så finner hun en ny venninne og plutselig er jeg ikke bra nok

Anonymkode: 3ffe6...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er forskjell på å ta opp utfordrende ting som skjer i livet, mot at alt som skjer i livet er dritt. Absolutt for å prate om ting som er vanskelig. Det har jeg også gjort. Men når hver gang vi møtes er det samme negative, så blir det litt annet. Hver telefon samtale begynner med «Tror du ikke den jævelen har...» som jeg har hørt om 650 ganger før. Sånn har det vært i 4-5 år nå. 
 

Jeg har vært støttende jeg når ting har vært vanskelig, å har også pratet med hun om vanskelige ting, det er også det man har venner til. Men når hver gang så er det noe dritt på jobben, eller med naboen, eller han idioten på matbutikken, for ikke å snakke om den ubrukelige svogeren. Da blir det litt mye for meg. Om jeg er en dårlig venninne som ikke orker høre på negativ prat om andre mennesker, så får jeg være en dårlig venninne. 

Anonymkode: e7248...401

Samme grunn til at jeg tok avstand fra en venninne. Møter henne av og til, men blir tappet for energi. Det er alltid noe å klage over og det er alltid så synd på henne. Hun har et kjipt liv og alt er fælt alltid.

Hun er for øvrig lite forståelsesfull overfor mine problemer. Jeg har for eksempel vært deprimert over en lengre periode, men hun forventer allikevel at jeg skal være som før og alltid stille opp for henne. Jeg klager ikke over alt som er kjipt selv om jeg er deprimert, men har kanskje behov for støtte av og til jeg også.

Jeg har prøvd å ta opp at det kan bli litt mye, men da ble hun sur så antar at enkelte bare er sånn.

Hun har prøvd å få seg flere venner vet jeg, men de fleste blir det ikke noe av eller folk trekker seg unna. Da burde det ringe en bjelle, men hun bare skylder på de.

Anonymkode: 5ba68...64a

[AnonymBruker]

Fint å se hvordan folk tenker egentlig. Jeg har vært klinisk deprimert lenge og vennene mine har forsvunnet, én etter en. Det har skjedd fordi jeg er syk og negativitet er en del av symptomene. Å stenge seg inne alene er et annet symptom. Ingen av dem har sagt noe, de har bare fadet meg ut. Samtidig poserer de gladelig i sosiale medier med «be om hjelp» og masse annet fint etter Behns selvmord m.v. Jeg har ikke gjort noe for å beholde dem som venner heller. Vinn/vinn.

Anonymkode: df5ec...2d5

[drue]

Det kan hende det ikke har noe med deg å gjøre - kanskje hun har en vanskelig periode og ikke orker å være sammen med noen? Har du spurt om hun har det bra?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Fint å se hvordan folk tenker egentlig. Jeg har vært klinisk deprimert lenge og vennene mine har forsvunnet, én etter en. Det har skjedd fordi jeg er syk og negativitet er en del av symptomene. Å stenge seg inne alene er et annet symptom. Ingen av dem har sagt noe, de har bare fadet meg ut. Samtidig poserer de gladelig i sosiale medier med «be om hjelp» og masse annet fint etter Behns selvmord m.v. Jeg har ikke gjort noe for å beholde dem som venner heller. Vinn/vinn.

Anonymkode: df5ec...2d5

Men venner skal ikke være psykologer/helsepersonell. Jeg er selv i kjelleren pga en tung hverdag med mye smerter(og depresjon er uungåelig!).

Tar heller litt avstand, og har behandlere å snakke med.

Har et par veninner som sliter tungt(har gjort det 15 år nå), og de tar min energi…jeg er dessverre ikke i stand til å leve slik de gjør, og det er ofte vanskelig å for eksempel oppmuntre dem til å finne nye hobbier, mer venner etc. Når jeg selv på enkelte dager har lyst å ta livet av meg pga uutholdelige smerter😌

Anonymkode: 693f9...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Fint å se hvordan folk tenker egentlig. Jeg har vært klinisk deprimert lenge og vennene mine har forsvunnet, én etter en. Det har skjedd fordi jeg er syk og negativitet er en del av symptomene. Å stenge seg inne alene er et annet symptom. Ingen av dem har sagt noe, de har bare fadet meg ut. Samtidig poserer de gladelig i sosiale medier med «be om hjelp» og masse annet fint etter Behns selvmord m.v. Jeg har ikke gjort noe for å beholde dem som venner heller. Vinn/vinn.

Anonymkode: df5ec...2d5

Enig med deg. De som forsvinner uten engang å prøve å hjelpe er ikke noe å samle på 

Anonymkode: 3ac0a...1fe

[AnonymBruker]

Dette med vennskap er ikke alltid enkelt, da to ulike personer kan ha to veldig ulike oppfatninger av vennskapet.

Jeg har en venninne som alltid SIER at hun vil være der for meg, men når jeg faktisk tar opp ting som er vanskelig så unngår hun samtaleemne ved å plutselig finne ut at hun skal i butikken, eller vi må gjøre noe annet... Jeg tror hun tror at hun stiller opp, men hun gjør aldri det. Og hvis hun lytter i mer enn ett minutt så sier hun "uffameg, kjipt as, sånn er det".

Men hun selv maser og maser om de samme tingene hver eneste gang. Moren hennes ga henne ikke oppmerksomhet på juleavslutningen på barneskolen. Altså... 

Jeg får meldinger om hvor god venninne jeg er, men jeg sier det aldri tilbake.

Hun snakker også til meg som om jeg er dum, ler av meg kan hun også gjøre når min sykdom blir tydelig. Jeg har selvironi og pleier å le av meg selv, men det er enorm forskjell på å le av at man kræsjer rullestolen i dørkarmer og at andre ler med deg, enn at hun hånler og sier at folk må jo tro at jeg er blind også... En spøk jeg selvfølgelig har dratt selv, men som ikke er spesielt kult at hun sier hvis jeg viser frustrasjon over å ikke komme meg inn steder.

Dama er ganske enkel når det gjelder det meste og hun reflekterer sjeldent over ting. Mange hun har truffet på sin vei kaller henne rett og slett dum.

Nå har jeg tatt avstand. Hun skjønner sikkert ikke hvorfor, jeg gidder ikke ta det opp heller for hun vil antakelig ikke forstå. Og jeg orker faktisk ikke krangle meg til vennskap. Skjønner de ikke selv hva de gjør galt så gidder jeg heller ikke prøve å forklare. Er også redd for hva hun vil si til meg, da jeg vet at hun synes litt av hvert om meg også, hun kommer jo hele tiden med stikk. Jeg orker ikke ta opp ting for å risikere å få en tirade om hvor ubrukelig jeg selv er.

Anonymkode: dd329...0cb

[AnonymBruker]

Jeg hadde snakket med henne. Kan være at det ikke har noe med deg å gjøre, men mye i livet hennes akkurat nå. Kanskje hun ikke vil belaste deg. Si det til henne at du er redd for å miste henne. Å trekke seg unna vil jeg tro kan gjøre vondt verre. 

Anonymkode: 44fac...0df