Er det alltid den voksne sin feil?

[AnonymBruker]

Om forhold mellom barn og voksen ikke klikker?

har prøvd i 6 år, barnet gidder ikke snakke med meg, sier konsekvent aldri hei/hade, takk om barnet får gaver, bare gretten med telefonen, så hva gjør man, er alt min feil siden jeg er ste?

Anonymkode: 735ce...0a7

[AnonymBruker]

Må det være noen sin "feil"? Det handler vel først og fremst om å oppføre seg voksent. Barnet vil bli eldre og visere også får dere kanskje et bedre forhold når barnet selv er modent for det. I mellomtiden m du bare være voksen. 

Anonymkode: 215e4...85d

[AnonymBruker]

Hvordan kom du inn i familien? Blir du kanskje motarbeidet/baksnakket av den andre forelderen?

Anonymkode: d30e1...8a7

[AnonymBruker]

I en barn/voksen-relasjon er det alltid den voksnes ansvar å legge til rette på best mulig måte for å få det til å fungere. Du vil bli forundret over å se store endringer i relasjonen, bare ved å endre små ting ved egen atferd og måten du møter barnet på. 
Man kan ikke pålegge barn det ansvaret det er å endre atferd, når det ikke har forutsetninger for å forstå hvorfor det handler som det gjør.

Anonymkode: 1613e...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Må det være noen sin "feil"? Det handler vel først og fremst om å oppføre seg voksent. Barnet vil bli eldre og visere også får dere kanskje et bedre forhold når barnet selv er modent for det. I mellomtiden m du bare være voksen. 

Anonymkode: 215e4...85d

Kan ikke si at jeg går og tramper akkurat, går vel litt mer på eggeskall annenhver uke, og kanskje litt sliten av det

Anonymkode: 735ce...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan kom du inn i familien? Blir du kanskje motarbeidet/baksnakket av den andre forelderen?

Anonymkode: d30e1...8a7

Tja, vet ikke alt, men foreldrene hadde tåpelig krig, barnet ble levert uten støvler i regn foreksempel(på sokkene)

Anonymkode: 735ce...0a7

[AnonymBruker]

Du er stefar eller stemor, og barnet bor hos dere av og til, eller er bare på besøk? Det er vanskelig å svare og gi råd uten litt mer kontekst.

Men, jeg har to sønner og ble skilt for 12 år siden. Den ene har et helt ok forhold til fars nye samboer, den andre kan ikke fordra henne. Sistnevnte var i begynnelsen av tenårene da vi ble skilt, og forsto nok mye mer enn lillebroren. Han har et noe anstrengt forhold til sin far og, siden det fort kom for en dag at far hadde vært utro. Etter bruddet var nok også far noe "fraværende" pga ny kjærlighet.

Så kanskje du må se det var den unges ståsted? Sett dere ned og snakk sammen? Gi barnet mulighet til å sette ord på hva som ikke fungerer, og ta det på høyeste alvor. 

Jeg synes det er trist at mitt barn har et så dårlig forhold til en person han kommer til å måtte forholde seg til i mange år fremover. Men slik jeg ser det, så er det absolutt de voksne, min eksmann og hans nye samboer, som har hoveddelen av skylden. De har dessverre aldri vært villig til å ta praten eller se situasjonen fra min sønn sin side.

Anonymkode: 278ea...22f

[AnonymBruker]

Kort oppsummert er det foreldrenes feil som har tillatt/akseptert at barnet deres er uhøflig mot deg. Min manns eks snakket konstant dritt om meg i årevis, de var for lengst skilt, men jeg var allikevel svartmalt som "heksen som STJAL pappa fra meg og dere". Gjett om barna likte meg... (de gjorde ikke det..) Hvis foreldrene viser deg respekt gjør barnet det også. 

Anonymkode: 7a442...a73

[Snupps66]

Det trenger ikke være noens feil, men det er den voksne sitt ansvar å oppføre seg voksent.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er stefar eller stemor, og barnet bor hos dere av og til, eller er bare på besøk? Det er vanskelig å svare og gi råd uten litt mer kontekst.

Men, jeg har to sønner og ble skilt for 12 år siden. Den ene har et helt ok forhold til fars nye samboer, den andre kan ikke fordra henne. Sistnevnte var i begynnelsen av tenårene da vi ble skilt, og forsto nok mye mer enn lillebroren. Han har et noe anstrengt forhold til sin far og, siden det fort kom for en dag at far hadde vært utro. Etter bruddet var nok også far noe "fraværende" pga ny kjærlighet.

