Hvordan samarbeide med voldelig eks om barn?

[AnonymBruker]

Jeg vet at mange har opplevd det samme her inne, og håper noen har innspill. Jeg snakker også med familievernkontoret og krisesenteret, men opplever at det er vanskelig å få tydelige svar. 

Jeg har gått ut av et lengre forhold med en mann som brukte fysisk og psykisk vold mot meg, også foran barna. Det var grov vold, og mye krenkelser/navnekalling osv. Nå har vi flyttet, og barna er veldig lite sammen med han. Han hater meg fordi jeg har «ødelagt livet hans» og jeg hører ingenting fra ham. All kommunikasjon tas via barna fra hans side.

Bør jeg oppdatere ham om ting som skjer i barnas liv? Fortelle om lege, tannlege, fritidsgreier, foreldremøter? Bør jeg spørre om han tenker noe rundt jul eller andre ferier, eller overlate dette også til barna? 

Råd og innspill? Barna er tvillinger på 16, så de er store. Jeg ønsker egentlig ikke noe kommunikasjon med han i det hele tatt, men redd for at barna skal bli «skvist» i mellom oss. 

Anonymkode: 85905...8f7

[AnonymBruker]

Har du inntrykk av at barna opplever noen skvis?

Det er langt fra heldig at barn skal bære kommunikasjonen mellom sine foreldre, men det er heller ikke heldig for barn med en hovedomsorgsperson som må ha mye kontakt med noen hun har hatt traumatiske opplevelser med.

Å infomrere om skole etc. hadde jeg droppet med mindre han etterlyste det, og da gitt beskjed om at han kan få informasjon direkte fra skolen. Helseopplysninger har ikke foreldre innsyn i for barn over 16, så det er det heller ingen grunn til å formidle. 

Dersom barna gir uttrykk for eller du opplever at de strever med rollen de får, ville jeg drøftet med familievernkontoret hva som var den beste tilnærmingen. Og med barna selv, når de er så store. 

Anonymkode: e8df8...53e

[AnonymBruker]

De er 16 år og kan fortelle om alt som har med tannlege osv å gjøre selv om de ønsker, men når de er over 16 er ikke det noe foreldre har rett på. Skolen kan selv kalle han inn til foreldremøter. De er så store at de selv kan bestemme hvor de vil være om sommeren og i jula, så de kan selv spørre han om de ønsker å dra til han i ferier.

Anonymkode: d7ddd...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du inntrykk av at barna opplever noen skvis?

Ja. De sier at jeg blir anspent når jeg snakker om han og at jeg spør mye om hvordan de har hatt det hos han. Og så synes de synd på han. Og jeg vet at han har prøvd å presse dem til å flytte til han slik at han skulle slippe å betale bidrag. De synes det er vanskelig å si til han at de ikke vil være hos han, ei heller i jula. 

Anonymkode: 85905...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De er så store at de selv kan bestemme hvor de vil være om sommeren og i jula, så de kan selv spørre han om de ønsker å dra til han i ferier.

De ønsker ikke å være med han i det hele tatt, men får dårlig samvittighet og har vansker med å si det. 

Anonymkode: 85905...8f7

[Ulven]

Når barna er så store som 16 år tenker jeg at de kan oppdatere far på det de selv tenker er nødvendig. Barna er helsemessig myndige, så du og far har ikke rett på opplysninger, så dette punktet gir seg selv. Skole kan han selv ta ansvar for hvis han ønsker og det samme gjelder for fritidsaktiviteter. Dere har forhåpentligvis en samværsavtale, og da følger du den slavisk. 

Jeg ser egentlig ikke at det er så mange andre ting enn alvorlig skade og sykdom som trenger at dere kommuniserer dere mellom. Normalt sett er det jo ikke en god løsning for barna at foreldrene ikke snakker sammen, men her er det nok heller til det beste for alle parter at kontakten er så minimal som nødvendig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De ønsker ikke å være med han i det hele tatt, men får dårlig samvittighet og har vansker med å si det. 

Anonymkode: 85905...8f7

… samtidig er jeg redd for at de kanskje egentlig ønsker å være mer med han men ikke tør å si det til meg. Det vet jo hva som har skjedd og merker at jeg er redd for han. 

Anonymkode: 85905...8f7

[AnonymBruker]

Ulven skrev (1 minutt siden):

Dere har forhåpentligvis en samværsavtale, og da følger du den slavisk

Nei, egentlig ikke. Det er vel kanskje litt av problemet. 

