Hater jobben min???

[AnonymBruker]

Så, saken er slik: jeg har nylig begynt i ny jobb som tilkallingsvikar på sykehjem. Aldri hatt en slik jobb før og tenkte lenge på å prøve det ut. Fant fort ut at dette virkelig ikke er jobben for meg og jeg har ikke lenger lyst til å studere vernepleie eller noe lignende. Hater hvert minutt i jobben og føler meg hverken skikket til å utføre pleie eller stell og kjenner at jobben utløser bare sterk angst. Har strigrått på vei til og fra jobb, samt i pausene fordi jeg mistrives slik.

Som sagt er dette på grunn av at jeg ikke mestrer oppgavene noe godt og vil ikke jobbe med dette, pluss jeg kommer meg ikke inn i disse "klikkene" på jobben. Blir som regel sittende alene når gamlingene er på rommet og hviler. Har friår nå, så må jobbe for å beholde leiligheten ut året, før jeg skal flytte og studere til neste høst. Hittil har jeg hatt nesten fulle uker hver uke (noen uker hvor jeg jobber bare fire dager) og ofte er det kveldsvakt før tidligvakt, som resulterer i minimalt med søvn, mat og hvile siden det tar ca. en time å komme meg til og fra jobben. Vi bruker et system hvor vi får forespørsler om vakter, gjerne noen dager frem i tid og man takker da enten ja eller nei til disse. Har takket ja til de fleste da jeg er redd for å bli hatet på av sjefen, selv om vedkommende har fremstått som svært hyggelig og snill når vi møtes.

Dette er da også min første "ordentlige" jobb og jeg aner ikke hva jeg driver med egentlig. Har lyst til å kun takke ja til de mest nødvendige vaktene jeg trenger for å få nok i lønn, men føler da at sjefen blir misfornøyd - selv om jeg vet det er mange å ta av for å si det slik. Er dette noe jeg burde stresse over? Jeg vurderer nå å si nei til en del vakter og kun de jeg kunne tenkt meg, for jeg tror virkelig ikke jeg klarer å stå i jobben om jeg må fortsette å jobbe fulltid. Da kommer enten jeg eller de jeg er ansvarlig for på avdelingen til å bli skadet føler jeg. 

Sorry for langt innlegg, men jeg brenner virkelig inne med disse tankene og spørsmålene, har ingen andre å rådføre meg med. 

Anonymkode: 21ca2...5f7

[AnonymBruker]

Du føler for mye. 

Det ER kjipt og stress og jævlig slitsomt å ha sin første jobb. Det ER slitsomt å være ny. Suck it up, det blir bedre. 

Anonymkode: 82b22...61b

[AnonymBruker]

Når du hater denne jobben så fryktelig så hadde jeg forsøkt å skaffe meg en annen jobb, skal ikke være slik at man gråter når man skal/er på jobb

Anonymkode: 8fc82...a81

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du føler for mye. 

Det ER kjipt og stress og jævlig slitsomt å ha sin første jobb. Det ER slitsomt å være ny. Suck it up, det blir bedre. 

Anonymkode: 82b22...61b

Nei det er ikke så sikkert, hadde heller skaffet en annen jobb

Anonymkode: 8fc82...a81

[Keppe]

Kan du flytte ditt fokus på det du opplever som negativt med jobben? Prøve å løfte blikket lidt, se på det som er ok eller kjekt. Husk at de eldre kanskje også kjenner på at du ikke vil være der og det kan ikke være bra. 
spør interessert inn til dine kollegaer, se på dine arbeidsoppgaver med et annet blikk.

jeg hadde også en tilsvarende jobb som din da jeg studerte. Tenkte også først, at dette ville jeg ikke mere. Men endret lidt på min innstilling og endte med å bli der i 10 måneder…. Lykke til! De fleste av oss har arbeid, hvor vi må gjøre ting vi egentlig ikke har lyst til!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du føler for mye. 

Det ER kjipt og stress og jævlig slitsomt å ha sin første jobb. Det ER slitsomt å være ny. Suck it up, det blir bedre. 

Anonymkode: 82b22...61b

Er vel få som faktisk vil jobbe hver dag i førti år, men jeg tenker jo også på de jeg jobber for. Menneskene som bor der fortjener å ha folk som jobbe der som ønsker og vil. Jeg ønsker ikke å jobbe i dette yrket og jeg er redd for å vise det. Gjør jo aldri det med vilje, faker det så godt jeg kan, men jeg er jo et menneske og ingen maskin. Om jeg var i deres situasjon så hadde jeg krevd å bo en plass hvor jeg var trygg på at de ansatte utfører alt forsvarlig og godt- samt likte jobben sin! Ingen vil være til bry og føle seg nedverdiget fordi den ansatte ikker klarer jobben mener jo jeg. Har jo fått opplæring, men jeg har jo ingen annen form for kursing eller utdanning innen helsefag. Når jeg står på badet alene med mennesker som ikke kan tørke seg selv, stå selv eller vaske seg selv så er jeg livredd. 

