Dere med tvangstanker..

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for overgrep som barn over lengre tid og etter jeg fødte datteren min så har jeg i perioder slitt med det som nå er diagnosert som tvangstanker. Uten å gå for mye inn på det så handler det mye om detaljerte filmer i hodet mitt hvor jeg eller andre skader barna mine. 

 

Disse tankene begynte etter fødsel når jeg var på mitt mest slitne og kommer innimellom når jeg for eksempel er veldig fysisk sliten over tid (stress).

 

Nå har jeg vært sykemeldt i ca 1,5 mnd og har jobbet 30% i et par uker. Jeg har fått diagnose og begynt i behandling. "Problemet" er at jeg nå begynner å føle at jeg har det litt bedre fordi arbeidsmengden har vært lav en stund og jeg har kommet meg litt ovenpå. Jeg føler meg EGENTLIG klar for å jobbe litt mer, men er livredd for å trigge noe slik at jeg sliter enda mer. Synes balansen er så sinnsykt vanskelig og vet ikke hvordan jeg skal håndtere det opp mot jobben min. Har ikke sagt at jeg sliter psykisk til arbeidsgiver og hun spør over når jeg tenker jeg er tilbake igjen. Sist jeg slet veldig med tvangstankene så var jeg i fødselspermisjon og hadde ikke det samme dilemmaet.

 

Hvordan fungerer det for dere andre som sliter med tvangstanker? Legen sier det er opp til meg og det synes jeg er veldig vanskelig da jeg også sliter med mye selvbebreidelse som forsterkes veldig av disse tankene..

Anonymkode: e0cda...cf8

[Blod]

Ikke forhast deg! Det er bedre å vente litt for lenge enn at du starter for tidlig, i verste fall blir du dårligere.

 

[Gjest Elder Millennial]

Ikke gå for fort tilbake i full jobb, som tidligere nevnt.

Får du hjelp av behandler med tvangstankene? Det kan være greit tenker jeg å søke hjelp av profesjonelle når det ligger alvorlige traumer bak. 

For meg hjalp det mest da jeg skjønte at tanker ikke er farlige. Når jeg sluttet å være redd for å få dårlige tanker og bilder så sluttet de gradvis å dukke opp. 

Nå har jeg bare tvangstankene i særdeles vanskelige perioder og selv da vet jeg at de ikke er farlige.