Er så lei dårlige venner, kutte de?

[AnonymBruker]

Hei, jeg studerer i en annen by. Har mange gode venner i min hjemby, men her i studentbyen har jeg virkelig vært uheldig. Jeg føler jeg ikke klikker særlig godt med noen, men føler jeg alltid har noen å snakke med. Jeg er samboer og gode kollegaer ved siden av studie, så jeg føler med aldri alene. Men husker alltid min mor sa at det er venner du stifter på universitetet som følger med deg resten av livet, og dette skulle jeg sårt ønske var sant.. Men ikke for min del. 
Etter 2 år i en gjeng fant jeg ut at hun ene måtte jeg bare kutte kontakt med, hun systematisk holdt meg utenfor. Hun var alltid flink å invitere (det skal hun ha), men når vi var i lag så var hun alltid mer søkende til de andre og lot aldri meg komme til ordet. Også var hun så annerledes hver gang de andre ikke var til stede. Det var ikke nødvendigvis veldig tydelig for alle rundt, men for meg var det veldig åpenbart. Jeg er en del år eldre enn alle i gjengen og jeg har vært ute en vinternatt og den måten hun opptrer på er veldig «ungdomskole fnising» måten. Jeg kjenner at terskelen min er såpass lav, jeg har blir for gammel til slik oppførsel og får heller avsmak enn å bli sint. Har gitt henne grei beskjed om å slikke å oppføre seg slik ovenfor meg, men det gikk virkelig inn det ene øret og ut det andre. Og når jeg spurte om denne diskusjonen kunne bli mellom oss så var det første hun gjorde å involvere de andre når hun ville skvære opp, noe vi gjorde over meldingen dagen før, men hun turde åpenbart ikke å konfrontere meg alene. Grunnen for det er at jeg er veldig direkte av meg, jeg fins ikke redd og er langt ifra konfliktsky. Vil påstå at jeg er god å snakke for meg at det gjør henne usikker på meg, noe som er akseptabelt. Samt kan det være sjalusi inni bildet, har en fantastisk samboer og har kjøpt med bil og hus her oppe, noe ikke noen av vennene mine her har?! Etter en hel sommer uten noe kontakt med henne på gruppen fant jeg fort ut at hun har opprettet en egen gruppe på some uten meg, hun sa ikke gratulerer med dagen til meg en gang enda vi feiret henne i fjor og hun fikk gave av meg. Så det var dråpen, jeg fjernet henne på alt av some fordi jeg bare irriterte meg over henne. Har ikke sagt det til de to andre, men jeg får daglige snapper av hun ene. Men det som irriterer meg er at nå går hun jeg fjernet rundt å sier til flere at jeg har slettet henne fremfor å komme til meg å spørre, og ert er hun i et nøtteskall. Hun skal dra alle andre inn i sine problemer, og spesielt  når det gjelder meg fordi hun ikke tør å konfrontere meg. Jeg har ikke har det til noen andre enn min samboer og hun ene kollagen min som fikk høre det av henne å spørre. 
 

Veldig lang mld dette her, men det som irriterer meg mest nå er feks de to andre venninnene mine i den gruppen spør aldri om å være med meg. Samt de hadde en klassefest der alle andre var invitert bortsett fra meg. Det er helt ok, men irritasjonen er nå hos de to andre fordi de er så konfliktsky at de er redd sin egen skygge, de vil ikke blande seg inn. Men alikavel, jeg får hele tiden snapper av de, men aldri noe om vi skal være med hverandre. Jeg har spurt henne nok opp gjennom årene at jeg bare føler at når de fremstår så «likegyldig» at jeg bare har lyst til å fjerne de også. De er åpenbart ikke noe å samle på? Hva tenker dere? 
 

Anonymkode: a710d...aae