Is this it? - Psykisk syk og ufør

[AnonymBruker]

Hva gjør dere med livet? Hva gir dere glede? Jeg føler ikke jeg har lyst til å bruke resten av livet på å våkne, spise, kanskje gå en tur, spise igjen, sove - repeat. Livet er så kjedelig. Jeg får ikke til å gjøre det noe spennende heller. Ikke har jeg lappen og bil, så jeg kan ikke dra noe særlig med steder... føler bare at det er håpløst og ikke verdt det akkurat nå. 

Anonymkode: 32cbd...693

[AnonymBruker]

Livet var veldig kjedelig, så jeg mobiliserer det jeg har av krefter for å takle en deltidsjobb. Det går heldigvis fint. Får jeg mer krefter, blir det mer jobb.

Jobben gir livet mening, og har heldigvis det jeg trenger av fleksibilitet og annen tilrettelegging for å imøtekomme helsebehovene. 

Anonymkode: fb949...73f

[AnonymBruker]

Søk opp om det er Fontenehus i byen du bor i. 

Anonymkode: 74f76...881

[AnonymBruker]

Er selv ufør og sliter psykisk. Men jeg har gått til behandling lenge, og endelig er psyken mye bedre. Det å delta på ting hjelper, det kan være frivillig arbeid, dra på fellestreninger eller det du selv orker. Start eget prosjekt hjemme. Jeg driver å pusser opp en hel leilighet nå, så det blir på en måte "jobben" min. Du kan alltids studere selv om du er ufør, og det vil da også bli "jobben" din. Kanskje studiene gir deg motivasjon til  å starte i en deltidsjobb etter hvert også? Angrer ikke på at jeg studerte som ufør, selv om jeg ikke har fått noen jobb enda. Men er ikke helt klar enda for det. Men studiene gjorde så jeg følte jeg hadde noe å gjøre, så det føltes jo bra.

Anonymkode: 95700...013

[AnonymBruker]

Jeg ble ufør pga psykisk helse for 1 mnd siden. Følte egentlig litt at livet var over jeg også, men samtidig så ble det et pust i bakken, endelig kan jeg bruke energi på det JEG vil, istedenfor å kjempe for å overleve og ha mat på bordet hver dag. Fikk også litt gi faen mentalitet, på en positiv måte. Tørr mer å være meg selv. «Dette er meg, og sånn er det».
 

Jeg har vært singel i 3 år. Vært for psykisk nedbrutt med å kjempe mot nav, at det har gått løs på utstrålingen min. På denne mnd etter innvilget ufør, har faktisk 3 menn tatt seriøs kontakt med meg, siden de har vært interesserte. De dreit i om jeg var ufør, de så rett og slett forbi det og var mer opptatt av hvem jeg er og utstrålingen min. 
 

Jeg har også lagt meg litt fremtidsplaner. Noe må jeg jo fylle livet med, selv om det nok blir en del dager med kun spising og soving 🙈 Jeg tenker jeg skal begynne å male igjen. Det er lett å gjøre hjemme, om jeg ikke er sterk nok til å gå ut døra. Så vil jeg begynne med snorkling, men det blir mest på sommerhalvåret. Men det ligger mye puste teknikker bak, så på vinter halvåret burde jeg øve i basseng. God trening er det også, for en stiv kropp pga anspenthet og smerter. 
 

Nå vet ikke jeg hvordan du sliter psykisk, men har du ikke noe du kunne tenkt deg å gjøre? Noe du tidligere ikke har hatt energi til eller råd? 
 

Jeg var langt nede jeg og altså. Men jeg klarte etter hvert å se ting på en litt lysere måte. Må gjøre livet mest mulig verdt å leve, med de kortene vi har fått utdelt. 
 

Selv om du burde komme deg ut av gropen du nå er i mentalt, så er det også lov å stoppe litt opp og syntes at ting er kjipt. Anerkjenn følelsen. Så begynner du livet ditt etter det ☺️❤️

Sett deg ned og tenk deg litt om, hva er det du savner? 

Anonymkode: fa1bc...502

[AnonymBruker]

Finn noe du brenner for. For meg er det trening og ha hund. 

Anonymkode: 1d4fb...2da

[Fru2020]

Jeg er ikke ufør, men på tredje året med AAP. 

Jeg tenker at det er viktig å finne seg en aktivitet som man gjør sammen med andre. Jeg går i kor. Det gjør at jeg ikke er så isolert. Jeg har også vurdert å starte opp med frivillig arbeid.