AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2021 #21 Skrevet 1. oktober 2021 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Har tenkt en stund på å ta det opp med sjefen, men jeg er bare så innmari usikker på alt. Hvordan starter man samtalen? Blir de skuffet eller irritert om jeg sier etter all opplæringen at jeg ikke passer til denne typen arbeid likevel? Som jeg nevnte tidligere er jeg innmari konfliktsky og mister fort alle ordene jeg vil bruke når ting stresser meg. Anonymkode: 21ca2...5f7 Nei, de blir verken skuffet eller irritert! Dette kan du ikke for, og du kunne heller ikke vite om du kom til å trives eller ikke på forhånd. Dette har de nok opplevd flere ganger. Om jeg hadde vært din leder så hadde jeg satt pris på ærligheten og selvinnsikten. Det er helt innafor å prøve en jobb, for så å finne ut at jobben ikke passer deg. Synes det blir for dumt om du skal ha det fælt i et år og grue deg til jobb. Lykke til. 😊 Anonymkode: 89cde...5b7 1
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2021 #22 Skrevet 2. oktober 2021 Men sykehjem kan være ganske jævlig også! Det er så mye annet du kan jobbe på, som. F.eks bolig for funksjonshemmede, eller omsorg + der pasientene klarer det meste selv med trenger veiledning i hverdagen. Alle mulige avdelinger på sykehus, psykiatri, barnebolig, institusjoner osv osv. Vet ikke hvor du bor, men i Oslo så er har ous personalformidling som et veldig fint. Det er kun ekstravakter, man melder seg tilgjengelig på det man kan også blir man bemannet til forskjellige avdelinger. Etter hver så kan det hende du f.eks liker en kirurgisk avdeling best, så kan du ta vakter kun på den avdelingen. Man bestemmer alt selv, hvor mye man skal jobbe, hvor, og hva slags vakt. Anonymkode: 6fc10...26d
Gjest Gratinara Skrevet 2. oktober 2021 #23 Skrevet 2. oktober 2021 Se det som en midlertidig inntekt.. I mellomtiden kan du søke nye jobber. Butikk etc... Jobber selv i helse, nederlaget var stort det første året med all praksis på sykehjem. Var virkelig et stort sjokk å se hvordan alt foregikk bak "sceneteppet". Hvordan "bestemor" egentlig har det og kroppens forfall, samt at man aldri får gjort nok og ikke strekker til. Samtidig er det jo turnus man må forholde seg til og det påvirker søvnvaner, matvaner osv. Noe av dette kan gå over etter sjokket, da ser man mer av de "positive" tingene. Samtidig er et godt team/kollegaer pri nr 1 i en sånn jobb! Helse er belastende på alle mulige måter, derav må man ha gode kollegaer og sosial støtte i ryggen.. uten dette fungerer det dårlig. Man kan tåle svært mye når man kan snakke om alt med kollegaer, få bekreftelse og støtte gjennom en belastende arbeidsdag.. Samt galgenhumoren. Denne kan også komme som et sjokk på mange nye, men er en mestringsstrategi når man opplever liv og død tett oppå seg hver dag. Man er ikke slem som det kan høres ut for nye, men man har opplevd mye som man trenger utløp for. Virker som du har fått en dårlig førstegangserfaring til arbeidslivet, det er ikke sånn overalt, tro meg. Det finnes plasser selv i helsevesenet hvor folk jobber flere år samt noen plasser der du til og med gleder deg til å komme på jobb. Men dette henger ofte sammen med en god og samkjørt kollegiegruppe. Samtidig må du vurdere med deg selv, prøv ut flere ting før du bestemmer deg. Havet er åpent for deg som er ung. Det finnes mange forskjellige jobber, kanskje du da har utelukket noe? Og det er jo positivt, da vet du i hvert fall hva du ikke ønsker på en arbeidsplass osv.. Dette er en del av prosessen stort sett alle må igjennom dessverre. Svært sjelden man treffer "drømmejobben" på første forsøk. Og om helse ikke er noe for deg, så er ikke dette noe nederlag, da venter din jobb der du kan bruke dine egenskaper et helt annet sted.. Og tilkallingsvikar gjør seg jo godt på Cven også 😀
Mariell1995 Skrevet 2. oktober 2021 #24 Skrevet 2. oktober 2021 (endret) Hvis du bor i nærheten av Bærum, så vet jeg om en stilling som vekter (heltid). Jeg kjenner vedkommende som har jobbet i den stillingen (han skal begynne i en annen avdelingen) og som sannsynligvis skal ta opplæring av nestemann. Jeg sender deg gjerne annonsen dersom du er interessert! Da jobber man alene i én stor bygning, og det går visst rolig for seg. Turnusen er mandag-fredag kl. 15:00-23:00, mandag-mandag kl. 23:00-08:00, så en uke fri - og sånn går det! Det er visst gode kollegaer og gratis trening, og man slipper å stå opp tidlig! 😊 Vekteropplæringen fikser jobben, så da vil du kun bli trukket litt i lønn for finansieringen av den ☺️ Endret 2. oktober 2021 av Mariell1995 3
Mariell1995 Skrevet 2. oktober 2021 #25 Skrevet 2. oktober 2021 (endret) Forresten! Sosialt arbeid for å bli sosionom er kanskje noe du kunne tenkt deg å studere? ☺️ Jeg selv studerer sisteåret nå, og jeg virkelig elsker det! Da kan du jobbe i barnevernstjenesten, fengsel, NAV, innenfor rusomsorgen, diverse institusjoner, krisesenter, skole, med adopsjon, på sykehus, med flyktninger, boligsosialt arbeid, psykisk helsevern, og mer til! Endret 2. oktober 2021 av Mariell1995
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2021 #26 Skrevet 2. oktober 2021 jeg hatet å være lærling, verste tiden i mitt liv, men da hadde jeg ingen å henvende meg til. Jeg følte meg forlatt. Anonymkode: b4ab3...d95 1
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2021 #27 Skrevet 2. oktober 2021 Jeg følte det akkurat slik da jeg hadde mine første vakter i psykiatrien. Det var helt grusomt, og jeg grudde meg til hver vakt. Det endte med at jeg sluttet etter to uker. Jeg har nå to år igjen av legestudier. Jeg jobbet først i psykiatrien, som var en super start for meg. Jeg ble komfortabel med å være i rollen som helsepersonell, og jeg ble tryggere på meg selv. Deretter startet jeg som pleieassistent på medisinsk sengepost. Da var jeg både eldre og hadde mer erfaring fra både studier og jobb. Jeg synes det var ukomfortabelt i starten å drive med stell og pleie, men de fleste på avdelingen var selvhjulpne, og når det var pasienter som trengte hjelp med stell så var vi gjerne to ansatte. Det var veldig kjekt. Da fikk jeg en fin overgang, og ble tryggere på hva jeg skulle gjøre. På sykehjemmet ble jeg bare kastet ut i det, og jeg var så ubekvem hele tiden. Nå har jeg i hovedsak legeordinerte oppgaver og er ferdig med stell og pleie, og synes det er ok. Samtidig synes jeg det er helt ålreit når jeg en sjelden gang skulle komme over det. Jeg har utviklet meg masse gjennom de årene jeg har studert. Jeg tenker det du sitter med er en helt vanlig reaksjon. Ikke la det skremme deg eller definere deg, men det er nok lurt å komme seg ut av situasjonen og reflektere over det i nøytrale omgivelser. Anonymkode: 3b19e...cb2 3
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2021 #28 Skrevet 2. oktober 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg følte det akkurat slik da jeg hadde mine første vakter i psykiatrien. Det var helt grusomt, og jeg grudde meg til hver vakt. Det endte med at jeg sluttet etter to uker. Jeg har nå to år igjen av legestudier. Jeg jobbet først i psykiatrien, som var en super start for meg. Jeg ble komfortabel med å være i rollen som helsepersonell, og jeg ble tryggere på meg selv. Deretter startet jeg som pleieassistent på medisinsk sengepost. Da var jeg både eldre og hadde mer erfaring fra både studier og jobb. Jeg synes det var ukomfortabelt i starten å drive med stell og pleie, men de fleste på avdelingen var selvhjulpne, og når det var pasienter som trengte hjelp med stell så var vi gjerne to ansatte. Det var veldig kjekt. Da fikk jeg en fin overgang, og ble tryggere på hva jeg skulle gjøre. På sykehjemmet ble jeg bare kastet ut i det, og jeg var så ubekvem hele tiden. Nå har jeg i hovedsak legeordinerte oppgaver og er ferdig med stell og pleie, og synes det er ok. Samtidig synes jeg det er helt ålreit når jeg en sjelden gang skulle komme over det. Jeg har utviklet meg masse gjennom de årene jeg har studert. Jeg tenker det du sitter med er en helt vanlig reaksjon. Ikke la det skremme deg eller definere deg, men det er nok lurt å komme seg ut av situasjonen og reflektere over det i nøytrale omgivelser. Anonymkode: 3b19e...cb2 Ups, skulle stå sykehjem på i første setning. Tidlig lørdag, ja. 🍷 Anonymkode: 3b19e...cb2 1
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2021 #29 Skrevet 2. oktober 2021 Hadde det lignende som deg ts da jeg jobbet ved et sykehjem som tilkallingsvikar for 15 år siden. Endte opp med å ta sykepleier utdannelsen og begynte etter hvert i psykisk helse. Dine reaksjoner høres helt normale ut og du er ditt ansvar bevisst. Du mangler på nåværende tidspunkt kompetanse og dette gjør deg usikker. Jeg løste det ved å søke kunnskap og veiledning av kollager,jobbe mye så jeg kom inn i det, endte det med utdanning etterhvert. Vokste etterhvert med oppgaven og ble tryggere. Dette fordrer jo at det forholdene ligger til rette for det, og at kollegaene er interessert i å veilede. Hvis dette mangler ved din arbeidsplass ville jeg sett meg om etter en ny jobb. Poenget mitt er at det trenger ikke være at du er uegnet for omsorgsyrket. Alle må begynne en plass, og en blir ikke god alene. Anonymkode: 45cd9...712
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2021 #30 Skrevet 2. oktober 2021 Hvor gammel er du og hvor lenge har du jobbet der? Jeg tenker det er synd, men veldig forståelig at du synes jobben er så utfordrende og vanskelig. Min først jobb i helsevesenet var i hjemmetjenesten da jeg var 28, og jeg husker jeg var glad at jeg var såpass voksen og hadde mye arbeidserfaring/livserfaring fra før. Hadde jeg vært 19 og kommet rett fra videregående hadde nok ikke jeg heller klart å stå i den jobben. Det var utrolig utfordrende å skulle møte og ivareta syke og eldre når jeg følte at jeg ikke ante hva jeg drev med og hverdagen var så travel. Heldigvis ble det gradvis bedre (slik det gjerne gjør når man får mer erfaring) og nå er jeg utdannet sykepleier. Jeg jobber fremdeles i hjemmetjenesten og nå stortrives jeg. Anbefaler deg å kanskje ta på deg litt færre vakter og å snakke med sjefen om det du synes er vanskelig. Hadde jeg vært sjefen din hadde jeg satt pris på at du var åpen, og jeg hadde forsøkt å hjelpe deg. Er det like ille om noen uker kan det være like greit å søke på andre jobber - de aller fleste av oss er vel innom flere arbeidsplasser og yrker før vi finner det som passer oss. Lykke til! ❤️ Anonymkode: 1aafb...c99 1
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2021 #31 Skrevet 2. oktober 2021 Mariell1995 skrev (3 timer siden): Forresten! Sosialt arbeid for å bli sosionom er kanskje noe du kunne tenkt deg å studere? ☺️ Jeg selv studerer sisteåret nå, og jeg virkelig elsker det! Da kan du jobbe i barnevernstjenesten, fengsel, NAV, innenfor rusomsorgen, diverse institusjoner, krisesenter, skole, med adopsjon, på sykehus, med flyktninger, boligsosialt arbeid, psykisk helsevern, og mer til! Jeg er ikke ts, men jeg jeg synes sosialt arbeid virker som et spennende studie. Hvorfor valgte du akkurat dette og hvordan er studiet? Er det mye obligatorisk oppmøte og gruppearbeid? Jeg kunne tenke meg å jobbe med mennesker, men ikke med stell, pleie eller fysisk tungt arbeid (pga kronisk leddsykdom). Har derfor tenkt litt på sosialt arbeid fordi det gir mange ulike jobbmuligheter etter endt utdanning. Setter veldig pris på om du kan fortelle litt om hvorfor du trives så godt 🙂 Anonymkode: 674e6...817
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2021 #32 Skrevet 3. oktober 2021 Mariell1995 skrev (På 2.10.2021 den 15.22): Hvis du bor i nærheten av Bærum, så vet jeg om en stilling som vekter (heltid). Jeg kjenner vedkommende som har jobbet i den stillingen (han skal begynne i en annen avdelingen) og som sannsynligvis skal ta opplæring av nestemann. Jeg sender deg gjerne annonsen dersom du er interessert! Da jobber man alene i én stor bygning, og det går visst rolig for seg. Turnusen er mandag-fredag kl. 15:00-23:00, mandag-mandag kl. 23:00-08:00, så en uke fri - og sånn går det! Det er visst gode kollegaer og gratis trening, og man slipper å stå opp tidlig! 😊 Vekteropplæringen fikser jobben, så da vil du kun bli trukket litt i lønn for finansieringen av den ☺️ TS her. Tusen takk for anbefalingen, hadde nok takket ja med en gang om jeg bodde i nærheten! Anonymkode: 21ca2...5f7
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2021 #33 Skrevet 3. oktober 2021 AnonymBruker skrev (På 2.10.2021 den 17.30): Hadde det lignende som deg ts da jeg jobbet ved et sykehjem som tilkallingsvikar for 15 år siden. Endte opp med å ta sykepleier utdannelsen og begynte etter hvert i psykisk helse. Dine reaksjoner høres helt normale ut og du er ditt ansvar bevisst. Du mangler på nåværende tidspunkt kompetanse og dette gjør deg usikker. Jeg løste det ved å søke kunnskap og veiledning av kollager,jobbe mye så jeg kom inn i det, endte det med utdanning etterhvert. Vokste etterhvert med oppgaven og ble tryggere. Dette fordrer jo at det forholdene ligger til rette for det, og at kollegaene er interessert i å veilede. Hvis dette mangler ved din arbeidsplass ville jeg sett meg om etter en ny jobb. Poenget mitt er at det trenger ikke være at du er uegnet for omsorgsyrket. Alle må begynne en plass, og en blir ikke god alene. Anonymkode: 45cd9...712 Det er vel også en av grunnen til at jeg ikke vil jobbe der lenger. Etter opplæringen (som i og for seg var mangelfull) så ble det forventet at jeg skulle kunne alt av rutiner, teknikker, bruk av utstyr og håndtering. Hver gang jeg spurte spørsmål eller spurte etter assistanse fikk jeg sure svar eller ingen hjelp og beskjed om at det burde jeg klare selv fordi vedkommende var opptatt. Jeg er fullt klar over at det er hektisk med bare oss to på jobb, og er lei meg for at den jeg jobber med ender opp med mest av arbeidet, men jeg kan jo ikke bidra til ting jeg ikke vet hvordan jeg skal utføre alene. Så det ender jo opp med at jeg gjør alt for mange feil, ikke er effektiv nok og blir bare i veien for de som faktisk kan jobben sin. Anonymkode: 21ca2...5f7
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2021 #34 Skrevet 3. oktober 2021 Mariell1995 skrev (På 2.10.2021 den 15.22): Hvis du bor i nærheten av Bærum, så vet jeg om en stilling som vekter (heltid). Jeg kjenner vedkommende som har jobbet i den stillingen (han skal begynne i en annen avdelingen) og som sannsynligvis skal ta opplæring av nestemann. Jeg sender deg gjerne annonsen dersom du er interessert! Da jobber man alene i én stor bygning, og det går visst rolig for seg. Turnusen er mandag-fredag kl. 15:00-23:00, mandag-mandag kl. 23:00-08:00, så en uke fri - og sånn går det! Det er visst gode kollegaer og gratis trening, og man slipper å stå opp tidlig! 😊 Vekteropplæringen fikser jobben, så da vil du kun bli trukket litt i lønn for finansieringen av den ☺️ Ts her. Tusen takk for det, men bor dessverre ikke i nærheten. Hadde søkt med en gang om jeg gjorde det! Hørtes perfekt ut Anonymkode: 21ca2...5f7
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2021 #35 Skrevet 3. oktober 2021 Bytt jobb da: mange som vil ha vaktene dine. Kanskje å jobbe i butikk eller barnehage er bedre for deg? Er mange andre jobber også. Anonymkode: cee2c...f32
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2021 #36 Skrevet 3. oktober 2021 AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Bytt jobb da: mange som vil ha vaktene dine. Kanskje å jobbe i butikk eller barnehage er bedre for deg? Er mange andre jobber også. Anonymkode: cee2c...f32 Er det jeg vil, men synes bare å starte samtalen eller samtalen i seg selv er så vanskelig, spesielt siden det har gått så kort tid. Anonymkode: 21ca2...5f7
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2021 #37 Skrevet 3. oktober 2021 AnonymBruker skrev (På 1.10.2021 den 20.29): Du føler for mye. Det ER kjipt og stress og jævlig slitsomt å ha sin første jobb. Det ER slitsomt å være ny. Suck it up, det blir bedre. Anonymkode: 82b22...61b Nei. Det blir bedre de første ukene, så flater det ut før det går nedover og blir et helvete. Jeg har selv jobbet på sykehjem. Det virket rolig og trivelig i begynnelsen, men så ble det kjedeligere og kjedeligere. Og den sanne personligheten til taperne som jobbet der kom gradvis frem. Det er sikker inntekt og bra betalt, men aldri i livet om jeg ville tilbrakt mer tid der enn jeg måtte. Greit å ha prøvd det da. Så vet man hva man ikke vil. Anonymkode: 88fd9...7cc 2
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2021 #38 Skrevet 3. oktober 2021 Sykehjem er ikke akkurat drømmejobben heller. Egentlig bare hardtarbeid, død og drama med kolleger. Husker ennå lukta selv om det er flere år siden. Anonymkode: e0e3e...e4a 1
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2021 #39 Skrevet 3. oktober 2021 Det som betyr noe i livet er hvem man tilbringer tid med. For vanlige folk er det de på jobb vi bruker mest tid med (dessverre). Kollegaer/kunder/pasienter. Du kommer til å bruke 8 timer hver ukedag resten av ditt liv med disse menneskene. Så jeg vil nesten si at jobben din er nesten like viktig som hvem du gifter deg med. Anonymkode: 88fd9...7cc
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2021 #40 Skrevet 3. oktober 2021 AnonymBruker skrev (56 minutter siden): Det som betyr noe i livet er hvem man tilbringer tid med. For vanlige folk er det de på jobb vi bruker mest tid med (dessverre). Kollegaer/kunder/pasienter. Du kommer til å bruke 8 timer hver ukedag resten av ditt liv med disse menneskene. Så jeg vil nesten si at jobben din er nesten like viktig som hvem du gifter deg med. Anonymkode: 88fd9...7cc Det mener jeg også Har ikke opplevd noen tilhørighet til sykehjemmet og tviler på at det vil skje. De fleste er oppe i 40-årene og virker lite interessert i å snakke med meg, uansett hvor hardt jeg prøver. Enten er de sure og frekke eller kjempeblide, men bare interessert i å utveksle småord med meg. Anonymkode: 21ca2...5f7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå