Er dagens foreldre overbeskyttende?

[AnonymBruker]

Hva mener du?

Anonymkode: 16074...fa1

[AnonymBruker]

Tror det er individuelt, hvilken risiko de står ovenfor osv.

Kjenner noen som ikke er det i det hele tatt. Noen som må være det og noen som bærer barna på pute hele tiden.

Anonymkode: a8982...17f

[AnonymBruker]

Ja de aller fleste. Om noen tiår er alle udugelige.

Anonymkode: 05cab...5c9

[KjøttOPP]

J.A.

[AnonymBruker]

Mange er det. En del er det ikke, og enkelte er direkte uansvarlige. 

Anonymkode: caace...d7d

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og syns noen foreldre er det. Foreldre som ikke tåler at barna deres må takle utfordringer av ulike slag, og forventer at jeg nærmest overvåker deres barn og passer på at alt går bra. 

Anonymkode: 84e78...473

[AnonymBruker]

Nei, tvert i mot vil jeg si. Noen får altfor mye ansvar fra altfor ung alder, kanskje fordi det er nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt med to fulltidsarbeidende foreldre. Overbeskyttende foreldre kjenner jeg derimot lite til. 

Anonymkode: ae0f2...995

[AnonymBruker]

JA! Det er de absolutt. Enten emosjonelt overbeskyttende eller fysisk, at barna ikke får gjøre en dritt og ikke utøve noe som helst selvstendighet. 
 

Dagens foreldre krisemaksimerer ALT.

 

(Og ja jeg er selv en av dagens foreldre, men ikke overbeskyttende, orker ikke oppdra en angst-unge)

Anonymkode: ef8c3...3b8

[Entern]

Ja

På den annen side er det mange farer i samfunnet i dag som ikke var der, eller i mye mindre grad i alle fall, når vi vokste opp.

Sånn sett kan det jo være god grunn til å bekymre seg for barna sine.

[AnonymBruker]

Nei på ingen måte, det er de tidligere generasjonene som ikke var beskyttende nok. Grunnen til at dagens foreldre er så beskyttende er fordi vi har erfaring med hvordan det er å ikke bli beskytta. Tidligere generasjoner ser selvfølgelig ikke dette fordi de gjør jo aldri noe feil og er så utrolig perfekte

Anonymkode: 5f7db...1a6

[AnonymBruker]

Huff ja, mange i alle fall! Vi har en facebookgruppe for barnehageforeldre, og herlighet så mange ''problemer'' som oppstår. Jeg blir helt matt. 

Anonymkode: dbd43...2b0

[Mezzosoprena]

Ja, dagens foreldre er overbeskyttende, meg selv inkludert!

[AnonymBruker]

Ja, når en 15 åring ikke evner å ta bussen, sykle eller gå selv,men må kjøres -da  har noe gått helt galt.

Helt merkelig at foreldre må henge  over barna på trening også....har ikke voksne noe annet å foreta seg, kjeder de seg ? Hovrer over som et helikopter...🙈

Anonymkode: 7ce15...1ff

[AnonymBruker]

Mange er i hvert fall udugelige. Men det fantes det folk som var før også. Likevel syns jeg å se mye slapp/fri oppdragelse. Det er å gjøre barna en bjørnetjeneste.

Anonymkode: 92747...1d2

[AnonymBruker]

Helt klart ja. Ikke bare overfor egne barn, men også andres. Det er et komisk skue å se en unge bli skadet i en fotballkamp. Foreldrerekken langs sidelinjen er livredde for å være den som viser minst empati og omsorg. Pinlig egentlig. Det er jo bare en bagatell i 99 av 100 tilfeller. Gråtekoner er vi nordmenn blitt.

Anonymkode: 829b8...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, når en 15 åring ikke evner å ta bussen, sykle eller gå selv,men må kjøres -da  har noe gått helt galt.

Helt merkelig at foreldre må henge  over barna på trening også....har ikke voksne noe annet å foreta seg, kjeder de seg ? Hovrer over som et helikopter...🙈

Anonymkode: 7ce15...1ff

Med telefonen fremme og snapper ungene hei vilt

Anonymkode: ef8c3...3b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2021 den 19.20):

Nei, tvert i mot vil jeg si. Noen får altfor mye ansvar fra altfor ung alder, kanskje fordi det er nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt med to fulltidsarbeidende foreldre. Overbeskyttende foreldre kjenner jeg derimot lite til. 

Anonymkode: ae0f2...995

Ja er ansvar bra eller dårlig da?
Noen mener de MÅ ha masse ansvar og ukeoppgaver fra de er 2-3 år, andre mener de bør kunne ta i en støvsuger når de er tenåringer. Er det noen som har fasiten på hvor lite ansvar som er for lite? Og hvor mye som er for mye?

 

Entern skrev (På 16.10.2021 den 21.44):

Ja

På den annen side er det mange farer i samfunnet i dag som ikke var der, eller i mye mindre grad i alle fall, når vi vokste opp.

Sånn sett kan det jo være god grunn til å bekymre seg for barna sine.

Og ikke minst... det kan være veldig vanskelig å være forelder og elske noen så høyt, med det trusselnivået vi er pålagt å skulle håndtere på en god måte i dag. Det er kanskje ikke egentlig at vi er så nervøse for skrubbsår som gir formaninger om å senke farten på sykkel, eller det at vi egentlig tror barnet skal brekke nakken om de klatrer i et tre... Det er kanskje mer at vi i dag påtvinges så mange katastrofer og tragedier på daglig basis at vi ikke har sjans til å håndtere det på en god måte. Vi er ikke skapt for å ha kjennskap til absolutt alt av farlige ting som kan skje her i verden. Men gjennom internett, sosiale medier og nyheter på tv/mobil/aviser, så finnes det ikke en dag uten en katastrofe. Og det man ser mye av er det hjernen etterhvert begynner å tro skal skje. Og da er den følelsen av nervøsitet og redsel ganske langt framme litt for ofte. Og i mangel av andre steder å få sagt "vær forsiktig" så blir det når ungene sykler for fort eller klatrer for høyt. Derfor tror jeg helt oppriktig at ja - vi har blitt overbeskyttende - men jeg tror de færreste har som hensikt å være det. Vi bare venter på neste katastrofe, det skjer jo hele tiden tror hjernen vår. Den går rundt svingen i beredskap. Er det en rusa sjåfør på vei opp på fortauet? Forsvinner bakken plutselig foran oss nå? Det flyet der over oss, er det en rar lyd i det? Og hva var det bak hekken? Er det en med pil og bue?  Da er det nærliggende å helt uten grunn be den ungen senke farten. Og det handler IKKE om skrubbsår. Og heller ikke at vi tenker disse tankene rasjonelt og bevisst. Men det er den følelsen... og kroppen vår som jobber veldig hardt med å holde oss selv og det kjæreste vi har i live, under det den oppfatter som konstante trusler.

Jeg personlig har sluttet å se på nyheter i særlig stor grad. Jeg får med meg overskiftene. Men har helt bevisst sluttet å gå inn i detaljer som ikke faktisk angår meg. Spesielt ved katastrofer. 

Og så blir man glad når ungene slutter å klatre i trær og finner ut at passe fart også tar en frem på sykkel. Og glemmer den mørke verden kalt internett... der overgripere bare sitter og venter på at mine søte små jenter skal finne veien inn. *grøss*

Rart man er redd?
 

Anonymkode: 41628...cca

[Entern]

Nei, det er ikke rart man er redd.

[AnonymBruker]

Ja, de er hysterisk overbeskyttende. Denne generasjonen med barn kommer til å vokse opp som snøfnugg.

Anonymkode: a3bfd...d28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja er ansvar bra eller dårlig da?
Noen mener de MÅ ha masse ansvar og ukeoppgaver fra de er 2-3 år, andre mener de bør kunne ta i en støvsuger når de er tenåringer. Er det noen som har fasiten på hvor lite ansvar som er for lite? Og hvor mye som er for mye?

 

Og ikke minst... det kan være veldig vanskelig å være forelder og elske noen så høyt, med det trusselnivået vi er pålagt å skulle håndtere på en god måte i dag. Det er kanskje ikke egentlig at vi er så nervøse for skrubbsår som gir formaninger om å senke farten på sykkel, eller det at vi egentlig tror barnet skal brekke nakken om de klatrer i et tre... Det er kanskje mer at vi i dag påtvinges så mange katastrofer og tragedier på daglig basis at vi ikke har sjans til å håndtere det på en god måte. Vi er ikke skapt for å ha kjennskap til absolutt alt av farlige ting som kan skje her i verden. Men gjennom internett, sosiale medier og nyheter på tv/mobil/aviser, så finnes det ikke en dag uten en katastrofe. Og det man ser mye av er det hjernen etterhvert begynner å tro skal skje. Og da er den følelsen av nervøsitet og redsel ganske langt framme litt for ofte. Og i mangel av andre steder å få sagt "vær forsiktig" så blir det når ungene sykler for fort eller klatrer for høyt. Derfor tror jeg helt oppriktig at ja - vi har blitt overbeskyttende - men jeg tror de færreste har som hensikt å være det. Vi bare venter på neste katastrofe, det skjer jo hele tiden tror hjernen vår. Den går rundt svingen i beredskap. Er det en rusa sjåfør på vei opp på fortauet? Forsvinner bakken plutselig foran oss nå? Det flyet der over oss, er det en rar lyd i det? Og hva var det bak hekken? Er det en med pil og bue?  Da er det nærliggende å helt uten grunn be den ungen senke farten. Og det handler IKKE om skrubbsår. Og heller ikke at vi tenker disse tankene rasjonelt og bevisst. Men det er den følelsen... og kroppen vår som jobber veldig hardt med å holde oss selv og det kjæreste vi har i live, under det den oppfatter som konstante trusler.

Jeg personlig har sluttet å se på nyheter i særlig stor grad. Jeg får med meg overskiftene. Men har helt bevisst sluttet å gå inn i detaljer som ikke faktisk angår meg. Spesielt ved katastrofer. 

Og så blir man glad når ungene slutter å klatre i trær og finner ut at passe fart også tar en frem på sykkel. Og glemmer den mørke verden kalt internett... der overgripere bare sitter og venter på at mine søte små jenter skal finne veien inn. *grøss*

Rart man er redd?
 

Anonymkode: 41628...cca

Bra skrevet. Det er for mye informasjon om alt som kan gå gærent for dagens foreldre. Tidligere generasjoner har hatt en brøkdel av dette og da er det ikke rart at man er mer care free. 

Anonymkode: 45180...13c