Gaver til kjæresten

[Gjest Gjest]

Jeg er i et kjempefint forhold, der vi elsker hverandre og har bestemt oss for å dele livet sammen. Så egentlig er jeg utrolig heldig. Men likevel, jeg merker at jeg har et lite savn.. Etter oppmerksomhet egentlig. Forholdet vårt har vart i ca ett år nå, og i løpet av den tiden har jeg kun fått en gave av han, aldri blomster eller andre "materielle" oppmerksomheter.. Ikke misforstå meg, det er ikke det å kjøpe gaver som er så viktig for meg, men jeg hadde blitt så utrolig glad, uansett hva det var, en eske med sjokolade, en rose, eller egentlig hva som helst. Poenget er omtanken bak det. Han får små gaver med meg innimellom, når jeg syns det passer, eller uten noen spes. grunn.

Vi har bestemt oss for å gifte oss snart også, så jeg venter vel egentlig på en liten ring også.. (som vi allerede har avtalt å dele kostnadene på såklart.)

Hm.. dette er faktisk litt sårt, selv om det kanskje ikke burde være det.. Han er jo kjempeflink å fortelle meg at han elsker meg, og på alle måter at han setter pris på meg. Det hadde bare vært så utrolig fint å få en bitteliten oppmerksomhet, for eksempel til merkedager for forholdet ol. eller en helt vanlig dag..

Hva syns dere? Får dere gaver? Hvordan kan jeg formidle at sånne små ting faktisk betyr noe for meg? Jeg føler det blir litt rart å "be" om å få gaver.. Poenget må jo være at han har lyst til det, og til å finne på romantiske ting.

[Gjest Gitte]

Fikk mer før, sjelden nå.. Han kjøper heller småtteri til meg som jeg faktisk trenger.. Setter mye mer pris på en kopp kaffe når jeg våkner i grunn.. En kompis av oss ble nettopp dumpa fordi han aldri ga dama gaver.. Forstå det den som kan

[Arkana]

Ja, jeg får gaver. Det kan være hva som helst, f.eks. en dag ringte jeg ham fordi hårtørreren min var ødelagt og jeg ville at han skulle kjøre meg til butikken og kjøpe når han var ferdig på jobb. Da han kom hjem den dagen hadde han selv dratt og kjøpt den beste hårtørreren han kunne finne. Han har kjøpt bøker og lignende som han har sett og tenkt at jeg ville like. Blomster får jeg ikke så ofte, fordi jeg selv har sagt at jeg synes det er bortkastet, men han har ved flere anledninger kommet hjem med morsomme og søte planter som han likte. Eller han kan komme hjem med sjokolade eller noe annet godt. Jeg synes det er veldig koselig med gaver, men det er jo ikke det som er viktigst. Og når det gjelder romantikk kommer gaver langt ned på lista. Romantikk for meg er helt andre ting, og samboeren min viser at han elsker meg på langt bedre og viktigere måter enn ved gaver. Og det gjør kanskje din samboer også, hvis du tenker deg om?

[Gjest Gjest]

ser ikke helt vitsen med det? han sier jo at han elsker deg og vil gifte seg med deg? er ikke det det ultimate man kan gjøre for å vise at han er glad i deg? Trenger du virkelig gaver også? Tror nesten du er litt ego her jeg.

[Gjest Piper]

Jeg må faktisk si at enkelte kvinner forventer for mye. I stedet for å sette pris på det de har, så klarer de å finne negative ting de kan klage på hos partneren sin, om det bare så er en ting.

Hva er viktigs for deg:

1 = en kjærlig og oppmerksom partnere, som viser deg med kjærtegn, ord osv at han virkelig elsker deg.

2 = en partner som gir deg små gaver, for det er hans måte å vise at du betyr alt for han?

Jadda, du kan kanskje finne nr 3 også. Partneren som viser det både med gaver, ord og hadnling, men jeg tror de er en veldig sjelden vare.

Jeg tror du kommer til å bli veldig skuffet fremover, om dere går hen og gifter dere. Du forventer ting og tang, og om de forventingene ikke innfris blir du skuffet. Dette er noe du bør tenke over før dere gifter dere, for er det allerede et problem for deg, så blir det nok ikke lettere med årene.

