Slitsom mor - andre som har det sånn?

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt frustrasjon og lurer på om andre har tilsvarende problem - og hvordan dere takler det.

Jeg er en voksen kvinne med en eldre mor som kan være utrolig slitsom å snakke med. Hun ringer jevnlig, og da er det bare en lang monolog. Det har ingenting for seg at jeg forsøker å lytte aktivt eller komme med innspill, for hun bare kjører videre og avbryter uansett hva jeg sier. 

I går kveld satt mannen min og jeg og så film og jeg så etterpå at hun hadde ringt to ganger og sendt SMS om jeg kunne ringe tilbake. Så jeg gjorde det. Da var det for å spørre meg om hvorfor det ikke er lyd i hennes mobil når noen ringer henne. Jeg svarte, som jeg har sagt utallige ganger før, at det kan jeg ikke hjelpe henne med over telefon fordi hun har Samsung og jeg har iPhone. Jeg kunne nok funnet ut av det hadde jeg vært der og kunne fikle med telefonen, men jeg kjenner ikke Samsung godt nok til å forklare henne hva hun skal trykke på (i tillegg til at hun er teknoloigisk utfordret, så ikke sikkert hun hadde forstått hva jeg mente uansett).

Deretter skal hun fortelle om at hun TVen hennes ikke funket som den skulle og hun måtte ringe support. Denne historien forteller hun tre ganger på de tyve minuttene samtalen varer. En detalj i denne historien forteller hun tre ganger til - så seks ganger på tyve minutter. Her vil hun også jeg skal svare på noe jeg ikke kan svare på, og samtalen er som følger:

Mor: Jeg skrudde av TVen og da jeg skrudde den på igjen så gikk den ikke tilbake til kanalene. Hvorfor gjorde den ikke det?
Meg: Jeg vet ikke.
Mor: Jeg trykket ikke på noe, jeg skrudde bare TVen av og så på igjen og da var ikke kanalene der.
Meg: Jeg vet ikke.
Mor: Jeg skal fortelle nøyaktig hva som skjedde. Jeg skrudde av TVen, gikk på kjøkkenet, satte på kaffe, gikk tilbake og satte meg i sofaen og skrudde på TVen - og da var ikke kanalene der.
Meg: Jeg vet ikke. 

 

Når jeg sier at jeg må legge på så må jeg alltid gjenta det tre ganger fordi hun overkjører det også. I går ble det slik:

Meg: Men da må jeg gå. Jeg må gå og legge meg, skal opp tidlig på jobb i morgen.
Mor: Ja, det skjønner jeg. For bla-bla-bla-bla-bla-bla...
Meg: Men da må jeg gå. Jeg må gå og legge meg, skal opp tidlig på jobb i morgen.
Mor: Ja, har du fortsatt hjemmekontor? Det kan være lurt å ha det en stund fremover også, fordi bla-bla-bla-bla-bla-bla
Meg: Men da må jeg gå. Jeg må gå og legge meg, skal opp tidlig på jobb i morgen.

Da sa hun til slutt hadet og vi kunne legge på. 

Jeg blir så sliten av alle gjentagelsene og detaljene! Og av at hun ikke ser ut til å høre hva jeg sier og dermed bare kjører på med sin monolog igjen og igjen.

Det er ikke at hun er ensom. Jeg har flere søsken som hun ringer minst like mye som meg og de besøker henne jevnlig (jeg litt sjeldnere siden jeg bor litt lenger borte. Og, for å være ærlig, fordi jeg blir så sliten av det at det bare blir pliktbesøk som jeg må kvinne meg opp til). Hun har barnebarn hun har god kontakt med, naboer hun drikker kaffe med, søsken, annen familie og venner.  

Men hun bor alene (enke) og har en sykdom som jeg mistenker også påvirker hjernen. Siden hun bare kjører flatt, forstår lite og gjentar seg selv så utrolig mange ganger.

Er det andre som har tilsvarende foreldre? Hvordan takler dere det?

Anonymkode: 0ff24...cfa

[lillevill]

Det høres ut som at hun ikke er helt oppegående? hun er jo eldre også..hjernen er kanskje ikke helt det den har vært før? 

men om hun er mye alene så er det sikkert tungt å ikke ha noen å dele noe med, om hun skulle få et teknisk problem eller andre bekymringer. da blir et gammelt menneske mye stresset og kverner på mye, og så er det fint å ha noen med et klart hode som kan organisere.  

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som hun er kognitivt preget, enten av vanlige aldersforandringer, eller av sykdommen du nevner. Kanskje kan dere i samråd med henne kontakte hjelpemiddelsentralen for å høre om det finnes hjelpemidler som kan lette bruken hennes av mobil og tv. I noen tilfeller vil det være lurt med en kognitiv utredning for å avdekke om hun har en type demens. Hvis dere mistenker at hun har en begynnende funksjonssvikt pga redusert hukommelse er det lurt å koble på fastlege og hjemmesykepleie. Men er det «bare» at det er slitsomt for dere å høre de samme historiene og problemstillingene om og om igjen, så er det vel ikke så mye å gjøre med. Dere søsknene kan lufte frustrasjon hos hverandre, og forsøke å se litt humoristisk på det. Evt kan dere ha dager/kvelder hvor dere bytter på å skru av telefonen/være utilgjengelig for å få litt fri.

Anonymkode: eba3d...13f

[AnonymBruker]

Vår mor har hatt lignende problemet med TV og mobil. Hun er ikke spesielt god på tekniske  installasjoner.

Det vi gjør er å si at vi kommer då dnarg vi kan og hjelper henne. 
Når vi er deg prøver vi å vise henne fremgangsmåten. 
Det viktigste er at de får hjelp 

Anonymkode: c9ec7...a53

[AnonymBruker]

Min mor får hjelp. Ang. mobilen så sa hun i går at ene barnebarnet (som er voksen) kom på besøk i dag så han kunne hjelpe. Så da forstår jeg enda mindre hvorfor hun ringte meg, spesielt siden jeg har sagt så mange ganger at akkurat det kan jeg ikke hjelpe med over telefonen. 

Hun er også særdeles sta og er eksepsjonelt dårlig på å ta i mot råd eller innrømme feil. Til det ekstreme. Så hun hadde aldri gått med på noen utredning for demens eller lignende kognitiv svikt. Hun har fysiske hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen, men tror heller ikke hun hadde sett behovet for noe ang mobil og TV siden "jeg kan jo bare ringe dere". Mine søsken og ene barnebarnet bor i samme bygd som henne, så de stikker innom og hjelper henne med tekniske ting og annet.

Det er egentlig ikke det at hun trenger hjelp som er problemet, men den stadige gjentagelsen. Ikke bare av gamle anekdoter som jeg har hørt utallige ganger fra barnsbein av og som hun i dag fortsatt forteller som om det var for første gang, men dette med å gjenta seg om samme ting i samme telefonsamtale. Og den totalt overkjørende monologen.

Og mangelen på sosiale antenner - en gang ringte hun meg seks ganger på en time. Jeg tenkte noe var galt og ringte henne tilbake så fort jeg så det. Da ville hun fortelle at det var en bøtte hun hadde ønsket å kjøpe som hun endelig hadde funnet og fått kjøpt. Da ble jeg faktisk sint og sa til henne at slik kunne hun ikke holde på. Hun tok det til seg - nå ringer hun bare to-tre ganger i løpet av en time i stedet for seks. 😛

TS

Anonymkode: 0ff24...cfa

[lillevill]

Har hun alltid vært sånn?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, lillevill said:

Har hun alltid vært sånn?

Ja, egentlig. Dvs hun har alltid hatt trekk som å gjenta seg selv, snakke mye og fort, overkjøre andre, være utålmodig og vil ha svar/ting gjort med en eneste gang uten å vente, ikke forstå teknologi osv. Men da hun var yngre var dette bare svakheter/trekk med personligheten hennes, med alderen har disse tingene bare blitt verre og mer ekstreme jo eldre hun blir.

TS

Anonymkode: 0ff24...cfa

[lillevill]

ikke meningen å kaste rundt med diagnoser men kanskje hun har ADHD ?

[AnonymBruker]

Min far var også sånn de siste årene han levde. Og ja, det var slitsomt, men jeg skjønte jo at den egentlige grunnen til at han ringte om alt mulig, var at han var ensom og understimulert. Selv om jeg eller barna mine var innom han hver dag, snakket med han i telefonen flere ganger daglig, handlet for han, fulgte han til legen, tok han med på biltur, så savnet han det gamle, aktive og sosiale livet han hadde før han ble skrøpelig.

Heldigvis møtte jeg han med forståelse og tålmodighet, for etter at han døde, ble det et stort tomrom. Og jeg savnet faktisk telefonsamtalene og maset hans.

At moren din har vært sånn før også, er jo helt normalt. Våre dårlige egenskaper blir bare forsterket, desto eldre vi blir.

Anonymkode: c9fe2...e50

[AnonymBruker]

1 minutt siden, lillevill said:

ikke meningen å kaste rundt med diagnoser men kanskje hun har ADHD ?

Kanskje. Jeg leste over symptomene og fant vel 3-4 av dem som stemmer på henne, resten ikke. Så vet ikke. Men har i mange år lurt på om hun har "noe", for dette kan ikke være normalt. Hun snakker i mitraljøsetempo, så fort at hun sluker halve setninger og faller over egne ord. Er helt ør i hodet etter å ha vært hos henne eller pratet med henne i telefonen. 

TS

Anonymkode: 0ff24...cfa

[AnonymBruker]

Vet det koster deg en time av den tid, men du kan printe ut brukerveiledning fra nett og understreke, evt skrive over på et eget ark. Ta med kun de typiske problemene så hun ikke sitter med en stor bunke papirer. 

Det går også an å merke fjernkontrollen, hvor du "tar vekk" (bruk sprittusj/posca/teip) de knappene hun IKKE skal røre. Mange tv'er har to kontroller, en for tv og en for boks, den for selve tv-n skal ofte ikke brukes for mer enn av/på, det må hun gjøres obs på. 

Du kan også kjøpe en pensjonist-tlf., husker ikke hva de heter, men de har større knapper og er enklere å bruke. 

Ellers ifh. andre samtaler så vet jeg ikke. Faste ringetider? Avtale om å bare ringes si halv seks hver kveld utenom når det er snakk om noe akutt eller sykdom? 

Anonymkode: 710c6...e23

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, egentlig. Dvs hun har alltid hatt trekk som å gjenta seg selv, snakke mye og fort, overkjøre andre, være utålmodig og vil ha svar/ting gjort med en eneste gang uten å vente, ikke forstå teknologi osv. Men da hun var yngre var dette bare svakheter/trekk med personligheten hennes, med alderen har disse tingene bare blitt verre og mer ekstreme jo eldre hun blir.

TS

Anonymkode: 0ff24...cfa

Kan jo hende hun har udiagnostisert adhd f.eks

Anonymkode: 710c6...e23

[Carrot]

Så i bunn og grunn er du lei av din mor og det at hun blir eldre? Jeg blir litt sånn selv og tar meg i det, jeg tenker at jeg selv en dag skal bli så gammel og at jeg håper mine unger ikke føler slik overfor meg.. Og det gir meg også evnen til å være "snillere" mot mine egne foreldre tross all historikk og ballast.. For jeg kommer nok til å savne de når de ikke lengre er her uansett hvor irritert jeg til tider måtte bli fordi deres liv ikke er helt kompatibelt med mitt.. De er foreldrene mine, jeg bør i utgangspunktet være like vennlig mot dem som jeg ønsker mine egne barn skal være mot meg i grunnen, som andre slektninger og venner osv osv osv.. som jeg ønsker være som person.. 
bare en tanke.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje. Jeg leste over symptomene og fant vel 3-4 av dem som stemmer på henne, resten ikke. Så vet ikke. Men har i mange år lurt på om hun har "noe", for dette kan ikke være normalt. Hun snakker i mitraljøsetempo, så fort at hun sluker halve setninger og faller over egne ord. Er helt ør i hodet etter å ha vært hos henne eller pratet med henne i telefonen. 

TS

Anonymkode: 0ff24...cfa

høres ut som min eks svigermor. Det er mye ADHD i den familien der og hun er alltid stresset og løper nesten når hun går, snakker over deg og er veldig rigid og bjeffer ut ord. ofte forstår jeg ikke hva hun sier fordi hun raser avsted i et villt tempo. mye sint og irritert også. 

Anonymkode: 26552...b16

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carrot said:

Så i bunn og grunn er du lei av din mor og det at hun blir eldre? Jeg blir litt sånn selv og tar meg i det, jeg tenker at jeg selv en dag skal bli så gammel og at jeg håper mine unger ikke føler slik overfor meg.. Og det gir meg også evnen til å være "snillere" mot mine egne foreldre tross all historikk og ballast.. For jeg kommer nok til å savne de når de ikke lengre er her uansett hvor irritert jeg til tider måtte bli fordi deres liv ikke er helt kompatibelt med mitt.. De er foreldrene mine, jeg bør i utgangspunktet være like vennlig mot dem som jeg ønsker mine egne barn skal være mot meg i grunnen, som andre slektninger og venner osv osv osv.. som jeg ønsker være som person.. 
bare en tanke.. 

Jeg er delvis enig med deg. Samtidig er jeg lei av å ha dårlig samvittighet. Jeg er lei av at det alltid er jeg som må endre meg, tilpasse meg og "ha feil". Slik har det vært gjennom hele barndommen. Min mor har alltid vært overkjørende, aldri innrømmet noen feil og alt har alltid ligget på meg.

Det gjør at jeg automatisk får dårlig samvittighet for at jeg blir sliten og lei. Som trekker meg enda mer ned og gjør meg enda mer sliten etter å ha pratet med henne.

TS

Anonymkode: 0ff24...cfa

[AnonymBruker]

Ahh, her trodde jeg et øyeblikk det var min søster som hadde skrevet, for vår mor er helt lik. Det som fungerer for meg, er å gi helt klare og tydelige tilbakemeldinger "Jeg skjønner du har et problem med tven, jeg forstår det er frustrerende, men jeg kan ikke løse dette for deg. Jeg har ikke tid til å snakke mer med deg nå, og nå legger jeg på", men samtidig understreke at jeg setter pris på og er glad i henne. 

Noen ganger er det rett og slett nødvendig å kommunisere med henne som man kommuniserer med et småbarn. Klare grenser, men masse kjærlighet. 

Det fungerer, men det er klart det er frustrerende når dama er 67 år. Derfor gir jeg meg selv lov til å tenke dette burde ikke være nødvendig, og det er så forbanna slitsomt, men så er det engang nødvendig, så jeg gjør det likevel.  

Anonymkode: f854b...9dd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er delvis enig med deg. Samtidig er jeg lei av å ha dårlig samvittighet. Jeg er lei av at det alltid er jeg som må endre meg, tilpasse meg og "ha feil". Slik har det vært gjennom hele barndommen. Min mor har alltid vært overkjørende, aldri innrømmet noen feil og alt har alltid ligget på meg.

Det gjør at jeg automatisk får dårlig samvittighet for at jeg blir sliten og lei. Som trekker meg enda mer ned og gjør meg enda mer sliten etter å ha pratet med henne.

TS

Anonymkode: 0ff24...cfa

Hmm, vel, unnskyld for at jeg nevner dette, men sånn som du beskriver det nå så kan det hende du har en mor med trekk av narsissisme, gjerne det som kalles covert eller skjult. 

....

Anonymkode: 710c6...e23

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hmm, vel, unnskyld for at jeg nevner dette, men sånn som du beskriver det nå så kan det hende du har en mor med trekk av narsissisme, gjerne det som kalles covert eller skjult. 

....

Anonymkode: 710c6...e23

Jeg har faktisk tenkt på det, men når jeg leser kjennetegnene til narsissime så er det veldig få av dem som faktisk stemmer.

