Er hund en "jentete" interesse?

[Pippi Lotta]

Jeg begynte på et nytt hundekurs i dag og da slo det meg plutselig at vi var bare damer der. Når jeg tenkte på det så pleier det aldri og være mer end maks en man, og jeg har nesten aldri hatt noen mannlig instruktør. Er det jeg som er med i en litt spesiell hundeklubb? Eller er det og trene med hund en dame greie? 

[AnonymBruker]

Å ha hund, være litt interessert og lese seg opp, bruke tid p hunden osv er ikke spesielt for ett kjønn.

Men jeg har observert at det er flere kvinner enn menn som bruker veldig mye tid på dyr og har det som en særegen "interessse" eller hobby, ja.

Anonymkode: 918e3...037

[AnonymBruker]

Nei, det er det ikke. Men det spørs hva slags klubb/trening du var på kanskje? Har inntrykk av at det er flest kvinner som driver med agility, rally og sånt, og at menn kanskje trekkes mer mot andre hundesporter som lydighet, spesialsøk, etc. Og jakt da.

Anonymkode: 4a8f2...cda

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at det er flest menn som trener redningshund, men det er ikke sikkert at inntrykket mitt stemner da. Å jobbe frivillig med redningshund er jo vanvittig tid- og ressurskrevende. 

Anonymkode: 4a8f2...cda

[Min_hund_er_Grå]

Er bare tull. Er ikke noe jentete ved å stirre rett inn øya på en 40 kg forbanna Schæfer som egentlig ikke har lyst til å gjøre noe annet enn å rive av deg den jute armen så han kan ta seg en seiers runde rundt banen, med halen i været.

Jo mer slit og svette som er involvert jo flere mannfolk vil du finne. Er det muligheter for blodsmak i kjeften, lunger og lår som skriker om nåde så finner du oftere en mann der enn kvinner. 

 

[AnonymBruker]

Nei!

Anonymkode: 13fea...740

[AnonymBruker]

Gud for noen rare svar det var her. Jeg har inntrykk av at jenter (nå generaliserer jeg, obs på det) ofte har en litt annen tilnærming til dyr enn mange menn. Mer følsomt kanskje, jeg behandler ihvertfall hunden min som om den skulle vært et eget barn. Kvinner er mer tilbøyelige til å synes dyr i naturen er søte, mens menn er litt mer direkte og «harde». Her i huset har vi to felles hunder, men det er nesten utelukkende jeg(kvinnen) som tar meg av hundene. Mitt forhold til dem er nesten som en slags forelskelse å sammenligne, jeg elsker de så høyt og noen ganger kan jeg se på at de sover leeeeenge og kjenne meg glad i hjertet mitt. Er det typisk for menn? 
 

Med alt dette mener jeg vel at kanskje er det ikke så rart at å trene hunder, som krever mye godslig tilbakemelding til hunden, kos og ros og tålmodighet osv, faller seg mest naturlig hos feminine personligheter. Jeg har også erfart at det nesten bare er damer på hundekurs. 
 

Anonymkode: 362a5...432

[Min_hund_er_Grå]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Gud for noen rare svar det var her. Jeg har inntrykk av at jenter (nå generaliserer jeg, obs på det) ofte har en litt annen tilnærming til dyr enn mange menn. Mer følsomt kanskje, jeg behandler ihvertfall hunden min som om den skulle vært et eget barn. Kvinner er mer tilbøyelige til å synes dyr i naturen er søte, mens menn er litt mer direkte og «harde». Her i huset har vi to felles hunder, men det er nesten utelukkende jeg(kvinnen) som tar meg av hundene. Mitt forhold til dem er nesten som en slags forelskelse å sammenligne, jeg elsker de så høyt og noen ganger kan jeg se på at de sover leeeeenge og kjenne meg glad i hjertet mitt. Er det typisk for menn? 
 

Med alt dette mener jeg vel at kanskje er det ikke så rart at å trene hunder, som krever mye godslig tilbakemelding til hunden, kos og ros og tålmodighet osv, faller seg mest naturlig hos feminine personligheter. Jeg har også erfart at det nesten bare er damer på hundekurs. 
 

Anonymkode: 362a5...432

Å sammenligne en hund (evt andre dyr) med sitt eget barn osv om du her gjør er ikke jentete, det er skrullete. Menneskeliggjøring av dyr er noe av det farligste et dyr kommer ovenfor, da det uten mulighet til å forstå hvorfor det blir med vilje missforstått og tillagt en masse tanker og følelser det ikke har.

Er det jentete å trene hund? Nei! Er det kvinnelig å ikke klare å holde kjeft og snakke med lys stemme i det håp om at det løser alle problemer? Ja det tror jeg. Hund er spesialist i å lese kroppsspråk. 70/80% av all kommunikasjon som du gir hunden er kroppsspråket ditt. Når du da går å "trener" din hund og har hatt 14 "bra", 7 "så fin" 2 "å næmen så flink du er" på 30 sekunder mens det du har stått som en potetsekk å kasta pølsebiter rundt deg, så har ikke hunden skjønt noen ting, det eneste den har hørt er en masse lyd uten mål eller mening.

Kos, ros og tålmodighet er ikke feminine personlighets trekk. Har du sett hvordan øya til selv den barskeste mann lyser opp når han kan kose med en valp? Har du sett hvordan øya til soldater/politi fylles med tårer når man bærer sin beste venn til den siste hvile? Har du sett hvordan en hund åpner øya og gir litt ekstra når den får ros som betyr noe?`For om du har sett det så er du dum om du ikke benytter det i trening av hunden. Idioter er utålmodige når dem trener hund og det er kun et mennesketrekk, ikke feminint eller maskulint. 

Jeg konkurrerer med min hund. Når jeg er ute på banen så har jeg kun meg selv å gi av. Altså mitt kroppsspråk er det viktigste av alt, Den verbale kommunikasjonen jeg kommer med skal kun være kommandoer. Altså må jeg snike inn et "bra" som dommeren ikke hører om jeg føler at hunden trenger en liten mental energi boost. Men skal dette virke så må det bety noe. Da nytter det ikke at man har brukt det opp i en uendelig strøm av verbal kommunikasjon.

Til konklusjon. Å trene hund er kjønnsnøytralt. Alt det andre som dere tydeligvis holder på med kan dere vel egentlig behold for dere selv, for det har ikke noe med å trene hund å gjøre.

[Matssats]

Tja. Avhenger av type hund. Brukshunder av litt størrelse er gjerne en manne-ting, mens små pynte- og selskapshunder er gjerne en dame-ting.