Frustrert hundeeier (hunden blokkerer fullstendig)

[AnonymBruker]

Nå trenger jeg råd her! 😅

Har i grunn alltid hatt enkle hverdagslydige hunder. Har drevet med hund i 20 år, og får som alle andre nye erfaringer hver dag. Jeg trener hundene aktivt og har vært en del av hundemiljøet i 13 år. De fleste bekjente  kommer til meg for råd om stort og smått når det gjelder hund. Har alltid hatt kontroll på hundene, og de har vært flotte og harmoniske hunder. Aldri noe tull på tur, og hundene er godt miljøtrent. Legger seg bare ned og sover på tog, buss, trikk og på store hundeutstillinger. Inne får de ikke herje, med mindre vi driver søksøvelser på regnværsdager. Derfor er det ekstra flaut å måtte meddele at min tispe på 9 år ser ut som hun er hentet ut fra en auditiontape til "Fra bølle til bestevenn" hver gang leieboeren vår kommer på besøk. Går totalt berserk. 

Leieboeren flyttet inn tidligere i høst. Han er en hyggelig mann, som stadig kommer innom for å levere ting og tang, eller for å slå av en prat. Bare hyggelig det. Vi har to hunder her nå, og den ene bjeffer to bjeff før hun går på plassen sin. VELDIG matmotivert hund. Gjør alt for en godbit. Den andre derimot, klikker i vinkel. Hun er ikke redd eller nervøs, men logrer med den største selvtillit mens hun varsler på. Tenkte det ville gå seg til etter hvert, siden han er her såpass ofte, men neida! Syns det bare blir verre. Jeg tror noe av problemet ligger i at han klapper og snakker til henne når hun bjeffer. Han kan sitte og kose med henne og hun bjeffer fortsatt. Tror hun har det innebygd at "når han kommer, da skal jeg bjeffe". 

Men jeg kan jo ikke sitte her og si at det er besøket sin feil. Har prøvd å hinte til at han skal ignorere henne så jeg kan jobbe med å få kontakt, men han både snakker og klapper fordi hun begynner å skrape på han med labben. Hovedproblemet er at hun blokkerer alt som er. Kunne stått med et stykke biff i hånda og hun ville ikke enset meg. I dag hadde jeg henne tilfeldigvis i bånd da han kom på overraskelsesbesøk, fordi vi var på vei ut på tur. Jobbet da med kontakt, uten at hun fikk hilse på han. Bjeffet like herlig, med laber interesse for godbitene. Da stresset hun seg opp noe ekstremt. Vil gjerne ha kontroll på situasjonen (gjeterhund) og situasjonen blir bare uhyggelig.

Jeg må nok starte helt fra scratch. Trene å gå på plassen sin. Men hvordan skal jeg gjøre det med en hund som ikke motiveres av godbiter som belønning? Hun har en forkjærlighet for tennisballen sin, men sitter litt langt inne å ta med den inn altså. Spesielt når målet er å få henne til å stresse NED. 

Alle tips tas imot med takk, selv litt kritikk tåler jeg. Har hørt med folk i hundeklubben også, men vet det er mange her som også sitter på mye kunnskap😀

 

Anonymkode: 31fd3...94a

[AnonymBruker]

Kan legge til at hun ikke har vært slik tidligere. Kun et par bjeff og så greit. Helsen nylig sjekket og alt i orden på den fronten:) Ganske oppmerksomhetssyk har hun alltid vært, noe som absolutt burde vært trent på å kontrollere fra hun var liten. 

Anonymkode: 31fd3...94a

[Gjest ti10]

Kjip situasjon, men jeg skjønner ikke at det skal være noe problem å forklare dette for leieboeren ..? Ethvert vettugt menneske må da forstå at det ikke er noen ønskesituasjon at hunden bjeffer som en gærning når det kommer besøk.

Det er jo ikke snakk om å si at det er hans feil, bare si at "nå har hunden lagt seg til den uvanen med å bjeffe når du kommer, og for å venne den av med det er det viktig at blablabla, så kan du være snill og (ikke?) gjøre ditt og datt?"

Endret 21. oktober 2021 av ti10
.

[AnonymBruker]

Her må du bare si til leieboeren at han må ignorere henne. Si at du trener hunden på å være rolig når det kommer besøk, og om du kan spørre han om hjelp. Mennesker er langt mer åpen og villig til å hjelpe om de blir spurt om en tjeneste istedenfor at noen sier "nå må du gjøre sånn/ikke sånn". Spør du han om hjelp, så vil han nok være behjelpelig. Greie folk liker å hjelpe. 

"Hei! Du, jeg lurer på om du kunne gjort meg en tjeneste. Jeg skal trene hunden på å holde seg rolig når det kommer besøk, for jeg vil ikke at hun skal skremme barn eller folk som er litt redd for hunder med bjeffingen og hoppingen sin. Siden du kjenner henne, og hun er så glad i deg, så hadde det vært kjempefint om du kunne hjulpet meg med dette."