Men hun er selvopptatt til det ekstreme. De fleste samtaler ender opp med å dreie seg om henne og hennes sykdom. Nå har jeg selv hatt en del helsemessige utfordringer i det siste og tilbrakt en del tid hos lege/sykehus. Hun tenker mye på meg og ringer meg jevnlig for å høre hvordan det går. Men alle samtalene er like - etter jeg har sagt hvordan det går, så forteller hun de samme anekdotene fra da jeg var syk som liten og så hvordan hun kan relatere min erfaring til hennes eget sykdomsbilde. Hver gang.

Hennes selvopptatthet er noen ganger så ekstrem at det blir pinlig. Som da vi traff en gammel nabo av henne som fortalte at hans sønn var diagnostisert med kreft og hadde store smerter hver dag. 

"Åh, jeg har ikke vondt, jeg. Med min sykdom så har jeg heller bla-bla-bla-bla..." begynte min mor med en gang, uten å overhodet kommentere den stakkars sønnen og hans far. Jeg hadde lyst å synke gjennom gulvet av skam. 

TS

Anonymkode: 0ff24...cfa

[AnonymBruker]

Det hjelper nok ikke å lese "ti på topp"-lister for å finne ut av dette med narsissisme, det er nemlig store variasjoner innenfor diagnosen, og de aller fleste er heller ikke "full blown" da hadde du ikke tvilt. Men selvsagt, jeg kjenner heller ikke din mor og kan ikke si noe. Min mor har trekk av narsissisme og er samtidig omsorgsfull, men det er på hennes premisser, til syvende og sist handler det om hva henne eller hva hun vil. Hun kunne gjøre mange ting som hun mente "var for meg", eller "til mitt beste" selv om jeg hadde helt motsatt mening. 

Anonymkode: 710c6...e23

[Carrot]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er delvis enig med deg. Samtidig er jeg lei av å ha dårlig samvittighet. Jeg er lei av at det alltid er jeg som må endre meg, tilpasse meg og "ha feil". Slik har det vært gjennom hele barndommen. Min mor har alltid vært overkjørende, aldri innrømmet noen feil og alt har alltid ligget på meg.

Det gjør at jeg automatisk får dårlig samvittighet for at jeg blir sliten og lei. Som trekker meg enda mer ned og gjør meg enda mer sliten etter å ha pratet med henne.

TS

Anonymkode: 0ff24...cfa

Det spiller egentlig ingen rolle hvordan din mor er, det handler om hvordan du responderer - jeg vet det er klisje å si det, og at det er enklere sagt enn gjort osv men det handler om deg - ikke henne, hun er som hun er, det får du ikke endret, det du kan endre er hvordan du reagerer. I stedenfor å "melde deg ut" ved å gjenta deg selv, prøv andre ord og en annen tilnerming til du finner en som fungerer for relasjonen, ta eierskap for din egen del. 

Jeg har relasjoner selv som ikke klarer se andre sider enn sin egen, jeg har en "I dont argue wit stupid" og når de protesterer sier jeg bare enkelt, selvsagt, du har helt rett, ja det er greit - fordi det ikke er viktig for meg. Hvis det derimot er viktig sier jeg "nei, det er ikke greit for min del" og så får det være det.. 
Når din mor for eksempel snakket om telefonen, hvis du sier "jeg skjønner at det oppleves frustrerende for deg og jeg vil gjerne hjelpe deg men det kan jeg ikke over telefon, kan du vente til jeg kommer neste gang eller er det noen andre som kanskje kan hjelpe deg" og hun fortsetter samme monologen kan du si  "men jeg har sagt at jeg kan hjelpe deg neste gang om du ikke får noen til å se på den før det" og så "men jeg foreslo måter å hjelpe deg på, hva tenker du om de?" da tvinger du samtalen over i ett annet spor.. du styrer på en måte mer enn slik du beskriver det nå der du lar deg styre. 
Jeg sier ikke det er enkelt, jeg påpeker bare at det er mange muligheter om du virkelig ønsker en bedring. Om du ikke ønsker en endring og dette er et behov for å "få det ut" stiller det seg selvsagt helt annerledes.