Det kan være han blir litt flinkere i starten, om du forteller han at det ville du satt pris på. Men jeg tviler på at han kommer til å legge det inn som en fast ting, gjennom hele livet deres. Derfor må du tenke på at du velger han som han er i dag, og ikke for den du ønsker han skal bli i fremtiden.

På den andre siden, vil det jo ikke være hans vilje å gi deg en gave, for det er jo du som må fortelle han hva han skal gjøre. Er det slik du ønsker at ekteskapet skal bli? Noe du kan styre som du vil, og han føye seg etter det du ønsker deg?

Hvorfor henge seg opp i en så liten bagatell, når du egentlig har funnet deg en fantastisk mann? Jeg forstår det ikke, for kjærtegn, ord og lignende er mye viktigere for meg enn en liten gave fra min kjære.

Men som sagt bør du tenke deg godt om før du gifter deg med han, for selv om det kanskje følels som en bagatell nå, kan det bli et stort problem i fremtiden. Å gifte seg er ikke noe en bør se lett på, og dere bør virkelig snakke ut ogm ting og tang før dere går den veien.

Når det er sagt, så håper jeg dere har diskutert:

barn

oppdragelse av evnetuelle barn

husarbeid

regninger

felles eller delt økonomi

arbeidssituasjoner ( må vi eventuelt flytte i fremtiden for den andre sin jobb)

Diskusjoner ( hva kan vi akseptere, og hva kan vi ikke akseptere når vi diskuterer)

Hvilke forventinger dere har til hverandre i fremtiden, for alt bør legges på bordet før giftemålet. Etterpå er det litt sent.

osv osv, noe som jeg anser som mye mer viktig å diskutere enn gaver.

Endret 30. september 2005 av Piper

[Gjest Gjest]

Jeg tar imot kritikken om å være ego.. kanskje er jeg det? Men saken er den at i et forhold bør det være en viss balanse. Jeg er en person som elsker å vise min kjæreste at jeg er glad i han, ved å gjøre ting for han, gi han små gaver og andre måter å vise han jeg elsker han på. Jeg skjønner at ikke andre er sånn, men når det betyr noe for meg kunne han vel en gang i blant finne på noe kanksje? Jeg tror iallfall det hadde vært positivt for vårt forhold, fordi nå savner jeg litt sånne ting og blir litt såret av det. Hvis han hadde gitt meg en bitteliten gave så hadde jeg levd lenge på den gleden..

Et forhold må jo handle litt om å gi litt av den omtanken til hverandre som man ønsker seg? Jeg føler iallfall at det blir litt skjevt forhold hvis den ene gir og gir, og den andre tar imot.. Nå snakker jeg ikke bare om gaver altså, men små ting, som å overraske den andre med middag, vaske, o.l. eller ta med en kaffi på vei hjem fra jobb liksom.. Dette gjør jo jeg for han ofte..

Hmm.. nei, jeg er vel kanskje litt egoistisk da. Men kanskje er det viktig å være litt egoistisk, for å være klar over hva slags liv man ønsker å ha..

Men som sagt, jeg er klar over at han er flink med ord, og jeg setter selvfølgelig veldig stor pris på det. Og det er såklart ikke snakk om å "dumpe" noen. Såå viktig er det ikke med gaver. Men oppmerksomhet er viktig da.

[Gjest Piper]

Som jeg skrev, dette er virkelig noe å tenke skikkelig igjennom før giftemålet. Selv om det kanskje ikke er store problemet nå, kan det fort bli det i fremtiden.

[Gjest Gjest]

Til Piper:

Nå syns jeg faktisk du er litt drøy. Selvfølgelig har vi diskutert alle de tingene du snakket om. Faktisk har vi allerede det meste veldig avklart, vi er allerede samboere med barn inne i bildet.

Du vet jo ingenting om vårt forhold, så jeg syns det er tåpelig av deg å swnakke om at vi kanskje ikke burde gifte oss.

Et forhold er jo aldri perfekt, og som jeg sa, dette er jo ikke en veldig stor ting, men det er noe som betyr noe for meg. For at et forhold skal fortsette å være bra er det jo viktig at begge er tilfredse? Jeg mener at om han gav meg en gave til fødselsdagen min for eksempel, så hadde jeg vært mer tilfreds. Og det vil jo begge aller helst? Har du ikke måttet jobbe med forhold noen gang da? Jeg gir iallfall ikke opp ett forhold fordi om vi kanskje er litt ulike akkurat med hensyn til gaver/oppmerksomheter.

[Gjest Gjest]

du gir han gaver for å få tilbake? Gir du ikke fordi du er glad i han da? Og så "forventer" du å få tilbake. Hmm. Ser ikke helt logikken. Så med andre ord du prøver å forandre han? Ut i fra det du ser, så bør du være fornøyd med det du har og ikke bry deg som "småting" som gaver...for det er en liten bagatell du nevner.

[Gjest Piper]

Unnskyld meg, men du sutrer over at du ikke får noen gaver, og jeg er drøy?

Jeg svarte ikke for å være stygg på noen som helst måte, men vet at ganske mange ekteskap av blitt brutt på grunn av sånne ting som dette. Så om du kaller det for en bagatell nå, så håper jeg virkelig du gjør det i fremtiden også, når han ikke innfrir til dine forventinger.

Nå har ikke jeg sagt at du skal bryte forholdet, men tenke deg godt om før bryllupet. Og ja jeg har jobbet med forholdet, men jeg har også avsluttet forhold der jeg følte problemene bare ville bli større og større.

Det er du som lever med denne personen, og det er du som samtidig sitter og "klager" på at han ikke innfrir til dine forventinger. Selv forlovelsesringen har du forventinger til, så ikke kom og si at dere snakker bra sammen, for da ville dere fint klart å snakke om dette også, og kanskje kommet til en enighet.

Som jeg sa, og som jeg fortsatt står for. Det er du som skal leve med han, og da må du tenke o0ver hvor viktig dette er for deg både nå og i fremtiden. 1 års samliv er forsatt "lære kjenne stadiet", syns jeg i alle fall.

Men jeg svarte deg ikke for å være stygg, men kanskje jeg traff et ømt punkt sidne ejg fikk den reaksjonen der

[Gjest Gjest]

Ja, du traff nok et litt ømt punkt. Det er nettopp det som er saken. . at det betyr noe. Men, det er jo ikke værre enn at det er mulig å gjøre noe med det. Selvsagt er man i bli kjent fasen fortsatt etter bare ett år, men vi har faktisk gått igjennom en god del større problemer enn gavespørsmål. Så ja, vi kan prate sammen fint, og gjør det ofte. Men jeg tenker meg om før jeg snakker om dette, fordi jeg ikke ønsker å lage et press av det, eller et stort problem av det. Jeg hadde bare lyst å lufte tankene mine, og høre hvordan andre har det i forhold.

Jeg forventer jo såklart en del av partneren min i et forhold. For meg er det en selvfølge at jeg har en kjæreste som forteller meg at han er glad i meg, fordi om han ikke gjorde det ville han ikke være en passende partner for meg. Man må jo være litt like da. Samtidig kan man jo tilpasse seg litt til hverandre også da mener jeg. Og jeg tror at hvis min kjæreste forstår hvor mye jeg setter pris på at han viser det på andre måter, så får han lyst til å gjøre det igjen. Det er ikke sånn jeg forventer å bli overøst med gaver resten av livet. Bare en gang i blant.

Er det virkelig å forvente for mye? Jeg mener faktisk ikke det. Egoist eller ikke, jeg syns faktisk alle, inkludert meg selv, fortjener en liten oppmerksomhet en gang i blant.

[Nella]

Jeg får gaver, men om han helt av egen fri vilje rydder ut av oppvaskmaskinen så setter jeg mer pris på det på en måte.

Jeg får rare planter, vin, en plate sjokolade når han har vært på butikken (selv om han vet uendelig godt at jeg ikke skal spise det i hverdagen). Han kan plutselig kjøpe med kinamat hjem eller spandere mat ute. Eller andre småting.

Sambo setter pris på god mat og er overlykklig om jeg har noe ekstra godt på lur innimellom. Det er den beste måte å glede han på

Men nå er jo gutter forskjellige da. Du kan nok nevne det og nevne det for han, men ligger det ikke litt naturlig for han så glemmer han det nok og så blir det ikke noe. Slettes ikke vondt ment elelr for å såre deg, men det er sånn det blir.