Anonymkode: 85905...8f7

[Gjest Tenk positivt]

Har du og barna kontakt med helsevesenet,de kan nok hjelpe dere.viktig at dere får hjelp av psykolog/DPS❤️ ønsker dere alt godt videre ❤️

[AnonymBruker]

Tenk positivt skrev (Akkurat nå):

Har du og barna kontakt med helsevesenet,de kan nok hjelpe dere.viktig at dere får hjelp av psykolog/DPS❤️ ønsker dere alt godt videre ❤️

Ja, det får vi, alle sammen. Takk. 

Anonymkode: 85905...8f7

[Gjest Tenk positivt]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det får vi, alle sammen. Takk. 

Anonymkode: 85905...8f7

❤️❤️❤️

[Gjest Tenk positivt]

Tenk positivt skrev (Akkurat nå):

❤️❤️❤️

Og varm klem ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De ønsker ikke å være med han i det hele tatt, men får dårlig samvittighet og har vansker med å si det. 

Anonymkode: 85905...8f7

Så de har egentlig ikke sagt det, men det er noe du tenker?

Anonymkode: ca488...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så de har egentlig ikke sagt det, men det er noe du tenker?

Anonymkode: ca488...771

Jeg tolket det som at det er vanskelig for dem å si ifra til faren, men jeg kan selvsagt ta feil. 

Anonymkode: 61782...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så de har egentlig ikke sagt det, men det er noe du tenker?

Anonymkode: ca488...771

De har sagt det til meg, men synes det er vanskelig å si det til far. De får dårlig samvittighet og synes synd på ham. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tolket det som at det er vanskelig for dem å si ifra til faren, men jeg kan selvsagt ta feil. 

Anonymkode: 61782...761

Du har rett. 

Anonymkode: 85905...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De ønsker ikke å være med han i det hele tatt, men får dårlig samvittighet og har vansker med å si det. 

Anonymkode: 85905...8f7

De er 16 år og bestemmer faktisk helt selv om de skal ha samvær eller ei. 
Du kan fint si til dem at de bestemmer helt selv, og at de må gjøre det de mener er best for dem. Ikke hva som er best for deg eller far. 
 

Dette er en flott mulighet for deg å lære barna at de må passe på seg selv og at de ikke skylder noen å være med de på grunn av og fordi atte. De trenger å lære å ikke gå på akkord på seg selv, at de ikke skal slette seg selv for å tilfredsstile andre. 

Anonymkode: 2540f...9ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du kan fint si til dem at de bestemmer helt selv, og at de må gjøre det de mener er best for dem. Ikke hva som er best for deg eller far. 

Ja, det har jeg sagt, men det forandrer ingenting. Som sagt har begge vært vitne til mye vold og begge går i terapi og er nok traumatiserte. De har problemer med grenser og å si fra om ting generelt, de er redde for at noen skal bli sinte. 

Anonymkode: 85905...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det har jeg sagt, men det forandrer ingenting. Som sagt har begge vært vitne til mye vold og begge går i terapi og er nok traumatiserte. De har problemer med grenser og å si fra om ting generelt, de er redde for at noen skal bli sinte. 

Anonymkode: 85905...8f7

De er redde for far sitt sinne, ikke uforståelig det. 
 

Kanskje du burde si at de ikke bør dra. Vet du om far viser noen tegne fra samlivet under samværet? 

Anonymkode: 2540f...9ed

[regine]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

De ønsker ikke å være med han i det hele tatt, men får dårlig samvittighet og har vansker med å si det. 

Anonymkode: 85905...8f7

Men da må du ta ansvar og si det for dem. Ser at du skriver at tenåringene egentlig ikke vil til far, da skal du støtte dem i det. De er så store at de egentlig velger helt selv, men  når far presser dem, som du skriver at han gjør, så må DU ta støyten med å kommunisere det til far.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De er redde for far sitt sinne, ikke uforståelig det. 
 

Kanskje du burde si at de ikke bør dra. Vet du om far viser noen tegne fra samlivet under samværet? 

Anonymkode: 2540f...9ed

De er der så lite og alt er selvvalgt. Nei, han har ikke vært sint eller voldelig mot dem, men har baksnakket meg en del og prøvd å manipulere ang bosted. Det er derfor jeg «maser» når barna er hos han, for å se om det er ok. 

regine skrev (10 minutter siden):

Men da må du ta ansvar og si det for dem. Ser at du skriver at tenåringene egentlig ikke vil til far, da skal du støtte dem i det. De er så store at de egentlig velger helt selv, men  når far presser dem, som du skriver at han gjør, så må DU ta støyten med å kommunisere det til far.

Det har jeg selvsagt gjort. Han mener det er jeg som hindrer dem og godtar ikke det. 

Jeg ønsker meg fortsatt svar fra folk i samme situasjon. Ser at jeg får mange «fornuftige» svar med «det er jo bare å gjøre sånn og sånn» - nei, det er ikke det, og den som ikke har opplevd forstår kanskje ikke. 

Anonymkode: 85905...8f7