Hvorfor er ingen som meg?

[AnonymBruker]

Jeg er en gutt, vgs-elev. Jeg har svært høye ambisjoner i livet, og jobber hardt for å få gode karakterer. I tillegg har jeg hobbyer jeg er flink i, og jeg har ambisjoner om å fortsette å utvikle. Jeg har ambisjoner om f.eks. å starte egen bedrift, komme inn på et prestisjestudie, men mest av alt å bli lykkelig og å ha en sunn livsstil.

Jeg er en person det er enkelt å føre samtale med om nesten alt mulig, og jeg er nokså imøtekommende. I hvert fall med voksne eller unge voksne, og de unge på min deltidsjobb. Jeg ønsker å være sosial, men har ikke helt funnet "mine folk", som er litt lik meg på skolen... Jeg klarer å holde en grei samtale med de fleste jeg møter på, men det blir sjeldent noe mer.

De som også gjør det godt på skolen og har gode karakterer, og med litt lik personlighet som meg, har jeg opplevd som litt arrogante og vanskelig å bli kjent med. Jeg har også prøvd å bli kjent med de som er litt gjennomsnittlige, men jeg opplever folk generelt ikke er så imøtekommende, selv når jeg prøver. De fleste holder seg til gjengen sin de har etablert siden ungdomsskolen. I tillegg er det svært få jeg opplever som like hardtarbeidende som meg selv, og som har høye ambisjoner i livet. Mange av de skoleflinke har gode gener og jobber ikke så mye med skole. De som ikke har så gode gener opplever jeg at ofte gir opp. Det er sjeldent man hører om unge i dag som sitter lørdags kveld og jobber med skole. Det gjør jeg i blant, men leter etter noen som har samme driv som meg, og som samtidig er oppegående å være venn med.

Det er fryktelig vanskelig for meg å sette ord på problemet, men enkelt sagt ønsker jeg meg venner jeg kan ha det gøy med, som har like interesser, personlighet og samme driv i livet. Men gjerne spør igjen om det er noe jeg skal oppklare, og håper ingen misforstår noe av det jeg har skrevet.

Anonymkode: 8937d...b9a

[AnonymBruker]

Ofte etableres vennskap i 20-årene. Der man mer finner likesinnede. Før det er det litt mer på slump.

Anonymkode: e70b1...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ofte etableres vennskap i 20-årene. Der man mer finner likesinnede. Før det er det litt mer på slump.

Anonymkode: e70b1...381

Kan du utdype? Nå er jo jeg i tenårene og ikke 20-årene, så jeg erfarer jo at det er motsatt. At alle holder seg til barndomsvennene sine. 

Anonymkode: 8937d...b9a

[AnonymBruker]

Etter hvert som du begynner med utdannelse etter videregående, kommer du til å etablere nye vennskap. Det er ikke så mange som bevarer barndomsvennskap utover i voksenlivet. Noen er det selvsagt, men du finner nok folk du har mer til felles med etter hvert som årene går. Vær tålmodig, det kommer nok.  Og husk, ikke vær nedlatende mot folk som har andre prioriteringer enn deg. 

Anonymkode: 74475...d4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Etter hvert som du begynner med utdannelse etter videregående, kommer du til å etablere nye vennskap. Det er ikke så mange som bevarer barndomsvennskap utover i voksenlivet. Noen er det selvsagt, men du finner nok folk du har mer til felles med etter hvert som årene går. Vær tålmodig, det kommer nok.  Og husk, ikke vær nedlatende mot folk som har andre prioriteringer enn deg. 

Anonymkode: 74475...d4d

Håper det ja. Skal starte høyere utdannelse neste år rett etter vgs, og håper virkelig universitetet er mye bedre enn vgs med tanke på både selve læringen og det sosiale...

Til nå har jeg jo funnet folk som har mye til felles med meg. Men det ser ikke ut som at de er interessert i meg på noen slags måte, enn dersom det er noe de kan tjene på, om du skjønner. De er interesserte i å spørre om f.eks. hjelp, men ellers sier nesten aldri hei når vi f.eks. passerer hverandre i ganga.

Er på ingen måte nedlatende mot andre som har andre prioriteringer nei, og skjønner at et slikt innlegg kanskje skulle tilsi det. Har respekt for dem som har respekt for meg.

Anonymkode: 8937d...b9a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Håper det ja. Skal starte høyere utdannelse neste år rett etter vgs, og håper virkelig universitetet er mye bedre enn vgs med tanke på både selve læringen og det sosiale...

Til nå har jeg jo funnet folk som har mye til felles med meg. Men det ser ikke ut som at de er interessert i meg på noen slags måte, enn dersom det er noe de kan tjene på, om du skjønner. De er interesserte i å spørre om f.eks. hjelp, men ellers sier nesten aldri hei når vi f.eks. passerer hverandre i ganga.

Er på ingen måte nedlatende mot andre som har andre prioriteringer nei, og skjønner at et slikt innlegg kanskje skulle tilsi det. Har respekt for dem som har respekt for meg.

Anonymkode: 8937d...b9a

Ja, håper det blir bra for deg å begynne ved universitetet. Lykke til! 

Anonymkode: 74475...d4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kan du utdype? Nå er jo jeg i tenårene og ikke 20-årene, så jeg erfarer jo at det er motsatt. At alle holder seg til barndomsvennene sine. 

Anonymkode: 8937d...b9a

Det er ikke noe å utdype. Bruk det kvikke hodet ditt istedenfor. Gitt at det han sier stemmer, og her kan du trygt gå ut fra at voksne vet mer om 20-årene enn deg som er under 20 år, hva betyr det for deg? 

Anonymkode: 18050...a57

[AnonymBruker]

På vgs er vel de fleste mest opptatt av å bare passe inn og ikke stikke seg ut på noen måte. Det er min erfaring i hvert fall. Men jeg kommer fra et mindre sted. Når man begynner å studere i en større by åpner verden seg mer. Du møter likesinnede som er opptatt av det samme fordi dere har valgt samme studier. Du deltar i nye sosiale aktiviteter hvor du treffer likesinnede. Du kan velge venner på nytt og folk dømmer deg ikke i like stor grad som på vgs. 

Anonymkode: 16606...57e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg er en gutt, vgs-elev. Jeg har svært høye ambisjoner i livet, og jobber hardt for å få gode karakterer. I tillegg har jeg hobbyer jeg er flink i, og jeg har ambisjoner om å fortsette å utvikle. Jeg har ambisjoner om f.eks. å starte egen bedrift, komme inn på et prestisjestudie, men mest av alt å bli lykkelig og å ha en sunn livsstil.

Jeg er en person det er enkelt å føre samtale med om nesten alt mulig, og jeg er nokså imøtekommende. I hvert fall med voksne eller unge voksne, og de unge på min deltidsjobb. Jeg ønsker å være sosial, men har ikke helt funnet "mine folk", som er litt lik meg på skolen... Jeg klarer å holde en grei samtale med de fleste jeg møter på, men det blir sjeldent noe mer.

De som også gjør det godt på skolen og har gode karakterer, og med litt lik personlighet som meg, har jeg opplevd som litt arrogante og vanskelig å bli kjent med. Jeg har også prøvd å bli kjent med de som er litt gjennomsnittlige, men jeg opplever folk generelt ikke er så imøtekommende, selv når jeg prøver. De fleste holder seg til gjengen sin de har etablert siden ungdomsskolen. I tillegg er det svært få jeg opplever som like hardtarbeidende som meg selv, og som har høye ambisjoner i livet. Mange av de skoleflinke har gode gener og jobber ikke så mye med skole. De som ikke har så gode gener opplever jeg at ofte gir opp. Det er sjeldent man hører om unge i dag som sitter lørdags kveld og jobber med skole. Det gjør jeg i blant, men leter etter noen som har samme driv som meg, og som samtidig er oppegående å være venn med.

Det er fryktelig vanskelig for meg å sette ord på problemet, men enkelt sagt ønsker jeg meg venner jeg kan ha det gøy med, som har like interesser, personlighet og samme driv i livet. Men gjerne spør igjen om det er noe jeg skal oppklare, og håper ingen misforstår noe av det jeg har skrevet.

Anonymkode: 8937d...b9a

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Håper det ja. Skal starte høyere utdannelse neste år rett etter vgs, og håper virkelig universitetet er mye bedre enn vgs med tanke på både selve læringen og det sosiale...

Til nå har jeg jo funnet folk som har mye til felles med meg. Men det ser ikke ut som at de er interessert i meg på noen slags måte, enn dersom det er noe de kan tjene på, om du skjønner. De er interesserte i å spørre om f.eks. hjelp, men ellers sier nesten aldri hei når vi f.eks. passerer hverandre i ganga.

Er på ingen måte nedlatende mot andre som har andre prioriteringer nei, og skjønner at et slikt innlegg kanskje skulle tilsi det. Har respekt for dem som har respekt for meg.

Anonymkode: 8937d...b9a

Noe sier meg at du har meget høye tanker om deg selv, men at den sosiale intelligensen din ikke akkurat er så mye å skryte av. Tror folk rundt deg oppfatter deg veldig annerledes enn det du gjør selv. 

Anonymkode: 811dc...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

På vgs er vel de fleste mest opptatt av å bare passe inn og ikke stikke seg ut på noen måte. Det er min erfaring i hvert fall. Men jeg kommer fra et mindre sted. Når man begynner å studere i en større by åpner verden seg mer. Du møter likesinnede som er opptatt av det samme fordi dere har valgt samme studier. Du deltar i nye sosiale aktiviteter hvor du treffer likesinnede. Du kan velge venner på nytt og folk dømmer deg ikke i like stor grad som på vgs. 

Anonymkode: 16606...57e

Tror det var dette jeg lette litt etter ja. Mange forbereder seg til russetiden, og vår skole har skikkelig kultur for at akkurat dette. Det syntes på de som på en måte ikke deltar i stor grad, og ja, de fleste er opptatte av å passe inn. Flere har betrodd til meg at den eneste grunnen til at de gjør det er pga. presset.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Noe sier meg at du har meget høye tanker om deg selv, men at den sosiale intelligensen din ikke akkurat er så mye å skryte av. Tror folk rundt deg oppfatter deg veldig annerledes enn det du gjør selv. 

Anonymkode: 811dc...885

Var klar over at en slik kommentar skulle komme. Jeg kan velge å disse deg tilbake, men velger heller å gjøre deg litt klokere.

Hvordan du kobler sammen at jeg har høye ambisjoner og lysten til å finne likesinnede med at jeg har høye tanker om meg selv, skjønner ikke jeg. Folk rundt meg har sagt hva de oppfatter meg som, og det er litt forskjellig. Noen oppfatter meg slik som du gjør, andre i forsvar sier at det er deres oppfatning kun pga. hva jeg har klart å oppnå på egenhånd, og ja, sjalusi. Jeg kan ikke gjøre noe med hva andre tror om meg, og det får være deres sak. Det er uansett folk som ikke behandler meg noe særlig bra selv som ofte mener dette. 

Anonymkode: 8937d...b9a

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Etter hvert som du begynner med utdannelse etter videregående, kommer du til å etablere nye vennskap. Det er ikke så mange som bevarer barndomsvennskap utover i voksenlivet. Noen er det selvsagt, men du finner nok folk du har mer til felles med etter hvert som årene går. Vær tålmodig, det kommer nok.  Og husk, ikke vær nedlatende mot folk som har andre prioriteringer enn deg. 

Anonymkode: 74475...d4d

Sånn er det jo ikke for alle. Jeg ble ikke kjent med noen på universitetet, men har fremdeles kontakt med en del barndomsvenner.

Anonymkode: c8bfd...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Var klar over at en slik kommentar skulle komme. Jeg kan velge å disse deg tilbake, men velger heller å gjøre deg litt klokere.

Hvordan du kobler sammen at jeg har høye ambisjoner og lysten til å finne likesinnede med at jeg har høye tanker om meg selv, skjønner ikke jeg. Folk rundt meg har sagt hva de oppfatter meg som, og det er litt forskjellig. Noen oppfatter meg slik som du gjør, andre i forsvar sier at det er deres oppfatning kun pga. hva jeg har klart å oppnå på egenhånd, og ja, sjalusi. Jeg kan ikke gjøre noe med hva andre tror om meg, og det får være deres sak. Det er uansett folk som ikke behandler meg noe særlig bra selv som ofte mener dette. 

Anonymkode: 8937d...b9a

Så istedet for å forsøke å disse meg tilbake, så valgte du heller å bekrefte mine påstander. 

Tror kanskje du bør søke litt hjelp og veiledning. Kanskje en coach eller noe kan være en idé. 

Anonymkode: 811dc...885