Nabo barnet gråter hele tiden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og så? 
Har du lest hva jeg skrev ? 

Anonymkode: 6afda...692

Er barn gråter når det gråter.

Anonymkode: 1f0ba...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hjelp ! Det så jeg ja, men jeg mener det samme sjøl om det er mor det handler om 

Anonymkode: 6afda...692

Men her vet jo ingen hvordan barnet er hos far. Dersom det kun skjer hos en av partene kan det jo ligge noe i det du insinuerer, men igjen, dette kan være begge steder.

Ts, jeg ville tatt en tur bort og spørre. Kanskje trenger mor veiledning, avlastning eller annet. Mener ikke at du skal ta det, men terskelen for å åpne opp om sånt er enorm så kanskje litt lettere om noen spør?

Anonymkode: 38110...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er barn gråter når det gråter.

Anonymkode: 1f0ba...d39

Virkelig ? Nå har jeg fire voksne barn, og jeg VET at ingen barn gråter unormalt mye og lenge uten at noe er i veien. 
Er dette vanlig uke etter uke så må en reagere , både som nabo og medmenneske.
Da får mor til barnet en sjanse til å forklare, og TS får bekreftet eller avkreftet hva bekymringen og magefølelsen har vist seg å være. 

Anonymkode: 6afda...692

[AnonymBruker]

Ikke så rart det blir gråt i den tiden det er leggetid. Sånn er det her med 2.5 åringen også 😆

Anonymkode: b7568...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Virkelig ? Nå har jeg fire voksne barn, og jeg VET at ingen barn gråter unormalt mye og lenge uten at noe er i veien. 
Er dette vanlig uke etter uke så må en reagere , både som nabo og medmenneske.
Da får mor til barnet en sjanse til å forklare, og TS får bekreftet eller avkreftet hva bekymringen og magefølelsen har vist seg å være. 

Anonymkode: 6afda...692

Du kjenner ikke til alles barn, du kunne for all del ha hatt 100 barn og fortsatt så vet du ikke om alle

 

Som jeg skrev tidligere så har jeg selv et barn med spesielle behov som man ikke ser utad og dette barnet gråter på kveldstid av gode grunner både vi foreldrene, barnehagen og legen kjenner godt til.

Anonymkode: 1f0ba...d39

[AnonymBruker]

Det kan jo være så mangt. Kan være trass, kan være at barnet synes det er vanskelig å ikke ha både mamma og pappa sammen seg hele tiden, det kan være sykdom, det kan være trøtt, det kan være mor ikke bryr seg... og det kan også være ingenting. 

Min 3 åring kan finne på å gråte i 30 min hvis det ikke får is hvis det er i skikkelig trassent humør kombinert med at hun er trøtt f.eks. 

Og vi har mye gråting om natta, nattskrekk, mareritt og generelt vil-ikke-sove.  Vi har spøkt litt om at nå melder snart naboene oss til BV for det må jo høres ut som vi mishandler ungen på natta. Men vi er nok 100 ganger mer frustrert enn naboene, for vi sover jo relativt lite selv. 

Anonymkode: 12e5d...97a

[Lorieen]

Snakk med naboen og forsøk å danne deg et inntrykk av hvordan de har det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Du kjenner ikke til alles barn, du kunne for all del ha hatt 100 barn og fortsatt så vet du ikke om alle

 

Som jeg skrev tidligere så har jeg selv et barn med spesielle behov som man ikke ser utad og dette barnet gråter på kveldstid av gode grunner både vi foreldrene, barnehagen og legen kjenner godt til.

Anonymkode: 1f0ba...d39

Det du forteller har ingenting med hva jeg ville frem til. 
At jeg liksom skulle kjenne alle barn er jo selvfølgelig bare noe du bruker mot meg. 
Jeg mente og mener fremdeles at det er greit å kontakte naboen og høre om det noe som plager barnet. 
Sånn sett kunne jo jeg ha vært naboen din som vanket på døren dun for å høre hvorfor barnet ditt gråt så mye . 
Da kunne du fortalt meg om du ville at barnet ditt gråt pga en diagnose som forårsaket av det. 
Du ville også forstå at jeg tok  kontakt av bekymring og omsorg for barnet ditt . 
Og du er ikke den eneste med barn med diagnose. 
Det vet jeg så så altfor godt 

Anonymkode: 6afda...692

[Crazydoglady]

At man hører mye gråt er ikke i seg selv noe faresignal. Noen har mye temperament, noen sliter med søvn og blir trøtte og irritable, noen sliter med kolikk, sure oppstøt eller andre ting som påvirker. 

Selv har jeg en hissigpropp som i perioder har vært ekstrem. Bare det å måtte gå inn når vi kom hjem fra bhg feks (ungen var 2 år og jeg måtte lage middag, kunne ikke være ute alene ved veien), da er det 45-60 mi urter med hyling av full hals, fullstendig nedsmelting, hyler til han kaster opp. Prøver jeg å snakke til han, avlede eller gjøre noe som helst så blir det 10 ganger verre, da faller han sammen å begynner å hyperventilere å dunke hodet i veggen. Lar seg ikke bestikke eller avlede med noe som helst. Da er det ikke så mye man får gjort annet enn å si at jeg er her viss du vil snakke/få trøst etc og la de roe ned selv. I perioder har han våknet med et brak på natt og vært omtrent lik uten at jeg aner hvorfor. Han har sovnet i armene mine av utmattelse etter en times tid med hyling osv. 

Jeg er veldig opptatt av kommunikasjon, tilknytning, å vise omsorg å i det hele tatt, og det gjør kjempevondt å ikke kunne trøste barnet sitt når det åpenbart har det vanskelig, men tro meg, jeg har prøvd og det blir bare verre og varer lengre når han er i det humøret og han er tydelig på at han vil være alene. Så kommer han inn til meg igjen når han har roet seg og vi kan snakke ut. 

Han har alltid mye temperament, men dette ekstreme er helst i perioder når ting er litt ekstra vanskelig. Om søvn er litt i ubalanse. Når det er litt vanskelige utviklingstrinn på gang etc. Vi hadde det ille rundt 1-1.5 års alder og en lang runde som 3 åring. Litt av og på ellers. Ellers fornøyd, frisk og normal unge. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men om møter barna behov så gråter de ikke konstant? 🤔 

Anonymkode: 300e1...47a

Det er ikke alt man kan møte de på, ref over her med mitt barn som har veldig mye temperament og følelser men som absolutt ikke vil ha noe med noen å gjøre når han er sint. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hjelp ! Det så jeg ja, men jeg mener det samme sjøl om det er mor det handler om 

Anonymkode: 6afda...692

For det første så er det ingen som vet om det er bare til den ene forelderen, for det andre så er det heller ikke uvanlig at barn tar ut alt der de føler seg mest trygge. Hos oss var det nesten bare hos meg slikt kom til syne (ungen har bodd mest hos meg), helt til han ble større, da har de fått opplevd det selv, både far, besteforeldre og i bhg osv. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Virkelig ? Nå har jeg fire voksne barn, og jeg VET at ingen barn gråter unormalt mye og lenge uten at noe er i veien. 
Er dette vanlig uke etter uke så må en reagere , både som nabo og medmenneske.
Da får mor til barnet en sjanse til å forklare, og TS får bekreftet eller avkreftet hva bekymringen og magefølelsen har vist seg å være. 

Anonymkode: 6afda...692

Definer "noe i veien" da? Det er selvsagt en grunn til at de gråter, men ikke alltid det er noe man kan gjøre noe med eller noe noen er skyld i.

 

Det sagt så er barns sikkerhet viktig og det skader selvsagt aldri å spørre om man er usikker på om alt er som det skal. Forventet nesten å få besøk av bv når det sto på som verst her for det hørtes jo ikke bra ut. 

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (Akkurat nå):

At man hører mye gråt er ikke i seg selv noe faresignal. Noen har mye temperament, noen sliter med søvn og blir trøtte og irritable, noen sliter med kolikk, sure oppstøt eller andre ting som påvirker. 

Selv har jeg en hissigpropp som i perioder har vært ekstrem. Bare det å måtte gå inn når vi kom hjem fra bhg feks (ungen var 2 år og jeg måtte lage middag, kunne ikke være ute alene ved veien), da er det 45-60 mi urter med hyling av full hals, fullstendig nedsmelting, hyler til han kaster opp. Prøver jeg å snakke til han, avlede eller gjøre noe som helst så blir det 10 ganger verre, da faller han sammen å begynner å hyperventilere å dunke hodet i veggen. Lar seg ikke bestikke eller avlede med noe som helst. Da er det ikke så mye man får gjort annet enn å si at jeg er her viss du vil snakke/få trøst etc og la de roe ned selv. I perioder har han våknet med et brak på natt og vært omtrent lik uten at jeg aner hvorfor. Han har sovnet i armene mine av utmattelse etter en times tid med hyling osv. 

Jeg er veldig opptatt av kommunikasjon, tilknytning, å vise omsorg å i det hele tatt, og det gjør kjempevondt å ikke kunne trøste barnet sitt når det åpenbart har det vanskelig, men tro meg, jeg har prøvd og det blir bare verre og varer lengre når han er i det humøret og han er tydelig på at han vil være alene. Så kommer han inn til meg igjen når han har roet seg og vi kan snakke ut. 

Han har alltid mye temperament, men dette ekstreme er helst i perioder når ting er litt ekstra vanskelig. Om søvn er litt i ubalanse. Når det er litt vanskelige utviklingstrinn på gang etc. Vi hadde det ille rundt 1-1.5 års alder og en lang runde som 3 åring. Litt av og på ellers. Ellers fornøyd, frisk og normal unge. 

Det er ikke alt man kan møte de på, ref over her med mitt barn som har veldig mye temperament og følelser men som absolutt ikke vil ha noe med noen å gjøre når han er sint. 

For det første så er det ingen som vet om det er bare til den ene forelderen, for det andre så er det heller ikke uvanlig at barn tar ut alt der de føler seg mest trygge. Hos oss var det nesten bare hos meg slikt kom til syne (ungen har bodd mest hos meg), helt til han ble større, da har de fått opplevd det selv, både far, besteforeldre og i bhg osv. 

Definer "noe i veien" da? Det er selvsagt en grunn til at de gråter, men ikke alltid det er noe man kan gjøre noe med eller noe noen er skyld i.

 

Det sagt så er barns sikkerhet viktig og det skader selvsagt aldri å spørre om man er usikker på om alt er som det skal. Forventet nesten å få besøk av bv når det sto på som verst her for det hørtes jo ikke bra ut. 

Det jeg har å si som jeg har forklart lenger oppe er at om naboen her hadde et barn som skrek mye og ofte og over en lengre periode, så hadde jeg banket på en dag det passet og spurt om det var noe som plaget barnet siden jeg hørte mye barnegråt . 
Jeg er ikke skapt sånn at jeg kan gå og høre på en sår barnegråt som gjentar seg over tid. 
Jeg har hatt kolikkbarn , har barn med diagnoser og det føles naturlig for meg å vise en naturlig bekymring når det er noe dom føles unormalt . 
Når en har oppfostret fire barn så har en litt erfaring , men her inne så er det tydeligvis ikke spesielt positivt. 
Jeg aksepterer ikke å være en del av et samfunn som snur ryggen til og ikke vil bry seg når en burde reagere og gjøre noe 

Anonymkode: 6afda...692

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det jeg har å si som jeg har forklart lenger oppe er at om naboen her hadde et barn som skrek mye og ofte og over en lengre periode, så hadde jeg banket på en dag det passet og spurt om det var noe som plaget barnet siden jeg hørte mye barnegråt . 
Jeg er ikke skapt sånn at jeg kan gå og høre på en sår barnegråt som gjentar seg over tid. 
Jeg har hatt kolikkbarn , har barn med diagnoser og det føles naturlig for meg å vise en naturlig bekymring når det er noe dom føles unormalt . 
Når en har oppfostret fire barn så har en litt erfaring , men her inne så er det tydeligvis ikke spesielt positivt. 
Jeg aksepterer ikke å være en del av et samfunn som snur ryggen til og ikke vil bry seg når en burde reagere og gjøre noe 

Anonymkode: 6afda...692

Er da ingen som har sagt det heller. Men utsagn som."barn gråter ikke om det ikke er noe galt" er rimelig generaliserende

[AnonymBruker]

Ring barnevernet. Nå.

Anonymkode: a92d3...233

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (5 minutter siden):

Er da ingen som har sagt det heller. Men utsagn som."barn gråter ikke om det ikke er noe galt" er rimelig generaliserende

Det har jeg heller aldri sagt, det var noen andre som kom med den meningen . 
Men du siterte noen av mine innlegg , derfor så svarte jeg deg. 

Anonymkode: 6afda...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det har jeg heller aldri sagt, det var noen andre som kom med den meningen . 
Men du siterte noen av mine innlegg , derfor så svarte jeg deg. 

Anonymkode: 6afda...692

Jeg mener at det er lov å spørre om det er noe galt siden barnet gråter mye. 
Barn gråter ikke i timesvis uten at noe plager det . Ok? 

Anonymkode: 6afda...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det jeg har å si som jeg har forklart lenger oppe er at om naboen her hadde et barn som skrek mye og ofte og over en lengre periode, så hadde jeg banket på en dag det passet og spurt om det var noe som plaget barnet siden jeg hørte mye barnegråt . 
Jeg er ikke skapt sånn at jeg kan gå og høre på en sår barnegråt som gjentar seg over tid. 
Jeg har hatt kolikkbarn , har barn med diagnoser og det føles naturlig for meg å vise en naturlig bekymring når det er noe dom føles unormalt . 
Når en har oppfostret fire barn så har en litt erfaring , men her inne så er det tydeligvis ikke spesielt positivt. 
Jeg aksepterer ikke å være en del av et samfunn som snur ryggen til og ikke vil bry seg når en burde reagere og gjøre noe 

Anonymkode: 6afda...692

Nå har de 4 barna kolikk og diagnoser i tillegg ja 🙄

Anonymkode: 716f2...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ring barnevernet. Nå.

Anonymkode: a92d3...233

Jeez.

Anonymkode: 716f2...4f1

[tussi84]

Vi har en 1 åring. Det har skjedd flere ganger at ungen vår har grått lenge hver natt. I vårt tilfelle skyldes det sure oppstøt (reflux) som gjør at barnet vårt plages ekstra ille til tider når det ligger. Heldigvis fikk vi medisiner forrige uke å prøve ut slik at det kan bli bedre (håper vi), men veien for å få disse medisinene har vært lang. Det har vært månedsvis hvor vi har prøvd diverse råd fra barnelegen først, uten at det har hjulpet så mye.

Uansett den siste mnd før han fikk medisiner var han stort sett våken i 2 - 2,5 t per natt. Og mye av den tiden bestod av gråt. Vi trøstet, vi bar, vi sang, vi la han inntil oss, vi lot han sitte hvis det hjalp, vi gav han noe å drikke hvis ingenting hjalp. En del av gråtingen hørtes ut som at han ble torturert stakkars. Vi ringte til og med legevakta en kveld, men de kunne intet gjøre da vi måtte ta kontakt igjen med barnelegen.  Og alt dette slet/sliter ut både barnet og oss som foreldre. 

Nå får vi se om disse medisinene hjelper ((mye tyder på det), nå har vi bare noe annet som skyldes gråting. Han er syk, og hadde feber senest tidligere idag

..

Men alt dette forteller jeg ikke til hvem som helst. Jeg synes at de som trenger å vite det er feks lege, helsestasjonen, barnehagen, eller andre omsorgspersoner (feks mormor, farmor). Jeg ser ingen grunn til å fortelle til naboen min dette, det har ikke vedkommende noe med. Skulle vi bli meldt til bv pga mye barnegråt så ser bv fort at det er en årsak til det. 

 

 

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det har jeg heller aldri sagt, det var noen andre som kom med den meningen . 
Men du siterte noen av mine innlegg , derfor så svarte jeg deg. 

Anonymkode: 6afda...692

Trodde jeg hadde svart feil anonym, men sjekka nå og det var jo akkurat det du sa🤷

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg mener at det er lov å spørre om det er noe galt siden barnet gråter mye. 
Barn gråter ikke i timesvis uten at noe plager det . Ok? 

Anonymkode: 6afda...692

Det er lov å spørre, selvsagt, og ingen barn gråter uten grunn, men det betyr ikke at det er noe omsorgssvikt heller. Så lenge de gjør det de kan og det er forhold som de ellers ikke råder over så får man liksom ikke gjort noe mer. Men som alle andre har sagt så er det alltid lov å bry seg og man skal aldri snu ryggen til om man har den minste mistanke om at det er noe galt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå har de 4 barna kolikk og diagnoser i tillegg ja 🙄

Anonymkode: 716f2...4f1

Hva er problemet ditt ? 
Skal du latterliggjøre meg fordi jeg har hatt 4 barn og derav en kjempejobb med å oppfostre på tross av de hadde diagnoser og utfordringer ? 
Er min erfaring  noe som provoserer deg? 
Det er kanskje nettopp derfor jeg er opptatt av barn i det store og hele ? 
At barn har bare en barndom ? 

Anonymkode: 6afda...692

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (5 minutter siden):

Trodde jeg hadde svart feil anonym, men sjekka nå og det var jo akkurat det du sa🤷

Det er lov å spørre, selvsagt, og ingen barn gråter uten grunn, men det betyr ikke at det er noe omsorgssvikt heller. Så lenge de gjør det de kan og det er forhold som de ellers ikke råder over så får man liksom ikke gjort noe mer. Men som alle andre har sagt så er det alltid lov å bry seg og man skal aldri snu ryggen til om man har den minste mistanke om at det er noe galt.

Igjen, poenget mitt var at TS burde kontakte naboen og spørre om hvorfor barnet gråter så mye …  

Anonymkode: 6afda...692