Gå til innhold

Har jeg rett til å jobbe redusert?


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei.

Har nylig begynt i ny jobb. Denne jobben er dessverre mye fysisk belastende og ønsker derfor å gå ned i 80% stilling. Har jeg lov til å spørre arbeidsgiver om 80% eller MÅ jeg vente til prøvetid (6 måneder) er gått ut? Hva er vanlig å gjøre? Skal sjefen ha et dårlig inntrykk av meg siden jeg bare har begynt å jobbe der i noen dager og vil raskt gå ned i stilling?

Anonymkode: e77c0...027

Du spør sjefen om du kan si opp 20% av de 100.. så skriver du oppsigelse på 20% av de 100 dersom sjefen sier at det er en mulighet.

Anonymkode: b0ca4...1df

Videoannonse
Annonse
Skrevet
lillsunshine skrev (1 time siden):

Ja ærlig talt. Det kan være mange grunner til at man blir syk noen dager inn i ny jobb, uansett er det en rettighet man har som arbeidstager.  Men da er det selvsagt ingen langvarig løsning å være sykmeldt 20% hele tiden, da må man eventuelt gå over på AAP og bli omskolert til en jobb man kan jobbe 100%. Det beste er selvsagt om man kan finne en annen jobb med en gang der man heller kan jobbe 100% uten å gå den veien, men det er lettere sagt enn gjort.

Man skal tenke seg veldig godt om før man ber om å gå ned til stilling, som arbeidstager mister man mange rettigheter og man har rettigheter heldigvis, som alle er med å betale skatt for. Du  leser av innlegget at arbeidstager er for svak for jobben, jeg leser at arbeidstager ikke er i stand til å jobbe full stilling pga. kroppslige begrensinger. 

 

Det er jo uansett ikke noe problem siden:

"Det følger av folketrygdloven § 8-2 at den sykemeldte må ha vært i arbeid i minst fire uker før arbeidsuførheten inntraff, for å ha rett til sykepenger. Dette innebærer at du kan ha rett til sykepenger selv om du ikke har vært ansatt hos ny arbeidsgiver i minst 4 uker.
Rett til sykmelding som nyansatt?

Anonymkode: b0ca4...1df

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Den holdningen @lillsunshine utviser i denne tråden sier alt om at vi har det for godt i Norge. Dessuten kan man ikke være sykemeldt i en evighet heller, kjipt for ts å bruke opp sykepengerettighetene sine uten faktisk å være syk. Er jobben for belastende er det beste å finne seg en annen jobb, ikke snylte på sykepengerettighetene. Shame on you!

Anonymkode: 4fef7...8b4

👏👏

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er jo uansett ikke noe problem siden:

"Det følger av folketrygdloven § 8-2 at den sykemeldte må ha vært i arbeid i minst fire uker før arbeidsuførheten inntraff, for å ha rett til sykepenger. Dette innebærer at du kan ha rett til sykepenger selv om du ikke har vært ansatt hos ny arbeidsgiver i minst 4 uker.
Rett til sykmelding som nyansatt?

Anonymkode: b0ca4...1df

Var det med vilje du sluttet sitatet akkurat før neste setning? For vesentlig for om man har karenstid på sykepenger er jo man har gått rett over fra en tidligere arbeidsforhold eller ikke. Har man gått rett over i ny jobb har man rett på sykepenger før det har gått 4 uker.

Og reglene er uansett annerledes om man jobber i statlig sektor. Da kan man ha rett til sykepenger fra man har startet i jobben.

Endret av lillsunshine
  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Den holdningen @lillsunshine utviser i denne tråden sier alt om at vi har det for godt i Norge. Dessuten kan man ikke være sykemeldt i en evighet heller, kjipt for ts å bruke opp sykepengerettighetene sine uten faktisk å være syk. Er jobben for belastende er det beste å finne seg en annen jobb, ikke snylte på sykepengerettighetene. Shame on you!