Så kanskje du må se det var den unges ståsted? Sett dere ned og snakk sammen? Gi barnet mulighet til å sette ord på hva som ikke fungerer, og ta det på høyeste alvor. 

Jeg synes det er trist at mitt barn har et så dårlig forhold til en person han kommer til å måtte forholde seg til i mange år fremover. Men slik jeg ser det, så er det absolutt de voksne, min eksmann og hans nye samboer, som har hoveddelen av skylden. De har dessverre aldri vært villig til å ta praten eller se situasjonen fra min sønn sin side.

Anonymkode: 278ea...22f

Jeg kom inn i bildet 1-2 år etter brudd, så min feil var det nok ikke, mor fikk kjæreste 1 mnd etter brudd å ca en ny hver 6 mnd, dessverre

Anonymkode: 735ce...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kort oppsummert er det foreldrenes feil som har tillatt/akseptert at barnet deres er uhøflig mot deg. Min manns eks snakket konstant dritt om meg i årevis, de var for lengst skilt, men jeg var allikevel svartmalt som "heksen som STJAL pappa fra meg og dere". Gjett om barna likte meg... (de gjorde ikke det..) Hvis foreldrene viser deg respekt gjør barnet det også. 

Anonymkode: 7a442...a73

Uff at det går an, men vet ikke hva som blir sagt

Anonymkode: 735ce...0a7

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Om forhold mellom barn og voksen ikke klikker?

har prøvd i 6 år, barnet gidder ikke snakke med meg, sier konsekvent aldri hei/hade, takk om barnet får gaver, bare gretten med telefonen, så hva gjør man, er alt min feil siden jeg er ste?

Anonymkode: 735ce...0a7

Nei, ingen kan påtvinge en relasjon. Om du har oppført deg som en trygg og stødig voksen så har ikke du gjort noen feil uansett hva utfallet er. Det betyr ikke nødvendigvis at det er barnet sin feil heller, noen ganger er det bare vanskelig,  det kan være spesielle greier som gjør det ekstra vanskelig. Andre som påvirker fra utsiden osv. Partner burde jo ha bidratt mer. Det er greit barn skal få rom til å føle det de føler, men man kan jo likevel kreve normal folkeskikk. Og ikke minst burde kanskje partner ha forsøkt litt mer aktivt å hjelpe barnet ut av det som er vanskelig. 

[AnonymBruker]

Ikke sikkert det er den voksnes feil, men det er alltid den voksnes ansvar å jobbe for å forbedre relasjonen. Et barn er et barn.

Anonymkode: f7a2d...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du er stefar eller stemor, og barnet bor hos dere av og til, eller er bare på besøk? Det er vanskelig å svare og gi råd uten litt mer kontekst.

Men, jeg har to sønner og ble skilt for 12 år siden. Den ene har et helt ok forhold til fars nye samboer, den andre kan ikke fordra henne. Sistnevnte var i begynnelsen av tenårene da vi ble skilt, og forsto nok mye mer enn lillebroren. Han har et noe anstrengt forhold til sin far og, siden det fort kom for en dag at far hadde vært utro. Etter bruddet var nok også far noe "fraværende" pga ny kjærlighet.

Så kanskje du må se det var den unges ståsted? Sett dere ned og snakk sammen? Gi barnet mulighet til å sette ord på hva som ikke fungerer, og ta det på høyeste alvor. 

Jeg synes det er trist at mitt barn har et så dårlig forhold til en person han kommer til å måtte forholde seg til i mange år fremover. Men slik jeg ser det, så er det absolutt de voksne, min eksmann og hans nye samboer, som har hoveddelen av skylden. De har dessverre aldri vært villig til å ta praten eller se situasjonen fra min sønn sin side.

Anonymkode: 278ea...22f

Hvem fortalte guttungen at far hadde vært utro?

Anonymkode: cf447...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hvem fortalte guttungen at far hadde vært utro?

Anonymkode: cf447...d69

Når far flytter inn til ny dame 2 uker etter å flytte ut fra oss, så legger til og med en 12-åring 1 + 1 sammen......

 

Anonymkode: 278ea...22f