Jeg tåler ikke kritikk

[AnonymBruker]

Jeg takler dårlig kritikk. Jeg får et veldig sterkt behov for å forsvare meg. Får jeg kritikk på noe jeg gjør er det lettere, for da handler det om handling og ikke meg som person. Når jeg får kritikk i forbindelse med en konflikt, spesielt når motparten ikke er interessert i å snakke, lytte og forstå der jeg føler meg misforstått, blir jeg så sint og sår at jeg går fra 0-100 og dveler ved det lenge. Klarer ikke å legge det fra meg og jeg blir bitter. 
Om mannen kritiserer meg for noe går det greit. 
Jeg tåler ikke urettferdighet.. typisk eks. noen oppfører seg dårlig mot meg og tar  seg den friheten til å komme med stikk. Jeg skyter jeg tilbake. Motparten blir da dødsfornærmet og jeg er da syndebukken som har «såret» 

Hvis noen kritiserer barna mine, eller meg som mor puster jeg rolig og er behersket men inni meg blir jeg både såret og sint. 
f esk. Du skjemmer bort ungene dine, har de ny genser nå igjen? 
Flere som kjenner på det med kritikk? 
 

Anonymkode: 62f31...dda