Gå til innhold

Hvorfor lever du i forbrukshjulet?


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kanskje dere ikke blir så slitne på jobb? Jeg synes ettermiddagen går fort. Kommer hjem rundt fem, må først hvile, deretter lage mat og husarbeid og plutselig må jeg legge meg siden jeg legger meg halv ti.

Anonymkode: 53d97...e59

Jeg har aldri måtte hvile etter jobb.

Jeg kommer hjem senest kl. 16 og legger meg kl. 23 - da har jeg 7 timer til trening, turer, venner, hobbyer, lage mat, osv. 

Anonymkode: 4742a...b83

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og dere som jobber 100%, hvordan har dere tid til lange kjærestekvelder, fest, venner, lære nye ting og hobbier? Blir det til at det blir i helgene?

Anonymkode: 54a0f...330

Jeg har ikke tid til det der, men det er ikke på grunn av jobben, men på grunn av alle barna mine.

Jeg har en jobb jeg liker. Min arbeidsgiver tillater ikke reduserte stillinger (men ønsker gjerne overtid). Så for meg er det 100% eller ikke noe. Ikke noe er en dårlig idé. Jeg ønsker å være økonomisk uavhengig.

Anonymkode: 7ec87...867

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og dere som jobber 100%, hvordan har dere tid til lange kjærestekvelder, fest, venner, lære nye ting og hobbier? Blir det til at det blir i helgene?

Anonymkode: 54a0f...330

Dersom dette er noe man ikke har mulighet til hver dag/kveld så blir det mer spesielt de gangene en får det til. 

Anonymkode: d6474...8f9

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje dere ikke blir så slitne på jobb? Jeg synes ettermiddagen går fort. Kommer hjem rundt fem, må først hvile, deretter lage mat og husarbeid og plutselig må jeg legge meg siden jeg legger meg halv ti.

Anonymkode: 53d97...e59

Jeg er ikke så sliten, men vi lager feks alltid mat til to dager slik at det ikke blir mat og husarbeid hver dag. Trener før jobb eller rett etter slik at jeg får mer energi. Og innimellom lar jeg husarbeid og matlaging være, spiser på veien og prioriterer å treffe venner, gå tur, gå på kino ol.

Anonymkode: 15543...a89

  • Liker 1
Skrevet

Jeg jobber bare for å tjene pengene. 

Er ikke spesielt glad i jobben min (men den er helt ok) og kunne helt fint fylt hverdagene med meningsfulle ting om jeg ikke hadde hatt jobben. Men jeg trenger jo penger for å leve. Hva er alternativet, at andre/staten skal betale for meg? Det er helt uaktuelt, jeg skal være selvhjulpen så lenge jeg klarer.

 

Jeg hadde en jobb jeg virkelig elsket. En fantastisk jobb som gav livet mening, som jeg gledet meg til hver dag, som gav meg overskudd og god lønn, og relativt mye fritid.

Og så ble jeg kronisk syk. Jeg måtte gi opp den gode jobben, da den ikke var forenelig med sykdommen min. Jeg var i grunn heldig som fikk min nåværende jobb, for det er ikke mange som er særlig lystne på å ansette kronisk syke personer. Jeg skulle gjerne jobbet redusert, da jeg har mindre energi og overskudd enn jeg hadde før. Men det har jeg ikke råd til. Det er dyrt å være syk. Dog er jeg ikke syk nok til gradert uføretrygd, jeg har jo arbeidsevne (og liker best å klare meg selv).

Så nå sitter jeg her, i en repetitiv hverdag med en uinspirerende jobb. Og blir irritert på de som maser om at man "er en slave i en 8-4-jobb", og "hvorfor være fanget i det kapitalistiske kjøret". For hva annet kan jeg gjøre?

 

Anonymkode: e336b...92e

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg gjør jo ikke det. Men om man jobber 50% så har man jo mye, mye mer tid til disse tingene. Å lære et språk, bli skikkelig god til å male, spille et nytt instrument, reise jorda rundt, jobbe frivillig med dyrevern eller en annen sak kan jo ta mye tid. Jeg skulle veldig gjerne hatt mer tid. Jeg føler livet er ganske kort. Vi har jo bare en bestemt mengde tid å leve, og jeg greier ikke helt forstå at noen bare velger den bort uten noen god grunn. Å vill forsørge barn og trygghet, det forstår jeg. Eller at man elsker jobben. Men at man ikke bryr seg om ekstra tid, er man da deprimert? Eller litt likgyldig?

Anonymkode: 54a0f...330

Med 50% man har mye tid, men jeg tenker som deg at livet er kort. Samtidig koster det å bo. Mat koster, studielån, bil. Jeg kan ikke jobbe mindre enn 80% før det blir knapt økonomisk, da mannen pga sykdom ikke kan jobbe mer enn 50%. Forbruket vårt er veldig lavt. Ikke bare pga økonomien men fordi dyre møbler, dyr bil og stadig forbruk er likegyldig for meg. Det som koster er boliglån, husleie og studielån. Kan godt hende jeg går ned til 50% når jeg blir eldre. For tid, det er dyrebart. 

Anonymkode: 7a5b4...d53

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg gjør jo ikke det. Men om man jobber 50% så har man jo mye, mye mer tid til disse tingene. Å lære et språk, bli skikkelig god til å male, spille et nytt instrument, reise jorda rundt, jobbe frivillig med dyrevern eller en annen sak kan jo ta mye tid. Jeg skulle veldig gjerne hatt mer tid. Jeg føler livet er ganske kort. Vi har jo bare en bestemt mengde tid å leve, og jeg greier ikke helt forstå at noen bare velger den bort uten noen god grunn. Å vill forsørge barn og trygghet, det forstår jeg. Eller at man elsker jobben. Men at man ikke bryr seg om ekstra tid, er man da deprimert? Eller litt likgyldig?

Anonymkode: 54a0f...330

Jeg trenger ikke mer tid? Jeg skjønner at du ikke forstår det, men jeg forstår heller ikke hvordan man skulle orke å bruke timesvis hver dag på å lære nye ting, farte rundt på tur, osv. Jeg trives med livet mitt, og jeg gidder ikke tenke så mye på hvordan andre lever sine liv.

Anonymkode: 1a215...59d

Skrevet

Jeg hoppet av for noen år siden, mannen har alltid vært slik :) vi er begge minimalister. Bruker litt penger på mat (ikke mer enn 5000 i mnd), men ellers er vi langt under sifos lister. 

Vi vil heller betale ned bolig kjapt, på 10 år i stedet for 30, og bli gjeldsfri når vi er rundt 40. Da kan vi gå kraftig ned i prosent, for slik vi lever i dag trives vi med. Vi har god råd, og det hender vi bruker penger, men da er det veldig gjennomtenkt først. Aldri noen spontankjøp eller dilldall.

Har det veldig fint slik, og er glad jeg innså det når jeg var 25 med alt for mye i leiligheten, og ikke når jeg var 50 og ville angret på mye.

Anonymkode: 379eb...651

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du er nok mer effektiv enn meg. Men det er noen interesser jeg har som jeg vil fokusere på som ikke er så lett å kombinere med 100% jobb. Jeg liker å dra på lange utlandsturer og lære nye språk. Å ta et halvt år et nytt sted og lære et språk får jeg ikke dekt av jobben. Det kan jeg heller ikke kombinere med jobb. Det andre er barn. Jeg ønsker å nyte de årene så mye som mulig og være tilgjengelig for dem. Vi har derfor valgt korttidsbarnehage fra de var 2 år (siden forskning støtter at å begynne omtrent da er best for barnets utvikling) Ønsker å kunne løpe rundt i skogen med barna OG ha energi til mannen, venner, bøker og andre ting. 

Jeg er nok også en av dem som bruker mye tid der andre bruker mindre. Jeg sover gjerne 8-9 timer. Tar meg et bad hver dag som ofte tar over en halv time og går gjerne en tur på to timer om dagen. Lager all mat fra bunnen av. Dette trives jeg godt med, er slik jeg vil leve. Men der kanskje mange bruker 8 timer på søvn, matlaging og stell, bruker kanskje jeg 12-13 timer.

Jeg orker ikke kutte ut all hviletid heller. Hadde ikke orket å jobbe fra 8-16 for så å være med venner fra 17-23 hver eneste dag. Men med mindre jobbing er jo venner og familie hver dag veldig lett.

Anonymkode: 54a0f...330

Nøkkelordet er «vi». Blir du plutselig alene, skjønner du hvorfor folk må jobbe/løpe/stresse. 

Anonymkode: 85fe4...a9c

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dere som har valgt å leve et rat race, hvor du jobber 100% (og eventuell partner gjør det samme), bare noen uker ferie i året, pensjon ikke i horisonten: hvorfor gjør dere det? Jeg tenker noen grunner er jo at man virkelig elsker jobben sin, en annen er vel at man elsker skikkelig dyre ting. Men gjelder dette dere alle?

Anonymkode: 54a0f...330

Vi jobber begge 100 prosent for det er ingen grunn til at vi ikke skal gjøre det? Ingen er syke, ingen hater jobben sin og hverdagen går opp. Hvorfor skal vi ikke jobbe fullt? 

Anonymkode: e7b89...7f6

Skrevet

Nå som vi kan ha 80% hjemmekontor er det null stress å begynne kl. 07:00. Pleier å jobbe litt ekstra de andre dagene for å ta fri fredager. Å jobbe med IT kan være stressende noen ganger, men angrer ikke. Hadde ikke orket noe kundekontakt eller kroppsarbeid i min alder.

Anonymkode: 0d0bd...307

Skrevet
7 hours ago, AnonymBruker said:

Vi jobber begge 100 prosent for det er ingen grunn til at vi ikke skal gjøre det? Ingen er syke, ingen hater jobben sin og hverdagen går opp. Hvorfor skal vi ikke jobbe fullt? 

Anonymkode: e7b89...7f6

Enig med deg. Fulltidsjobb er en forsikring. Ikke lett å komme tilbake hvis man har noen fri år eller hatt en redusert stilling. I hvert fall ikke i mitt yrke. Jeg er leder og får aldri en deltidsjobb. Og fikk jeg den, måtte jeg ha levert det samme med mindre lønn. 

Anonymkode: bc641...124

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Takk for så mange svar! Som jeg forstår på mange av dere, så virker dere som dere velger et høyt forbruk og høy arbeidsmengde ikke nødvendigvis fordi dere elsker jobben eller forbruket, men fordi dere ikke trenger mer tid til andre ting? Er det sånn at dere ikke ville visst hva dere skulle gjort med den ekstra tiden om dere fikk den i fanget?

Anonymkode: 54a0f...330

Det er en logisk feilslutningen er at de som jobber fulltid gjør det for å finansiere forbruk.  Det er også en feilaktig konklusjon at de som jobber mye elsker både jobben og forbruk, eller også bare en av delene. 

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Du er nok mer effektiv enn meg. Men det er noen interesser jeg har som jeg vil fokusere på som ikke er så lett å kombinere med 100% jobb. Jeg liker å dra på lange utlandsturer og lære nye språk. Å ta et halvt år et nytt sted og lære et språk får jeg ikke dekt av jobben. Det kan jeg heller ikke kombinere med jobb. Det andre er barn. Jeg ønsker å nyte de årene så mye som mulig og være tilgjengelig for dem. Vi har derfor valgt korttidsbarnehage fra de var 2 år (siden forskning støtter at å begynne omtrent da er best for barnets utvikling) Ønsker å kunne løpe rundt i skogen med barna OG ha energi til mannen, venner, bøker og andre ting. 

...................

Jeg orker ikke kutte ut all hviletid heller. Hadde ikke orket å jobbe fra 8-16 for så å være med venner fra 17-23 hver eneste dag. Men med mindre jobbing er jo venner og familie hver dag veldig lett.

Anonymkode: 54a0f...330

Hvis du har barn henger jo mye av argumentasjonen din ikke på greip.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg elsker jobben min og livet mitt med familien min. 
 

Rutiner, romslig økonomi og stabilitet er noe jeg sårt har savnet i barndommen. Og kanskje derfor jeg setter ekstra pris på det. Noen syns nok at det er kjedelig, men for meg er det drømmen. 

Anonymkode: f9a48...4c1

  • Liker 1
Skrevet

Her jobber vi begge 100%, og jeg ser ikke helt hvordan dette er er «valg». Vi er begge fra Oslo-området og har familiene våre her, og 2 100% stillinger er nødvendig for i det hele tatt få råd til en bolig her. Boligen vår er i tillegg for liten for familien vår. Så den eneste måten det kunne ha vært et valg å jobbe fulltid var dersom vi flyttet langt fra familiene våre og nettverket vårt, og selv så ønsker jeg i alle fall å treffe familien min oftere enn til jul, sommerferie og påske. Ikke vet jeg hvor vi skulle ha fått jobber hen utenfor byene heller, så da hadde vi jo vært like langt. 🤷‍♀️

Anonymkode: 7d4e8...7ee

  • Liker 1
Skrevet

Tryggheten i det å ha et sted å bo, råd til å kjøpe mat, og i tillegg være med på å holde liv i velferdsordningene i landet, slik at jeg kan bruke dem med god samvittighet ved behov er jo i all hovedsak grunnen til at jeg velger å jobbe.

I tillegg koster det du ramser opp som alternativer penger. Å lære å spille et instrument, språkkurs, reise, ingen av delene er gratis.

Anonymkode: d5d0e...a83

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tryggheten i det å ha et sted å bo, råd til å kjøpe mat, og i tillegg være med på å holde liv i velferdsordningene i landet, slik at jeg kan bruke dem med god samvittighet ved behov er jo i all hovedsak grunnen til at jeg velger å jobbe.

I tillegg koster det du ramser opp som alternativer penger. Å lære å spille et instrument, språkkurs, reise, ingen av delene er gratis.

Anonymkode: d5d0e...a83

Dette! Folk må jobbe for å drive landet. 
Og hvordan ha råd til dyre hobbyer uten å jobbe?

Anonymkode: e7b89...7f6

  • Liker 1
Skrevet

Selv om man hopper av forbrukshjulet så ser jeg likson ikke helt for meg at endene møtes økonomisk dersom jeg slutter å jobbe eller jobber redusert. Dette er nok et alternativ bare for de allerede tjener godt eller har penger fra før. 

Man må jo fortsatt ha mat, bustad, strøm, barnehage, osv. 

Men jeg skulle gjerne sluttet å jobbe dersom jeg kunne. Men den muligheten er ikke et alternativ, jeg har barn som må forsørges. 

Anonymkode: f2b54...be2

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selv om man hopper av forbrukshjulet så ser jeg likson ikke helt for meg at endene møtes økonomisk dersom jeg slutter å jobbe eller jobber redusert. Dette er nok et alternativ bare for de allerede tjener godt eller har penger fra før. 

Man må jo fortsatt ha mat, bustad, strøm, barnehage, osv. 

Men jeg skulle gjerne sluttet å jobbe dersom jeg kunne. Men den muligheten er ikke et alternativ, jeg har barn som må forsørges. 

Anonymkode: f2b54...be2

Kanskje en må forsake noe, det kommer an på hva slags vaner og ting man bruker penger på.

For de med høyt forbruk og mulig flere barn, kan nok dette være vanskelig. For andre som kanskje er single og lever minimalistisk, kan dette være et paradis.

Anonymkode: 8f03a...77f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...