Utrolig krevende småbarn

[AnonymBruker]

Hvordan snur man om på det? Ungen er enn så lenge enebarn. VI har vært veldig "på'n" og nå tar ungen det for gitt  at han skal sjefe oss rundt omtrent. Er vanskelig å få gjort noe med ungen tilstedet fordi han forventer at det er noen der for å under holde han. Enten eldre barn i slekta eller  oss foreldre. Vi øver og øver på å sette grenser, vi passer på å ha "fyllt opp koppen" hans med oppmerksomhet og kjærlighet hele tida før vi setter grenser, men det sitter visst  ikke. HOlder på å bli spist opp og å være enormt bekymra for hva slags bortskjemt barn han skal bli.... Han er 4 år nå. Er det noen sjans for at dette kan snus eller er bare noen født helt utrolig krevende (han har vært krevende siden fødselen...)

Anonymkode: 53af9...86c

[AnonymBruker]

Vår eldste på 6 år er slik du beskriver. I vårt tilfelle er det nok en kombinasjon av barnets personlighet og at vi har vært veldig på. Lekte med barnet hele tiden, ga oppmerksomhet til enhver tid osv... Til slutt blir det vel slik at barnet sammenstiller kjærlighet fra oss med oppmerksomhet døgnet rundt, og da kan det føles som avvisning når vi plutselig setter grenser og krever selvstendighet fra barnet. Vi snakker mye om at det ikke betyr at vi ikke elsker  hen, eller ikke liker å være sammen med hen, men at voksne må gjøre andre ting innimellom fordi... 

når det er sagt har vår eldste krevd mye stimuli og oppmerksomhet fra dag 1, og vi har senere, gjennom testing, funnet ut at hen er evnerikt. Disse barna krever jo generelt mer og er mer intense, så personlighet spiller også en viktig rolle. 
Vår yngste er en helt annen type og langt mer selvstendig. Har aldri krevd så mye av oss og er fornøyd med å leke selv. 

Anonymkode: d383d...cea

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vår eldste på 6 år er slik du beskriver. I vårt tilfelle er det nok en kombinasjon av barnets personlighet og at vi har vært veldig på. Lekte med barnet hele tiden, ga oppmerksomhet til enhver tid osv... Til slutt blir det vel slik at barnet sammenstiller kjærlighet fra oss med oppmerksomhet døgnet rundt, og da kan det føles som avvisning når vi plutselig setter grenser og krever selvstendighet fra barnet. Vi snakker mye om at det ikke betyr at vi ikke elsker  hen, eller ikke liker å være sammen med hen, men at voksne må gjøre andre ting innimellom fordi... 

når det er sagt har vår eldste krevd mye stimuli og oppmerksomhet fra dag 1, og vi har senere, gjennom testing, funnet ut at hen er evnerikt. Disse barna krever jo generelt mer og er mer intense, så personlighet spiller også en viktig rolle. 
Vår yngste er en helt annen type og langt mer selvstendig. Har aldri krevd så mye av oss og er fornøyd med å leke selv. 

Anonymkode: d383d...cea

Så interessant du nevner det med evnerik! Jeg vet ikke om han er ordentlig evnerik, men han lærer utrolig fort og vi har fått flere kommentarer fra barnehagen om at han er veldig oppmerksom - han får med seg så mye som andre jevnaldrende ikke får med seg (dette er ikke selvskryt fra oss foreldre, men flere kommentarer fra barnehagen). Jeg håper det er sant - det virker som et såpass krevende temperament og personlighet må være godt for noe, liksom.... 

Anonymkode: 53af9...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hvordan snur man om på det? Ungen er enn så lenge enebarn. VI har vært veldig "på'n" og nå tar ungen det for gitt  at han skal sjefe oss rundt omtrent. Er vanskelig å få gjort noe med ungen tilstedet fordi han forventer at det er noen der for å under holde han. Enten eldre barn i slekta eller  oss foreldre. Vi øver og øver på å sette grenser, vi passer på å ha "fyllt opp koppen" hans med oppmerksomhet og kjærlighet hele tida før vi setter grenser, men det sitter visst  ikke. HOlder på å bli spist opp og å være enormt bekymra for hva slags bortskjemt barn han skal bli.... Han er 4 år nå. Er det noen sjans for at dette kan snus eller er bare noen født helt utrolig krevende (han har vært krevende siden fødselen...)

Anonymkode: 53af9...86c

Dere må vøre strengere rett og slett, ikke bare øve på det. 

Anonymkode: 69aab...84b

[Grisen85]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Så interessant du nevner det med evnerik! Jeg vet ikke om han er ordentlig evnerik, men han lærer utrolig fort og vi har fått flere kommentarer fra barnehagen om at han er veldig oppmerksom - han får med seg så mye som andre jevnaldrende ikke får med seg (dette er ikke selvskryt fra oss foreldre, men flere kommentarer fra barnehagen). Jeg håper det er sant - det virker som et såpass krevende temperament og personlighet må være godt for noe, liksom.... 

Anonymkode: 53af9...86c

Dersom dere mistenker evnerikhet, eller stort/ekstraordinært læringspotensiale, ville jeg fått bhg til å henvise til PPT slik at de kan ta en WPPSI-test. Dersom det viser seg at barnet er evnerikt, vet man det før skolestart og kan forberede en så god skolestart som mulig. 
Det er jo også ofte slik at tradisjonelle oppdragelsesstrategier ikke fungerer så godt på mange evnerike barn- de trenger en litt annen tilnærming.

Endret 12. oktober 2021 av Grisen85

[AnonymBruker]

1 hour ago, Grisen85 said:

Dersom dere mistenker evnerikhet, eller stort/ekstraordinært læringspotensiale, ville jeg fått bhg til å henvise til PPT slik at de kan ta en WPPSI-test. Dersom det viser seg at barnet er evnerikt, vet man det før skolestart og kan forberede en så god skolestart som mulig. 
Det er jo også ofte slik at tradisjonelle oppdragelsesstrategier ikke fungerer så godt på mange evnerike barn- de trenger en litt annen tilnærming.

Kan du fortelle mer? Hva er det som ikke fungerer? Jeg vet ikke om det dreier seg om noe oppsiktsvekkende annerledes enn andre barn, men han er meget oppmerksom, det har vi fått mange meldinger om.

Anonymkode: 53af9...86c

[Hengebuksvinet]

Dere jobber virkelig hardt, men ingen barn har godt av å være i sentrum hele tiden. Tror sånt må komme litt gradvis, og av seg selv. Fra den er helt liten, nå må du ligge litt her, mens jeg lager/gjør...

Ikke tenk at han må fylles med oppmerksomhet. Øv han heller på korte intervaller, ofte. Etter hvert som barn blir større, tror jeg der er veldig uheldig å ikke vise dem at også alle rundt dem har behov. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kan du fortelle mer? Hva er det som ikke fungerer? Jeg vet ikke om det dreier seg om noe oppsiktsvekkende annerledes enn andre barn, men han er meget oppmerksom, det har vi fått mange meldinger om.

Anonymkode: 53af9...86c

Vårt barn er veldig bestemt, opptatt av rettferdighet og tenker dypt og komplekst. Derfor nytter det for eksempel ikke å si (et eksempel fra en situasjon jeg opplevde i går); "vær så snill å ikke skru av alle varmeovnene i huset, det blir så kaldt. Skru de på igjen" . Mange barn ville sikkert skrudd de på og funnet noe annet å drive med, men dette er da starten på et langvarig foredrag om klimakrisen fra vår sønn. Isteden må vi sette oss ned og bli enige om et kompromiss om at ovnene kan stå på lav varme dersom jeg er flinkere til å ikke dusje lengre enn et par minutter, så kanskje strømforbruket totalt sett blir lavere. Slik er det med absolutt alt. Hen krangler, kverulerer og har ofte rett. Derfor lager vi mange avtaler som begge parter kan leve med. I tillegg har hen voldsom prestasjonsangst, og vil ikke gjøre noe hen ikke vet hen mestrer 100%. Dette er kanskje Den største utfordringen vår. Sykling, skigåing, skriving, brettspill osv er vanskelig å få hen til å øve på. Hen blir veldig lett understimulert og kjeder seg, og blir da apatisk og ofte ufin mot vår yngste. Derfor kreves det kontinuerlig input av kunnskap, prosjekter, oppfinnelser, lesing, lydbok, fysisk aktivitet osv. Det at det er sunt å kjede seg stemmer jo på "vanlige" barn, men I liten grad på vår eldste. 

Anonymkode: d383d...cea

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vårt barn er veldig bestemt, opptatt av rettferdighet og tenker dypt og komplekst. Derfor nytter det for eksempel ikke å si (et eksempel fra en situasjon jeg opplevde i går); "vær så snill å ikke skru av alle varmeovnene i huset, det blir så kaldt. Skru de på igjen" . Mange barn ville sikkert skrudd de på og funnet noe annet å drive med, men dette er da starten på et langvarig foredrag om klimakrisen fra vår sønn. Isteden må vi sette oss ned og bli enige om et kompromiss om at ovnene kan stå på lav varme dersom jeg er flinkere til å ikke dusje lengre enn et par minutter, så kanskje strømforbruket totalt sett blir lavere. Slik er det med absolutt alt. Hen krangler, kverulerer og har ofte rett. Derfor lager vi mange avtaler som begge parter kan leve med. I tillegg har hen voldsom prestasjonsangst, og vil ikke gjøre noe hen ikke vet hen mestrer 100%. Dette er kanskje Den største utfordringen vår. Sykling, skigåing, skriving, brettspill osv er vanskelig å få hen til å øve på. Hen blir veldig lett understimulert og kjeder seg, og blir da apatisk og ofte ufin mot vår yngste. Derfor kreves det kontinuerlig input av kunnskap, prosjekter, oppfinnelser, lesing, lydbok, fysisk aktivitet osv. Det at det er sunt å kjede seg stemmer jo på "vanlige" barn, men I liten grad på vår eldste. 

Anonymkode: d383d...cea

😅🤩👏

Liker denne ungen jeg, da ❤️

Altså, ikke det barnet strever med, men liker at han faktisk klarer kjøre debatt med helt reelle problemstillinger og argumenter.

Hadde nok ikke prøvd å dempe det for mye, det er jo en stor styrke. Samtidig må man jo funke sosialt og øve på det. 

Endret 12. oktober 2021 av Fløff

[AnonymBruker]

Fløff skrev (Akkurat nå):

😅🤩👏

Liker denne ungen jeg, da ❤️

Jeg også. Helt fantastisk, men veldig krevende😅

Anonymkode: d383d...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg også. Helt fantastisk, men veldig krevende😅

Anonymkode: d383d...cea

Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: 69c3b...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: 69c3b...af9

6 år. 
 

ikke meningen å kuppe tråden😅Ts ønsker tips til å snu situasjonen, jeg har egentlig ingen gode tips da vi har vært og er i samme situasjon. Men ser at det blir bedre med alderen. Nå kan for eks mitt barn bygge lego alene mens hen hører på lydbok, og vi får gjort unna litt...

Anonymkode: d383d...cea

[AnonymBruker]

Grisen85 skrev (2 timer siden):

Dersom dere mistenker evnerikhet, eller stort/ekstraordinært læringspotensiale, ville jeg fått bhg til å henvise til PPT slik at de kan ta en WPPSI-test. Dersom det viser seg at barnet er evnerikt, vet man det før skolestart og kan forberede en så god skolestart som mulig. 
Det er jo også ofte slik at tradisjonelle oppdragelsesstrategier ikke fungerer så godt på mange evnerike barn- de trenger en litt annen tilnærming.

Jeg er en skikkelig myrsnipemor som mener at 3 åringen min ligger laaangt foran andre barn i utviklingen,  og at han er helt usedvanlig oppvakt og intelligent. Jada, jeg er den moren😉🤪😊 

Skulle gjerne fått utført en slik WPPSI-test, vet du om det er vanskelig å henvisning til PPT når barnet ikke har adferdsproblemer e.l? 

 

Anonymkode: 7b615...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er en skikkelig myrsnipemor som mener at 3 åringen min ligger laaangt foran andre barn i utviklingen,  og at han er helt usedvanlig oppvakt og intelligent. Jada, jeg er den moren😉🤪😊 

Skulle gjerne fått utført en slik WPPSI-test, vet du om det er vanskelig å henvisning til PPT når barnet ikke har adferdsproblemer e.l? 

 

Anonymkode: 7b615...39c

Det kommer nok an på både bhg og kommunen, dessverre. Vi fikk henvist fordi barnet vårt helst ville snakke med de voksne i bhg eller leke med eldre barn. Fant seg ikke helt til rette sosialt. 

Anonymkode: d383d...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan snur man om på det? Ungen er enn så lenge enebarn. VI har vært veldig "på'n" og nå tar ungen det for gitt  at han skal sjefe oss rundt omtrent. Er vanskelig å få gjort noe med ungen tilstedet fordi han forventer at det er noen der for å under holde han. Enten eldre barn i slekta eller  oss foreldre. Vi øver og øver på å sette grenser, vi passer på å ha "fyllt opp koppen" hans med oppmerksomhet og kjærlighet hele tida før vi setter grenser, men det sitter visst  ikke. HOlder på å bli spist opp og å være enormt bekymra for hva slags bortskjemt barn han skal bli.... Han er 4 år nå. Er det noen sjans for at dette kan snus eller er bare noen født helt utrolig krevende (han har vært krevende siden fødselen...)

Anonymkode: 53af9...86c

Var krevde mye stimuli og kontakt. Så innså vi at ved 4 års alder er ikke dette verken sjarmerende eller vår oppgave i den grad lenger. Så vi setter ned foten, ber barnet finne på noe selv, viser at vi er opptatt med annet etc. har tatt litt tid, men nå leker han selv (etter å ha spurt oss 5-6 ganger, så gir han til slutt opp - og det er bare sunt at han må finne på noe selv).

