Hun hyler og hyler og hyler

[Gjest Turi]

Etter å ha hatt et barn som rolig legger seg ned og sovner og sover hele kvelden, er det i gang. I ukesvis nå har jeg hatt et vrælende barn i seng. Som insisterer på at jeg må litte i sengen ved siden av for at hun skal sove. Jeg nekter å legge meg klokka halv åtte hver dag for å tilfredsstille lille tyrann. Men vrælene driver meg til vanvidd og river hjertet mitt i filler. Og om natten - når de setter i gang uten mål og mening, uten feber eller smerter vi kan lokalisere - så gir jeg meg og legger meg i sengen ved siden av.

I det siste har pappa trådt til og sittet der inne en stund. Nå er det nok. Nå er vi over på 3 minutter - 4 minutter - 5 minutter. Jeg har vært inne to ganger og gruer meg til den neste, ungen blir svettere og varmere og rødere og sintere og mer våken for hvert sekund som går, og jeg setter min lit til at de som råder til denne fremgangsmåten vet hva de snakker om. For ikke orker jeg dette lenge, og dessuten føles det som barnemishandling.

Hva skjer med min lille jente? Hvorfor denne plutselige endringen? Voksesmerter? Tenner? Vondt noe sted? Umulig å vite - men fysj og fysj og fysj så ille det er.

Jeg er nok en svak mor, for hjertet blør for den lille som ligger der og hyler så øynene står ut av hodet på henne.

[Gjest Gjesteline]

Hvor gammel er hun?

[Gjest Gjest_kristianna_*]

Okey...det er ingen tvil om at barnet ditt søker oppmerksomhet. Hvis jeg var deg ville jeg ha sittet meg ned med ungen(en god stund før leggetid) og spurt dattera di om hva hun føler. Hvorfor blir hun så sint? Hvorfor vil hun ikke legge seg? Hva er det som gjør at hun plutselig trenger dere der om nettene?

Det er utrolig viktig at du lytter til hva hun har å si til deg, selv om det ofte bare kommer trasse ting ut av den søte lille barnemunnen.

Dette har nok ingenting med å sove å gjøre, bare oppmerksomhet. Kanskje det er på tide å legge henne litt tidligere og heller bruke en ekstra halv time på å lese en bok for henne?

Det er iallafall viktig at dere IKKE gir etter for hylingen hennes. Hvis dere gir etter så BELØNNER dere henne. Da vil hun iallefall ikke stoppe med det....

Snakk med henne, og få henne til å åpne seg. Hva er det som gjør henne så sint? Når hun snakker til deg så belønn henne heller for at hun snakker om følelsene sine. Gi henne en klem, fortell henne at det er utrolig godt at hun snakker med deg, og at du er veldig glad i henne. Gjerne takk henne for at hun åpner seg.

Lykke til

[Gjest Turi]

Takk for svar

Snuppa er bare 21 måneder, så det er litt vanskelig å snakke særlig med henne. Vi har samme rituale om kvelden som vi har hatt det siste året - roer ned, tar på pysj, melk på flaske i sofaen, kose masse, pusse tenner og i seng. har også tenkt på oppmerksomhetsbehovet en del, og dager som i dag har hun fått nærmere 100% hele dagen, fra en av familiemedlemmene, stort sett meg. Mer kan vi ikke gi henne tror jeg...

Men hun sovnet faktisk ganske raskt - alene - om enn med store protester...

[Gjest Violetta]

Hvordan har hun det ellers da? Silker hun mye? Spiser hun godt? Har hun hatt noen andre forandringer i hverdagen?

[Mistyen]

Hvis det er en trøst, Sissan, så går dette over. Det er en periode de har, hvor de gjerne vil bestemme selv om det er leggetid eller ikke. Vi hadde samme "problemet" med lillegutt, men heldigvis gikk det over på en knapp uke. Vi var bestemte og tok han ikke opp igjen, selv om mammaen satt på sofaen og grinte like ille som guttungen

Lykke til videre

[kristianna]

Oj...hun er SÅ ung...ja da er det vanskelig å fortelle om følelser

Men stå på med å ikke gi etter når hun griner iallefall. Mye vil ha mer vet du

Lykke til

[Veronal]

Hvis det skulle være tenner - kan dere ikke forsøke med Dentinox hvis dere ikke har prøvd det allerede?

