har du kutta ut noen før?

[Gjest cutta]

Har du opplevd å måtte kutte ut noen venner,familie pga at de har gjort noe utilgivelig??

Hva skal til for at du går til det steget og setter låsen på døra for godt??

[Gjest Turi]

Nei det har jeg ikke. Men jeg har blitt kutta ut av en venninne.

Hun hadde disse grunnene:

* Jeg prioriterte henne ikke høyt nok, kom ikke ofte nok på besøk etc. Kulminerte da jeg fikk barn.

* Jeg er for opptatt av materielle ting, og syntes ikke nok synd på henne som var så fattig, stakkars.

* Jeg ville ikke kjøre til henne med julegavene, men ba henne komme til meg for å slippe å kjøre Vesla så mye rundt (hun har ikke bil og ikke barn)

Det er ærlig talt det dummeste jeg har vært med på i mitt liv å bli kuttet ut slik. I vårt tilfelle kunne jo jenta bare latt være å kontakte meg og la det flyte ut i sanden av seg selv.

Det er tydelig at du har opplevd noe du opplever som traumatisk. Men er du sikker på at det ikke kan repareres?

[ashera]

Har kuttet ut en venninne på grunn av gjentatte tillitsbrudd i form av forvrenging av ting jeg har sagt og ryktespredning på grunnlag av dette. Har dessverre ikke fått tatt det store oppgjøret, vennskapet ble mer fadet ut.

Familie skal det nok mer til at jeg kutter ut. Det måtte i så fall være tillitsbrudd i form av overgrep og svindel - eller noe sånt.

[Gjest Gjest]

Har omsider kuttet ut mormor. Det er grenser for hvor langt man skal strekke seg for en person bare fordi man er i slekt. Et svart hull for alt som er positivt og all energi.. Og som aldri har bidratt med noe positiv overfor meg eller gjort noen innsats selv for å ha kontakt.

Nå har jeg bare latt være å ringe, besøke osv i et par år. Hun har vist klaget noe veldig til mamma og tantene mine.. Men ikke klart å løfte telefonrøret selv.. Så da er det vel ikke akkurat veldig synd på henne..

[Gjest gjest1]

Jeg har kuttet ut en veninne fra vidregående.

Hun stilte aldri opp for meg og brukte meg kun når hun trengte en skulder å gråte på. Det hele toppet seg for meg da hun jugde for meg og sa hun var syk og ikke kunne komme på bursdagsfesten min. Jeg fikk vite samme kvelden at hun var på fest hos noen andre. Det hele fadet vel ut av seg selv men jeg fikk tatt igjen litt med henne. Hun ringte meg nemlig ett halvt år senere og inviterte meg på hennes egen bursdagsfest. Jeg smurte tykt på og sa at jeg gleeeedet meg til å komme også lot jeg bare være å komme. Og snipp, snapp, snute var det vennskapet ute - like greit.

[Gjest Gjest]

Har mer eller mindre kuttet ut en venninne. Syns hun var for selvopptatt og ga meg lite. Jeg bor midt i byen og har garasjeplass, men hadde på den tiden ikke bil. Hun ringte og lurte på om hun kunne stikke innom. Jeg syns jo det var hyggelig og sa det. Så kom hun, tok en kjapp kaffekopp og hadde tilgeldigvis noen ærend i byen om bilen bare kunne stå mens hun ordnet dette? De ærendene kunne vare i timevis.

Dette gjentok seg og gjentok seg og gjentok seg... Og jeg ble låst til å være hjemme til det passet henne å hente bilen igjen.

Så etter en stund sa jeg jo takk hyggelig om du stikker innom en tur, men sa nei når spørsmålet om bilen kunne stå kom - sa jeg skulle bort. Etter å ha gjort dette et par ganger hørte jeg ikke så mye mer fra henne. Så det er jo egentlig litt åpent hvem som kuttet ut hvem...

Syns det er litt trist jeg at noen skal utnytte andre slik for å spare noen skarve kroner i parkometerpenger...og føler meg passe dum for at jeg gikk på det.

[Gjest Gjesta]

Jeg har blitt kuttet ut. Aner ikke hvorfor.

Pussig nok var det rett etter at jeg var forlover for henne i bryllupet hennes.

[Gjest sexysadie]

Jeg har kuttet ut en venninne.

Hun støttet meg ikke i de to årene pappa var syk og kom ikke i begravelsen, men ringte 6 mnd etterpå for å fortelle at hun var gravid. Jeg forstod endelig at så lenge ting ikke dreier seg om henne så er hun ikke så interessert i å ha så mye kontakt.

Det artige her er at hun er utdannet og utøvende psykolog.

[Rusjenten]

Jeg har hatt grunn til å kutte ut flere i familien... Men jeg har ikke gjort det. Mange syns jeg er dum...men det er tross alt familien min

[Gjest Gjest]

Ja, det har jeg. Jeg gidder ikke å ha venner hvor det kun er enveis.

[Gjest Gjest]

Jeg har kuttet ut en venninne.

