Alle tror jeg mistet barnet

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg vil oppnå med dette. Kanskje bare lufte sannheten. 
 

For flere år siden, når vi bestemte oss for å prøve å få barn ble jeg voldtatt på fest. Jeg ble gravid og kunne ikke være sikker på farskapet. Jeg tok hcg-prøve hos fastlegen og han anslo at jeg var ca seks uker på vei når jeg fant ut av det. Det ville si at jeg var to uker på vei når jeg ble voldtatt. Jeg bestemte meg for å glemme hendelsen. På tidlig UL fikk vi vite at jeg ikke var 12 uker, men 10. Samboeren min og jeg ble enige om at abort var det beste for oss. Det var en helt forferdelig opplevelse. Både møtet med sykehuset hvor jeg trodde ingen kom til å spørre om grunnen for avgjørelsen, men de behandlet meg med veldig lite medfølelse og faktum at jeg måtte ta en kirurgisk abort under narkose.

Alle tror jeg mistet barnet, og jeg føler det jo på mange måter sånn jeg også. Men tanken på å gå er helt svangerskap og lure på hvordan barnet ville se ut var uutholdelig. Det skulle ta flere år før jeg klarte å bli gravid igjen, og på mange måter føltes det fortjent. Nå har vi to nydelige barn og jeg ville ikke hatt det annerledes. Men det er fortsatt en forferdelig tung hemmelighet å bære. Det er bare samboeren min og fastlegen min som vet hva som egentlig skjedde. Med unntak av den ene gangen jeg prøvde å fortelle om det til en venn jeg stoler på, og han spurte om det egentlig var en voldtekt eller bare sex jeg angrer på. Men jeg sa nei, og jeg strittet imot. Det var overhodet ingen samtykke i den situasjonen. Den natten har påvirket meg enormt. Jeg stoler ikke på fremmede menn lenger. Jeg klarer ikke være alene hjemme med en fremmed håndverker som et eksempel. Forholdet mitt til sex blir aldri det samme igjen. Jeg burde skaffet mer hjelp, og jeg prøvde. 
 

Jeg vet ikke om jeg føler mest på skammen, frykten for å ikke bli trodd, sorg over barnet. Mest av alt føler jeg på alt som ble stjålet. Første svangerskapet, første ultralydopplevelsen. Første gang jeg forteller familien min at de skal bli besteforeldre. Alle disse fine minnene ble ødelagt. 

Anonymkode: 573cb...a0d

[AnonymBruker]

Som mor var dette en veldig vond historie å lese.💔 Jeg syns du gjorde det rette, men det er klart det er vondt.

Anonymkode: 2162e...d0f

[proghodet]

Trist lesning. Her var det mye vondt som ikke er lett å bare feie bort, og arr som kanskje blir med livet ut. Vi får dessverre ikke gjort noe med fortiden vår, på godt og vondt. Bra at du fortsatt er sammen med mannen din - det er trossalt bedre enn å stå helt alene. Det er også fint at du på tross av fortiden din taklet å få to barn. Jeg vil tro de er en god kilde til glede og kjærlighet i hverdagen.

[AnonymBruker]

Veldig trist å lese. Dessverre tar jeg det nesten som en selvfølge at du ikke anmeldte gjerningsmannen.

Anonymkode: 3fb54...772

[AnonymBruker]

Så vond historie 💔

Men bra at du og mannen din klarte å stå i det sammen og har fått barn etterpå.

Anonymkode: c1c26...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Veldig trist å lese. Dessverre tar jeg det nesten som en selvfølge at du ikke anmeldte gjerningsmannen.

Anonymkode: 3fb54...772

Nei, det var aldri et alternativ engang. Dessverre.. 

Anonymkode: 573cb...a0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, det var aldri et alternativ engang. Dessverre.. 

Anonymkode: 573cb...a0d

Selvfølgelig var det er alternativt, men gjort er gjort eller snarere ikke gjort i dette tilfellet. 

Anonymkode: 3fb54...772

[AnonymBruker]

proghodet skrev (5 minutter siden):

Trist lesning. Her var det mye vondt som ikke er lett å bare feie bort, og arr som kanskje blir med livet ut. Vi får dessverre ikke gjort noe med fortiden vår, på godt og vondt. Bra at du fortsatt er sammen med mannen din - det er trossalt bedre enn å stå helt alene. Det er også fint at du på tross av fortiden din taklet å få to barn. Jeg vil tro de er en god kilde til glede og kjærlighet i hverdagen.

