Livet er ikke noe for meg

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Hver gang jeg får meg venner, så er de bare falske. De gir meg falske forhåpningen. Spør jeg om å møtes, så virker det veldig interesserte, men når jeg spør om den dagen passer, så svarer de ikke. Har de avvist mange ganger, så sier de bare ja. Også kan det gå leeenge til neste gang. Jeg ser tegninga nå. De vil rett og slett ikke. Jeg har følt vi har kjempe god kjemi. 

Jeg flyttet til Trondheim i sommer, og vurderer å flytte hjem der jeg er fra igjen. Jeg klarer ikke mer. Det er for mye som skjer i livet mitt nå til at jeg skal takle disse småproblemene. Jeg hadde sikkert ikke brydd meg om jeg hadde hatt det bra ellers. 

Det er alt for mye som skjer i livet mitt nå. Jeg har fått realiteten i ansiktet. Livet er ikke lenger dans på roser. Istede for at alle rundt meg dør, så hadde det vært bedre å vært i den situasjonen selv der jeg blir syk og dør. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger

Anonymkode: f18ad...4f0

[AnonymBruker]

Start med en time hos legen. Det høres ut som om du behøver noen å snakke med og litt støtte og hjelp til å komme deg gjennom dette.

Anonymkode: debca...fd0

[AnonymBruker]

Kanskje ikke dumt å flytte hjem. Evt.Studier kan vente!

Anonymkode: 5cfc0...d2a

[Perelandra]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen Perelandra, mod.