Hun støttet meg ikke i de to årene pappa var syk og kom ikke i begravelsen, men ringte 6 mnd etterpå for å fortelle at hun var gravid. Jeg forstod endelig at så lenge ting ikke dreier seg om henne så er hun ikke så interessert i å ha så mye kontakt.

Det artige her er at hun er utdannet og utøvende psykolog.

←

Samme skjedde med meg. I tillegg hadde hun aldri tid og da ble det uinteressant.

[Gjest gjest1]

har ikke kuttet ut noen, men har blitt kuttet ut over sms på fylla derimot

Synes det var ordentlig kjipt først, men ser nå at det egentlig var til det beste, kontrollfreaks har jeg null til overs for.

[Gjest gjest nå]

Jeg valgte å kutte all kontakt med en venninne som løy om en svært alvorlig sykdom, hun har alltid hatt problemer med å skille rett fra galt, og denne gangen fikk løgnene hennes alvorlige konsekvenser.

Muligens var jeg feig som ikke orket mer, men når løgner blir erstattet med løgner, da klarte ikke jeg mer. Hun har alltid vært veldig selvsentrert, og har kun sett sine egne problem, og har vel aldri vært noen god venninne for meg. Hun har heller bare skapt problem og utrivlige episoder.

[Gjest gjesten]

Jeg har aldri vært med på en direkte konfrontasjon for så å oplpeve å bli kuttet ut/ kutte ut venner eller familie selv. Ting har sakte, men sikkert bare rent ut i sanden med tiden. Det har jeg vært med på flere ganger både fra andre og fra meg selv. Det skal litt mer til før dette skjer med familiemedlemmer, men har gjort dette med en onkel som aldri er interessert i kontakt om det ikke er noen penger eller andre materielle ting som han kan få fingra i.

[Gjest MrsL]

Ja, kuttet ut et par barndomsvenninner som snakket stygt om oss når vi ikke var tilstede. Og jeg har blitt kuttet ut av en annen venninne, rett etter bryllupet vårt... og jeg aner ikke hvorfor og gidder ikke bruke energi på å tenke på hvorfor

[Gjest Violetta]

Jeg kuttet ut en som en stund var en venninne. Vi var også naboer, og etter ganske så kort tid tok hun det som en selvfølge at hun bare kunne komme rett inn uten å banke på eller noe. Slikt liker jeg ikke, og sa fra at hun godt kunne banke/ringe på i tilfelle det ikke passet. Hun bare overhørte det og fortsatte slik det passet henne best.

Hun var på besøk daglig, og om de gikk et par dager mellom at vi hadde kontakt ble hun bekymret og lurte på om noe var galt.

Vennskapet endte den julen jeg hadde vært hos foreldrene mine i fire dager uten å ringe henne og si at alt var bra og takke for gavene. Da ringte hun nærmere hysterisk til min mor (!) og sa at jeg nok måtte ha store psykiske problemer og det ene med det andre. Da var det ikke lenge før jeg flyttet. Det hadde jeg gjort uansett, men det hadde ikke nyttet å bryte med henne uten å flytte.

Nifst.

[Twigi]

Jeg har kuttet ut en venninne. Vi hadde et venninneforhold over flere år, som etterhvert utartet til at hun "spiste" meg, la veldig stort beslag på min tid, hadde svært store forventninger til hva jeg skulle gjøre for henne. I rettferdighetens navn skal det sies at hun var raus og hjalp meg mye også - men det var særlig i begynnelsen. Jeg oppdaget at mine betroelser gikk videre, og hun var ekstremt interessert i alle andres ve og vel - og slarvet uhemmet. Hun kunne ringe meg i timeslange samtaler hver dag, og tok overhodet ikke hint om at jeg ikke hadde tid til dette. Det toppet seg da hun utnyttet meg gang på gang for å spare penger (noe lignende parkeringseksempelet over). Jeg er veldig fornøyd med at jeg da tok en telefon og sa fra at "så langt men ikke lenger". Da var jeg ikke lenger interessant å ha som venninnne - heldigvis.

Jeg kan godt skjønne at ting fader ut, men har vanskelig for å forstå de som er fornøyde med å lure noen til å tro at de kommer i bursdagselskap, for å la være å møte opp. Var det en vellykket hevn liksom? Ikke spesielt modent, synes jeg.

Enten fader det ut, eller så tar man en samtale når ting topper seg.

Det skal ikke mer til enn å si at " jeg opplevde det veldig ubehagelig da sånn og sånn skjedde, jeg føler meg lurt, og kommer ikke til å stille opp videre" for eksempel.

[Gjest sexysadie]

Sant, men det er vanskelig å snakke om sånt også uten og høres ut som en 6-åring...

[Gjest Bjørnsdatter]

Ja. Bestevenninne som hadde seg med kjæresten min.

[Gjest Gjest]

Ja.

Noen venninner hvor vennskapet ikke fungerte lenger av ulike årsaker. Jeg er ikke så fan av å la ting fade ut, jeg vil så gjerne forklare hvorfor, s¨jeg tok et "oppgjør" eller hva man skal kalle det