Avtal så med ham at han skal komme innom. Ha henne i bånd. Han skal ignorere henne og kun snakke med deg, og du skal holde henne ved siden av deg i bånd. Ikke bry deg om bjeffingen. Her kommer hun nok til å bjeffe mer intenst enn normalt, for hun har opplevd tidligere at bjeffing fungerer, og vil bli frustrert. Her må du og han bare holde ut. Når hun slutter å bjeffe og er blitt rolig, så kan han hilse på henne (men på en rolig måte, ikke gir henne opp igjen. Blir hun gira igjen, så skal han ignorere henne igjen). 

Forhåpentligvis, etter en del repetisjoner, så vil dere komme til et punkt hvor du ikke trenger bånd, men kan be henne gå og legge seg. 

Anonymkode: ee973...6ad

[AnonymBruker]

Jeg ville involvert leieboeren i dette og fått hjelp av ham til å avvenne seg med uvanen. 

Anonymkode: c836c...555

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå trenger jeg råd her! 😅

Har i grunn alltid hatt enkle hverdagslydige hunder. Har drevet med hund i 20 år, og får som alle andre nye erfaringer hver dag. Jeg trener hundene aktivt og har vært en del av hundemiljøet i 13 år. De fleste bekjente  kommer til meg for råd om stort og smått når det gjelder hund. Har alltid hatt kontroll på hundene, og de har vært flotte og harmoniske hunder. Aldri noe tull på tur, og hundene er godt miljøtrent. Legger seg bare ned og sover på tog, buss, trikk og på store hundeutstillinger. Inne får de ikke herje, med mindre vi driver søksøvelser på regnværsdager. Derfor er det ekstra flaut å måtte meddele at min tispe på 9 år ser ut som hun er hentet ut fra en auditiontape til "Fra bølle til bestevenn" hver gang leieboeren vår kommer på besøk. Går totalt berserk. 

Leieboeren flyttet inn tidligere i høst. Han er en hyggelig mann, som stadig kommer innom for å levere ting og tang, eller for å slå av en prat. Bare hyggelig det. Vi har to hunder her nå, og den ene bjeffer to bjeff før hun går på plassen sin. VELDIG matmotivert hund. Gjør alt for en godbit. Den andre derimot, klikker i vinkel. Hun er ikke redd eller nervøs, men logrer med den største selvtillit mens hun varsler på. Tenkte det ville gå seg til etter hvert, siden han er her såpass ofte, men neida! Syns det bare blir verre. Jeg tror noe av problemet ligger i at han klapper og snakker til henne når hun bjeffer. Han kan sitte og kose med henne og hun bjeffer fortsatt. Tror hun har det innebygd at "når han kommer, da skal jeg bjeffe". 

Men jeg kan jo ikke sitte her og si at det er besøket sin feil. Har prøvd å hinte til at han skal ignorere henne så jeg kan jobbe med å få kontakt, men han både snakker og klapper fordi hun begynner å skrape på han med labben. Hovedproblemet er at hun blokkerer alt som er. Kunne stått med et stykke biff i hånda og hun ville ikke enset meg. I dag hadde jeg henne tilfeldigvis i bånd da han kom på overraskelsesbesøk, fordi vi var på vei ut på tur. Jobbet da med kontakt, uten at hun fikk hilse på han. Bjeffet like herlig, med laber interesse for godbitene. Da stresset hun seg opp noe ekstremt. Vil gjerne ha kontroll på situasjonen (gjeterhund) og situasjonen blir bare uhyggelig.

Jeg må nok starte helt fra scratch. Trene å gå på plassen sin. Men hvordan skal jeg gjøre det med en hund som ikke motiveres av godbiter som belønning? Hun har en forkjærlighet for tennisballen sin, men sitter litt langt inne å ta med den inn altså. Spesielt når målet er å få henne til å stresse NED. 

Alle tips tas imot med takk, selv litt kritikk tåler jeg. Har hørt med folk i hundeklubben også, men vet det er mange her som også sitter på mye kunnskap😀

 

Anonymkode: 31fd3...94a

Det du beskriver der er jo ikke nødvendigvis motstridende med at hunden er nervøs, altså trenger jo ikke å være noe problematisk nervøsitet om så, men nok til at det skaper lyd i akkurat den situasjonen. Det er jo ett av to alternativer egentlig. Enten bunner det i et snev av usikkerhet, eller så bunner det i frustrasjon/iver. Umulig å egentlig prøve å gjette på hvilke av de to uten å ha observert hubden og hørt bjeffene. 

Å motivere en hund som ikke er så interessert i det man har å tilby er jo en utfordring, men det finnes jo fortsatt muligheter. 🙂 en mulighet er jo å ha på bånd og fjerne hunden fra situasjonen, feks ved å følge den til plassen sin og deretter ikke gi noe respons på bjeffingen. Når hun roer seg kan jo responsen være at man går rolig bort å klippser av båndet uten noe mer om og men.