Anonymkode: 4fef7...8b4

Nå er det leger som vurderer sykemelding, man snylter ikke på sykepengerettigheter som arbeidstager. Virker som du generelt har noe i mot folk som er sykemeldt. Shame on you!

Skrevet
lillsunshine skrev (36 minutter siden):

Nå er det leger som vurderer sykemelding, man snylter ikke på sykepengerettigheter som arbeidstager. Virker som du generelt har noe i mot folk som er sykemeldt. Shame on you!

Du virker å ha et veldig rart syn på arbeid og hva det offentlige skal betale for. TS har startet i ny jobb og synes det er tungt og slitsomt, så begynner du å fable om omskolering og sykemeldinger;)  man finner seg en annen jobb eller blir vant til det

  • Liker 5
Skrevet
lillsunshine skrev (1 time siden):

Nei enig i at det er litt uklart. Nå er det ikke alltid sånn at man vet den faktisk arbeidskapasiteten før man starter. Slik jeg leser TS innlegg så er det ikke akkurat planlagt. Så må man også huske på at man har rett på omskolering, det finnes mange veier til ny jobb man takler bedrer, og man har ordninger for å komme dit uten å nødvendigvis be om å gå ned i stilling og der resultatet ikke blir langvarig redusert inntekt.

Rådet jeg gir er også basert på egen erfaring i nye jobber: Jobber ofte ekstremt overveldende i starten, det er mye å sette seg inn i og man kan oppleve derfor at jobben er mye tyngre enn når man har kommet inn i den etter noen måneder og det tror jeg fint man oppleve kroppslig også. F.eks. at man får mye hodepine i starten fordi man stresser, eller anspenner seg og har vondt i muskler og ledd. Derfor er jeg litt redd for at TS kan ta en forhastet beslutning basert på de første ukene som ikke synonymt med hvordan jobben blir når man kommer inn i det. Det er også typisk at man "gir" for mye i starten fordi man vil imponere arbeidsgiver og vise at man gjør en god jobb, for så å finne ut senere at det er totalt unødvendig når innser at man skal være der i mange år og det går helt fint å ta det i sitt tempo for å ta vare på helsen sin.

Det er så hinsides dumt å ha gått ned til 80% stilling og ikke få gå opp igjen om man finner ut det var bare kortvarig fase man ikke orket.

Nå er det nok TS som kjenner egne begrensinger best, så det er mulig dette ikke har noe med det jeg skriver å gjøre. Men å ta en samtale med fastlegen kan uansett være lurt å gjøre for hvordan jobben oppleves belastningsmessig. Legen har nok gode råd og kan se det utenfra og ha en formening om at dette er noe som er langvarig eller ei. At man går til legen er ikke ensbetydende å få sykemelding. Til syvende og sist er det legen som bestemmer evt. sykemelding, det er ikke noe TS kan bestille.

En annen ting det ikke er snakket om, er om arbeidsgiver kan gjøre noen endringer i arbeidsoppgavene slik at TS er i bedre stand til å stå i 100% stilling enn 80%. Det kan være tilrettelegging kan være en løsning også.

 

Ja, enig i at omskolering kan være et godt alternativ dersom man ikke kan stå i jobben, men man er ikke uten videre berettiget til sykepenger av den grunn. Husk at det er lege som sykemelder, og med mindre man faktisk er syk, så kan man ikke uten videre sykemeldes. 

At en jobb kan virke overveldende i starten er nok sant for mange jobber, men det er heller ikke noe som medfører sykemelding med mindre man faktisk er syk. 

Anonymkode: 68a3a...5a0

  • Liker 2
Skrevet
2 hours ago, lillsunshine said:

Ja ærlig talt. Det kan være mange grunner til at man blir syk noen dager inn i ny jobb, uansett er det en rettighet man har som arbeidstager.  Men da er det selvsagt ingen langvarig løsning å være sykmeldt 20% hele tiden, da må man eventuelt gå over på AAP og bli omskolert til en jobb man kan jobbe 100%. Det beste er selvsagt om man kan finne en annen jobb med en gang der man heller kan jobbe 100% uten å gå den veien, men det er lettere sagt enn gjort.

