Problemstilling ang eks-familie i konf

[AnonymBruker]

Det er fortsatt et par år til problemstillingen kommer opp, men har begynt å tenke på det i det siste, og vil gjerne ha innspill fra andre utenforstående.

Saken er at jeg har en ungdom som skal stå til konfirmasjon om et par år. Barnefar døde (tok livet sitt) da barnet var 3 år, og dette er foreløpig eneste barnebarnet på fars side, (farmor og farfar er skilt og har nye partnere). De første årene hadde både farmor og farfar barnebarnet på besøk og overnatting regelmessig, men med årene har det blitt mindre og mindre, til det plutselig tok helt slutt for ca 2 år siden, uten noen forklaring, nå er det kun innom i et par min ved jul og bursdag, ellers svært sjeldent kontakt.

Jeg er gift på nytt, og ungdommen har en stefar som opptrer som far i det daglige og har gjort i mange år. Så vi har fått en super og inkluderende familie der.

Så. Kommer problemstillingen. Er det forventet at jeg skal be familien på farsiden til konfirmasjon? Når vi overhodet ikke hører noe fra noen av dem, og det stort sett kun er enveis kommunikasjon (hender jeg sender oppdateringer om store ting, bilder osv). Dette er ikke noe jeg har tatt opp med ungdommen, og det er som sagt fortsatt et par år til. Men kjenner jeg kvier meg for hele situasjonen.

Man skjønner nok utifra spørsmålet at jeg ikke synes noe om å ha de der, da de har stilt opp så lite de siste årene, og ungdommen savner dem, og ofte spør hva som skjedde osv. Og når det i tillegg er eneste barnebarnet osv. Så ja.. (hadde bf levd hadde det jo vært han som hadde fikset sin del/side av konfen, men jeg må jo stå alene med alt).

Hadde de vært mer inkluderende, og nysgjerrig på ungdommen, og hatt regelmessig kontakt, hadde nok hele situasjonen føltes annerledes, tror jeg.

Så, hva tenker KG?

Anonymkode: b3a9b...ae6

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg ville bedt dem uansett. For barnets skyld, han kan godt se at du er inkluderende når det gjelder dem, selv om de opptrer som de gjør. Så slipper du å angre/tenke på det i ettertid. 

Anonymkode: 4973a...4e0

[Million]

Det er bare to personer, og de er faktisk familie av blodsbånd. Så ja, jeg ville invitert dem tross alt, så får du se om de stiller. 

[AnonymBruker]

Jeg ville invitert i utgangspunktet. Men først og fremst ville jeg absolutt ha gått i dialog med dem asap for å høre hvorfor de ikke lengre tar kontakt med barnebarnet sitt. Hvis de ikke ønsker kontakt er det så klart bare å kutte de ut.

Anonymkode: 10f86...b14

[Era Vulgaris]

Jeg hadde invitert, også blir det opp til besteforeldrene om de ønsker å komme eller ikke. 

[AnonymBruker]

Hadde invitert. Det er for iskaldt å ikke invitere farmor og farfar med mindre de aktivt har vært ufine, slemme eller lignende .

Anonymkode: 92bb9...1d4

[Whistler]

Hva er problemet?  Be de hver for seg som farfar og farmor.  Det er langt verre konstruerte problemer i verden enn dette, og tross alt står poden i arverekkefølgen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde invitert. Det er for iskaldt å ikke invitere farmor og farfar med mindre de aktivt har vært ufine, slemme eller lignende .

Anonymkode: 92bb9...1d4

Nå er det ikke kun farmor og farfar, men også tanter og onkler av barnet, (søsken av bf) samt videre slekt eventuelt. Som oldeforeldre osv.

Farmor og tante har jo vært ufine mot meg tidligere, dog ikke mot barnet.

Burde vel nok i utgangspunktet tatt kontakt og funnet ut av hva som skjer, men så er jeg konfliksky, og føler jeg har gjort mitt.

Anonymkode: b3a9b...ae6

[AnonymBruker]

Whistler skrev (1 minutt siden):

Hva er problemet?  Be de hver for seg som farfar og farmor.  Det er langt verre konstruerte problemer i verden enn dette, og tross alt står poden i arverekkefølgen.

Njaa, far hadde 4 barn, to eldre og to yngre med ny dame, nå har far satt all sin formue fra 50/50 til 1/3, og fruen får resten, så at de nå omgår arv til barnebarnet føles litt kjipt faktisk. Som om hen ikke er fullverdig del av familien. Men det er ikke en del av problemstillingen.

Anonymkode: b3a9b...ae6

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er fortsatt et par år til problemstillingen kommer opp, men har begynt å tenke på det i det siste, og vil gjerne ha innspill fra andre utenforstående.

Saken er at jeg har en ungdom som skal stå til konfirmasjon om et par år. Barnefar døde (tok livet sitt) da barnet var 3 år, og dette er foreløpig eneste barnebarnet på fars side, (farmor og farfar er skilt og har nye partnere). De første årene hadde både farmor og farfar barnebarnet på besøk og overnatting regelmessig, men med årene har det blitt mindre og mindre, til det plutselig tok helt slutt for ca 2 år siden, uten noen forklaring, nå er det kun innom i et par min ved jul og bursdag, ellers svært sjeldent kontakt.

Jeg er gift på nytt, og ungdommen har en stefar som opptrer som far i det daglige og har gjort i mange år. Så vi har fått en super og inkluderende familie der.

Så. Kommer problemstillingen. Er det forventet at jeg skal be familien på farsiden til konfirmasjon? Når vi overhodet ikke hører noe fra noen av dem, og det stort sett kun er enveis kommunikasjon (hender jeg sender oppdateringer om store ting, bilder osv). Dette er ikke noe jeg har tatt opp med ungdommen, og det er som sagt fortsatt et par år til. Men kjenner jeg kvier meg for hele situasjonen.

Man skjønner nok utifra spørsmålet at jeg ikke synes noe om å ha de der, da de har stilt opp så lite de siste årene, og ungdommen savner dem, og ofte spør hva som skjedde osv. Og når det i tillegg er eneste barnebarnet osv. Så ja.. (hadde bf levd hadde det jo vært han som hadde fikset sin del/side av konfen, men jeg må jo stå alene med alt).

Hadde de vært mer inkluderende, og nysgjerrig på ungdommen, og hatt regelmessig kontakt, hadde nok hele situasjonen føltes annerledes, tror jeg.

Så, hva tenker KG?

Anonymkode: b3a9b...ae6

Jeg tenker det er forventet at du ber dem, og du burde be dem. De er nær slekt og barnet ville nok satt pris på at de kom. Til konfirmasjon trenger man ikke ha hatt mye kontakt for å be. 

[AnonymBruker]

Du ber dem selvfølgelig. Samme med tanter og onkler hvis du inviterer dine egne søsken. 

Så kan det jo hende de melder avbud, men det er en annen sak

Anonymkode: 850a5...10e

[visp]

Feiringer gjør at vanskelige familierelasjoner blir ekstra synlige og de fleste familier har noe.

Be de. Barnet kan føle det veldig ubehagelig i framtiden om dette må bortforklares eller unnskyldes på noe vis. Dere vil nok ikke merke at de er der engang og etterpå vet du at du har gjort det du kan.

[AnonymBruker]

Jeg var i litt samme situasjon. Far til eksen var minimalt interesserte i oss, han fikk ny dame og nye barn når eksen min var liten. Av prinsipp ba jeg dem sånn at jeg hvertfall hadde mitt på det rene. Men jeg visste jo at de aldri dykket opp så det var jo veldig greit. 

Anonymkode: 02339...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg ville invitert i utgangspunktet. Men først og fremst ville jeg absolutt ha gått i dialog med dem asap for å høre hvorfor de ikke lengre tar kontakt med barnebarnet sitt. Hvis de ikke ønsker kontakt er det så klart bare å kutte de ut.

Anonymkode: 10f86...b14

Forresten. Dersom fars familie kutter ut dere kan det kanskje være en ide at sønnen din blir adoptert av stefar om begge vil? Sånn løste de en sak i min familie - stefar der er som en reell fra selv om han ikke kom inn i livet til eldste før hun var 5 år. 

Anonymkode: 10f86...b14

[AnonymBruker]

Jeg ville invitert dem. Både besteforeldre og eventuelt tanter/onkler. Så får det være opp til dem om de vil komme.

Anonymkode: 130a5...058

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Forresten. Dersom fars familie kutter ut dere kan det kanskje være en ide at sønnen din blir adoptert av stefar om begge vil? Sånn løste de en sak i min familie - stefar der er som en reell fra selv om han ikke kom inn i livet til eldste før hun var 5 år. 

Anonymkode: 10f86...b14

Det er noe vi har snakket om, men jeg velger å la barnet selv bestemme dette etter fylte 18 år. Men stefar vil gjerne det.

Anonymkode: b3a9b...ae6

[Queen of the North]

I "verste tilfelle" så er det 6 timer av en dag for deg hvis de kommer. De vil sitte bak dere i kirken (regner med at raden vil bli full av foreldre, søsken, faddere), du vil være for opptatt iløpet av selskapet med å organisere mat og drikke og opprydding (hvis dere ikke betaler noen for dette), gaver, bildetaking, underholdning, andre gjester at du knapt vil få tid til annet enn høflighetsfraser med mindre de blir sittende nært deg. Men det går fint an å bygge en "buffer" av faddere mellom konfirmanten og farmor/farfar for å få litt avstand. 

[Fone]

Konfirmanten er vel gammel nok da til å ha en mening om det selv? Ville latt han bestemt. 

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke eksfamilie. Det er kanskje din eksfamilie, men det er jo sønnen din sin konfirmasjon, og absolutt ikke hans eksfamilie. Her hadde jeg bare bedt. Som du sier er far død, og kan ikke ta ansvar selv. Da blir det din oppgave som mor. Da har du ditt på det rene, og slipper at gutten din tenker det var din feil at ting ble som det ble. 

Anonymkode: 30b62...047

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å få bedre forhold til de? Snakk med dem, hør om hvorfor og fortell at barnet savner de. Gjør de en innsats fremover, så inviterer du de, er de forferdelige og ikke gjør noe, så inviterer du de ikke. 

Anonymkode: e0cac...fce