AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2021 #21 Skrevet 27. oktober 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Det kan du si, men tydelig at folk ikke tenker slik. Anonymkode: 680c2...4cb Har til og med snudd om på det, til min store overraskelse fikk de det svært travelt plutselig. 🙈 de var ikke interessert i det tilbake. Jammen, jeg trodde du likte problemer? Hvorfor stikker du? 🙈 Anonymkode: d3906...5b3
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2021 #22 Skrevet 27. oktober 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Har til og med snudd om på det, til min store overraskelse fikk de det svært travelt plutselig. 🙈 de var ikke interessert i det tilbake. Jammen, jeg trodde du likte problemer? Hvorfor stikker du? 🙈 Anonymkode: d3906...5b3 De siste årene har jeg fått så nok av dette at jeg har tenkt tanken. Problemet er nok mye at jeg ikke klarer å bli direkte ufin, selv når jeg ønsker det. Jeg har hatt det på tunga liksom, å svare "Sier du det? Ja nå skal du få høre om mitt liv. Jeg..." Men jeg klarer nok ikke være så ufin nei, og dessuten kunne det ikke falle meg inn å betro meg til ukjente. Jeg deler knapt mine egne problemer med mine nærmeste. Anonymkode: 680c2...4cb
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2021 #23 Skrevet 27. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): De siste årene har jeg fått så nok av dette at jeg har tenkt tanken. Problemet er nok mye at jeg ikke klarer å bli direkte ufin, selv når jeg ønsker det. Jeg har hatt det på tunga liksom, å svare "Sier du det? Ja nå skal du få høre om mitt liv. Jeg..." Men jeg klarer nok ikke være så ufin nei, og dessuten kunne det ikke falle meg inn å betro meg til ukjente. Jeg deler knapt mine egne problemer med mine nærmeste. Anonymkode: 680c2...4cb Det er nok lurest å la være. Man vinner egentlig ikke noe på det. Anonymkode: d3906...5b3 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2021 #24 Skrevet 27. oktober 2021 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Det er nok lurest å la være. Man vinner egentlig ikke noe på det. Anonymkode: d3906...5b3 Du har nok rett. Å vite at jeg hadde vært direkte ufin mot noen i et sårbart øyeblikk hadde veid meg minst like tungt som betroelsen gjør. Kanskje mer. Jeg ønsker å slippe. Ro. Få lov til å ha fokus på positive ting. Kunne være glad og sosial, uten at slikt plutselig skjer. Jeg trenger pause nå, men hvordan jeg skal få det vet jeg ikke. Anonymkode: 680c2...4cb
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2021 #25 Skrevet 27. oktober 2021 Når de starter med betroelsene, kan du eventuelt avbryte og si noe slikt som dette? "Jeg forstår at du har det vondt og at du behøver å snakke om det, men jeg har dessverre ikke anledning til å delta i den typen samtaler nå. Kan du finne noen å snakke på Kirkens SOS el.l.? Kanskje du kan snakke med fastlegen om det?" Anonymkode: c89ef...62a 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2021 #26 Skrevet 27. oktober 2021 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Når de starter med betroelsene, kan du eventuelt avbryte og si noe slikt som dette? "Jeg forstår at du har det vondt og at du behøver å snakke om det, men jeg har dessverre ikke anledning til å delta i den typen samtaler nå. Kan du finne noen å snakke på Kirkens SOS el.l.? Kanskje du kan snakke med fastlegen om det?" Anonymkode: c89ef...62a Og informer om at Kommunen har lavterskeltilbud der man kan få faste samtaler med psykiatrisk sykepleier om man ønsker det. Anonymkode: c89ef...62a 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2021 #27 Skrevet 27. oktober 2021 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Når de starter med betroelsene, kan du eventuelt avbryte og si noe slikt som dette? "Jeg forstår at du har det vondt og at du behøver å snakke om det, men jeg har dessverre ikke anledning til å delta i den typen samtaler nå. Kan du finne noen å snakke på Kirkens SOS el.l.? Kanskje du kan snakke med fastlegen om det?" Anonymkode: c89ef...62a AnonymBruker skrev (9 timer siden): Og informer om at Kommunen har lavterskeltilbud der man kan få faste samtaler med psykiatrisk sykepleier om man ønsker det. Anonymkode: c89ef...62a Tusen takk for et veldig godt råd! ❤ Dette tror jeg at jeg kan klare, for det er ikke ufint, og det er sant. Jeg har virkelig ikke energi til å være den som tar imot slike betroelser nå. Jeg skal øve meg på denne lille talen igjen og igjen, til ordene føles naturlige. Takk! Anonymkode: 680c2...4cb
Silva Pluvialis Skrevet 27. oktober 2021 #28 Skrevet 27. oktober 2021 Det høres ut som disse menneskene mangler fullstendig sosiale antenner, grenser og kritisk sans. Jeg skjønner godt at det blir for mye, spesielt hvis det er veldig dramatiske historier. Det kan bli veldig overveldende. Skjønner også at du ikke vil være avvisende, men det er nok eneste løsning. Du utstråler nok en godhet som de utnytter. Det er ikke din jobb å være psykologen til et fremmed menneske. 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2021 #29 Skrevet 27. oktober 2021 Gjenferdet skrev (12 minutter siden): Det høres ut som disse menneskene mangler fullstendig sosiale antenner, grenser og kritisk sans. Jeg skjønner godt at det blir for mye, spesielt hvis det er veldig dramatiske historier. Det kan bli veldig overveldende. Skjønner også at du ikke vil være avvisende, men det er nok eneste løsning. Du utstråler nok en godhet som de utnytter. Det er ikke din jobb å være psykologen til et fremmed menneske. Takk for gode ord! Det er ofte det jeg vil kalle normalt oppegående menneske, men jeg utstråler nok noe ja, som får dem til å åpne seg veldig opp. Som nevnt er det mange som refererer til øynene/blikket mitt, så jeg er blitt forsiktig med blikkontakt, og tar det som faresignal dersom noen først begynner å snakke om øynene mine/blikket mitt. Da slår jeg av en fleip og går. Samme om noen begynner å snakke om at jeg har en klok ro ved meg, eller lignende. Det er litt vanskelig å forklare, men det påvirker meg sosialt dette. Det er jo noe ved akkurat meg som utløser dette, og det er ikke så veldig lett å bytte øyner eller blikk, eller å være en helt annen enn jeg er, selv om jeg altså forsøker å fremstille meg selv som litt overfladisk og utilgjengelig for dype samtaler. Spesielt dumt synes jeg det er når jeg har en fin dag, der jeg har klart å legge utfordringer til side, og virkelig koser meg i øyeblikket, noe jeg trenger så inderlig, og så plutselig står jeg fast i en grusom betroelse. Det er ikke så lett å hente seg inn igjen da, og det som skulle være mitt positive påfyll blir ikke det likevel. Så føler jeg meg slem for å tenke slik. Trangen til å prioritere meg selv og mine behov føles egoistisk, selv om mitt behov for det er reelt. Jeg skal prøve å benytte tipset jeg fikk om å være et medmenneske, men likevel ærlig om at jeg ikke er i stand til å ha slike samtaler nå. Si at jeg forstår at vedkommende har det vondt, men oppmuntretre til å ta kontakt med lege eller hjelpetelefon. Jeg er tom. Anonymkode: 680c2...4cb
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2021 #30 Skrevet 27. oktober 2021 Uff kjenner meg så godt igjen. Ønsker bare innom Rema for å handle melk, og plutselig står jeg midt oppi betroelser. Er også helt tom. Vurderer faktisk å flytte til en større by pga alle desse merkelige relasjonene/sitasjonene. Ønsker bare fred og ro i en hverdag preget av sykdom, men blir hele tiden konfrontert med dette. Skal liksom ikke være mulig å gi meg space; hverken på handlerunde eller masse tlf med gråting og analysering over en fortid vi ikke kan endre🙃 Anonymkode: 9f809...e76 1
Silva Pluvialis Skrevet 27. oktober 2021 #31 Skrevet 27. oktober 2021 (endret) AnonymBruker skrev (På 27.10.2021 den 13.35): Takk for gode ord! Det er ofte det jeg vil kalle normalt oppegående menneske, men jeg utstråler nok noe ja, som får dem til å åpne seg veldig opp. Som nevnt er det mange som refererer til øynene/blikket mitt, så jeg er blitt forsiktig med blikkontakt, og tar det som faresignal dersom noen først begynner å snakke om øynene mine/blikket mitt. Da slår jeg av en fleip og går. Samme om noen begynner å snakke om at jeg har en klok ro ved meg, eller lignende. Det er litt vanskelig å forklare, men det påvirker meg sosialt dette. Det er jo noe ved akkurat meg som utløser dette, og det er ikke så veldig lett å bytte øyner eller blikk, eller å være en helt annen enn jeg er, selv om jeg altså forsøker å fremstille meg selv som litt overfladisk og utilgjengelig for dype samtaler. Spesielt dumt synes jeg det er når jeg har en fin dag, der jeg har klart å legge utfordringer til side, og virkelig koser meg i øyeblikket, noe jeg trenger så inderlig, og så plutselig står jeg fast i en grusom betroelse. Det er ikke så lett å hente seg inn igjen da, og det som skulle være mitt positive påfyll blir ikke det likevel. Så føler jeg meg slem for å tenke slik. Trangen til å prioritere meg selv og mine behov føles egoistisk, selv om mitt behov for det er reelt. Jeg skal prøve å benytte tipset jeg fikk om å være et medmenneske, men likevel ærlig om at jeg ikke er i stand til å ha slike samtaler nå. Si at jeg forstår at vedkommende har det vondt, men oppmuntretre til å ta kontakt med lege eller hjelpetelefon. Jeg er tom. Anonymkode: 680c2...4cb Jeg har full forståelse for at dette er fryktelig tungt og slitsomt. Endret 4. oktober 2022 av Tvillingsjel 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå