ser du på deg selv som "karrierekvinne"?

[Gjest Gjest]

hei!

jeg lurer på: Ser dere på dere selv som en karrierekvinne?og hva legger dere i dette ordet?

[aline]

nei, jeg ser ikke på meg selv som karrierekvinne.

jeg var det tidligere, men ikke nå lenger.

når jeg tenker karrierekvinne, mener jeg kvinner som virkelig satser på karrieren sin, setter den forran og priorierer å komme så langt de kan i jobbsammenheng.

hvilket yrke eller hva de har for utdannelse er av mindre grad innvirkende, men at det er karrieren kvinnen satser på og bruker tiden og energien sin mest på.

personlig satser jeg tiden og energien min på fritiden min, og ønsker kun en jobb som er fra åtte til fire og som ikke krever mer en at jeg har plenty energi til å gjøre de tingene som virkelig er viktig for meg når arbeidsdagen er over. det være seg danse eller samvær med venner og familie.

jeg vil mer en bare jobbe.

[Gjest porselen]

Hva legges i begrepet karrierekvinne?

Jeg jobber full tid nå, har jobbet redusert i perioder av livet av hensyn til barna mine. Har jobbet som sekretær innen marked, salg og jus og har alltid trivdes på dette nivået. Er nå på vei opp i en ledende stilling, adm. sekretær, bare litt høyere enn der jeg er nå. Og lenger opp har jeg ingen planer om å komme, for det er mer ved livet for meg enn å jobbe. Tjener greit nok og kommer vel til å tjene litt mer i den nye jobben, har ikke behov for å tjene mye mer enn jeg gjør nå for det vil også kreve mer av min tid.

Når jeg tenker karrirekvinne så ser jeg for meg Tårnfrid. Å gjøre karriere for meg betyr vel å komme seg oppover i gradene til du har nådd toppen og tjene iallfall dobbelt så mye som meg, og hvor jobben er en større del av livet enn det private. Og ut fra dette konkluderer jeg med at jeg ikke er en karrierekvinne.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg elsker å være hjemme med barna mine

[Champagnepiken]

Ja, jeg definerer meg selv som karrierekvinne. I det legger jeg at jobben er en viktig arena for meg, og at jeg bevisst søker de utfordringene jeg kan få i det fagfeltet jeg jobber innenfor.

[Gjest Gjesta]

I mitt hode er en "karrierekvinne" en kvinne som jobber i det private næringsliv, gjerne innenfor juss eller økonomi. I så fall ser jeg ikke meg selv som en karrierekvinne. Men jeg bruker mye tid på jobben, og må nok fortsette på bortimot samme måte, skal jeg ha sjanse til å noensinne få en jobb som passer til utdanningen jeg har valgt. Heldigvis har man endel fleksibilitet i jobben mht. arbeidstid osv, så det går vel an å kombinere med familie på et vis. Men all min beundring går til enslige mødre som klarer seg innenfor mitt yrke.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber som advokat, og det kan godt være at andre mener jeg er en karrierekvinne. Men egentlig er jeg mest opptatt av livet mitt etter jobb. Jeg er tilfreds med å være "passe vellykket" i arbeidslivet, og vil ikke ofre alt for jobben min. En karrierekvinne vil antakelig prioritere annerledes. Jeg er for lat til å "leve og ånde" for jobben min Dessuten blir det jo veldig snevert...

[Gjest Mito24]

Nei, det gjør jeg ikke.

Heldigvis.

[Gjest Embla s]

Nei, for jeg definerer karrierekvinne som en som har som mål av seg å klatre lengst mulig, en som har klare mål i forhold til karrieren sin, og som jobber målbevisst for å stige i gradene. Og det har ikke jeg. Men jeg kan godt definere meg som tidvis arbeidsnarkoman; Jeg legger ikke ned arbeidet når "klokka slår" og jobber tidvis altfor lange dager. (tar det igjen når det er roligere tider, så føler meg ikke akkurat utnyttet eller utbyttet . Men det blir jo noe annet...

[Malou]

Nei, jeg ville helst ikke jobbe i det hele tatt jeg! I hvertfall ikke med det jeg jobber med nå og heller ikke på fulltid. Men økonomisk er det nok ikke gjennomførbart at jeg ikke tjener noen penger, så derfor prøver jeg å gjøre det beste ut av det. Synes faktisk jeg har gjort det ganske så godt, forutsetningene tatt i betraktning.

Endret 4. oktober 2005 av Malou

[Gjest Gjest]

Jeg anser meg selv for å være "karrierekvinne" i den betydning at jeg søker nye ufordringer og antakelig også vil søke oppover i systemet etterhvert. Jeg anser imidlertid ikke jobben for å være alt her i livet, tvert imot. Tror man får mer igjen av å ha andre ting enn bare jobb å tenke på, også i jobbsammenheng. Anser det også som viktig å ha evne til å kunne se jobben fra utsiden, slik at man ikke havner i den situasjonen at man ikke ser skogen for bare trær.

[Gjest Gjest]

Både og - ikke i den forstand at jeg ønsker å "klatre" innad i en bedrift for å oppnå status og penger, men jeg er veldig glad for utdanningen jeg tok og kommer til å bestrebe meg på å lykkes innen bransjen min. Og da kreves det både ambisjoner og stå-på-vilje, men heldigvis finnes det ulike tilnærminger. Selv har jeg (så langt) valgt å drive for meg selv (frilanseraktig) og håper jeg kan fortsette å leve på denne måten. Men jeg vil ikke la jobb gå foran egen sinnsro og et mindre antall nødvendige pusterom; dog er det en sammenheng mellom jobben og min egen lykke:-) er egentlig ganske heldig.

Om jeg fikk barn tror jeg jeg ganske naturlig ville kuttet ned på arbeidsmengden - det samme vil samboern min. Vi har valgt å bo slik at vi ikke er nødt til å jobbe 200 % for å klare oss.

[Nala]

Nei, jeg definerer ikke meg selv som karrierekvinne. En karrierekvinne er for meg en som har ambisjoner om å nå langt. Stige i gradene. Gjerne bli leder. Jeg er tilfreds der jeg er, jeg. Og ikke minst verdsetter jeg fritida mi langt mer enn tida på jobb. Familien er viktigst, uansett!

Men for all del, jobben er viktig for meg, den også. Det er viktig at jeg har spennende arbeidsoppgaver, at jeg får utviklet meg videre, lærer nye ting og så videre og så videre. Den dagen jeg begynner å kjede meg i min nåværende jobb, det er den dagen jeg kommer til å begynne å titte i avisa for å se om der er noen spennende stillingsannonser.

[Holly Hobbie]

Tja...jobber mye, men det er ikke selvpaalagt...trives i jobben, men har ikke oensker om aa "klatre" i systemet...her er det ikke saa mange nivaaer uansett, enten er man reporter eller redaktoer...og jeg vil fortsette med det jeg driver med naa, og bli flinkere til det, uten noedvendigvis faa en annen tittel. Men da vi ikke har barn enda blir jobben det naturlige fokuset. Skulle gjerne jobbet mindre, men det er fordi jeg har andre ting utenfor jobben jeg gjerne skulle viet mer tid, ikke fordi jeg ikke liker aa jobbe.

Saa jeg er vel en halvveis ufrivillig karrierekvinne kan man si!

[Gjest Gjest]

Når man har forsaket omtrent alt som finnes av sosialt liv og attpåtil blitt meldt til barnevernet pga sin "karriere", så vil jeg absolutt kalle meg "karrierekvinne".

[Gjest Turi]

Nei, jeg gjør ikke det. Men mange andre gjør det nok, for jeg har en karrierestige som fremdeles går oppover. Og jeg jobber med økonomi og administrasjon på ledernivå, dog uten personalansvar. Og jeg tjener godt over gjennomsnittet, og bruker nok noe mer enn 8 - 16 på jobb, selv om jeg skulle ønske jeg kunne si det motsatte.

Jeg definerer en karrierekvinne som en som først og fremst lever for jobb og karriere. Jeg har fått barn, og prioriteringene mine i så måte gjør at jeg faller utenfor det jeg definerer med begrepet. Jeg kjenner karrierekvinner og kan ikke identifisere meg med dem (lenger).

[Gjest Gjest]

Når man har forsaket omtrent alt som finnes av sosialt liv og attpåtil blitt meldt til barnevernet pga sin "karriere", så vil jeg absolutt kalle meg "karrierekvinne".

←

Må bare legge til at jeg valgte å prioritere samvær istedenfor å følge forelesninger da. Men jeg lærte jo likevel "uheldigvis" forvaltningsloven.

[Gjest Leola]

Nei, jeg er ingen karrierekvinne. Har fått drømmejobben min og stortrives på jobb. Men nå er jeg fornøyd med den stillingen jeg har - stiler absolutt ikke høyere. Det er helt slutt på videreutdanning for min del. Nå har jeg meldt meg på kurs i kort- og smykkelaging - det er deilig å ha bestemt seg for å la jobb være jobb og heller utvikle meg mer i det virkelige livet mitt - livet hjemme.

[Belit]

Ja, jeg gjør nok det. I ordet legger jeg at jeg er i full jobb, trives i jobben, og har både ambisjoner om og muligheter til å få nye oppgaver, bedre lønn, og faglig utvikling på andre måter.

Jeg prioriterer ikke jobben foran alt annet, og jobber sjelden ut over normal arbeidsdag for å komme hjem til mann og barn så fort jeg kan. Opplever ikke at dette påvirker utviklingsmulighetene mine på jobb negativt, men jeg vet at jeg er heldig med arbeidsplassen min i så måte.

[Bonnie]

Jeg ser på meg selv som karrierekvinne. Har akkurat fått ny jobb, er kjempeglad, ser på denne jobben som en mulighet videre mot det målet jeg har satt meg.

Tenker ikke å bruke jobben kun til å klatre, men som en mulighet til å skaffe meg erfaring innen bransjen. Har og tenkt å bli i stillingen kanskje 3-5 år......

Forøvrig er lønn underordnet, da dette er en mulighet jeg ikke kan la gå fra meg.