3-åring livredd for monstre - nekter å sove

[AnonymBruker]

Det begynte med at han våknet en natt for et par netter sider og sa han var redd for monster. Han sa at monsteret hadde tatt han på armen, og at han var redd. Jeg skjønte at det var en drøm, og sa til han at jeg skjønte drømmen var skummel, men at det ikke finnes monster. Han roet seg med det, og gikk tilbake og la seg. 

I går natt snakket han om monster igjen før han la seg, og uttrykket frykt rundt dette. Beroliget med at det ikke finnes monster, og at han er trygg. Det var greit, og han la seg uten problemer. 

Men i dag.. han begynte nok en gang å snakke om monster når han skulle legge seg, jeg prøvde å berolige, noe som virket til å funke, helt til jeg gikk ut og han begynte å hylgråte. Gikk inn igjen, prøvde å forklare han at det ikke finnes monster. Han var tydelig redd, og ønsket å stå opp, men jeg sa det var leggetid og at han skulle legge seg. Begynte å gråte hver gang jeg prøvde å gå ut. 

Jeg hadde mat i ovnen, så måtte gå ut for å ta meg av dette mens døra sto åpen. Sa at jeg kom snart tilbake. Når jeg kom tilbake hadde han heldigvis sovnet, men om ikke, aner jeg ikke hvordan jeg skulle taklet dette? Han er oppriktig redd for dette monsteret..

Vet ikke hva jeg gjør i morgen om det samme skjer igjen. Kan jo ikke bare la han ligge å gråte av redsel, men har heller ikke lyst til å begynne og sove med han om kveldene. Han har alltid sovnet selv, og siden dette mest sannsynlig bare er en fase, vil jeg ikke endre på det nå, slik at det blir en vane til senere. Leste også en plass at det ikke er så lurt.

Men hva gjør man? Har bare et barn, og har aldri vært borti dette før. Hvordan gjøre han trygg? 

Anonymkode: 5ee7e...4f9

[AnonymBruker]

Jeg ville ha forsøkt å trygge han ved å være der til han sovner

Anonymkode: afd83...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ville ha forsøkt å trygge han ved å være der til han sovner

Anonymkode: afd83...1df

Nå våknet han faktisk to ganger i natt også. Første gangen var bare å ta på dyna og gå ut. Andre gangen nektet han å legge seg og sove igjen, og ropte på oss hver gang vi gikk ut. 

Har aldri opplevd lignende. Har vært mer inne hos han de siste dagene enn de siste 3 årene. Han har alltid sovet bra. Håper det er en fase som etterhvert går over? Dette begynner å gå utover nattesøvnen til oss alle. 😴 samtidig tar jeg på alvor at han er redd, og vil ikke etterlate han til seg selv når han er redd. Vet bare ikke hva jeg skal si for å trygge han..

Ts

Anonymkode: 5ee7e...4f9

[AnonymBruker]

Jeg fylte en sprayflaske med vann og sa at det var monsterspray. Når monstrene kom kunne hun spraye dem vekk. Det gjorde susen og hun sluttet å være redd, hun sov igjen hele natten og var strålende fornøyd 

Anonymkode: c9ffa...880

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg fylte en sprayflaske med vann og sa at det var monsterspray. Når monstrene kom kunne hun spraye dem vekk. Det gjorde susen og hun sluttet å være redd, hun sov igjen hele natten og var strålende fornøyd 

Anonymkode: c9ffa...880

Men blir ikke det det sammen som å si at monstre finnes? Og det gjør dem jo ikke..

Ts

Anonymkode: 5ee7e...4f9

[AnonymBruker]

Vi hadde også mobsterspray. 😆 Og viste bilder fra Monster Inc så han så at de var veldig søte 😉

Anonymkode: c96d0...436

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men blir ikke det det sammen som å si at monstre finnes? Og det gjør dem jo ikke..

Ts

Anonymkode: 5ee7e...4f9

Altså det er jo bare å spille med da - det funker her også. Har jaget ut monster fra under senga og sagt at de ikke får sove der inne mange ganger. Mye bedre med en trygg og fornøyd unge som får sove, enn å tviholde på at noe ikke finnes synes jeg da - men forstår at folk tenker litt ulikt her.

Anonymkode: d6cd9...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men blir ikke det det sammen som å si at monstre finnes? Og det gjør dem jo ikke..

Ts

Anonymkode: 5ee7e...4f9

Jeg er enig i at det er best å ikke underbygge at monstere finnes. Jeg hadde samme problemet med mitt barn- eneste jeg kunne gjøre var å gi nærhet og trygghet til fasen gikk over av seg selv. 

Anonymkode: 26821...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fylte en sprayflaske med vann og sa at det var monsterspray. Når monstrene kom kunne hun spraye dem vekk. Det gjorde susen og hun sluttet å være redd, hun sov igjen hele natten og var strålende fornøyd 

Anonymkode: c9ffa...880

Dette gjorde jeg og! Jeg brukte vanlig vann, men vet om folk som har lavendel duft i, sånn at det faktisk lukter noe, og lavendel er litt beroligende. 

Anonymkode: ce6b5...c95

[AnonymBruker]

I tillegg sa vi ar det finnes mønstre, men de er bare søte og små, og mer redd for oss enn de. Men at sprayen hjelper de til å finne veien hjem. Her ble det faktisk ett skikkelig eventyr ut av alt. 

Anonymkode: ce6b5...c95

[AnonymBruker]

Hmm, må innrømme jeg er litt skeptisk til å underbygge at monstre faktisk finnes. Tror heller ikke han lar seg avfeie så lett. Våkner som sagt opp flere ganger i løpet av natta også og er redd.. 

Ts

Anonymkode: 5ee7e...4f9

[AnonymBruker]

Det hjelper åpenbart ikke å si at monstre ikke finnes. Du forteller barnet at det det føler ikke er "lov", og det forsterker følelsen heller enn å forminske den. Når du er trist og lei deg, hjelper det at noen sier at du må slutte å tenke på det, at du må være positiv, at du overdriver? "Jeg skjønner at du er redd, men monstre finnes ikke" er samme gaten for et barn. Barnet tror det ser monstre og er redd, du må anerkjenne denne følelsen og eksponere fremfor å underdrive følelsene. 

https://www.trygge-barn.no/blog/engstelig_barn

Anonymkode: 20416...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det begynte med at han våknet en natt for et par netter sider og sa han var redd for monster. Han sa at monsteret hadde tatt han på armen, og at han var redd. Jeg skjønte at det var en drøm, og sa til han at jeg skjønte drømmen var skummel, men at det ikke finnes monster. Han roet seg med det, og gikk tilbake og la seg. 

I går natt snakket han om monster igjen før han la seg, og uttrykket frykt rundt dette. Beroliget med at det ikke finnes monster, og at han er trygg. Det var greit, og han la seg uten problemer. 

Men i dag.. han begynte nok en gang å snakke om monster når han skulle legge seg, jeg prøvde å berolige, noe som virket til å funke, helt til jeg gikk ut og han begynte å hylgråte. Gikk inn igjen, prøvde å forklare han at det ikke finnes monster. Han var tydelig redd, og ønsket å stå opp, men jeg sa det var leggetid og at han skulle legge seg. Begynte å gråte hver gang jeg prøvde å gå ut. 

Jeg hadde mat i ovnen, så måtte gå ut for å ta meg av dette mens døra sto åpen. Sa at jeg kom snart tilbake. Når jeg kom tilbake hadde han heldigvis sovnet, men om ikke, aner jeg ikke hvordan jeg skulle taklet dette? Han er oppriktig redd for dette monsteret..

Vet ikke hva jeg gjør i morgen om det samme skjer igjen. Kan jo ikke bare la han ligge å gråte av redsel, men har heller ikke lyst til å begynne og sove med han om kveldene. Han har alltid sovnet selv, og siden dette mest sannsynlig bare er en fase, vil jeg ikke endre på det nå, slik at det blir en vane til senere. Leste også en plass at det ikke er så lurt.

Men hva gjør man? Har bare et barn, og har aldri vært borti dette før. Hvordan gjøre han trygg? 

Anonymkode: 5ee7e...4f9

Det nytter ikke å fortelle en som virkelig kjenner og tror på monsteret at det ikke finnes. Da blir han bare gal tilslutt. Det du må gjøre er å gi han noe å beskytte seg mot monster med. Mange lager den berømte monstersprayen som de kan bruke til å spraye i rommet før leggetid. Eks en dusjeflakse med litt vann og bilde av anti-monster printet ut og teipet på. Spray rundtomkring og husk dører og vinduer, så er rommet garantert monsterfritt.

Som 4-åring hadde eldste en periode der hun fryktet store dinosaurer kom om natta, så da la hun seg med lekesverdet på nattbordet så hun kunne forsvare seg. Da var alt greit. Det finnes ikke logikk i den alderen, henger man seg på inn i fantasien og hjelper barna finne løsninger så ordner det seg. Kanskje du skal spørre barnet hva han mener kan ta vekk monstret? Se hva han selv kommer på? Og ordne noe som er i tråd med hva han selv føler er løsningen? Dette må du selvsagt ta på dagtid. Da han er litt "logisk" og kan løse problemet.  Kanskje trenger han bare lastebilen som kan kjøre på monstret før det kommer til senga hans liksom. Skal ikke kjimse av barnas egne løsninger.

Anonymkode: 1e0de...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det begynte med at han våknet en natt for et par netter sider og sa han var redd for monster. Han sa at monsteret hadde tatt han på armen, og at han var redd. Jeg skjønte at det var en drøm, og sa til han at jeg skjønte drømmen var skummel, men at det ikke finnes monster. Han roet seg med det, og gikk tilbake og la seg. 

I går natt snakket han om monster igjen før han la seg, og uttrykket frykt rundt dette. Beroliget med at det ikke finnes monster, og at han er trygg. Det var greit, og han la seg uten problemer. 

Men i dag.. han begynte nok en gang å snakke om monster når han skulle legge seg, jeg prøvde å berolige, noe som virket til å funke, helt til jeg gikk ut og han begynte å hylgråte. Gikk inn igjen, prøvde å forklare han at det ikke finnes monster. Han var tydelig redd, og ønsket å stå opp, men jeg sa det var leggetid og at han skulle legge seg. Begynte å gråte hver gang jeg prøvde å gå ut. 

Jeg hadde mat i ovnen, så måtte gå ut for å ta meg av dette mens døra sto åpen. Sa at jeg kom snart tilbake. Når jeg kom tilbake hadde han heldigvis sovnet, men om ikke, aner jeg ikke hvordan jeg skulle taklet dette? Han er oppriktig redd for dette monsteret..

Vet ikke hva jeg gjør i morgen om det samme skjer igjen. Kan jo ikke bare la han ligge å gråte av redsel, men har heller ikke lyst til å begynne og sove med han om kveldene. Han har alltid sovnet selv, og siden dette mest sannsynlig bare er en fase, vil jeg ikke endre på det nå, slik at det blir en vane til senere. Leste også en plass at det ikke er så lurt.

Men hva gjør man? Har bare et barn, og har aldri vært borti dette før. Hvordan gjøre han trygg? 

Anonymkode: 5ee7e...4f9

Hvorfor velger du å ikke gå i dialog med barnet?

Om din mor, feks, fortalte deg at hun var redd for å fly så ville du ikke sagt "fly er ikke farlige - kom deg inn i flyet" Moren din VET at fly ikke er farlige. Både hun og du vet også at redsel ikke er rasjonell (da ville vi vært redd kreft og restskatt, ikke fly og edderkopper)

Neste gang barnet sier "jeg er redd for monstre under sengen" så går du i dialog heller enn å blankt avvise. La barnet snakke om hva monsteret er, hvordan det har oppstått og hva det for barnet består i. Spør: "hvorfor er du redd monsteret" eller "hvor bor monsteret". 

Anonymkode: bc029...8fa

[AnonymBruker]

Ts, hva tenker du om julenissen? Har du fortslt treåringen at julenissen (eller påskeharen, eller tannfeen…) ikke finnes? Da syns jeg du skal fortsette å fortelle at monstre heller ikke finnes. 
 

Men hvis du later som julenissen finnes syns jeg du skal spille med på monster og. Lag en monsterspray, lek med barnet og la fantasien ta plass i rommet. 

Anonymkode: 421c8...b75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det hjelper åpenbart ikke å si at monstre ikke finnes. Du forteller barnet at det det føler ikke er "lov", og det forsterker følelsen heller enn å forminske den. Når du er trist og lei deg, hjelper det at noen sier at du må slutte å tenke på det, at du må være positiv, at du overdriver? "Jeg skjønner at du er redd, men monstre finnes ikke" er samme gaten for et barn. Barnet tror det ser monstre og er redd, du må anerkjenne denne følelsen og eksponere fremfor å underdrive følelsene. 

https://www.trygge-barn.no/blog/engstelig_barn

Anonymkode: 20416...64e

Jeg anerkjenner følelsen, men ikke at monstre finnes, men kanskje det er feil fremgangsmåte av meg..

Skal lese artikkelen når jeg får tid. 

Ts

Anonymkode: 5ee7e...4f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvorfor velger du å ikke gå i dialog med barnet?

Om din mor, feks, fortalte deg at hun var redd for å fly så ville du ikke sagt "fly er ikke farlige - kom deg inn i flyet" Moren din VET at fly ikke er farlige. Både hun og du vet også at redsel ikke er rasjonell (da ville vi vært redd kreft og restskatt, ikke fly og edderkopper)

Neste gang barnet sier "jeg er redd for monstre under sengen" så går du i dialog heller enn å blankt avvise. La barnet snakke om hva monsteret er, hvordan det har oppstått og hva det for barnet består i. Spør: "hvorfor er du redd monsteret" eller "hvor bor monsteret". 

Anonymkode: bc029...8fa

Jo da, vi har snakket om det. Han drømte/drømmer? (tror jeg?), som sagt at han så et monster og at det tok han på armen. Dette fikk jeg frem fordi jeg spurte hva monstre gjorde osv. Men ser ikke helt hvordan dette skal hjelpe? Han er jo redd, og trenger å bli trygget.. men får vel finne frem denne monstersprayen om det er eneste utvei. 

Ts

Anonymkode: 5ee7e...4f9

[AnonymBruker]

Ser ungen på youtube kids? Det er mye skummelt der rundt halloween.

Anonymkode: a7e14...2b3

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg anerkjenner følelsen, men ikke at monstre finnes, men kanskje det er feil fremgangsmåte av meg..

Skal lese artikkelen når jeg får tid. 

Ts

Anonymkode: 5ee7e...4f9

Helt enig med deg. 

[AnonymBruker]

Monsterspray fungerte her også. Fra første kvelden faktisk. Sprayet vel ca en uke eller noe sånn, og senere ved behov. 

Anonymkode: abbe1...561