Har det så vondt, trenger støtte mer enn noe annet nå

[AnonymBruker]

Jeg klarte å ringe min far for første gang på 7 år. Jeg spurte hvordan det gikk med han, han fortalte han var syk akkurat nå (influensa). Jeg begynte å hylgråte. Jeg sa rett ut at jeg blir så lei meg hver gang jeg snakker med han. Og han ga faen. Han kommenterte ingentint på det. Han svarte bare med «går broren din på jobb daglig» jeg svarte «ja». Han svarte «bra, hade da.»

han bryr seg ikke om meg. Hsn bryr seg kun om min storebror. Jeg er den minste i familien, jeg er jente 21 år. Broren min er 28.

jeg har det så tungt. Jeg gråter og gråter. Jeg skjønte vel egentlig at han aldri brydde seg, men hadde et lite håp om at han skjønte jeg fortsatt elsket han selv om vi ikke snakket sammen. Jeg sluttet å kontakte han fordi han var voldelig mot meg, mot Min mor og mine søsken. Jeg havnet i barnevernet pga han. 

Anonymkode: c85af...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg klarte å ringe min far for første gang på 7 år. Jeg spurte hvordan det gikk med han, han fortalte han var syk akkurat nå (influensa). Jeg begynte å hylgråte. Jeg sa rett ut at jeg blir så lei meg hver gang jeg snakker med han. Og han ga faen. Han kommenterte ingentint på det. Han svarte bare med «går broren din på jobb daglig» jeg svarte «ja». Han svarte «bra, hade da.»

han bryr seg ikke om meg. Hsn bryr seg kun om min storebror. Jeg er den minste i familien, jeg er jente 21 år. Broren min er 28.

jeg har det så tungt. Jeg gråter og gråter. Jeg skjønte vel egentlig at han aldri brydde seg, men hadde et lite håp om at han skjønte jeg fortsatt elsket han selv om vi ikke snakket sammen. Jeg sluttet å kontakte han fordi han var voldelig mot meg, mot Min mor og mine søsken. Jeg havnet i barnevernet pga han. 

Anonymkode: c85af...a59

Noen som leser her inne som kan snakke med meg?

Anonymkode: c85af...a59

[LadyLemon]

Kan godt snakke med deg, om du trenger.

[AnonymBruker]

LadyLemon skrev (Akkurat nå):

Kan godt snakke med deg, om du trenger.

Er så lei meg. Sønderknust. Skjønner ikke hvorfor jeg blir så lei meg. Den lille samtalen drepte det siste jeg hadde i meg. Jeg er så tåpelig

Anonymkode: c85af...a59

[LadyLemon]

Det skjønner jeg, kjære deg. Å føle seg avvist av en forelder er kjempevanskelig, selv når man har en vanskelig historie bak seg. Og dessverre høres det ikke ut som han kan bidra med noe støtte nå. Tror ikke du skal prøve å tenke på at han bryr seg så mye om broren din, men heller prøve å huske på at han rett og slett ikke har noe å gi, fordi han er den han er. Kanskje du kan snakke med broren din om det, hva synes han, har han kontakt med faren deres?

[AnonymBruker]

Har du mammaen din evt andre søsken/familien du kan søke støtte hos? Tror det kan være viktig for deg nå♥️

Anonymkode: e5ed8...99e

[AnonymBruker]

Huff TS , jeg skjønner godt at du er knust  💔 du har nok ( naturligvis ) laget deg et bilde av hvordan du vil at faren din skal være. Og når det bildet ikke stemmer med virkeligheten, får man et «slag i trynet» Det kan virke som at du trenger hjelp til å håndtere følelsene dine. Det er fryktelig vondt å bli avvist av den man er glad i . Dette er ikke din feil eller noe du kan påvirke dessverre. Har du andre nære du kan snakke med? Venninner eller mor? 

Anonymkode: e43fd...652

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er så lei meg. Sønderknust. Skjønner ikke hvorfor jeg blir så lei meg. Den lille samtalen drepte det siste jeg hadde i meg. Jeg er så tåpelig

Anonymkode: c85af...a59

Du kjære deg. Jeg har også en dustepappa. Han tenker bare på seg selv. Og er ikke så hyggelig. Så ikke glem det min skjebne venn, det du aldri må glemme er at det er ikke meg og deg det er noe galt med. Det er de. Tenk på alt han har gjort. Ikke bare mot deg, men faktisk en liten jente som bare var et barn. Ingen gjør sånt, fordi det er noe galt med barnet. De gjør sånt fordi det er noe galt med dem. Bare ikke glem det, noensinne ❤️

Å du hvis du allerde ikke har noen psykolog å snakke med, så er det ingen skam å gjøre det. Gjorde det en gang. Og det hjalp mye på selvtilliten iht situasjonen jeg var i

Anonymkode: 2c001...0e3

[AnonymBruker]

LadyLemon skrev (8 minutter siden):

Det skjønner jeg, kjære deg. Å føle seg avvist av en forelder er kjempevanskelig, selv når man har en vanskelig historie bak seg. Og dessverre høres det ikke ut som han kan bidra med noe støtte nå. Tror ikke du skal prøve å tenke på at han bryr seg så mye om broren din, men heller prøve å huske på at han rett og slett ikke har noe å gi, fordi han er den han er. Kanskje du kan snakke med broren din om det, hva synes han, har han kontakt med faren deres?

Broren min sier det er min egen feil, så han er på min fars side. Det gjør så vondt, det føles ut som kjærlighetssrog

Anonymkode: c85af...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du mammaen din evt andre søsken/familien du kan søke støtte hos? Tror det kan være viktig for deg nå♥️

Anonymkode: e5ed8...99e

Ja, min mor skjønner meg og ble sur. Men likevel, det er lite min familie kan gjøre akkurat nå. Jeg er så knust at det ikke finnes ord. 

Anonymkode: c85af...a59

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det er akkurat nå jeg opplever at jeg er helt ute av meg selv. For noen minutter siden tenkte jeg at livet ikke er verdt det når jeg ikke har en eneste sjel som er glad i meg. Jeg ønsker ikke dette, jeg ønsket aldri å komme til verden. Hva har jeg egentlig gjort for å fortjene dette? Hvorfor er han sånn? Hvorfor satt han ikke pris på at jeg ønsket å ha kontakt? Jeg klarer ikke å være her lenger, jeg vurderer å reise bort og ikke snakke med noen på en uke. Det er så forbanna jævlig

Anonymkode: c85af...a59

[AnonymBruker]

https://www.sidetmedord.no/Aktuelt2/Velkommen-til-Sidetmedord-Chat

❤️

her kan du skrive og få snakke med noen som vet litt mer om slikt og som. kanskje bedre kan gi deg råd. 

Anonymkode: 8310a...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

https://www.sidetmedord.no/Aktuelt2/Velkommen-til-Sidetmedord-Chat

❤️

her kan du skrive og få snakke med noen som vet litt mer om slikt og som. kanskje bedre kan gi deg råd. 

Anonymkode: 8310a...42d

de skal være åpne hele døgnet. 

Anonymkode: 8310a...42d

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å ta en titt på denne siden om du har behov for å snakle med noen, her kan du både ringe og chatte.

https://mentalhelse.no/aktuelt/nyheter/mental-helse/dognapen-chat

Anonymkode: 77961...eb7

[AnonymBruker]

Hei. Har du tenkt på at du kan ringe legevakt og be om hjelp der? De skal ta seg tid til deg og hjelpe deg slik at du klarer deg over helga. Videre kan de sende beskjed om at noen fra psykisk helse skal kontakte deg og tilby samtale raskt. Det finnes hjelp. Det er vondt å føle seg avvist og enda vondere når det er en forelder. Men husk, det at han avviser deg er ikke det samme som at han ikke er glad i deg men at han ikke klarer å vise det til deg.

Anonymkode: aeb11...d49

[- Brian]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg klarte å ringe min far for første gang på 7 år. Jeg spurte hvordan det gikk med han, han fortalte han var syk akkurat nå (influensa). Jeg begynte å hylgråte. Jeg sa rett ut at jeg blir så lei meg hver gang jeg snakker med han. Og han ga faen. Han kommenterte ingentint på det. Han svarte bare med «går broren din på jobb daglig» jeg svarte «ja». Han svarte «bra, hade da.»

han bryr seg ikke om meg. Hsn bryr seg kun om min storebror. Jeg er den minste i familien, jeg er jente 21 år. Broren min er 28.

jeg har det så tungt. Jeg gråter og gråter. Jeg skjønte vel egentlig at han aldri brydde seg, men hadde et lite håp om at han skjønte jeg fortsatt elsket han selv om vi ikke snakket sammen. Jeg sluttet å kontakte han fordi han var voldelig mot meg, mot Min mor og mine søsken. Jeg havnet i barnevernet pga han. 

Anonymkode: c85af...a59

Forstår deg godt; kjenner flere som hadde det vanskelig hjemme, og hvordan problemer man hadde da man var barn ikke blir borte selv om man vokser opp og blir eldre. Men til tross for at det føles vondt å bli avvist, er det lite man kan gjøre med foreldre som ikke ønsker å bry seg; det beste kan kanskje være å innse at ens liv ikke er avhengig av dette, forsøke å lukke døren til fortiden, og se fremover - der det alltid, alltid finnes håp.

Unnskyld at jeg svarer så sent, men var ikke på nett da du skrev dette; om du skulle trenge en oppmuntring senere her på Kvinneguiden, er også du velkommen til å skrive i pingvintråden; selv om eventyret om Pingu nå har tatt en pause og kommer til å fortsette i Pingvinhagen, er tråden fortsatt åpen; alle trenger vi en liten oppmuntring iblant.

Håper uansett at alt ordner seg for deg, og ta godt vare på deg selv; verden trenger deg mer enn du aner.

Endret 25. september 2021 av - Brian

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg klarte å ringe min far for første gang på 7 år. Jeg spurte hvordan det gikk med han, han fortalte han var syk akkurat nå (influensa). Jeg begynte å hylgråte. Jeg sa rett ut at jeg blir så lei meg hver gang jeg snakker med han. Og han ga faen. Han kommenterte ingentint på det. Han svarte bare med «går broren din på jobb daglig» jeg svarte «ja». Han svarte «bra, hade da.»

han bryr seg ikke om meg. Hsn bryr seg kun om min storebror. Jeg er den minste i familien, jeg er jente 21 år. Broren min er 28.

jeg har det så tungt. Jeg gråter og gråter. Jeg skjønte vel egentlig at han aldri brydde seg, men hadde et lite håp om at han skjønte jeg fortsatt elsket han selv om vi ikke snakket sammen. Jeg sluttet å kontakte han fordi han var voldelig mot meg, mot Min mor og mine søsken. Jeg havnet i barnevernet pga han. 

Anonymkode: c85af...a59

Bryr DU deg? Han har influensa og du hylgriner?

Anonymkode: 84151...677

[AnonymBruker]

Ikke by deg om den over. Vedkommende forstår tydeligvis ikke hvordan følelser fungerer. Du har får fått gode råd tidligere i tråden. Bruk heller de. Forstår deg godt, jeg har også en far som har skuffet på veldig mange ganger og måter. Ikke samme situasjoner, men kan relatere til deg. Håper du forstår at din verdi ikke er avhengig av hans aksept, humør eller handlinger.  Du er verdifull akkurat slik du er  

Han har gjort mye galt som førte til at dere kom i barnevernet. Det var han som gjorde de gale tingene. Det var han som var voldelig. Det er ikke din skyld. Det er aldri barnets skyld. Barn føler veldig på skyldfølelse, jeg gjorde det selv. Men det har ikke noe med barnet å gjøre.

Håper du tar kontakt med en psykolog og får sortert tanker og følelser. Råder deg også til å ikke ringe han igjen. Du kan skrive brev dersom du vil ha ut følelsene dine ovenfor han. Som du ikke sender, men brenner etterpå.  Det kan være som en renselse for deg selv. Håper du får hjelp , så du kan gå videre i livet, og få det til å bli det vidunderlige livet du fortjener  klem 

Anonymkode: ba545...ef5