AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2021 #1 Skrevet 16. oktober 2021 Er enkelte mennesker bare programmert til å like å jobbe? Jeg er glad i å jobbe og vil helst jobbe så ofte jeg kan. Er student så det begrenser seg automatisk. Det jeg merker er at der venner setter pris på tid med familien vil jeg helst jobbe. Eller der de ofte finner på noe med sine venner igjen, finner du meg på jobb. Balanse er viktig selvfølgelig. Jeg liker å se at sparekontoen vokser og har nok mer enn snittet styr på pengebruk. Et eksempel er hvis jeg er med venner en helg, da vil jeg utelukkende jobbe helgen etter. Eller hvis jeg skal møte venninner lørdag kveld, da tenker jeg at det er mulig å jobbe på dagtid. Er det normalt å være glad i økonomi og nesten foretrekke dette? Er snill med de rundt meg, og passer på å tilbringe tid med dem. Anonymkode: b663d...949
Pachka Sigaret Skrevet 16. oktober 2021 #2 Skrevet 16. oktober 2021 Du tenker kanskje ikke over det nå, men etter hvert så skal du jobbe 37,5-40 timer i uka mandag til fredag. Jeg har måtte vært vakt i helgene mange ganger, og jobbet så mye som sammenhengende fra kl. 08:00 til over midnatt dagen etter. Den friheten du får som student får du ikke tilbake når alle forpliktelsene i livet kommer, så tenk litt gjennom det som betyr mest for deg. Det høres dog. ut som du har en god balanse, så det går nok sikkert bra. Penger spart er penger du kan bruke på ting som betyr aller mest for deg senere i livet, f.eks. bolig. Som relativt introvert brukte jeg min fritid under studiene til hobby og noe sosiale aktiviteter, mer spesifikt i helgene. Derimot hadde jeg sommerjobb på butikken hvert år for å finansiere utgifter utover det studielånet jeg fikk av Lånekassen. Jeg tror at penger og økonomi ikke er det studenter tenker på aller mest. Jeg kommer fra arbeiderklassen og tilværelsen som fattig student føltes som «hjemme» for meg - penger var liksom ikke noe jeg trengte å telle! Nå som jeg håver inn overtid i 100.000 kr klassen så vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal med pengene... Dessuten så ønsker jeg meg mer tid til hobby igjen, nå føler jeg at jeg er utkjørt og ønsker bare å sløse tiden min på meningsløse ting, og helga forsvinner ofte på det sosiale.
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2021 #3 Skrevet 16. oktober 2021 Jeg er helt lik som deg, TS. Jobb, jobb og atter jobb! Elsker å oppnå mål jeg har satt meg. Er aleneforsørger og singel for øyeblikket. Når barna er hos sin pappa, finner du meg på jobb! Jeg har 100 % stilling som sykepleier, men jobber nok 120 %. Anonymkode: 93cae...6a9
Anjatapinjata Skrevet 17. oktober 2021 #4 Skrevet 17. oktober 2021 Glad i å jobbe jeg også. Nå har jeg blitt alenemor da så det begrenser seg selv nå. Liker å leve også, men hatt to jobber i 7 av de siste 10årene. De som kjenner meg har kalt meg arbeidsnarkoman.
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #5 Skrevet 17. oktober 2021 Jeg er også et jobb-menneske. Tror det kommer av at jeg ikke har noe annet i livet mitt enn jobb og barn 50%. Har ingen nære venner, ikke kjæreste. Så jeg synes det er hyggeligere å jobbe enn å være hjemme. Jeg savner kjæreste og sex, men så lenge jeg ikke har det i livet mitt, så blir barna og jobben prioritet nr. 1. Jeg er singel dame i 30-årene. Anonymkode: e9d7d...91d
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #6 Skrevet 17. oktober 2021 Jeg er motsatt, liker jobben, men hadde vært mer fornøyd med å bare reise verden rundt, jobbe litt frivillig her og der. Prøve ulike sykkelruter, mc-turer, lange fjellturer i andre land osv. Bare elsker fri Anonymkode: 40ce0...d6f 2
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #7 Skrevet 17. oktober 2021 Tror nok det er helt normalt at noen er sånn ja 😊 jeg trives veldig godt i jobben min, men ønsker ikke å jobbe mer enn 80% som jeg gjør nå. Verdsetter fritid veldig høyt. Anonymkode: dee41...424
Cata Skrevet 17. oktober 2021 #8 Skrevet 17. oktober 2021 (endret) Jeg er nok til dels samme typen. Som student hadde jeg en dag fri i uka og det var mer av prinsipp enn fordi jeg nødvendigvis ville det. Da jeg kom ut i arbeidslivet hadde jeg noen år en vanlig jobb med bare 37,5 timers uke og det var på grensen til kjedelig. Etter ny runde utdanning så fikk jeg en jobb der det var enkelt å legge inn timer så de første årene jobbet jeg både dag, natt og delvis helg. Uten familie og venner rundt var det gøyere å jobbe enn å sitte hjemme. Det jeg ikke helt tok innover meg, selv om jeg visste om faren, var at for mange år med det arbeidsmønsteret faktisk ble litt slitsomt så for et par år siden var jeg temmelig nær å møte den berømmelige veggen. Byttet jobb og har fått mer standard arbeidstid nå, men siden vi nå er midt i et interessant prosjekt kjenner jeg det klør litt i fingrene etter å tusle på jobb og tilbringe noen søndagstimer der. Endret 17. oktober 2021 av Cata
Gjest Neocortex Skrevet 17. oktober 2021 #9 Skrevet 17. oktober 2021 (endret) Jobber "120%", men kan ikke fordra det. Har kollegaer som stortrives med fast og trygg jobb. Smarte og flinke folk, men besitter noe mer enn det jeg har. Søker arbeid ut i verden igjen, ikke like godt betalt, men jobben blir et eventyr. Type "hamsterhjul"-arbeid dreper sjelen min. Vet ikke hva problemet mitt er, men vil tro det nesten gjør meg deprimert. Burde valgt annerledes tidlig, men man lærer mer med tiden. Endret 17. oktober 2021 av Neocortex
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå