Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

vi hadde kjempedårlig råd da jeg var lita, men å betale for barnehageplass til alle oss barna hadde nok kosta nærmere ei årslønn, og da er man jo like langt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg sier meg enig med Mysan og Rattlshake - hva er det som gjør at forholdene i skolen er blitt så mye verre nå enn før (da jeg gikk på skolen)?

Vi hadde et helt annet liv - har ofte ønsket at jeg kunne gi barna mine den samme oppveksten som jeg selv hadde.

Foreldre har ikke tid til ungene sine lenger - og alt snakk om kvalitetstid er noe stort tull. Jeg er overbevist om at kvantitet er bedre enn kvalitet når det gjelder barn. Mener selvsagt ikke at barna skal ha det vondt - vi hadde det slett ikke vondt selvom foreldrene (moren min) var hjemme og tok seg av hus og barn. Vi slapp å bli dratt og tidlig om morgenen for å bli plassert i en institusjon. Det var alltid masse barn å leke med - vi gikk ut tidlig om morgenen og var bare hjemom og spiste. Vi trengte ikke voksne til å fortelle oss hva vi skal gjøre - vi fant på ting selv - uten voksnes innblanding. Var vi syke - så var vi syke - vi slapp masete mødre/fedre som har dårlig samvittighet for at de er hjemme fra jobb med syke barn. Alle som har flere barn vet at barnesykdommer og andre sykdommer kommer først til den ene - deretter til de andre etter tur. Det sier seg selv at foreldre i jobb har problemer.

Som barn i en familie med kun en inntekt så hadde vi ikke overflod av penger. Mor sydde klær til oss, vi ventet i mange år før vi fikk farge-tv, vi reiste kun på ferie til utlandet hver annet år - og da aldri med fly til syden eller andre spennende steder. Vi skiftet ikke ut møbler og bil i hytt og vær - mor og far passet istedet godt på de tingene vi hadde - dermed varte alt lenger. Vi gikk aldri på restaurant ... jeg husker at vi var på kino EN eneste gang hele familien. Allikevel så vil jeg påstå at jeg hadde en oppvekst som barna idag bare kan drømme om ...

Skrevet

Hei! :)

Jeg tror barnehage er sunt.

Selv har jeg jobbet i barnehage, men har ikke gått der.

Tror di fleste barn trives i barnehage. Mye lek og morro. Større muligheter til å utvikle seg.

Jeg og broren min hadde felles dagmamma. Mamma ble uføretrygdet etter en ulykke og var hjemme med oss etter det.

Jeg grudde meg kjempe fælt til å begynne på skolen. Var uvant med alle barna og jeg var sjenert.

Skrevet
Foreldre har ikke tid til ungene sine lenger - og alt snakk om kvalitetstid er noe stort tull. Jeg er overbevist om at kvantitet er bedre enn kvalitet når det gjelder barn.

Dette er jo veldig avhengig av mor da, om hun kunne tenke seg en tilværelse som hjemmeværende eller ikke. Jeg vet at jeg hadde vært en dårligere mor for mine barn om jeg måtte være hjemme med dem i årevis. Jeg trenger de utfordringene jobben gir, og jeg trenger den voksenkontakten den gir. Om jeg skulle gått hjemme og vasket hus og klær og passet barn 24/7, ja så hadde jeg blitt sprøyte gal. Det hadde neppe vært spesielt positivt for verken barna eller for meg. Så kvantitet er ikke nødvendigvis bedre enn kvalitet. For mange familier er det til det beste for alle parter at også mor er utearbeidende, mens barna får kost seg i barnehagen. Jeg tror nemlig på ingen måte at barn som går i barnehage er noe verre enn dem som trasker rundt hjemme med mor år etter år.

Gjest Leola ii
Skrevet

Men hvorfor er tilstanden blitt så mye verre på skolene nå enn da vi gikk der. Ungene mine har gått på den samme skolen som jeg gikk på - hva har skjedd ?

Jeg er ihvertfall ikke i tvil om at vi hadde det bedre før da mor var hjemme. Det var aldri snakk om å gå i skjørtene til mor - vi var ute nesten hele dagene. Jeg er overbevist om at vi hadde fått et mye bedre samfunn om ungene idag hadde hatt samme oppvekst som jeg og mine venner hadde.

Skrevet
Men hvorfor er tilstanden blitt så mye verre på skolene nå enn da vi gikk der. Ungene mine har gått på den samme skolen som jeg gikk på - hva har skjedd ?

Tja, si det. Det vi driver med blir jo uansett bare synsing og antagelser. Er det påvist noen sammenheng mellom det å være problembarn på skolen og det å ha gått i barnehage for eksempel? Om noen har en undersøkelse å vise til, en som sier noe om hvilke barn det er som bråker på skolen, hadde det vært interessant lesestoff.

