AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #21 Skrevet 12. oktober 2021 Dumpet min aller beste og nærmeste venninne i tenårene fordi hun rota med kjæresten min. Vi hadde vært sammen i 4 år, hun hadde alltid vært sjalu, men jeg kunne aldri trodd at hun ville ødelegge sånn for meg, fikk fullstendig sjokk. Dumpet en annen "venninne" etter jeg skjønte at hun kun ble venn med meg kun for å innynde seg hos en gjeng som ikke likte meg. Hun spionerte, rapporterte til dem, la feller og spredde falske rykter for å ødelegge for meg. Det var planen helt fra start, fant jeg ut til slutt. Ja, dette var også i tenårene, men vi var alt for gamle til å holde på sånn. "Hele byen" sladret om meg og jeg fikk høre fra folk jeg ikke visste hvem var at jeg var gal. Det var ingen måte jeg kunne ta kontroll på rykteflommen på, så jeg trakk meg tilbake og sluttet å gå ut. Da måtte de jo miste interessen til slutt. Ble tungt deprimert av dette. Anonymkode: 6efa1...02e 1 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #22 Skrevet 12. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Kuttet ut en venninne etter at hun dro fra bryllupet mitt kl 23.00 for å møte en fyr. (Han hun hadde fått nei til å ta med i bryllupet da hun bl.a spurte ikke mange ukene før. Jeg har ikke møtt han en gang, og mest sannsynlig blir det ikke seriøst med denne fyren denne gangen heller. Hun har gjort flere dårlige valg som venn tidligere, men dette var dråpen. Anonymkode: 615c4...439 Altså unnskyld meg men bryllup er kjedelige og langdryge for ALLE utenom brudeparet. At noen hadde valgt å dra så sent på dagen hadde virkelig ikke brydd meg herregud. Bridezilla du 🤣🤣 Anonymkode: 7bde7...d8d 15
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #23 Skrevet 12. oktober 2021 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Altså unnskyld meg men bryllup er kjedelige og langdryge for ALLE utenom brudeparet. At noen hadde valgt å dra så sent på dagen hadde virkelig ikke brydd meg herregud. Bridezilla du 🤣🤣 Anonymkode: 7bde7...d8d Enig. Å dra fra bryllupet kl. 23 er ikke dumpegrunn for en venninne. Virker smålig. Anonymkode: b3318...b25 13
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #24 Skrevet 12. oktober 2021 På druen skrev (På 11.10.2021 den 20.41): Ja det er slitsomt når noen sliter deg ut med sitt slit, og drar energien ut av deg. De bruker deg rett og slett, fordi de ikke gidder å bruke penger på psykolog. Men hva om det er gjensidig? Anonymkode: 78c2a...fec
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #25 Skrevet 12. oktober 2021 Hun ene fortalte videre mye av det jeg sa til andre venninner (som jeg ikke hadde noe venninneforhold til). Prøvde å opprettholde kontakten men tilliten var brutt og da ble jeg bare sliten av å føle jeg måtte passe på å ikke fortelle for mye. Anonymkode: 11734...ce2
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #26 Skrevet 12. oktober 2021 Jeg hadde en venninne i mange år. Jeg var mye hjemme hos henne på ungdomsskolen og videregående. Etter en stund kom hun i konflikt med absolutt alle sine nærmeste. Meldte 2 av søsknene sine til barnevernet og store konflikter med foreldrene sine. Byttet venner hele tiden. Etter hvert tenkte jeg "jeg skal ikke være neste på listen". Hun ånder for drama. Anonymkode: 64605...d79
Morten1 Skrevet 12. oktober 2021 #27 Skrevet 12. oktober 2021 Har ikke direkte dumpet noen, men jeg har trukket meg tilbake og funnet nye venner. Jeg føler jeg har stilt opp med masse igjennom tidene, fester, utstyr til fest som kun jeg har, rydding, kjøring, reparasjoner av ting, hytteturer. Jeg merket fort etter vgs at jeg ikke hadde så mye felles med denne gjengen, de har ikke mye felles med hverandre heller, men når du plutselig blir utelatt fra fester og andre sammenkomster og de få som tok kontakt kun skulle ha hjelp, valgte jeg å bare trekke meg unna. Fra denne gjengen jeg har hatt fra barndommen (ca20-25stk) så er det bare 1 av de jeg har noe med å gjøre, dette er en ordentlig venn, samme venn er lei av denne gjengen da de har begynt å gjøre det samme mot han som de gjorde mot meg. Har nå møtte noen andre som er mye mer lik meg og vil si jeg har det mye bedre nå med færre men ordentlige venner. 2
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #28 Skrevet 12. oktober 2021 De fleste har vel egentlig bare vokst i en annen rettning enn meg og vennskapet bare fadet ut. Men ei som jeg fortsatt treffer grunnet felles venner, dumpa jeg rett og slett fordi hver helg spurte hun de andre i gjengen om å være med ut, og meg spurte hun om å være barnevakt. Vi hadde avtaler og hun avlyste i siste liten hver jæ... Gang fordi noe annet (andre) hadde dukket opp. Og når hun ikke gadd å legge litt energi i å ta vare på vennskapet, da ga jeg f i hele møkka kjærringa. Anonymkode: 7a1b8...9b8 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #29 Skrevet 12. oktober 2021 Dumpet ei nær og fortrolig venninne som alltid hadde telefonen avslått. Dvs når hun ringte meg når hun fant det for godt ca en gang i året så skulle jeg hoppe for henne. Hun hadde et annet telefonnummer forbeholdt sin nærmeste krets. Hver gang vi treftes var hun smørblid og skulle vite alt om meg og mitt.Men selv holdt hun alt om sitt å liv hemmelig. Anonymkode: efebe...bbf 5
Gjest På druen Skrevet 12. oktober 2021 #30 Skrevet 12. oktober 2021 (endret) AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Men hva om det er gjensidig? Anonymkode: 78c2a...fec Da er det vel ikke noe problem? Det blir vel samme dritten det da. Endret 12. oktober 2021 av På druen
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #31 Skrevet 12. oktober 2021 Jeg mistet en god venn (han døde) og ingen av mine venner var der for meg når dette skjedde. Så da forstod jeg hvor lite nær jeg var de andre vennene mine. Når han døde mista jeg i grunnen alle. Jeg har hatt sporadisk kontakt med dem siden, men har vel innsett at det ikke var/er noe vennskap å ta vare på. Dumpa ei venninne som la seg etter eksen min en gang. Hun var faktisk grei, har angra litt på det i ettertid. Anonymkode: f2ca5...4f2 2
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #32 Skrevet 12. oktober 2021 Jeg har "dumpet" en venninne da jeg sluttet på vgs. Hun kunne aldri være glad for min skyld og var sjalu. Det kunne være i alle ulike situasjoner. Om jeg fikk 5 på en prøve og hun fikk 4 så gikk hun rundt sur resten av dagen, kunne ikke være glad for meg. Hvis vi var ute og det kom en fyr og flørtet med meg ble hun kjempesur og begynte å gråte og følte seg ubrukelig. På Tryvann i Russetiden sto hun hele kvelden og gråt sammen med en venninne fordi hun ikke følte at noen gutter ville ha henne. Jeg prøvde alltid å være der for henne hver gang. Jeg forstår jo at dette kom av dårlig selvtillitt og dårlig selvbilde, noe som er veldig trist, men det er uansett ikke en unnskyldning til å være ta gleden fra noen andre. Har flere eksempler, men det som toppet alt var da jeg kom inn på en folkehøgskole som hun ville gå på og som resulterte i at hun desperat ba meg om å "vær så snill å ikke takk ja til den skolen, for da må jeg gå et helt år å tenke på at du var bedre enn meg". Da jeg sa at hun burde ville det beste for sin venn, så sa hun "ja nettopp". Altså at jeg burde takke nei til skolen for hennes skyld så hun føler seg bedre. Vi hadde bestilt en tur til London sammen og jeg måtte si til henne at om hun skulle være slik så ville jeg ikke reise med henne. Det ble at vi avbestilte. Anonymkode: 3227b...ff5 2
Miranda Bailey Skrevet 12. oktober 2021 #33 Skrevet 12. oktober 2021 Hadde ei bestevenninne i flere år som konstant stilte nedlatende spørsmål angående helsen og situasjonen min. For eksempel: "Hvorfor kan du ikke bare slutte å ruse deg, det er jo et valg du tar?" eller "Får du ikke dårlig samvittighet over å bruke mine skattepenger på ___?" Til tross for at hun kjente meg godt, visste om alle mine symptomer og så hvor mye jeg slet på en daglig basis. Hun kommer fra en velstående familie og har knapt måttet jobbe eller kjempe for noe som helst her i livet, så hun har alltid hatt lite forståelse for mennesker som ikke er like bra stilt. Følte meg mindreverdig i vårt vennskap. Ellers har andre vennskap naturlig falmet når kjemien ikke har vært god. 1
Gjest På druen Skrevet 12. oktober 2021 #34 Skrevet 12. oktober 2021 Miranda Bailey skrev (18 minutter siden): Hadde ei bestevenninne i flere år som konstant stilte nedlatende spørsmål angående helsen og situasjonen min. For eksempel: "Hvorfor kan du ikke bare slutte å ruse deg, det er jo et valg du tar?" eller "Får du ikke dårlig samvittighet over å bruke mine skattepenger på ___?" Til tross for at hun kjente meg godt, visste om alle mine symptomer og så hvor mye jeg slet på en daglig basis. Hun kommer fra en velstående familie og har knapt måttet jobbe eller kjempe for noe som helst her i livet, så hun har alltid hatt lite forståelse for mennesker som ikke er like bra stilt. Følte meg mindreverdig i vårt vennskap. Ellers har andre vennskap naturlig falmet når kjemien ikke har vært god. Mange som er født med gullhår i ræva, evner ikke å se hvordan virkeligheten kan være.