Anonymkode: 21ca2...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du føler for mye. 

Det ER kjipt og stress og jævlig slitsomt å ha sin første jobb. Det ER slitsomt å være ny. Suck it up, det blir bedre. 

Anonymkode: 82b22...61b

Nei, dette er ikke sant. Jeg hadde min sommerjobb på gamlehjem. Mistrivdes stort. Min første ordentlige jobb var i administrasjonen til et rehabiliteringssenter.  Elsket det fra fleste dag! 😍 gledet meg til hver dag jeg, i alle år jeg jobbet der - og gleder meg til hver dag jeg har i min nåværende jobb. Hater man jobben er man på feil hylle, rett og slett. Jeg kunne feks aldri jobbet med mennesker, stortrives med kontorjobb. 

Anonymkode: d33ca...509

[AnonymBruker]

Keppe skrev (2 minutter siden):

Kan du flytte ditt fokus på det du opplever som negativt med jobben? Prøve å løfte blikket lidt, se på det som er ok eller kjekt. Husk at de eldre kanskje også kjenner på at du ikke vil være der og det kan ikke være bra. 
spør interessert inn til dine kollegaer, se på dine arbeidsoppgaver med et annet blikk.

jeg hadde også en tilsvarende jobb som din da jeg studerte. Tenkte også først, at dette ville jeg ikke mere. Men endret lidt på min innstilling og endte med å bli der i 10 måneder…. Lykke til! De fleste av oss har arbeid, hvor vi må gjøre ting vi egentlig ikke har lyst til!

Det jeg synes er kjekkest er når jeg kan gjøre rutinearbeid - dekke bord, ta inn og ut av oppvaskmaskina, vaske gulvet osv. Med en gang alarmen piper så får jeg panikk. Har jo tenkt å prøve mitt beste, skal tross alt bare ha denne jobben frem til neste høst, men jeg er redd for at jeg ikke klarer det en gang om jeg må jobbe full uke. Er livredd for konflikt og tør ikke å takke nei til vaktene.

Anonymkode: 21ca2...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hater jobben min???

Anonymkode: 21ca2...5f7

Det vet jo ikke jeg om du gjør eller ikke. Hvorfor roper du?

Anonymkode: f644c...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, dette er ikke sant. Jeg hadde min sommerjobb på gamlehjem. Mistrivdes stort. Min første ordentlige jobb var i administrasjonen til et rehabiliteringssenter.  Elsket det fra fleste dag! 😍 gledet meg til hver dag jeg, i alle år jeg jobbet der - og gleder meg til hver dag jeg har i min nåværende jobb. Hater man jobben er man på feil hylle, rett og slett. Jeg kunne feks aldri jobbet med mennesker, stortrives med kontorjobb. 

Anonymkode: d33ca...509

Det er jo i grunn det jeg også tenker, at jeg er på feil hylle. Føler hver gang jeg ytrer misnøye om jobben så får jeg bare slengt tilbake at det er alltid noe man misliker med jobben og alle må gjøre de tingene man ikke vil. Det er jeg fullt klar over, jobb er jo jobb. Men jeg bare ønsker å gå til en jobb hvor jeg slipper å ha klump i halsen, panikk og frykt i kroppen hver dag. 

Anonymkode: 21ca2...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det vet jo ikke jeg om du gjør eller ikke. Hvorfor roper du?

Anonymkode: f644c...9d2

Vet ikke med deg, men jeg kan ikke se noen utropstegn  

Anonymkode: 21ca2...5f7

[AnonymBruker]

mange ulike stillinger du kan ha som vernepleier. du kan også jobbe med barn og ungdommer med særlige behov, både i bolig og spesialskole. du kan arbeide på sykehuset og habu med utredning og veiledning. det er ogsåflere og flere vernepleiere i skoler. 

kanskje du også bare behøver å gi det litt tid. ingen liker å vaske rumper, men så er det andre deler av jobben som er givende. 

Anonymkode: 241ae...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet ikke med deg, men jeg kan ikke se noen utropstegn  

Anonymkode: 21ca2...5f7

Å bruke tre spørsmålstegn er omtrent det samme som å bruke utropstegn. Rop og mas.

Anonymkode: f644c...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

mange ulike stillinger du kan ha som vernepleier. du kan også jobbe med barn og ungdommer med særlige behov, både i bolig og spesialskole. du kan arbeide på sykehuset og habu med utredning og veiledning. det er ogsåflere og flere vernepleiere i skoler. 

kanskje du også bare behøver å gi det litt tid. ingen liker å vaske rumper, men så er det andre deler av jobben som er givende. 

Anonymkode: 241ae...4aa

Å vaske rumper er i og for seg ikke så ille, det er mer stresset rundt - frykten for at de skal falle i gulvet eller at jeg gjør noe feil så de ender opp med plager på grunn av det i etterkant. Det har bare preget meg så sterkt at det er mennesker som fortjener mye mer enn jeg kan gi og det gjør vondt å tenke på. 

Anonymkode: 21ca2...5f7

[AnonymBruker]

1. Ikke si ja til alle vakter.

2. Søk en annen jobb.

3. Snakk med sjefen din for å bedre situasjonen. Såpass ekstremt som dette behøver det ikke være selv om man mistrives med arbeidsoppgavene. Og hva så om du ikke vil studere vernepleie lenger? Da gjør du bare ikke det og finner på noe annet. Slapp litt av og prøv å ikke være så dramatisk. Det skal utrolig mye til før sjefen din "hater" deg. Til og med hvis en pasient faller eller noe annet vil ikke sjefen hate deg. Er du usikker på jobben så spør du om litt ekstra opplæring eller å bare se på noen andre jobbe litt mer. Det vil være problemer på alle fremtidige arbeidsplasser, noen store, noen små. Du kan bare lære deg først som sist å ta tak i det.

Anonymkode: b030a...48f

[AnonymBruker]

Hadde sommerjobb på sykehjem for mange herrens år siden, hatet det intenst og gråt på vei hjem fra jobb som deg. Fikk tilbud som vikar, men takket nei og fant meg en ny jobb i butikk. 

Revurderte hele utdanningen jeg planla innen helse, og tok meg en utdanning innen noe annet. Aldri angret ett eneste sekund. 

Finn deg en ny deltidsjobb asap. 

Anonymkode: 4c43e...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

1. Ikke si ja til alle vakter.

2. Søk en annen jobb.

3. Snakk med sjefen din for å bedre situasjonen. Såpass ekstremt som dette behøver det ikke være selv om man mistrives med arbeidsoppgavene. Og hva så om du ikke vil studere vernepleie lenger? Da gjør du bare ikke det og finner på noe annet. Slapp litt av og prøv å ikke være så dramatisk. Det skal utrolig mye til før sjefen din "hater" deg. Til og med hvis en pasient faller eller noe annet vil ikke sjefen hate deg. Er du usikker på jobben så spør du om litt ekstra opplæring eller å bare se på noen andre jobbe litt mer. Det vil være problemer på alle fremtidige arbeidsplasser, noen store, noen små. Du kan bare lære deg først som sist å ta tak i det.

Anonymkode: b030a...48f

Har tenkt en stund på å ta det opp med sjefen, men jeg er bare så innmari usikker på alt. Hvordan starter man samtalen? Blir de skuffet eller irritert om jeg sier etter all opplæringen at jeg ikke passer til denne typen arbeid likevel? Som jeg nevnte tidligere er jeg innmari konfliktsky og mister fort alle ordene jeg vil bruke når ting stresser meg. 

Anonymkode: 21ca2...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde sommerjobb på sykehjem for mange herrens år siden, hatet det intenst og gråt på vei hjem fra jobb som deg. Fikk tilbud som vikar, men takket nei og fant meg en ny jobb i butikk. 

Revurderte hele utdanningen jeg planla innen helse, og tok meg en utdanning innen noe annet. Aldri angret ett eneste sekund. 

Finn deg en ny deltidsjobb asap. 

Anonymkode: 4c43e...a5d

Ja, har revurdert karriere innen helse og tror heller en kontorjobb eller en jobb hvor jeg slipper å håndtere mennesker på en slik måte passer bedre. Jeg knekker under slikt ansvar. 

Anonymkode: 21ca2...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har tenkt en stund på å ta det opp med sjefen, men jeg er bare så innmari usikker på alt. Hvordan starter man samtalen? Blir de skuffet eller irritert om jeg sier etter all opplæringen at jeg ikke passer til denne typen arbeid likevel? Som jeg nevnte tidligere er jeg innmari konfliktsky og mister fort alle ordene jeg vil bruke når ting stresser meg. 

Anonymkode: 21ca2...5f7

Bare send en sms og spør om dere kan snakke litt sammen en dag også avtaler dere en tid? Så forteller du at du synes jobben er vanskelig/mye ansvar gjør deg usikker/nervøs eller noe sånt. Du kan evnt. skrive ned hva du har tenkt å si på forhånd sånn at du klarer å uttrykke deg riktig. 

Anonymkode: b030a...48f

[AnonymBruker]

Er ikke alle som passer eller trives med å jobbe i helsesektoren, og det er helt ok! Du er tilkallingsvikar og sjefen kan ikke kreve at du skal si ja til alle vakter, så det trenger du ikke uroe deg for. Det høres ut som du har stilt opp mer enn nok. Du kan jo prøve å ta de vaktene som du føler for, og kanskje søke andre jobber? Butikk feks? 

Anonymkode: 89cde...5b7