Man skal tenke seg veldig godt om før man ber om å gå ned til stilling, som arbeidstager mister man mange rettigheter og man har rettigheter heldigvis, som alle er med å betale skatt for. Du  leser av innlegget at arbeidstager er for svak for jobben, jeg leser at arbeidstager ikke er i stand til å jobbe full stilling pga. kroppslige begrensinger. 

 

Neimen tenker du klart eller?! 

Du spekulerer hele veien her i flere tenkelige scenarioer, som TS ikke har gitt utrykk for i det heletatt. Og fordi TS sier at jobben er mer belastende enn vedkommende så for seg så er liksom sykemelding og dernest AAP veien å gå etter noen dager i ny jobb? 

Jeg håper TS er oppegående og solidarisk nok til å innse sine begrensninger og spørre om redusert stilling eller si takk for seg og lete etter en mer passende jobb som hun/han mestrer og blir en ressurs i. Det er ingen skam og snu, man blir erfaringer rikere. 

Det er da enda godt du ikke er lege, tenk om alle fastleger skulle tenkt "stakkars deg som er sliten i nytt arbeid, her er det mange tenkelige utfall, la oss bare sykemelde deg for sikkerhetsskyld før du faktisk blir syk - hvis du i det heletatt blir det- et år også får du gratis omskolering etterpå, hvis ikke det funker så blir du trygda".. Ja, må tenke på hver enkelts pensjonsopptjening for en hver pris. Skulle alle tenkt sånn så hadde det vel kun blitt pensjonssparing privat, og ikke noe igjena hente fra folketrygden. For å sette det litt i spisset perspektiv for deg. 

Altså dette er bare så komisk 🙈

 

Anonymkode: 73d1b...bac

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ja, enig i at omskolering kan være et godt alternativ dersom man ikke kan stå i jobben, men man er ikke uten videre berettiget til sykepenger av den grunn. Husk at det er lege som sykemelder, og med mindre man faktisk er syk, så kan man ikke uten videre sykemeldes. 

At en jobb kan virke overveldende i starten er nok sant for mange jobber, men det er heller ikke noe som medfører sykemelding med mindre man faktisk er syk. 

Anonymkode: 68a3a...5a0

Nei og det er jo det jeg sier og skriver her, det er til syvende og sist lege som sykemelder, og sykemelding får man ikke uten videre. Så synest legen det er grunn til å vurdere delvis sykemelding, så har TS god grunn til å gjøre det.

At en jobb kan virke overveldende i starten er for de fleste ikke grunn for sykemelding, men det kommer veldig an på personen, tidligere historikk/diagnoser osv. Det kan jo både være av psykisk og fysisk art. Og igjen, det kommer jo an på om det er noe som kan bli bedre eller ikke. 

Jeg er vokst opp med en mor som alltid har sagt at man ikke skal si nei til å jobbe, så jeg kunne fint tenkt som TS, og bedt å om å redusere arbeidstiden fra 100% til 80% stilling for å tenke mer på arbeidsgiver enn mine rettigheter om jeg hadde kjent på at det her ikke kom til å gå, helt sikkert selv om jeg hadde hatt grunn til å sykemelde meg. Selv om en redusert sykemelding kunne ha hjulpet meg til å komme ovenpå en periode. Jeg har senere skjønt at man sjeldent blir belønnet av arbeidsgiver for å stå i det viss man til syvende og sist ender opp med å faktisk bli langvarig syk. Det er mye flink pike-syndrom i dette landet, og man blir lært opp at man skal stå i det til man stuper. Mange som klager på at samfunnet bruker masse penger på unødvendige sykemeldinger, men har man god grunn for det, så vil redusert sykemelding i en periode kunne hjelpe til at man ikke blir langtidssykemeldt senere. Ser litt denne mentaliteten som regjerer på KG i mange tråder om sykdom også, legevakt skal man ikke plage før man er nærmere dødssyk og trenger innleggelse omtrent. Mye som kunne ha vært unngått om man kom seg til legen tidligere og satte i gang behandling som gjør til at man ikke trenger å bli så dårlig.