Hadde det vært snakk om noe annet enn masse bjeffing så hadde jeg villet foreslå å kreve ro, siden det er snakk om en godt voksen hund, forutsatt at den har normal lydighet osv. Men det ser jeg for meg at enten ikke har noen effekt eller bare gjør ting verre i dette tilfellet. 

Besøket burde iallefall bli beordret til å ikke gi hunden oppmerksomhet (dersom du ønsker å bli kvitt bjeffingen), enten det er iver eller usikkerhet som hjelper det uansett ikke å herje opp hunden i tillegg. Kan vell heller si at kos er greit etter at hunden har roet ned. Lek er greit ute og helst ikke med en gang de møtes, nettopp for å unngå å skape forventninger til møte situasjonen. 

Siden dette er noe relativt nytt og hunden er godt voksen så tenker jeg at det kan jo være et tegn på feks sviktende syn eller hørsel og. 

[Habbo]

Enig med de over; få leieboer til å hjelpe deg. 
Min erfaring er at det mest effektive er å snu ryggen til. Da signaliserer vi at den oppførselen gidder ikke vi å være med på; vi avviser hundens oppførsel og gir ingen oppmerksomhet. 
Hunden vil da ofte forsøke andre metoder for kontakt og de vi aksepterer belønnes med kontakt. 
Det kan kreve litt tålmodighet men det er det verd. 

[AnonymBruker]

Ja, høres fornuftig ut å ta det opp direkte og få han til å hjelpe til ja:) 

Crazydoglady skrev (12 minutter siden):

 Det er jo ett av to alternativer egentlig. Enten bunner det i et snev av usikkerhet, eller så bunner det i frustrasjon/iver. Umulig å egentlig prøve å gjette på hvilke av de to uten å ha observert hubden og hørt bjeffene. 

 

Utifra det jeg observerer, så bunner det bjeffingen mest i frustrasjon/iver. Når han kommer, så er det den typiske vokt-bjeffingen, men får hun ikke hilse, så endres bjeffingen til å bli mer frustrert. Får hun hilse derimot, så fortsetter voktbjeffingen mens hun blir klappet.  Jeg har mer trening i å lese den andre hunden min. Hun er ganske nervøs av natur, så der hører jeg og ser lett forskjell om hun er usikker eller bare barsker seg. Så mulig jeg ikke klarer å lese "problem"hunden min på samme måte, og går glipp av noen detaljer. 

Har pleid å føre tidligere voldsomme  inn på et lukket rom når dørklokka ringer, så har de måttet være stille og rolige før de får komme ut. 

Har ikke ringeklokke nå, men hun bjeffer alt fra det går i porten. Bor litt sånn til at naboer og bekjente bare plutselig står i verandadøra. Må nok avtale litt med han leieboeren ja:) Han tror vel jeg har null greie på hund. Null kontroll virker det hvert fall som jeg har. Og akkurat nå føles det litt sånn også...

TS

Anonymkode: 31fd3...94a

[Tabris]

Hvis du har et godt forhold med ham, kan du avtale at han kommer på besøk og ignorerer hunden? Så har du henne i bånd slik at hun ikke rekker bort til ham. Du setter deg i motsatt enda av ham i sittegruppen/sofaen og han ignorerer hunden helt, divs ikke ser på henne engang. Først når hun har "gitt opp" og oppriktig slapper av får hun hilse.

Dette må gjentas hver gang han kommer på besøk og helst også hver gang dere møtes ute, slik at hennes forventninger til han over tid kan endres.

[AnonymBruker]

Tabris skrev (15 minutter siden):

Hvis du har et godt forhold med ham, kan du avtale at han kommer på besøk og ignorerer hunden? Så har du henne i bånd slik at hun ikke rekker bort til ham. Du setter deg i motsatt enda av ham i sittegruppen/sofaen og han ignorerer hunden helt, divs ikke ser på henne engang. Først når hun har "gitt opp" og oppriktig slapper av får hun hilse.

Dette må gjentas hver gang han kommer på besøk og helst også hver gang dere møtes ute, slik at hennes forventninger til han over tid kan endres.

Høres bra ut. Må nok legge en del arbeid i dette. Skal oppdatere om en stund:)

 

Anonymkode: 31fd3...94a

[Troyamin]

Jeg kjenner meg litt igjen her. Den eldste hunden her har begynt å ta seg visse friheter. Til tider er det som å være tilbake i unghundperioden igjen. Ivrig i hilsesituasjoner. Her har jeg måtte starte på nytt. Som om hun skulle vært et pubertetstroll på rundt 18 måneder... Sitt, vente, hilse pent og gå og legge seg når jeg synes det er nok iver. Satser på at det bedrer seg snart.