AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2021 #1 Skrevet 26. oktober 2021 NAV har ikke plikt til å følge Sivilombudsmannens beslutninger, men Stortinget forventer at NAV følger de likevel. Hvorfor i alle dager lager de ikke en lov som sier at NAV må det? Hvorfor bare denne stilltiende praksisen? Det skaper bare problemer. Tenk om man gjorde dette på andre områder. Stortinget forventer at folk ikke dreper, men vil ikke lage en lov som forbyr drap. Ville jo vært helt håpløst. De lager jo lover om alt mulig annet. Når de ikke klarer å lage en liten setning om dette, så får de skylde seg selv om NAV nekter å følge beslutningen. Anonymkode: ff265...814
TBergh Skrevet 26. oktober 2021 #2 Skrevet 26. oktober 2021 Hei. Stortingets Ombudsmann, eller Sivilombudsmannen kan kun komme med oppfordringer om at en sak blir tatt opp til ny vurdering. Sivilombudsmann vil påpeke hva de mener er feil, og hva som bør rettes. Men Sivilombudsmann kalles ikke uten grunn for en «Papirtiger». Jeg har hatt en god del klagesaker mot det offentlige. Spesielt Nav og gamle sosialkontoret. De offentlige kontorene er vel vitende om hvilken «makt» Sivilombudsmannen har. Etter det jeg kan huske var det kun i noen meget få saker at det offentlige kontoret tok om vedtaket til ny behandling. I en av sakene ble vedtaket endre. Endringen skjedde pga. det offentlige kontoret hadde misforstått saken. Men endringen skjedde til fordel for den jeg hjelp, så det vedtaket ble det ikke klagd på. Jeg fant dette på nettet: «01.01.1963* Nyopprettelse Navn: Sivilombudsmannen - Stortingets ombudsmann for forvaltningen Kort navn: Sivilombudsmannen Tilknytningsform: Storting Administrativt nivå: Høyeste nivå COFOG: 03 Offentlig orden og trygghet Overordnet: Stortinget Type enhet: Nasjonal organisasjon Lokalisering: 301 Oslo Lov av 22.6.1962. Kontrollordningen ble etablert på bakgrunn av Forvaltningskomiteen av 1951’s innstilling fra 1958 Ombudsmannens hovedoppgave skulle være å sørge for at det ikke ble øvet urett mot den enkelte fra forvaltningens side. Han skulle behandle klagesaker og tilkjennegi sin mening dersom han fant at det var begått feil. Ombudsmannen skulle også kunne ta opp saker av eget initiativ. En gang i året skulle det sendes melding til Stortinget om institusjonens virksomhet, men han hadde også anledning til å sende særskilt melding dersom han fikk ”kjennskap til forsømmelse eller feil av større betydning eller rekkevidde” (lovutkastets § 12). Stortinget skulle fastsette den generelle instruksen, men ombudsmannen skulle utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Og som den danske og svenske ombudsmannen, burde også den norske være ”en høyt kvalifisert jurist og lønnes slik at Stortinget kan få den beste mann for stillingen” (ibid. s. 14). I 1963 hadde ombudsmannen en kontorsjef, to saksbehandlere og to kontorsekretærer. Kilde: Ingebrigtsen, Martine Vold: "Sivilombudsmannen og Stortingskontrollen 1990-2005", Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Masteroppgave, 2008» Men jeg er enig med deg. Hensikten med Sivilombudsmannen synes å være «kokt bort i kålen». Håper dette gir litt svar på det du lurer på. Med vennlig hilsen TBergh
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå