Kunne en far forlate barna for en annen?

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Hei,

Mannen har funnet seg ei annen for ei månned siden, flyttet ut, veldig forelsket i henne. Hun har ikke barn fra før.

Forholdet vårt var ikke bra, kranglet mye osv. men han har alltid vært en god far.

Barnet vår har alvorlig barneautisme, veldig krevende å ta være på henne i hverdagen.

Er det en mulighet at han kan " glemme" barnet sitt for å kunne ha et lykkelig forhold med henne?

 

Anonymkode: 53189...460

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Ts. her.

Jeg spør fordi jeg merker at han vil ikke være med barna som før, han er nesten hele tiden med hans ny kjæreste.

Er dette bare en fase fra sin side pga. Forholdet er nytt og spennende?

Skal han " våkne" opp og ta ansvar for barna sitt?

Anonymkode: 53189...460

[Scoops 1 056 2 050]

Det skjer desverre en del ganger at far finner seg en ny og "glemmer" barnet sitt ja. Håper ikke det er tilfellet her

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Kusinen min sin mann møtte en annen og flyttet sammen med henne til utlandet (hun er utenlandsk). Der er nok barna litt eldre (tenåringer), men tror ikke han har noe særlig kontakt med dem lengre nå som han bor i utlandet, selv om jeg hadde inntrykk av at han var en god far før...

Anonymkode: 1fac7...865

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Det var trist å høre og sier alt om han som menneske.

Anonymkode: 53189...460

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Min mann gjorde det samme. Fant en annen, flyttet direkte inn til henne (de hadde selvfølgelig vært sammen lenge bak min rygg), hadde gode intensjoner om 50-50 med barna. I realiteten har han dem kanskje en helg annenhver måned, og selv da henter han dem sent fredag og leverer tidlig søndag, eller lørdag. Nå har det gått 1,5 år, så den verste forelskelsesrusen burde ha lagt seg, men han virker helt uinteressert i barna og tar sjelden/aldri kontakt mellom samvær (kun sms til meg om at han dessverre ikke kan ha dem på avtalte helger). Dette var en familieorientert mann som jeg anså å være en god far! Håper din eks følger opp på en annen måte.

Anonymkode: 24ffc...d73

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Min eks gjorde akkurat som din. Han kuttet kontakten totalt til våre barn i over 10 år. Han trengte pappafri, måtte dyrke kjærligheten og masse annet vås. Barna fikk ikke noe livstegn fra han på alle disse årene. Han kunne likegjerne vært død.

Han var verdens beste pappa før dette bruddet og vi har 2 helt friske barn.

Anonymkode: b6b51...345

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Desverre så har det mye med hvordan den nye kjæresten stiller seg til det at han har barn fra før. 
Er hun et inkluderende og sympatisk menneske så vil det være mye lettere for far å  forsette med å ta ansvar og være stabilt tilstede. 
Menn har tendens til å bli veldig oppofrende for den nye, og det blir den nye partneren fort vant til, og dermed så setter det standarden for deres nye forhold. 
Men du TS tjener på å være samarbeidsvillig til det motsatte er bevist. 
 

Anonymkode: 389eb...72b

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Ja, det kan han. Mitt barns far hadde mindre og mindre samvær etter at han fikk kone og nytt barn. Det styggeste eksempelet var da barnet vårt skulle feire bursdagen sin hos en slektning på fars-siden. Far, stemor og halvsøsken "fikk ikke til" å komme. De var på kino i stedet...

Anonymkode: 97d3e...97e

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Far glemte alle oss fire barn, tross ekteskap med mor som varte i nesten 30 år, uten å se seg tilbake. Går fint an å gjøre det, ja

Anonymkode: e25fc...541

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Han kutter jo egentlig ikke ut barnet, men deg. Dersom deres relasjon er turbulent akkurat nå kan det jo hende han skyr unna for å unngå konflikter. 
 

Det kan ofte være starten på en uheldig spiral der den avstanden bare fortsetter. Så om jeg var deg ville jeg lagt all stolthet til side og forsøkt på å skape en sunn og god relasjon allerede nå - for barnet sin skyld. 

Anonymkode: 74919...05f

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han kutter jo egentlig ikke ut barnet, men deg. Dersom deres relasjon er turbulent akkurat nå kan det jo hende han skyr unna for å unngå konflikter. 
 

Det kan ofte være starten på en uheldig spiral der den avstanden bare fortsetter. Så om jeg var deg ville jeg lagt all stolthet til side og forsøkt på å skape en sunn og god relasjon allerede nå - for barnet sin skyld. 

Anonymkode: 74919...05f

Ts her.

Det er ikke stolthet, det gjør bare veldig vondt. De har kjent hverandre i en måned, allerede forelsket, hele tiden sammen, gaver, planer sammen osv. Vi har vært gift i 18 år.

Men du har så rett.

Jeg MÅ være snill og grei for mitt barn skyld.

Og det skal jeg gjøre.

Anonymkode: 53189...460

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Det er ikke stolthet, det gjør bare veldig vondt. De har kjent hverandre i en måned, allerede forelsket, hele tiden sammen, gaver, planer sammen osv. Vi har vært gift i 18 år.

Men du har så rett.

Jeg MÅ være snill og grei for mitt barn skyld.

Og det skal jeg gjøre.

Anonymkode: 53189...460

Ikke vær for snill. 
Hvordan vet du om gaver og planer? 
Lurt å kun snakke om barn og ikke minst  hvordan dere skal dele hus og løsøre. Lat som om den nye ikke eksisterer. 
 