Det beste hadde egentlig vært for TS om hun hadde en fagforening eller noen å snakke med først. En person som da får bedre innsikt i TS sin situasjon kan råde TS mer i denne situasjonen, er å redusere stillingen lurt, er det en mulighet eller er situasjonen her av sånn art at redusert sykemelding bør vurderes for å ikke miste langvarig inntekt?

Endret av lillsunshine
  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Neimen tenker du klart eller?! 

Du spekulerer hele veien her i flere tenkelige scenarioer, som TS ikke har gitt utrykk for i det heletatt. Og fordi TS sier at jobben er mer belastende enn vedkommende så for seg så er liksom sykemelding og dernest AAP veien å gå etter noen dager i ny jobb? 

Jeg håper TS er oppegående og solidarisk nok til å innse sine begrensninger og spørre om redusert stilling eller si takk for seg og lete etter en mer passende jobb som hun/han mestrer og blir en ressurs i. Det er ingen skam og snu, man blir erfaringer rikere. 

Det er da enda godt du ikke er lege, tenk om alle fastleger skulle tenkt "stakkars deg som er sliten i nytt arbeid, her er det mange tenkelige utfall, la oss bare sykemelde deg for sikkerhetsskyld før du faktisk blir syk - hvis du i det heletatt blir det- et år også får du gratis omskolering etterpå, hvis ikke det funker så blir du trygda".. Ja, må tenke på hver enkelts pensjonsopptjening for en hver pris. Skulle alle tenkt sånn så hadde det vel kun blitt pensjonssparing privat, og ikke noe igjena hente fra folketrygden. For å sette det litt i spisset perspektiv for deg. 

Altså dette er bare så komisk 🙈

 

Anonymkode: 73d1b...bac

Helt enig i at dette er spekulasjoner, men jeg ser også i mange tråder her inne at mange har angret på at de har gått ned i stilling og senere blitt varig utfør, og innsett at de burde ha tenkt annerledes da de gikk ned i stilling først og i etterpåklokskapens lys burde gått til legen og fått sykemelding i stedet. Derfor så mener jeg det er helt greitt å faktisk "krisemaksimere" for å minne folk på at man bør tenke seg grundig om før man tar et så drastisk steg, det kan faktisk få konsekvenser for inntekt resten av livet for å sette det på spissen.

Det er enkelt å sitte på et forum og si at man heller får stå i det, finne ny jobb eller gå ned i stilling. Det er faktisk enklere sagt enn gjort, å finne jobb kan ta flere måneder, å forsette å presse seg kan gjøre til at man møter veggen og ikke klarer å jobbe igjen senere, så da skal man bare ta til takke med redusert inntekt når man faktisk har rettigheter?

Nå er ikke pensjonsrettigheter eneste ulempen ved å redusere stilling heller, det var bare et eksempel. Et annet problem kan være at man får redusert huslån og vil slite med å komme inn på boligmarkedet etc. Det er mange grunner til at man blir forulempet av å være i en lavere stillingsprosent.

Synest det er komisk at du bruker ordet "solidarisk", systemet vårt belønner ikke folk for å være solidarisk mot arbeidsgiver dersom man faktisk ender opp med å bli langtidssyk. Da har man bedre rettigheter om man har stått i 100% stilling.

Jeg er også glad jeg ikke er lege, og jeg har full tiltro at legen gjør gode vurderinger når de sykemelder, de kjenner pasienten, lytter til og gjør vurderinger om hva som kan være best. Jeg er enig i at man ikke skal sykemelde noen når det ikke er er behov, og det har jeg ikke inntrykk av at de gjør heller. Men det kan være legen f.eks. ser fordelene ved å sykemelde delvis i en periode, f.eks. at personen vil komme tilbake i full stilling senere.

Det er først og fremst TS som kjenner sin situasjon best, så for hen kan det vær at å redusere stillingen er best, så lenge den har tenkt seg godt om, vurdert om det er det som gagne best i et langtidsperspektiv, og er klar over og kan stå i konsekvensene av redusert inntekt over mange år.

  • Liker 1
Skrevet
lillsunshine skrev (20 minutter siden):

Nei og det er jo det jeg sier og skriver her, det er til syvende og sist lege som sykemelder, og sykemelding får man ikke uten videre. Så synest legen det er grunn til å vurdere delvis sykemelding, så har TS god grunn til å gjøre det.

At en jobb kan virke overveldende i starten er for de fleste ikke grunn for sykemelding, men det kommer veldig an på personen, tidligere historikk/diagnoser osv. Det kan jo både være av psykisk og fysisk art. Og igjen, det kommer jo an på om det er noe som kan bli bedre eller ikke. 

Jeg er vokst opp med en mor som alltid har sagt at man ikke skal si nei til å jobbe, så jeg kunne fint tenkt som TS, og bedt å om å redusere arbeidstiden fra 100% til 80% stilling for å tenke mer på arbeidsgiver enn mine rettigheter om jeg hadde kjent på at det her ikke kom til å gå, helt sikkert selv om jeg hadde hatt grunn til å sykemelde meg. En redusert sykemelding kunne ha hjulpet meg til å komme ovenpå en periode. Jeg har senere skjønt at man sjeldent blir belønnet av arbeidsgiver for å stå i det viss man til syvende og sist ender opp med å faktisk bli langvarig syk. Det er mye flink pike-syndrom i dette landet, og man blir lært opp at man skal stå i det til man stuper. Mange som klager på at samfunnet bruker masse penger på unødvendige sykemeldinger, men har man god grunn for det, så vil redusert sykemelding i en periode kunne hjelpe til at man ikke blir langtidssykemeldt senere. Ser litt denne mentaliteten som regjerer på KG i mange tråder om sykdom også, legevakt skal man ikke plage før man er nærmere dødssyk og trenger innleggelse omtrent. Mye som kunne ha vært unngått om man kom seg til legen tidligere og satte i gang behandling som gjør til at man ikke trenger å bli så dårlig.

Det beste hadde egentlig vært for TS om hun hadde en fagforening eller noen å snakke med først. En person som da får bedre innsikt i TS sin situasjon kan råde TS mer i denne situasjonen, er å redusere stillingen lurt, er det en mulighet eller er situasjonen her av sånn art at redusert sykemelding bør vurderes for å ikke miste langvarig inntekt?

Tja. Men det fordrer jo som skrevet at man reelt sett har 100% kapasitet i utgangspunktet og at en sykemelding faktisk bare er midlertidig til man kommer til hektene igjen. Dersom man legger opp til dette fordi man er sliten fordi man reelt sett har lavere arbeidskapasitet risikerer man på den annen side å gjøre seg selv en bjørnetjeneste dersom man legger opp til et løp der man jo vil måtte avslutte sykemelding på et tidspunkt, og fortsatt ikke har kapasitet til å jobbe 100%. Sånn sett kan man få et mye bedre og jevnere løp av å jobbe f. eks. 80% enn å risikere å måtte hoppe inn og ut av sykemeldinger til man møter veggen. Det er tross alt mye bedre med 80% stilling enn å være fullt ut sykmeldt og etter hvert kanskje havne utenfor arbeidslivet fordi man pushet på for hardt. 

Alternativt omskolering til en type jobb der man kan stå i det i 100%, det er jo det mest optimale. Men har man ingen andre valgmuligheter så er 80% bedre enn ingen jobb. 

Anonymkode: 68a3a...5a0

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tja. Men det fordrer jo som skrevet at man reelt sett har 100% kapasitet i utgangspunktet og at en sykemelding faktisk bare er midlertidig til man kommer til hektene igjen. Dersom man legger opp til dette fordi man er sliten fordi man reelt sett har lavere arbeidskapasitet risikerer man på den annen side å gjøre seg selv en bjørnetjeneste dersom man legger opp til et løp der man jo vil måtte avslutte sykemelding på et tidspunkt, og fortsatt ikke har kapasitet til å jobbe 100%. Sånn sett kan man få et mye bedre og jevnere løp av å jobbe f. eks. 80% enn å risikere å måtte hoppe inn og ut av sykemeldinger til man møter veggen. Det er tross alt mye bedre med 80% stilling enn å være fullt ut sykmeldt og etter hvert kanskje havne utenfor arbeidslivet fordi man pushet på for hardt. 

Alternativt omskolering til en type jobb der man kan stå i det i 100%, det er jo det mest optimale. Men har man ingen andre valgmuligheter så er 80% bedre enn ingen jobb. 

Anonymkode: 68a3a...5a0

Gode poeng her, og det er mange ubesvarte spørsmål her. Selvsagt er det bedre å jobbe 80% enn å ikke stå i jobb. Det er ikke bra å havne utenfor arbeidslivet, men nå har jeg aldri heller ment at man skal bli fullstendig sykemeldt. Redusert sykemelding kan fungere den andre veien, at man klarer å stå i jobben (er vel det som er poenget?), men det er helt sikkert tilfeller der det kan slå ut den andre veien også som du nevner. 

Tror det til syvende og sist er viktig at TS kommer til bunns i hvorfor hen ikke klarer å stå i jobben, og mulig hen allerede vet det godt. Føler man seg helt utkjørt og er konstant sliten de første månedene kan det uansett være greitt å gå til legen for å få tatt noen blodprøver. Av og til kan det være så enkelt at man har lave verdier av noe, og at det kan utarte seg på den måten at man tror man ikke er i stand til å jobbe 100%. Det er vanskelig å tenke klart når man er sliten. Men så kan må føle seg fin igjen når man får ordnet opp i verdiene eller når man har kommet inn i jobben.

Det kan også være at TS har en reelt grei arbeidsgiver som går med på å redusere stillingen i en periode for å se om det hjelper fordi man ønsker å ha vedkommende i jobb, og der man kan avtale en ny vurdering av stillingsprosenten etter en viss tid, f.eks. 3 måneder - og der muligheten for å gå opp i stilling foreligger. Isåfall vil det kunne være den beste løsningen også, uten at man trenger å bli sykemeldt. Alt kommer egentlig an på hvor fleksibel arbeidsgiver er og om det er noe som er mulig å få til på arbeidsplassen. De fleste arbeidsgivere har jo interesse av å beholde arbeidsgivere lengst mulig, å si opp arbeidstakere og ha opplæring av nye er ingen lett prosess heller. 

Endret av lillsunshine
  • Liker 1
Skrevet
lillsunshine skrev (29 minutter siden):

Gode poeng her, og det er mange ubesvarte spørsmål her. Selvsagt er det bedre å jobbe 80% enn å ikke stå i jobb. Det er ikke bra å havne utenfor arbeidslivet, men nå har jeg aldri heller ment at man skal bli fullstendig sykemeldt. Redusert sykemelding kan fungere den andre veien, at man klarer å stå i jobben (er vel det som er poenget?), men det er helt sikkert tilfeller der det kan slå ut den andre veien også som du nevner. 

Tror det til syvende og sist er viktig at TS kommer til bunns i hvorfor hen ikke klarer å stå i jobben, og mulig hen allerede vet det godt. Føler man seg helt utkjørt og er konstant sliten de første månedene kan det uansett være greitt å gå til legen for å få tatt noen blodprøver. Av og til kan det være så enkelt at man har lave verdier av noe, og at det kan utarte seg på den måten at man tror man ikke er i stand til å jobbe 100%. Det er vanskelig å tenke klart når man er sliten. Men så kan må føle seg fin igjen når man får ordnet opp i verdiene eller når man har kommet inn i jobben.

Det kan også være at TS har en reelt grei arbeidsgiver som går med på å redusere stillingen i en periode for å se om det hjelper fordi man ønsker å ha vedkommende i jobb, og der man kan avtale en ny vurdering av stillingsprosenten etter en viss tid, f.eks. 3 måneder - og der muligheten for å gå opp i stilling foreligger. Isåfall vil det kunne være den beste løsningen også, uten at man trenger å bli sykemeldt. Alt kommer egentlig an på hvor fleksibel arbeidsgiver er og om det er noe som er mulig å få til på arbeidsplassen. De fleste arbeidsgivere har jo interesse av å beholde arbeidsgivere lengst mulig, å si opp arbeidstakere og ha opplæring av nye er ingen lett prosess heller. 

Ja, men også redusert sykemelding har man en begrenset periode på, og etter det må man friskmeldes eller gå over på AAP. Med andre ord så kan det være dumt å bruke opp sykepengerettighetene om man vet at kapasiteten til å stå i 100% jobb er svært langvarig nedsatt. 

Men ja, første bud bør være en tur til legen, i alle fall for å luke ut alt som kan skyldes vitaminmangel, infeksjoner e.l. Så får man begynne der. 

Anonymkode: 68a3a...5a0

  • Liker 1
Skrevet

 

lillsunshine skrev (15 timer siden):

Dersom jobben er for fysisk belastende for deg i full stilling og kroppen ikke takler det, så tenker jeg det mest smarte for deg er ikke å spørre om å få redusert stilling, men å bli sykemeldt 20%. 

Grunnen til det er selvsagt økonomisk og dine rettigheter. Å selv foreslå å gå ned i stillingsprosent fordi kroppen din ikke takler det gagner ikke deg personlig, det gagner bare arbeidsgiveren din. 

Du må tenke på deg selv. Du er mye dårligere stilt med en 80% stilling om du f.eks. skulle ende opp som ufør. Og da betyr din hengivenhet mot arbeidsgiver ingenting. 

Så jeg synest du skal ta deg en tur til legen og snakke om belastningen du opplever nå også må dere snakke om hva som er lurt for deg. Husk også, at viss du presser deg til å forsette å jobbe fullt når du merker det for tungt, så gjør du både deg og arbeidsgiveren en bjørnetjeneste dersom det ender opp med at du blir 100% sykmeldt senere.

Så kjempebra at du vil ta tak i problemene med en gang, men igjen - jeg synest ikke du skal gjøre et valg som gagner deg minst økonomisk. Du har rettigheter som fullt ansatt, og det innebærer å kunne bli sykemeldt når det er nødvendig.

TS er ikke syk, hun har bare ikke kapasitet til å gjøre den jobben hun har søkt på. 

Altså, en person søker å jobbe for selskap x. I jobbutlysningen står det klart og tydelig hva slags type arbeid som skal utføres. Hvis vedkommende søker denne jobben og får den, men ikke har den fysiske kapasiteten til å utføre arbeidet så skal da ikke bedriften belastes den kostnaden. 

Dette er per definisjon misbruk av velferdsgodene og ingen rettighet man har som arbeidstaker. 

Er det rart bedriftsledere ikke lenger har spesielt tillitt til en stor del av arbeidstakerne. Slike ting som dette er noe av årsaken til at jeg selv som bedriftseier har begynt å stille spørsmål til meg selv, skal jeg lenger ha arbeidstakere i mine to bedrifter, kan jeg automatisere dette enda mer, kutte ytterligere ned på bemanningen med maskiner og roboter. Alternativet er at jeg motsier enhver mistenkelig sykemelding jeg får. 

Siste tall jeg så om det å ikke imøtekomme sykemeldinger så gikk 90% i favør til bedriften. Det betyr at 9 av 10 arbeidstakere har urettmessig påvirket legen til å skrive ut en sykemelding som legen ikke lenger kan stå inne for når det blir spørsmål rundt sykemeldingen. Det er et stort steg å ta, men kanskje det blir mer og mer riktig å ikke imøtekomme sykemeldinger. 

 

Anonymkode: bfd5b...3ec

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...