Seksuell trakassering?

[Smiley]

Hei!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne!

Har arbeidet i en liten bedrift noen måneder. Jeg har det fint og trives, men ikke med alle-lenger!

Min sjef og hans oppførsel har blitt ett STORT problem for meg!

En del ting går greit- dvs grisevitser ol. når det er flere sammen. Og jeg blir ikke syk av en vits eller to på tomannshånd.

Men det har gått over stokk og stein.

Han Forteller ( på en morsom måte) hva han ønsker å gjøre med meg, hva han ønsker jeg skal gjøre. Hvor vi skal gjøre dette, hva vi skal gjøre dette med.... Osv....

Han har tatt tak i brystene mine ( på en morsom måte- selvsagt ). Han kan stille seg bak meg med underlivet presset opp mot baken min, når jeg bøyer meg over kontorpulten for å hente noe......

Han tar meg på baken, han prøver å ta meg mellom bena, han ber meg om å sette meg på fanget hans. Osv, osv..... MEN alt dette sier han mens han liksom "skaper" seg og ler....... Så det skal liksom være så JÆVLIG morsomt!

Han kommenterer sex livet sitt, og mitt, og - nei ALT!

Jeg har pratet med de to andre jentene som arbeider for han, og han gjør det samme med ALLE jentene. De to bryr seg ikke, og bare fnyser av at han er slik.

Jeg orker ikke mer, og synes bedriften er så liten- at det å ta det opp med vedkommende, det blir ikke bra. Lett for å bli steilt og en trykket stemning. Og det orker jeg ikke.....

Jeg tenkte å ta opp på bånd slik som han prater med meg, og så spille dette for legen min, slik at jeg kan få sykemelding i mens jeg leter etter en annen jobb....

Noen som kan dele erfaringer ol....?

Ønsker IKKE råd om å ta det opp med sjefen selv, for det kommer jeg IKKE til å gjøre. Jeg kommer heller ikke til å få noen andre til å ta det opp på mine vegne....

[Gjest gjest1]

Har ingen erfaring med slik oppførsel fra kolleger/sjefer, så har ikke noen råd til deg. Så lenge du ikke vil ta dette opp med sjefen din, er nok eneste løsning for deg å finne en annen jobb. Aner ikke om legen din vil gi deg sykemelding, men det er jo verdt å prøve?

Selv om jeg forstår at dette er noe som er vanskelig for deg må jeg likevel si at "den som tier, samtykker", så ved å unngå å si fra har du på en måte sagt at den slags oppførsel fra hans side er greit for deg. Det betyr IKKE at jeg mener han er i sin fulle rett til å behandle deg slik (sjefen din er en drittsekk), men du har et ansvar selv også for å si fra. Så neste gang han "spøker" kan du jo like "spøkefullt" svare at "gjør du dette en gang til vil jeg saksøke deg for alt du eier og har!"

[Gjest Gjest]

Hvorfor sier du ikke ifra ??

Det forundrer meg stadig hvor mye vi finner oss i, bare fordi vedkommede er "høyere" enn oss på en eller annen måte.

Slikt burde det vel gå an å raportere til en eller annen instans... Det er jo ikke lov.

[Gjest gjesta]

Jeg skjønner godt at hun ikke vil si ifra.

Bedriften er liten og man skal faktisk være på jobb også etter at man har sagt i fra. Og hun vet ikke hvordan han vil reagere dersom hun setter foten ned.

Jeg hadde en jobb hvor vi var to som jobbet tett sammen. En av mine arbeidskollegaer sextrakasserte meg. Da jeg endelig tok mot til meg å sa i fra, så ble det en isfront fra hans side. Helt pyton å gå på jobb da også.

Noter all trakasseringen. Ta gjerne opp samtaler mellom dere to slik at du har noe å vise til legen. Snakk med legen din om hvordan mulighetene for sykemelding er. Kom deg bort fortest mulig.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Han kan jo få spraken for sånt! Synes han går utrolig langt jeg Tadet opp!! Det er jo så respektløst ovenfor deg å oppføre seg sånn. Synes du ikke? Det kan jo godt hende det er flere som reagerer på det også..Det er jo en saklig ting å ta opp - ikke tenk på at du kan bli isfront..Mest sannsynlig har vel de fleste der fått med seg mer enn du tror og kjenner han også.

Jeg sa fra til sjefen min på jobben og han tok tak i det med en gang. Det var litt ekkelt dne første perioden etterpå å gå på jobb, men etterhvert tror jeg han begynte å respektere meg mer i forhold til hva han gjorde før jeg sa ifra. Jeg ble overrasket over hvor mye de andre ansatte hadde skjønt og fått med seg, og de støttet meg mye i perioden etterpå..

Bare gjør det jente - vær så snill - selv om det kanskje kommer til å bli en tøff periode vil det helt sikkert bli bedre enn det er nå med tiden.

[Krølltoppen]

Jeg har opplevd noe lignende dessverre. Det var i en større bedrift og vi jentene som ble plaget gikk sammen om å klage til sjefen til hamsom klådde. Vi ble tatt på alvor og fikk ros for at vi turde å ta det opp. Han som klådde jobbet der kun kort en stund etterpå, antagelig måtte han gå.

Nå skriver du at du jobber i en liten bedrift og da er det jo med en gang litt vanskeligere. Jeg ser at det kan være lurt å ha en annen jobb for hånden hvis han som klår er øverste sjef.

Du skriver at du ikke vil ta det opp. Men for din egen del vil jeg at du revurderer dette. Å finne seg i slike overgrep gjør noe med selvtilliten din på sikt.

Du kan lese litt mer om seksuell trakassering her:

likestillingsombudets hjemmesider på likestilling.no.

[cosmo]

oi så ikke at det faktisk var sjefen din som trakkaserte deg Da blir det jo enda drøyere synes jeg. herregud det går da ikke an å oppføre seg sånn av en sjef?! Huff nei det hørtes ikke lett ut. er jo urettferidg å slutte også fordi

Synes du skal si i fra til han likevel selv om det er vanskelig. Kanskje det er lettere å ta det når det skjer? Si i fra på en rolig måte at du ikke liker at han gjør sånn eller at du ikke synes det er noe morsomt..

Hvis ikke kanskje du klarer å holde deg nøytral hvertfall. (ikke lat som om du synes det er greit hvertfall). Hvis du ikke gir han noe respons på det, kan det jo hende at han ikke synes det er noe gøy lenger..Jeg vet ikke..

Jeg strevde hvertfall lenge med å holde masken, og angrer på at jeg holdt den så lenge. Jeg var ganske usikker da jeg begynte i jobben og lo med en del ganger da han som sextrakkaserte meg holdt på. Det angrer jeg veldig på...det ble jo brukt mot meg da jeg tok det opp. Jeg måtte jo bare det som det var - at jeg lenge holdt masken for å ikke lage noen konflinker og at jeg hadde veldig lyst til at miljøet skulle være bra. Jeg tror etterhvert han mistet mer og mer respekt for meg slik at han ikke hørte på meg når jeg bra han slutte.. Jeg tror kanskje det hadde blitt noe lettere hvis jeg hadde satt ned foten før..

Lykke til uansett=) Håper du får det bedre der!

send gjerne en pm hvis du vil snakke...

[Gjest Gjest]

Alle spm her går ut på: hvorfor sier du ikke ifra?

Jeg viser med kroppsspråk at jeg ikke er intressert i denne oppf. Jeg har også ved flere annledninger sagt noe lign dette: Jeg tror ikke at verken min samboer eller din frue ville likt dette.... Kutt ut!..... Nei det får du ikke lov til!.... Men jeg har blitt undertrykket og missbrukt seksuellt ett par ganger i min barndom- noe som ikke er ett problem- utenom når jeg får følelsen av at den som trakasserer meg har en spes makt- som da min sjef! Da låser hele systemet mitt seg, og jeg får liksom ikke sagt ifra på en kraftig nok måte. Men erlig talt- dette er jo en oppførsel som IKKE er akseptabel i det hele tatt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre:(

[Gjest Gjest]

Det var meg som svarte over- Smiley!

[Gjest *Snart medlem*]

Ønsker IKKE råd om å ta det opp med sjefen selv, for det kommer jeg IKKE til å gjøre. Jeg kommer heller ikke til å få noen andre til å ta det opp på mine vegne....

←

Scenariet du beskriver er jo ikke holdbart, og det er tydelig at sjefen ikke behandler dere jentene med respekt. Det at han trakasserer på en spøkefull måte gjør det jo ikke mindre til trakassering, men han forsøker tydeligvis å ufarliggjøre situasjonen ved at dere jenter ikke vet helt om han mener det eller ikke, og slik at han kan avfeie det som spøk hvis noen tar det opp med ham.

Jeg forstår at du ikke vil ta det opp med ham direkte, men kan det ikke være et alternativ å gi fint beskjed når han gjør tilnærmelser? Enten ved at du sier fra når han tar deg på rumpen at dette liker du ikke, eller bestemt skyver ham vekk. Ved å bruke kroppspråk som å skyve ham bort eller fjerne hånden hans understreker du jo at du ikke liker dette, uten at du sier det med ord og dermed risikerer å lage en konfliktsituasjon der han sier at "du har misforstått" osv.

Alternativene hvis du ikke gjør noe med situasjonen er at du enten holder ut, eller slutter i jobben.

[Smiley]

Jeg tar vekk hånden hans, og bruker kropps språket mitt for det det er verdt!

Men Kommer nok til å slutte i jobben- ja!

Venter på at prøvetiden min på seks mnd skal gå ut- om 7 (uutholdelige)uker. Og da får jeg meg en sykemelding, til jeg finner noe annet......

[Gjest forstår deg]

Jeg må si at jeg faktisk skjønner at du ikke ønsker å ta dette opp, og lage masse balluba.