Anonymkode: 8b299...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vårt barn er veldig bestemt, opptatt av rettferdighet og tenker dypt og komplekst. Derfor nytter det for eksempel ikke å si (et eksempel fra en situasjon jeg opplevde i går); "vær så snill å ikke skru av alle varmeovnene i huset, det blir så kaldt. Skru de på igjen" . Mange barn ville sikkert skrudd de på og funnet noe annet å drive med, men dette er da starten på et langvarig foredrag om klimakrisen fra vår sønn. Isteden må vi sette oss ned og bli enige om et kompromiss om at ovnene kan stå på lav varme dersom jeg er flinkere til å ikke dusje lengre enn et par minutter, så kanskje strømforbruket totalt sett blir lavere. Slik er det med absolutt alt. Hen krangler, kverulerer og har ofte rett. Derfor lager vi mange avtaler som begge parter kan leve med. I tillegg har hen voldsom prestasjonsangst, og vil ikke gjøre noe hen ikke vet hen mestrer 100%. Dette er kanskje Den største utfordringen vår. Sykling, skigåing, skriving, brettspill osv er vanskelig å få hen til å øve på. Hen blir veldig lett understimulert og kjeder seg, og blir da apatisk og ofte ufin mot vår yngste. Derfor kreves det kontinuerlig input av kunnskap, prosjekter, oppfinnelser, lesing, lydbok, fysisk aktivitet osv. Det at det er sunt å kjede seg stemmer jo på "vanlige" barn, men I liten grad på vår eldste. 

Anonymkode: d383d...cea

Sorry, men det her høres bare ut som et typisk enebarn. Vårt barn er helt likt. 
 

Det som hjalp var å faktisk tvinge det til å være et barn som underholder seg selv, ved at vi foreldrene satte grenser og måtte gjøre voksenoppgaver i heimen.

Anonymkode: 8b299...51c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Sorry, men det her høres bare ut som et typisk enebarn. Vårt barn er helt likt. 
 

Det som hjalp var å faktisk tvinge det til å være et barn som underholder seg selv, ved at vi foreldrene satte grenser og måtte gjøre voksenoppgaver i heimen.

Anonymkode: 8b299...51c

HVor lenge tok det å snu om på det? Ts

Anonymkode: 53af9...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

HVor lenge tok det å snu om på det? Ts

Anonymkode: 53af9...86c

Det tok noen måneder. Det er fortsatt litt mas, men vi ser hvor positivt det er når han gir opp og leker selv etter å ha spurt 5 ganger. 

Anonymkode: 8b299...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2021 den 11.19):

Vårt barn er veldig bestemt, opptatt av rettferdighet og tenker dypt og komplekst. Derfor nytter det for eksempel ikke å si (et eksempel fra en situasjon jeg opplevde i går); "vær så snill å ikke skru av alle varmeovnene i huset, det blir så kaldt. Skru de på igjen" . Mange barn ville sikkert skrudd de på og funnet noe annet å drive med, men dette er da starten på et langvarig foredrag om klimakrisen fra vår sønn. Isteden må vi sette oss ned og bli enige om et kompromiss om at ovnene kan stå på lav varme dersom jeg er flinkere til å ikke dusje lengre enn et par minutter, så kanskje strømforbruket totalt sett blir lavere. Slik er det med absolutt alt. Hen krangler, kverulerer og har ofte rett. Derfor lager vi mange avtaler som begge parter kan leve med. I tillegg har hen voldsom prestasjonsangst, og vil ikke gjøre noe hen ikke vet hen mestrer 100%. Dette er kanskje Den største utfordringen vår. Sykling, skigåing, skriving, brettspill osv er vanskelig å få hen til å øve på. Hen blir veldig lett understimulert og kjeder seg, og blir da apatisk og ofte ufin mot vår yngste. Derfor kreves det kontinuerlig input av kunnskap, prosjekter, oppfinnelser, lesing, lydbok, fysisk aktivitet osv. Det at det er sunt å kjede seg stemmer jo på "vanlige" barn, men I liten grad på vår eldste. 

Anonymkode: d383d...cea

Håper du tuller. Det er jo selve oppskriften på å skape et usikkert barn det, å diskutere alt mulig. Slike ting som du nevner der er de voksnes ansvar å bestemme, ikke barnas. Stakkars unge. 

Anonymkode: ac27a...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Håper du tuller. Det er jo selve oppskriften på å skape et usikkert barn det, å diskutere alt mulig. Slike ting som du nevner der er de voksnes ansvar å bestemme, ikke barnas. Stakkars unge. 

Anonymkode: ac27a...80e

Ikke meg du siterer, men:

Nope. Forhandling gjør barn mer selvstendige. Les forskningen.

Anonymkode: 8b299...51c