Jeg har også kommet frem til at jeg aldri kan endre fortiden, bare forsøke å leve det beste livet jeg kan. Samboeren min er fantastisk og har stått støtt gjennom alt. Men vi snakker aldri om det. Tror det er for vondt for oss begge. Barna er det beste som har skjedd oss begge.

Anonymkode: 573cb...a0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig var det er alternativt, men gjort er gjort eller snarere ikke gjort i dette tilfellet. 

Anonymkode: 3fb54...772

For meg var det ikke det. Jeg kom ikke til å bli trodd. Det ville bare innebære mer stress og skuffelse enn det ville gitt meg noe positivt. 

Anonymkode: 573cb...a0d

[Gjest supernova_87]

For en shitty venn som spurte om det egentlig var sex du angret på. Så mange sliter med å dele, og da er det så dumt at når du gjør det så blir du ikke trodd. 

Jeg synes det er vondt å høre at du følte du fortjente å ikke bli gravid på lenge fordi du tok bort barnet. Det fortjente du ikke. Du fortjente ikke å bli voldtatt heller. 

Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne si for å gjøre børen din lettere. Men det eneste jeg kan si er skaff mer hjelp. Sex kan bli fint igjen. Du kan lære deg å bli trygg i kroppen din igjen. Noen ting får du aldri tilbake, som de "første"-opplevelsene du sier ble ødelagt. Tillat deg å sørge over det. Men nyorientering deg til hva du også kan vinne tilbake! 

Det er ikke din skam. ❤

[AnonymBruker]

Så vondt å høyre. Skjønner godt du tok abort i den situasjonen. Og skjønner godt at det er ting du ikkje snakkar så mykje om. Folk har ingenting med det da.

Anonymkode: aed63...946

[AnonymBruker]

Ingen har noe med hva som skjedde den gangen, la det ligge, ingenting godt vil komme av å fortelle til andre enn han du allerede har fortalt det til, samboeren din.

Det hadde neppe blitt lykke av å få ungen som kanskje lignet på voldtektsmannen, forholdet ditt ville nok ha gått dukken også.

Anonymkode: 90121...8de

[mammahjarte]

Wow her var det krig... kva skjedde liksom...

 

[AnonymBruker]

mammahjarte skrev (Akkurat nå):

Wow her var det krig... kva skjedde liksom...

 

Ts er visst ikke så lykkelig og harmonisk som hun gir uttrykk for. 

Forstår ikke poenget med denne tråden 🤷‍♀️

Anonymkode: 9b75e...d4c

[AnonymBruker]

Til TS. 

Dette høres ut som at har vært en fryktelig vanskelig situasjon for både deg og mannen din. Tror du at du kunne ha tatt det opp med fastlegen og fått hjelp til å bearbeide følelsene dine rundt dette nå? Det er aldri for sent å åpne opp og snakke om det ❤ 

Anonymkode: aaf3e...7cd

Ryddet for sitat av slettet innhold og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret 16. oktober 2021 av Perelandra

[Gjest Torstein]

Det må jo gå an å anmelde, uten å følge det mer opp selv, som en mellomting? Det må være bedre enn å ikke anmelde? Hvis det er flere som anmelder han så går han inn?

[AnonymBruker]

Uenig. En edru kvinne som har vært på fest og som reiser til voldtektsmottaket samme kveld vil etter all sannsynlighet bli trodd. 

Anonymkode: d5f5b...c50

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 16. oktober 2021 av Perelandra

[Jadaomatte]

 Hjelpes… 🤦‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Uenig. En edru kvinne som har vært på fest og som reiser til voldtektsmottaket samme kveld vil etter all sannsynlighet bli trodd. 

Anonymkode: d5f5b...c50

Og hva om hun ikke var edru og hva om det tok flere uker før det sank inn hva som hadde skjedd? Forstår du hvilket traume det er?

Anonymkode: 573cb...a0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og hva om hun ikke var edru og hva om det tok flere uker før det sank inn hva som hadde skjedd? Forstår du hvilket traume det er?

Anonymkode: 573cb...a0d

TS skriver i hovedinnlegg at hun og samboeren var aktive prøvere på det tidspunktet, så da drakk hun nok ikke alkohol. 
Dersom TS fikk en så voldsom psykisk reaksjon at hun ikke var bevisst hva som hadde skjedd med henne, bør jo uansett samboeren hennes ha hatt åndsnærværelse nok til å ta henne dit.

Anonymkode: d5f5b...c50