Gutter er jo noen hakk enklere skrudd sammen enn oss jenter.

Merkedager for forholdet må du anntaglig minne han på. Han er gutt. Tok rimlig lang tid før sambo kunne fødselsdatoen min f.eks. Han surrer faktisk litt enda.

Tolket det som du ikke fikk fødselsdagsgave litt lengre opp her og det er jo trist da. Det er den dagen jeg syns det ville være trist om jeg ikke fikk en oppmerksomhet fra sambo, men det trenger ikke være gave, men en utflut eller noe er jo også hyggelig.

Det går det jo ann å snakke om.

Men å håper på gaver i hverdagen tror jeg er vanskligere. Vet ikke... Start i det små

[Gjest Gjest]

Ja, små gaver i hverdagen er vel ikke alle som kommer på. Men er enig med deg, en ekstra sjokolade fra butikken hadde vært helt supert det, det er jo den lille ekstra tanken som teller litt. Og ja, du tolket rett, jeg fikk ikke gave på fødselsdagen min. Det går forsåvidt greit det, siden han fortalte meg grunnen til det, men samtidig blir det jo litt sårt likevel.. Det skal ikke så mye til for å ordne en liten presang. Grunnen til at det blir litt sårt blir vel at man kanskje håper av og til, som for eksempel den dagen. Og når det aldri skjer så bygger det seg vel litt opp. Det er ikke sånn at han glemmer hverken bursdager eller merkedager, det er bare at gaver ikke er så kjempeviktige for han tror jeg. men han blir jo utrolig glad for gaver fra meg da.

Jeg får gi han litt tid. Plutselig en dag blir jeg nok overrasket. Og hvis ikke kan jeg jo faktisk fortelle han forsiktig at det hadde betydd mye for meg.

[Gjest 1111]

Jeg har fått blomster før, da jeg kom hjem fra utenlandsreise og etter vi hadde vært sammen tre måneder og et halvt år. Gaver får jeg på bursdagen min og til jul.

Overraskelse-gaver skjer aldri. Men - han kjøper ting til meg av og til hvis vi er på shopping sammen. Han har kjøpt to kjoler til meg blandt annet. Også andre småting som en øyenskygge, et par strømper osv. Han må overtale meg da, for jeg blir veldig ukomfortabel ved at folk bruker penger på meg.

[Gjest GreenSky]

Har ikke fått fysiske gaver så langt, men han har spandert miidager, og jeg har fått masse massasje.

[Elodi]

Joda, jeg får i blant blomster, parfyme eller andre små gaver "uten grunn". Det er kjempe koselig, men like hyggelig er det at han f.eks. ovverrasker meg med middag ute eller uoppfordret hjelper til i huset

[Tante Brun]

Jeg er nok flinkere til å kjøpe med småting når jeg har vært i byen, mens han er kjempeflink til å overraske med huslige ting. Dagen før bursdagen min fikk jeg bankkortet hans og ble sendt på dør, med beskjed om ikke å komme hjem på 3 timer, da jeg kom hjem luktet det såpe i hele huset (fikk gave også )

Ellers er han flink med komplimanger og jeg vil heller ha det enn gaver for å si det sånn.

[Gjest Milah]

Fikke gaver "uten grunn "i starten av forholdet, men aldri nå lenger..Har hendt at han har kommet med blomster og kort, men da er i såfall det fordi jeg har vært sint på han, og han prøver å gjøre det godt igjen. Slike ting betyr i grunn ikke så mye for meg, og jeg må innrømme at jeg ikke er den flinkeste til å kjøpe gaver selv. Men på årsdager, jul og bursdager får jeg alltid gave!

[gaja]

slettet

Endret 12. januar 2006 av gaja

[Gjest lumina]

Får ofte små "gaver" i form av en pakke smarties (nam!) og lignende, eller han kjøper ferske rundstykker som vi spiser sammen til kvelds

Gaver i form av blomster og sånn fikk jeg ofte før, men ikke så ofte nå mer, og det er HELT greit. Setter mer pris på kjærtegn, komplimenter og kos