Hjelp.. 10-åring i hus..

[AnonymBruker]

Dere som aldri har hatt problemer fordi dere tydeligvis er konsekvente, eller at det ikke har blitt tatt tak tidlig nok.. kan dere spesifisere hvordan dere tar tak og hva slags konsekvenser? Snakker da ikke om inndratt mobil osv.. det er nemlig sjelden noe konkret, kun en masse meninger om at man har feilet.. 🤓

Anonymkode: 8d31d...cf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

11-åring (jente) i huset her, som driver meg til vanvidd! Jeg var selv ganske medgjørlig som ung, og synes det er vanskelig å forstå hvordan det går an å vise så lite respekt for foreldrene sine. 
Min trøst er at hun stort sett oppfører seg bra ute, og på skolen. Men hjemme… ALT er en kamp. Dusjing, rydding av rommet, lekser, etc etc. Og det er et under at døra hennes henger på hengslene ennå, så mye som hun smeller i den.

Anonymkode: 3ce3a...558

Min trøst også.. også tenker jeg at det er tross alt bedre at hun slamrer med dører hjemme enn at hun er ufin ute blant folk 😅

Anonymkode: 8d31d...cf3

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

11-åring (jente) i huset her, som driver meg til vanvidd! Jeg var selv ganske medgjørlig som ung, og synes det er vanskelig å forstå hvordan det går an å vise så lite respekt for foreldrene sine. 
Min trøst er at hun stort sett oppfører seg bra ute, og på skolen. Men hjemme… ALT er en kamp. Dusjing, rydding av rommet, lekser, etc etc. Og det er et under at døra hennes henger på hengslene ennå, så mye som hun smeller i den.

Anonymkode: 3ce3a...558

Jeg hadde ikke orket dørslamring. Det gjør ikke mannen min heller, så da min eldste stesønn var i den fasen at han smalt i døra til rommet sitt, så forsvant døra. Skikkelig kjipt å ikke ha dør til rommet sitt et døgn med tre småsøsken..... Han hadde selvsagt fått beskjed om å ikke smelle med døra i forkant....

Han smalt ikke i døra etter det... Og de tre andre gjorde det heller ikke.... De to eldste av dem husker episoden, den yngste har bare blitt den fortalt  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dere som aldri har hatt problemer fordi dere tydeligvis er konsekvente, eller at det ikke har blitt tatt tak tidlig nok.. kan dere spesifisere hvordan dere tar tak og hva slags konsekvenser? Snakker da ikke om inndratt mobil osv.. det er nemlig sjelden noe konkret, kun en masse meninger om at man har feilet.. 🤓

Anonymkode: 8d31d...cf3

Jeg har aldri måttet gi noen konsekvenser, men jeg har fra starten av sørget for at de har respekt nok for meg til ikke å opptre frekt. Det holder at jeg sier i fra litt skarpt.  Det betyr ikke at de ikke kan være sinte eller lei seg, men frekke og ufyselige er rett og slett ikke lov.  For mitt vedkommende har det bl.a. betydd å ha tett og god kontakt med barna, ikke hakke på småting, snakke skikkelig med dem, kjenne vennene deres, osv. Men når jeg sier i fra om noe blir det hørt, noe annet hadde vært uaktuelt.

Anonymkode: bd088...c11

[AnonymBruker]

norw skrev (52 minutter siden):

Sånn går det når man ikke tar tak tidlig nok. 

Vel, ikke nødvendigvis. Jeg vet mine foreldre prøvde å ta tak i min oppførsel, men det hjalp ikke. 

Jeg var visst et helvete å ha med å gjøre, både som trassig 3-åring og som tenåring. Sinna og lei meg hele tiden. Og jeg tror at uansett hva foreldrene mine gjorde, så hjalp ingenting. Mine eldre brødre oppførte seg på et helt annet vis, og jeg var visstnok djevelen selv i forhold. Og skikkelig pappajente. Pappa skulle helst gjøre alt. 

Hvorfor? Jeg aner ikke. Det ble folk av meg og - så hvorfor jeg var så forferdelig vanskelig i barndommen vet jeg ikke. Jeg slet også med å regulere følelser i tenårene. Kanskje har jeg uoppdaget ADHD, kanskje bare var jeg slik, eller at det var andre, eksterne faktorer som at foreldrene mine skilte seg som var en faktor. Jeg vet ikke. 

Det eneste jeg er helt sikker på, er at foreldrene mine tok tak i problemet, men ikke greide å løse det. 

Anonymkode: 4ccd2...24b

[AnonymBruker]

Jada, var sånn her i huset også.nå er hun straks 14 og myyyye verre!!🤣 

 

Neida, joda eller både og. Noe er blitt bedre men andre ting er verre. Smelling med dører resulterer i null dør her i huset. Tar døren på 3 smell. Har gjort det 2 ganger, men da har det ikke skjedd siden. Er ikke like kult når man vet at døren faktisk forsvinner. Så er det konsekvenser og gjennomføring av de og rett og slett krysse fingrene å håpe på det beste mens man venter til stormen går over🙈

Anonymkode: 5d610...686

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har aldri måttet gi noen konsekvenser, men jeg har fra starten av sørget for at de har respekt nok for meg til ikke å opptre frekt. Det holder at jeg sier i fra litt skarpt.  Det betyr ikke at de ikke kan være sinte eller lei seg, men frekke og ufyselige er rett og slett ikke lov.  For mitt vedkommende har det bl.a. betydd å ha tett og god kontakt med barna, ikke hakke på småting, snakke skikkelig med dem, kjenne vennene deres, osv. Men når jeg sier i fra om noe blir det hørt, noe annet hadde vært uaktuelt.

Anonymkode: bd088...c11

Sånn har vi hatt det også. Har aldri tatt fra telefon eller stengt nettet, for eksempel - sånn som jeg har hørt andre har følt at de må... Konsekvenser har vært i forhold til handling... Roter du, rydder du opp. Gjør du ikke det du skulle, så må du gjøre det når du egentlig hadde andre planer. Har du glemt noe, fiks det. Er du ufin mot noen, be om unnskyldning og endre tonen din.... Kommer du ikke hjem når du skal, og ikke gir beskjed og får ny avtale, så må du bli hjemme neste gang...

Første gang jentungen prøvde å være frekk mot meg var i barnehagen sammen med venninnene sine da hun var 3,5 år ca. Da ga jeg klar og tydelig beskjed mens alle hørte på at hun ikke fikk lov til å snakke til meg på den måten.

Ellers har vi fra tidlig av jobbet med gjensidig respekt, at det er rom for å ha dårlige dager men at det ikke er lov til å konsekvent la det gå ut over andre.... Og de gangene jeg selv har merket at jeg har kort lunte, så har jeg bedt om unnskyldning selv etterpå, og forklart hvorfor hvis jeg vet det... Det er lov til å være menneske her i huset, men det er ikke lov til å oppføre seg sånn at andre får en pyton dag. Alle følelser er lov, men fra tidlig har de fått hjelp til å regulere følelsene ved at vi har vært der med dem.

Jeg skjønner selvsagt at det ikke er enkelt hos alle, og jeg sier ikke at det har vært enkelt her heller bestandig, men et grunnleggende, gjensidig ønske om å samarbeide alle veier har gjort veien mot målet litt mindre humpete her i huset ihvertfall.... Høres slitsomt ut å nærmest måtte gå på tå hev i eget hjem gjennom hele tenåringsfasen, så jeg misunner ikke folk det....

 

[AnonymBruker]

Nå kan jeg bare snakke for meg selv.. men det er ikke sånn at vi er noen inkonsekvente, tuslete helikopterforeldre med fri barneoppdragelse.. Det jeg derimot lurer på er hva dere som tydeligvis aldri har stått i en konflikt med en tenåring eller nesten tenåring syntes dette er en tråd dere kan bidra i? Siden spørsmålet mitt var om flere HADDE ett barn som var sånn 😊 Burde dere ikke heller hatt en tråd som het «Vi som aldri har kranglet med en tenåring» o.l. ? No offence altså..

Anonymkode: 8d31d...cf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det jeg lurer på er hvorfor dere tillater sånn oppførsel?

Har hatt flere tenåringer og aldri akseptert sånn oppførsel. 

Anonymkode: 35c15...e8a

Å alle tenåringer er like ..

Anonymkode: e6f14...1cf

[AnonymBruker]

Men hva gjør dere som stadig opplever dette, da? Hvordan reagerer dere? Er det helt utenkelig at dere kunne ha gjort noe annerledes forå få det bedre?

Anonymkode: 9bd27...e3a

[Gjest BethD]

Har en 14-åring og en bonus 12-åring. Ingen er sånn.. 

Sånn oppførsel blir ikke godtatt!

[AnonymBruker]

Det å fjerne dører er en bra løsning etter det jeg har hørt. 
Rart dette, men det virker som dette er et jentefenomen? 

Anonymkode: f7009...81d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det å fjerne dører er en bra løsning etter det jeg har hørt. 
Rart dette, men det virker som dette er et jentefenomen? 

Anonymkode: f7009...81d

Nei, det er absolutt ikke en bra løsning 

Anonymkode: e6f14...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Men hva gjør dere som stadig opplever dette, da? Hvordan reagerer dere? Er det helt utenkelig at dere kunne ha gjort noe annerledes forå få det bedre?

Anonymkode: 9bd27...e3a

Vi står å ler og aksepterer det selvsagt 

Sitat

🙄

 

Anonymkode: e6f14...1cf

[norw]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vel, ikke nødvendigvis. Jeg vet mine foreldre prøvde å ta tak i min oppførsel, men det hjalp ikke. 

Jeg var visst et helvete å ha med å gjøre, både som trassig 3-åring og som tenåring. Sinna og lei meg hele tiden. Og jeg tror at uansett hva foreldrene mine gjorde, så hjalp ingenting. Mine eldre brødre oppførte seg på et helt annet vis, og jeg var visstnok djevelen selv i forhold. Og skikkelig pappajente. Pappa skulle helst gjøre alt. 

Hvorfor? Jeg aner ikke. Det ble folk av meg og - så hvorfor jeg var så forferdelig vanskelig i barndommen vet jeg ikke. Jeg slet også med å regulere følelser i tenårene. Kanskje har jeg uoppdaget ADHD, kanskje bare var jeg slik, eller at det var andre, eksterne faktorer som at foreldrene mine skilte seg som var en faktor. Jeg vet ikke. 

Det eneste jeg er helt sikker på, er at foreldrene mine tok tak i problemet, men ikke greide å løse det. 

Anonymkode: 4ccd2...24b

Helt ærlig, tror du at nannyhjelp-damene ville fått vrange og slitsomme unger, hvis vi forutsetter at det ikke skyldes noen diagnoser? Høyst tvilsomt. Folk nekter bare å innse at de har begått feil.

[Kenelz]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Dere som aldri har hatt problemer fordi dere tydeligvis er konsekvente, eller at det ikke har blitt tatt tak tidlig nok.. kan dere spesifisere hvordan dere tar tak og hva slags konsekvenser? Snakker da ikke om inndratt mobil osv.. det er nemlig sjelden noe konkret, kun en masse meninger om at man har feilet.. 🤓

Anonymkode: 8d31d...cf3

Noe problemer vil nok oppstå, men min (riktignok utenlandske) mor hadde det «du-ender-opp-på-barnehjemmet-blikket» om jeg oppførte meg dårlig. 

Lov å være sur, men fikk raskt bråk om jeg slamret med dører, kalte hun dum (NeiNeiNEI HAHAH), osv. 

Med andre ord: Min mor tullet ikke når det kom til konsekvenser.. 

Sånn ellers hadde vi alle et godt forhold  Sliter ikke med traumer bare til sånn info  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2021 den 9.02):

Har ei 11-åring i hus og kan relatere 🥴 nå kaller hun meg heldigvis ikke dum eller slamrer med dørene, men det er ofte litt attitude over svarene hennes som irriterer meg grenseløst. Hvis jeg forteller henne noe, som vanligvis er morsomt eller interessant, kan hun plutselig la være å se på meg, trekke på skuldrene og si "oookei...". Så vi har hatt noen diskusjoner på vibbene hun gir ut når hun svarer 😅 "men jeg svarte jo, jeg sa ikke noe slemt" - neida, men det er kroppsspråket ditt og måten du svarer på som er ugreit! 🙄

Om hun må gjøre noe hun ikke vil, kan være alt fra dusjing eller rydding, så er det ofte rulling med øyne og sirup i rompa. 

Ikke lett med disse pre teen-jentene altså 😅

Anonymkode: 68bce...613

Dette hørtes veldig kjent ut, men hos oss er 10 åringen en gutt. Driver meg til vanvidd med den dårlige holdningen og sure kommentarer 😅😏

Anonymkode: abbba...1df