[Gjest Turi]

Takk for trøst

Det virker liksom ikke så ille nå som det er dagen og alt er rolig. Men det er virkelig slitsomt, og jeg håper det er en kortere periode. Søsteren min holdt visstnok på slik i årevis ( sorry tystingen søs ), tror ikke jeg orker det...

Uansett er det to ting som er problematisk her.

1. Hun vil ikke sovne alene om kvelden. Er nok litt som du sier misty, at hun vil bestemme selv. Det kan nok læres opp igjen, så det blir som før, selv om det skal noen mamma-tårer til for å klare det.

2. Hun våkner om natten. Mange ganger og med et vræl. Av og til sovner hun igjen av seg selv, men stadig oftere våkner hun helt opp og gråter og trenger trøst. Kan ta alt fra 15 minutter til 3 timer før hun sovner igjen, og hun har en periode endt opp i vår seng (det er det slutt på nå, orker ikke at hun venner seg til det). Ser tre grunner til at dette kan skje: Tenner, voksesmerter eller mareritt. Aner ikke hva som er mest sannsynlig, og det er litt vanskelig å forholde seg til. Syns jo synd på henne som ikke får ro om natten også.

Det vi gjør så langt, er å forsøke å være konsekvente. Jeg øser på med "kjærlighet og omtanke" siste timene før legging for at hun føle seg trygg og tatt vare på. Leser bøker og ser på dyrefilmer (som hun elsker og som er det eneste hun kan se på lenger enn halvannet minutt) for at hun skal roe ned før legging. Samme rutiner hver dag. Og vi har kuttet dagsovingen ned til 2 timer (hun sover glatt 3 timer om dagen om hun får lov), mulig jeg må kutte enda mer.

Har det skjedd noe spesielt i livet hennes i det siste? Nei, egentlig ikke. Vi har ikke flyttet, det er samme personer rundt henne hjemme, ingen konflikter. Barnehagen har hun gått i siden januar, avdelingen er stabil både mht. voksne og barn. Eneste er at utviklingen er rivende nå - hun har nettopp begynt å gå selv (sent ute), hun snakker plutselig som en foss og hun har en jernvilje som er blitt enda sterkere. Inntil hun begynte å gå selv , for en uke siden omtrent, var hun et rolig barn. Nå er hun en liten virvelvind, og det mest brukte ordet er "gå". Hun spiser som normalt og sikler ikke. Men jeg skal sjekke om det er noen jeksler på gang. Hun har også hatt munn og hånd og fotsyke den siste uken, mulig det virker inn, selv om jeg ikke merker at hun plages av det på dagtid, kan verking fort være nok til at man våkner på natten.

Huff - hvorfor kommer de ikke med bruksanvisning?

[Gjest Gjest]

Unger er noen egoistiske, kravstore individer - men akk så søte og sjarmerende da

Og nei - de kommer ikke med bruksanvisning

Hva med dagen hennes? Du sier hun går i barnehage - er det på full tid?

Jeg tror unger blir veldig slitne av å være i barnehage på full tid jeg.........

Unger blir også stresset - dessverre!

Jeg tror tid, tålmodighet og konsekvens er viktig! Ikke la barna være sjefen. Vis at DU er sjefen.

Er så lett og si hvordan andre bør/skal oppdra barna sine............... ens egne har det jo aldri vært noe problem med.........

[Gjest Turi]

Ja hun går fulltid. Og ja hun blir sliten. Stresset tror jeg ikke hun blir, og hun vil heller at jeg er i barnehagen med henne enn at vi går hjem ved dagens slutt, så hun trives godt. Det er ikke noe alternativ for oss å endre på dette, vi jobber fullt begge to.

Men jeg må kanskje bli litt mer sjef. Har skjemt henne bort litt. Noe pga dårlig samvittighet pga fulltidsbarnehagen, noe fordi vi nesten mistet henne da hun var liten. På tide å stramme inn litt før viljen tar helt overhånd og hun tror hun er Dronning... Men den våkningen om natten er jo ikke viljestyrt?

[aline]

jeg har liksom ikke noe kunnskap å skryte av, men sender deg en klem likevel.

Det virker liksom ikke så ille nå som det er dagen og alt er rolig. Men det er virkelig slitsomt, og jeg håper det er en kortere periode. Søsteren min holdt visstnok på slik i årevis ( sorry tystingen søs ), tror ikke jeg orker det...

Hun har også hatt munn og hånd og fotsyke den siste uken, mulig det virker inn, selv om jeg ikke merker at hun plages av det på dagtid, kan verking fort være nok til at man våkner på natten.

←

fortelle hele kg at jeg var en skrikerunge når jeg var liten...

Men jeg innbiller meg vel at jeg hadde en usikkerhet som hun ikke har, så at jeg holdt på så lenge, trenger ikke ha noe å si.

hva er munn og hånd og fotsyke?

[Gjest Violetta]

Ja hun går fulltid. Og ja hun blir sliten. Stresset tror jeg ikke hun blir, og hun vil heller at jeg er i barnehagen med henne enn at vi går hjem ved dagens slutt, så hun trives godt. Det er ikke noe alternativ for oss å endre på dette, vi jobber fullt begge to.

Men jeg må kanskje bli litt mer sjef. Har skjemt henne bort litt. Noe pga dårlig samvittighet pga fulltidsbarnehagen, noe fordi vi nesten mistet henne da hun var liten. På tide å stramme inn litt før viljen tar helt overhånd og hun tror hun er Dronning... Men den våkningen om natten er jo ikke viljestyrt?

←

Jeg hørte nettopp at det er vanlig at barn begynner å drømme i den alderen, og spesielt når de går i barnehage for det er så mange inntrykk å fordøye. Kan hende hun blir skremt av det rett og slett?

Har ikke forslag til noen løsning, bortsett fra at om det er det så går det nok over etter hvert.

[aline]

På tide å stramme inn litt før viljen tar helt overhånd og hun tror hun er Dronning...

←

det er nok viktig uansett, for hun har vel blitt lettere arvelig belastet med jernvilje og stahet i utgangspunktet, og lære at hun er Prinsesse, det er ikke hun som er dronningen.

[Gjest Turi]

Men jeg innbiller meg vel at jeg hadde en usikkerhet som hun ikke har, så at jeg holdt på så lenge, trenger ikke ha noe å si.

hva er munn og hånd og fotsyke?

←

Tror det er litt vanskelig å bedømme hvor stor grad av usikkerhet hun har nå som hun er så liten. Utenpå er hun jo tøffere enn toget i noen sammenhenger og mindre enn en spurvunge i andre. Helt umulig. Men jeg håper jo at hun blir et barn (og etterhvert voksen) som er trygg i seg selv.

Munn, hånd og fotsyke kan du lese om her.

Kan nok være at hun har begynt å drømme nå ja. Har hatt henne i senga et par netter (orket ikke kampen) og det er et lite mareritt. Hun spoler rundt i senga og stønner og bærer seg, fekter og skriker til, våkner og sovner igjen. Helt utrolig, og umulig å sove sammen med.

Hun er nok klar over at hun ikke er dronning, men har ikke skjønt at dronningen har andre oppgaver enn å tjene prinsessen

[Gjest Violetta]

Hva med, i en periode, å ha henne på en madrass ved siden av deres seng? Kanskje det gir henne den tryggheten hun trenger i en periode.

Evt. kan jo en av dere legge dere ved siden av hennes seng på en madrass.

[Apple-]

Hva gjør du når hun våkner om natten? Når du ikke tar henne opp i sengen din, mener jeg

Jeg har 'researchet' litt på dette området, siden lilleeple hadde litt søvnproblemer da han var yngre. De tingene som funket for meg:

*ikke ta opp barnet - selv om hun hylgråter, stryk henne og klem henne gjerne heller, si noen få trøstende ord, fortell henne så at nå er det natta og hun skal sove

*fortell henne om igjen og om igjen at mamma er her, mamma passer på deg, mamma kommer alltid og ser på deg når du sover (lilleeple er 4, og blir fortsatt glad og trygg når han hører dette), men med bestemt stemme (og understrek gjerne samtidig at nå skal hun sove)

*titt inn ofte hvis gråtingen ikke gir seg, men du må være tøff og ikke ta henne opp (tror det var det som gjorde susen hos meg, og overbeviste ham om at det faktisk er natta), bare fortsett å si at du er der og passer på henne

*fortsett å titte innom selv etter at hun har roet seg ned, kanskje bare gløtte på døra. Dette kan virke beroligende hvis hun nesten har sovnet, men ikke klarer å slappe av fordi du er borte. Jeg gjorde dette selv etter at jeg var overbevist om at lilleeple endelig sov, og hørte ofte et dypt sukk når lyset slo inn fra døra som ble åpnet på gløtt

Lilleeple har utrolig sterk vilje (er fortsatt ikke helt overbevist om at det ikke er han som er sjefen... ).Kanskje er det andre ting din datter trenger, men dette funket ihvertfall for meg. Lykke til!

[Gjest Turi]

Ja, hva gjør vi egentlig?

Da hun var litt mindre pleide jeg å ta henne opp, skifte bleie, gi henne litt melk og synge for henne og legge henne igjen. Så kuttet jeg ut melken da hun sluttet å amme. Så kuttet jeg ut bleieskiftet for det fikk henne bare våken. Så var det bare syngingen igjen. Nå kan jeg godt ta henne opp og synge for henne til hun nesten sovner i fanget mitt, for å ha en lysvåken unge i det jeg reiser meg fra senga.

Så nå er det over til plan B. Som jeg ikke aner hva er

Hun startet dette lurvelevenet for noen uker siden. Før var det kanskje en natt hver 14. dag, og da sov hun i vår seng. Så ble det hyppigere, og vi fant ut at det orker vi ikke.

Våkner hun før jeg har lagt meg, setter jeg meg ned ved siden av sengen og synger for henne til hun sovner. Tar henne ikke opp, snakker ikke med henne annet enn med en gang jeg kommer inn og sier fra at det er meg. Synger ei tulle med øyne blå (5 vers ) et par ganger med litt nynning innimellom 15-20 minutter kanskje ? Så sover hun.

Når pappa går inn prater han til henne og smyger seg ut uten at hun merker det. Bruker bare 5 minutter han

Våkner hun midt på natten, er det stort sett far som tar henne, for jeg har en tendens til å ende med å ta henne med ned etter masse synging og hyling. Han legger seg hos henne tror jeg.

Klarte det på natt til søndag for første gang. Tidligere har hun insistert på å ligge i samme seng, men da fikk jeg ligge i gjestesengen hun har ved siden av sin seng. Hver gang hun våknet (hver halvtime) kunne hun få en kjapp bekreftelse på at jeg var der, så sovnet vi begge. Var litt stolt av å ha klart det...

Resultatet er at hun nå har vært illsint noen kvelder fordi mamma SKAL ligge i den sengen når hun legger seg.....

Ellers prøver vi din regel når hun skal legge seg apple. Inn ofte og si fra. Eller si fra fra sofaen (hun har tilstøtende soverom til stua) at vi er her og passer på. Siste uken har det vært mye hyling...

I kveld har vi vært alene vi to jentene, og da jeg la henne for en halvtimes tid siden (alt for sent, men vi koste oss så masse ), var det ganske lite protester faktisk. Kanskje er vi inne i en roligere periode.

Har forresten både tittet og kjent etter, men kan ikke merke noen tenner som er på gang, så det er det nok ikke. Stort mer kos enn hun har fått i kveld er umulig å få, vi har bare surret og kost og baset i dyner og puter og lekt med dukker og lest bøker. Så får vi se om det gir en roligere natt, eller om det bare var kvelden som ble rolig av det. Uansett - deilig å slippe en evighet med hyling når pappaen er borte...

[Gjest gotthard]

barn i den alderen begynner og bli bevist på drømmer, de ser ting i hode når de sover og vet ikke hva det er.

mange som forlenger problemet med og tru det er nykker som går over , at hun vil bestemme og slike ting.

må ikke hvære drømmer men alderen og symptomene stemmer bra.

om et barn opplever en situasjon som gir traumer så frykter barnet den situasjonen vidre, drømmer er for barn rundt 2 år noe skremende som skjer når de lukker øynene og mor/far går ut av rommet.

prøv og les om drømmer med barnet(barnebøker om det) og kansje slå på lyset, la barnet sovne med en av dere der osv.

lykke til

[Gjest Turi]

Takk. Jeg sover som sagt med henne når jeg føler det er riktig. Eller dvs. når hun våkner om natten og jeg ikke orker å bruke 2 timer på å roe henne. Men om kvelden må hun sovne selv. Det varer som regel til halv ett-ett, så er hun våken igjen. Det plager meg lite å sove i samme rom som henne, men å sove i samme seng.... Vel - da kan jeg like gjerne lese en bok, for det er nesten umulig så urolig som hun ligger.

Tror nok også at det kan være drømmer, siden hun ikke har symptomer på noe vondt... Vi får se hva som skjer, men jeg håper ikke det varer i årevis, for søvn er jeg helt avhengig av...