Jeg er ihvertfall ikke i tvil om at vi hadde det bedre før da mor var hjemme. Det var aldri snakk om å gå i skjørtene til mor - vi var ute nesten hele dagene. Jeg er overbevist om at vi hadde fått et mye bedre samfunn om ungene idag hadde hatt samme oppvekst som jeg og mine venner hadde.

Jeg håper vi aldri får tilbake et samfunn som dette, hvor det forventes at mor går hjemme og steller huset, mens far er ute og tjener penger. Dette passer selvsagt for noen familier, og disse barne har nok godt av en slik oppvekst. Men jeg er overbevist om at dette ikke ville være det beste for mine barn. Rett og slett fordi jeg ville vantrives noe helt vanvittig i hverdagen. Og det hadde vært uheldig for hele familien.

Skrevet

Og hvorfor mener du at mødre som er hjemme ikke har noen voksenkontakt og kun er hjemme å gjør husarbeid? Min mor var hjemme, men hadde mange aktiviteter allikevel.

Skrevet

For å være helt ærlig tror jeg ikke det hadde vært det beste hverken for meg eller fireåringen min å gå hjemme sammen hver dag.

Vi er i den heldige situasjon at vi som regel kan ta oss en fridag sammen midt i uka og det er riktig for oss, men han har det supert i barnehagen, og jeg er glad for at han er der :)

Barn trives med mennesker rundt seg, og det er sånn de utvikler seg, i samspill med andre. Bare oss to hjemme hele tiden hadde ikke vært så stimulerende.

Skrevet

Hvorfor skulle det bare vært dere to inne. Hva med å ta med ungen ut på aktiviteter, la han leke med unger i nabolaget.

Skrevet
Enig. Jeg husker da godt fra utviklingspsykologien at vi ble vist artikler som viste at barn som var hjemme hos mor hadde dårligere sosiale ferdigheter enn barn som gikk i barnehage, og det var i tillegg mange andre fordeler med å gå i barnehage (f.eks. barn i barnehage har høyere IQ-skåre).

Parantesen din trenger ikke bety annet enn at barna til ressurssterke foreldre er i barnehagen da foreldrene er på jobb, mens barna til ressurssvake er hjemme siden mamma er arbeidsløs.

Gjest Gjest_anneliane_*
Skrevet

Skulle ønske at det ble slutt på "krigingen" om hva som er best, om barnet er hjemme eller i barnehage. :forvirret: Synes det er trist at uansett hva en ønsker og får til så blir det rakket ned på. Hvis du er hjemme får ikke barnet nok "stimuli", hvem det nå er som avgjør det. Sender du barnet i barnehage så "skal" du ha dårlig samvittighet for at du ser barnet ditt for lite. Noen trives hjemme og noen trives i jobben. Det må da være lov.

La oss bli enige om at alle ønsker det beste for barna sine, og velger det som er riktig i forhold til sin egen økonomi og hva en faktisk ønsker. :klem:

Skrevet (endret)
Og hvorfor mener du at mødre som er hjemme ikke har noen voksenkontakt og kun er hjemme å gjør husarbeid? Min mor var hjemme, men hadde mange aktiviteter allikevel.

Jeg sa da ikke at hjemmeværende ikke har noen voksenkontakt, eller at de bare er hjemme og gjør husarbeid. Jeg sa at jeg trenger den voksenkontakten min jobb gir.

Når det gjelder husarbeidet er jeg overbevist om at i de familiene hvor mor er hjemme, er det også hun som i all hovedsak tar seg av husarbeidet (selv om hun selvsagt også fyller dagene med andre aktiviteter). Dette er ikke en arbeidsfordeling jeg ønsker i mitt hjem.

Hvorfor skulle det bare vært dere to inne. Hva med å ta med ungen ut på aktiviteter, la han leke med unger i nabolaget.

Ikke alle som ønsker en hverdag som dette vettu. Det må du Gjest og andre bare respekte.

Jeg er enig med Gjest_anneliane. Hvorfor er det om å gjøre å definere hva som er best for alle barn? Noe passer for noen familier, noe annet passer for andre. Sånn er det bare.

Endret av Nala
Skrevet
Hvorfor skulle det bare vært dere to inne. Hva med å ta med ungen ut på aktiviteter, la han leke med unger i nabolaget.

Nå er det vel slutt på at det kryr av unger i nabolaget. Alle de andre ungene er i barnehage, og unger som går hjemme med foreldrene får ikke lekekamerater. Min venninde gikk hjemme med to barn i Oslo-området, men den eldste ba selv om å få begyne i barnehage da hun var 3-4 år fordi hun kjedet seg. Heldigvis fikk hun plass i en familiepark i fire timer hver dag, og var strålende fornøyd med det, pluss knyttet sine aller første vennskap.

Voksne trenger dessuten også stimulans. Det blir ensomt for en mor eller far å gå hjemme med barna hele dagen når den eneste voksenkontakten du får er med kassadama på Rimi.

Skrevet

Med den nye rødgrønne regjeringen og bortfall av kontantstøtten, vil det bli større trykk på å få alle inn i barnehage.