Det er helt klart at dette er et så stort overgrep at du neppe ville hatt noen som helst problemer med å vinne fram i en eventuell rettsak, men er det virkelig verd det? Man har lett for å bli stempla som hysterisk kvinnemenneske om man gjør det, og det er neimen ikke sikkert det er så mye bedre å gå igjennom en slik prosess. Samme hvor tydelig en dom ville bli, så er det alltid noen som vil tenke at "hun la sikkert opp til det selv", "hun er nok bare ute etter hevn", eller liknende. Det finnes nok av eksempler på at kvinner har fått et seriøst rift i karrieren sin av å gjøre slikt. Dessverre.

Selv har jeg også fått seksuelle hentydninger fra sjefen, men heldigvis ikke så grovt som du beskriver. Det sluttet etterhvert som jeg tydelig viste at jeg ikke likte fyren, og han har egentlig i alle år etter det vært skeptisk til meg. Maktsyke mannfolk har en tendens til å ikke godta en avvisning.

Det beste du gjør for deg selv er å komme deg fortere enn svint unna denne fyren. Muligens du burde ha tenkt på dem som blir igjen, men de har tydeligvis ikke noe i mot det, og da har du ikke noe ansvar for det.

Lykke til!

[Belit]

Dette er så grovt at du nesten burde vurdere politianmeldelse. Kan du få med deg de andre jentene på det? Da må dere føre "trakasseringsdagbok" og samle bevis og sånn, det er eneste farbare vei. Lydbåndopptak tror jeg kan brukes som bevis hvis én av to parter er kjent med at samtalen spilles inn.

Som jeg ser det har du bare to muligheter: forfølge saken utenfor linja på arbeidsplassen, eller slutte.

Å bli trakassert er ikke en sykdom, og med innstrammingen i sykemeldingsreglene skal ikke legen kunne sykemelde deg for et slikt forhold. Men kanskje du kan komme i dialog med Aetat hvis du viser dem trakasseringen, slik at du kan slippe karanteneuker for dagpenger hvis du sier opp selv?

(Kan du legge fram "bevisene" for kona til sjefen?...)

[Gjest Gjest]

Som flere her alt har sagt så bør man si fra om slikt og selv ville jeg ALDRI funnet meg i noe slikt! - trodde jeg helt til den dagen min sjef gikk langt over alle streker: Alt stoppet opp og låste seg i meg og jeg var stum som en ørstes før jeg fikk samlet nok mot til å dytte han bort og gå.

Lett å si hva man bør gjøre, men man blir så overrumplet at man helt mister munn og mæle... Er ikke noen i styret eller noe du kan snakke med? Men det er ikke så lett det heller...

Da står du igjen med to valg: Bite tennene sammen og holde deg lengst mulig unna han til du blir fast ansatt, eller slutte nå. Ville også prøvd å sjekke opp hva du har krav på av arbeidsledighetstrygd - kanskje du kan få det fortere fordi du slutter av slike årsaker? det burde man i hvert fall ha fått etter mitt hode.

[Twigi]

Dette er for

Du skal ikke behøve å finne deg i det. Samtidig så ser det ut til at du må si fra klarere at du ikke aksepterer det. Han skjønner tydeligvis ikke kroppspråk.

Jo lenger tid dette fortsetter, jo mer sannsynlig er det at det sprekker på et tidspunkt. Da risikerer du å bli møtt med "jamen, hvorfor har du ikke sagt fra - jeg trodde du var med på spøken"

Det er ubehagelig å si fra. I første omgang likte jeg veldig godt dette forslaget:

Så neste gang han "spøker" kan du jo like "spøkefullt" svare at "gjør du dette en gang til vil jeg saksøke deg for alt du eier og har!"

←

Alternativt så kan du planlegge å spille skikkelig forbannet, og lage klar en replikk og en reaksjon som du nærmest "spiller" neste gang det skjer. Det kan virke som om du lett kan forutsi type scenarier som kan dukke opp i nærmeste fremtid.

En annen reaksjon kan selvfølgelig være å ikke bare skyve hånda hans bort, men lage skikkelig baluba rent fysisk - dytte ham skikkelig vekk, samtidig som du sier at "nå er det nok! En gang til med dette griseriet, og jeg ringer politiet/kona di/ samboeren min" Du risikerer selvfølgelig at han i verste fall gir deg sparken, men da tror jeg du har en god sak.

Har du snakket med samboeren din om dette? Det kan være et alternativ å be om en samtale med sjefen hvor du har med deg noen du stoler på - enten kollega, samboer el.l. og faktisk tar opp at du er svært ukomfortabel med dette. Normalt ville jeg bedt deg om å ta en slik samtale på tomannshånd først, men denne fyren er ikke til å stole på, så du bør ha med deg noen - både som støtte, som vitner og for å unngå at han bare flirer.

Uansett .Dette skal du ikke behøve å finne deg i, men du må foreta deg noe, for det kommer ikke til å gå over av seg selv.

[Diktern]

Dette er seksuell trakasering. Du bør vurdere å politianmelde denne mannen!