Anonymkode: 25a0c...fb9

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Ja, en i familien min gjorde det. Han kuttet ut alle barna sine. Ignorerte eldste når hn prøvde få kontakt, til og med når de møttes ute i person. Han hadde aldri tid eller penger til å gi gaver eller finne på ting med egne barn. Nye dama sine barn derimot, de har ipader og iphones og hele pakka. 

Menn kutter lettere ut barna sine enn det kvinner gjør, er min erfaring.

Anonymkode: 39287...d1a

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke vær for snill. 
Hvordan vet du om gaver og planer? 
Lurt å kun snakke om barn og ikke minst  hvordan dere skal dele hus og løsøre. Lat som om den nye ikke eksisterer. 
 

Anonymkode: 25a0c...fb9

Han har sagt at har fått gaver fra henne, parfyme, armånd( som jeg har sett).

Han har vært ganske sadisk ang. hele historien.

Fikk høre hvor deilig i senga er hun,romantiske dater, at de er forelsket osv.

Frikter på at hvis jeg ikke er snill, han vil unngå å komme å se barnet.

Vil ikke at barnet mitt blir mer skadet og såret enn hun allerede er. Hun elsker han utrolig mye.

Vanskelig å late at hun nye dama ikke existerer, men jeg skal gjøre mitt beste. 

Det viktiste for meg er at datera mi har det bra.

 

 

 

 

Anonymkode: 53189...460

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Det kan skje ja. Da foreldrene mine skilte seg da jeg var 12 og de to søsknene mine var enda yngre, flyttet faren min til andre siden av landet. Ti timer med bil. Moren min ba han om å ikke flytte så langt på grunn av oss barna, men da sa han bare at barn tåler det meste. Han flyttet for en dame, og kom flyttende hit igjen først etter ti år. Vi har et bra forhold i dag, men å gjøre noe sånt er i mine øyne helt utilgivelig, og jeg føler ikke en nær tilknytning til ham som jeg gjorde før han nesten forsvant fra livene våre i ti år.

Anonymkode: 4a6b3...fd9

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Noen ganger er det jo barnemor som opererer i kulissene og spolerer kontakt mellom far og barn. Det er en slags hevn for at han dro. Da gir ofte mannen opp til slutt. Klassisk scenario er at mor manipulerer barna mot far, når far har samvær er barna sure på far fordi han "dro eller stakk fra dem"( ofte mor sin versjon) og det blir dårlig stemning på samvær. Da manipulerer mor videre på det, sier at hos pappa blir det bare bråk. Pappa føler litt på dårlig samvittighet og faller i den sedvanlige fella med å forsøke å kjøpe seg tilliten tilbake, gi fine gaver og ikke minst ha null grenser for barna for å unngå konflikt. Det igjen kan mor bruke, "se hos pappa har dere ingen grenser, det er skadelig å være hos han. Se han prøver kjøpe seg inn hos dere".

Og så går mor rundt etterpå og sier at barnefar stiller ikke opp. Men i realiteten er hun arkitekten bak hele situasjonen.

Sånn er bitre damer som ikke tålte å bli forlatt. De er mer opptatt av egoet sitt enn at barna skal ha en far.

Anonymkode: 8654b...6a6

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen ganger er det jo barnemor som opererer i kulissene og spolerer kontakt mellom far og barn. Det er en slags hevn for at han dro. Da gir ofte mannen opp til slutt. Klassisk scenario er at mor manipulerer barna mot far, når far har samvær er barna sure på far fordi han "dro eller stakk fra dem"( ofte mor sin versjon) og det blir dårlig stemning på samvær. Da manipulerer mor videre på det, sier at hos pappa blir det bare bråk. Pappa føler litt på dårlig samvittighet og faller i den sedvanlige fella med å forsøke å kjøpe seg tilliten tilbake, gi fine gaver og ikke minst ha null grenser for barna for å unngå konflikt. Det igjen kan mor bruke, "se hos pappa har dere ingen grenser, det er skadelig å være hos han. Se han prøver kjøpe seg inn hos dere".

Og så går mor rundt etterpå og sier at barnefar stiller ikke opp. Men i realiteten er hun arkitekten bak hele situasjonen.

Sånn er bitre damer som ikke tålte å bli forlatt. De er mer opptatt av egoet sitt enn at barna skal ha en far.

Anonymkode: 8654b...6a6

Ts.

Ja, jeg er helt enig med deg.

Det gjør vondt, føler meg gammel, stygg osv.

Men det gjelder ikke om meg lenger. 

 

 

 

Anonymkode: 53189...460

[WhisperingWind 5 657 22 887]

En venninne av meg opplevde at far ikke vil ha noe med ungen sin å gjøre etter brudd. 

Alvorlige diagnoser og mulighet for tidlig død. 

[AnonymBruker 8 894 609 18 544 547]

Da min eks flyttet ut, og mer eler mindre direkte inn til ei ny, var han som en nyforelsket tenåring. Helt ærlig, så sa han, når jeg påpekte at dette var en tøff tid for ungene "Men de må jo være glad for at jeg har det godt". Totalt og fullstendig navlebeskuende forelsket. Og nye dama var typen som var navlebeskuende i utgangspunktet, så ikke mye hjelp der.

Dette varte faktisk i to år. Da fikk jeg nok av at ungene ble satt på sidelinjen av en far som satt følelsene til en voksen dame fremfor følelsene til barna sine. Vi benyttet oss av mekler ved familievernkontoret, og da ble faktisk eksen min stilt til veggs. 

Om jeg kunne gått tilbake i tid, ville jeg gått til mekling langt tidligere. Den ene timen med mekling som er obligatorisk var ikke til noen hjelp for oss. Vi skulle ha fortsatt, helt til vi følte at forholdene for ungene var bra.

Anonymkode: 8be75...60f