Drømmen må være 24/7 barnehagen hvor barna kan få besøke foreldrene feks et par dager i juen og andre høytider. Det må sikres gratis transport fra barselstua til barnehagen for alle. På den måten får alle barn den riktige stimulans og den korrekte oppdragelsen. Foreldrene vil få realisert seg så mye de orker.

Barn skal være til for institusjonene, ikke omvendt.

Skrevet (endret)
Og hvorfor mener du at mødre som er hjemme ikke har noen voksenkontakt og kun er hjemme å gjør husarbeid? Min mor var hjemme, men hadde mange aktiviteter allikevel.

Ja, men det nytter ikke å sammenligne med hva moren din gjorde for sikkert 20-30 år siden. Tidene har forandret seg, og det er slutt på husmødre i alle hjem man kan besøke, aktiviteter på dagtid for hjemmeværende osv osv osv. Det eneste som skjer i dag er vel å gå på biblioteket, trene eller babykino. Dessuten de FÆRRESTE husholdninger klarer seg i dag på en lønn fordi det er svinedyrt å etablere seg med ny bolig for et ungt par, og de fleste er pukka nødt til å jobbe begge to. Hvordan mener du at man skal betjene et lån på ca 2 mill eller mer i byområdene på en normal inntekt?

Endret av Caramba
Skrevet
Hvorfor skulle det bare vært dere to inne. Hva med å ta med ungen ut på aktiviteter, la han leke med unger i nabolaget.

Ja, hallo, vi sitter jo ikke inne og glaner i veggen heller...

Men det er ikke andre barn i vårt nabolag som er hjemme på dagtid, og han er en sosial krabat som trenger å se andre fjes enn mamsen.

Skrevet
Men hvorfor er tilstanden blitt så mye verre på skolene nå enn da vi gikk der. Ungene mine har gått på den samme skolen som jeg gikk på - hva har skjedd ?

Jeg er ihvertfall ikke i tvil om at vi hadde det bedre før da mor var hjemme. Det var aldri snakk om å gå i skjørtene til mor - vi var ute nesten hele dagene. Jeg er overbevist om at vi hadde fått et mye bedre samfunn om ungene idag hadde hatt samme oppvekst som jeg og mine venner hadde.

Mulig det, men var det bedre for mor? Jeg tror ikke alltid det var det.

Hvorfor tilstanden har blitt så mye verre kan jo skyldes mange ting, vi får mer impulser fra andre kulturer og andre land nå enn tidligere, vi får informasjon og bilder på sekundet, samfunnet vårt utvikler seg i takt med resten av verden og slik vil det vel fortsette i fremtiden.

Skrevet

Trist dette her, samfunnet har utviklet seg i feil retning.

Skrevet

Nå sier artikkelen veldig lite mht barnas alder. Det refereres til bl.a. "øyekontakt", noe som for meg er nært knyttet til VELDIG små barn.

Jeg vet lite om hvor lang permisjon foreldre i England har, men om det er sånn at barn oftere kommer i barnehage etter 6 mnd kan jeg forstå at det kan være bedre å være hjemme. Det blir som oftest langt mer stimulering av å være hjemme om det er vanlig å havne i barnehage så liten.

Skrevet
Desverre har de færreste familier muligheten til å leve på kun en inntekt, så det blir litt teit å legge skylda på at mødrene jobber. Hva er alternativet? La ungene vokse opp i en familie med elendig økonomi, hvor man omtrent ikke har råd til det mest elementære?

Sånn som det var da jeg vokste opp? Mamma var hjemme, pappa jobbet. Da de kjøpte rekkehuset måtte de regne på om de hadde råd til å holde avisen eller ikke. Men det var vanlig den gangen, så ingen andre unger heller hadde noe kulere klær eller flere turer til syden.

Mamma sydde og strikket, plukket bær om høsten... osv. Det var normalen.

Jeg har ingen tro på at å la ungene gå hjemme, helt isolerte fra andre barn, er det beste for barna. Det må være vanvittig kjedelig for de små å ikke få den stimulansen det er å få leke med andre barn.

Og hadde det vært normalen i dag også, så ville ikke barna vært isolert fra andre barn, de ville lekt med dem ute på lekeplassen i stedet for i barnehagen, med mammane som "tilsynsførere".

Og jeg vet ikke om det stemmer at det er så mye dyrere i dag enn det var den gangen jeg var liten, i forhold til inntektene vi har.

Jeg som er alene med tre, og har vært det siden de var 5, 8 og 12 har både bil og to tv'er, kan fly nordover på ferie med alle uten å måtte spare hele året også videre. Jeg kan kjøpe meg vinterkåpe uten at den koster en halv månedslønn også videre... og jeg er bare meg med en lønn. Og som sekretær uten utdannelse kan jeg love dere at jeg ikke tjener godt.

Så det med at det ikke lar seg gjøre å leve på en inntekt lenger, er en sannhet med godt rom for modifikasjoner.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...