Queen of the North Skrevet 12. oktober 2021 #35 Skrevet 12. oktober 2021 Venninne som syntes synd på seg selv fordi kjæresten hennes var utro valgte å trøste seg med å gå til sengs med min kjæreste... Gikk kjempeflott det. Splittet vennegjengen da jeg nektet å være tilstede hvis hun var der. Og jeg kom ut som den tapende part. Men fortsatt verdt det. 4
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #36 Skrevet 12. oktober 2021 Hadde ei bestevenninne i mange år, men måtte droppe henne til slutt. Alt vi gjorde var å snakke dritt om andre folk og generelt negative ting. Jeg merket at jeg selv leita etter dårlige ting med folk og situasjoner slik at jeg hadde noe å snakke med henne om. Ble rett og slett alt for mye negativ energi i livet mitt med henne der. Har fått en mye mer positiv og høyere livskvalitet etterpå. mine foreldre sa Mange ganger i løpet av tenårene da jeg begynte å være med henne at jeg måtte tenke meg godt om, og at det finnes flere folk der ute å Være med. Tok meg bare litt over 12 år å innse hva de snakket om. Anonymkode: 00166...d10 6
Gjest padawan Skrevet 12. oktober 2021 #37 Skrevet 12. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg mistet en god venn (han døde) og ingen av mine venner var der for meg når dette skjedde. Så da forstod jeg hvor lite nær jeg var de andre vennene mine. Når han døde mista jeg i grunnen alle. Kjipt når sånn skjer. Hadde noe av de samme opplevelsene da broren min døde og når jeg tenker over det dumpet jeg en annen kompis på grunn av hvordan han håndterte sykdommen til broren min.
Gjest TheCatLady Skrevet 12. oktober 2021 #38 Skrevet 12. oktober 2021 Vet ikke om jeg har dumpet henne, men trakk meg litt tilbake når jeg hadde en tøff periode selv. Hun var helt ekstrem på å klage på alt mulig og om jeg traff henne så kunne hele den tiden gå med på å høre henne klage på alt mulig. Jeg hadde jo da kanskje heller lyst til å ha det gøy og være positiv. Prøvde å si fra om at det ble litt mye, men da ble hun sur. Hun var heller ikke særlig støttende overfor meg. Hun sendte utrolig mange meldinger og skulle møtes nå og var veldig spontan. Litt sånt er greit, men opplevde å ikke bli respektert for at jeg ikke alltid orket eller hadde mulighet. Jeg har kanskje litt dårlig samvittighet, men samtidig så har jeg jo lyst til å ha venner som gir meg en god følelse og som stiller opp for meg også.
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #39 Skrevet 12. oktober 2021 Dumpet ei venninne etter vgs, jeg slet med diverse ting og hun slet med diverse ting. Vi var ikke bra for hverandre. Jeg var, og er fremdeles glad i henne, men angrer ikke på valget ut ifra hvordan situasjonen var da selv vi kommer godt overens når vi en sjelden gang møtes nå. En annen (eks)venninne som jeg faktisk var glad for å bli kvitt var ei som lå med eksen min og daten min, og da jeg skaffet meg en ny date (som senere ble min kjæreste) prøvde hun søren meg å ligge med ham og. Han ringte meg og sa noe sånt som: hva er greia med venninna di? Hun driver og ringer meg, og spør om vi skal drikke sammen hjemme hos henne. Da bare sendte jeg henne en melding hvor jeg sa at jeg aldri kommer til å snakke med henne igjen så hun trengte ikke ta kontakt med meg mer. Anonymkode: da4b9...3f8 2
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2021 #40 Skrevet 12. oktober 2021 Slutta å snakke så mye med ei nær venninne siden hun aldri husket detaljer fra mitt liv og hva som var viktig for meg. Hun hadde også en slags "ekspertrolle" ovenfor meg, og jeg klarte aldri å være helt meg selv rundt henne. Hun trengte meg masse og ble vant til at jeg alltid var der. Så opplevde jeg dødsfall i familien og hun sendte ikke en blomsterbukett en gang. Falsk bitch. Anonymkode: 3c743...534 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå