Hvordan får folk det til?

[AnonymBruker]

Jeg skulle så virkelig ønsket at døgnet hadde flere timer og forstår ikke hvordan enkelte får hverdagen til og gå rundt med alt. Jeg er en dame på 29 år som er gift og har to barn. En på fire og en på 10. Både jeg og min mann jobber 100%. Jeg jobber dagtid men min mann jobber en del overtid og variert arbeidstid. Spørsmålet mitt er, hvordan får dere tid til å henge med alle vennene samtidig som følge opp barn, trening og husarbeid? Jeg trener tre kvelder i uken med ei venninne, ellers ser jeg sjeldent mine andre venninner. Går gjerne flere uker mellom hver gang, selv om ingen av oss holder nag så er det trist. Dagene mine går alltid i 100!! Og jeg har rett og slett ikke overskudd til å besøke venninner kl:20:30 om kvelden etter at ungene har lagt seg og alt av husarbeid er utført. Min mann trener også to kvelder i uken. På helg er vi oftere sammen med venner sammen med barna, men ikke alltid. Noen helger trenger vi helt fred og ro med barna. Men hva er normalen? Dere med barn, full jobb og husarbeid - hvor ofte ser dere venner og nær familie?  Er det bare jeg som prioriterer helt feil? Kunne godt tenkt meg et døgn med 40 timer…🤪😵‍💫

Anonymkode: 39dc0...8fe

[AnonymBruker]

Det høres normalt ut for meg, så til spørsmålet ditt: Det får jeg ikke! I forhold til meg er du mye sosial når du møter ei venninne tre ganger i uka! Går i ett med jobb (både jeg og mannen har lederjobber med en del overtid/ettermiddagsarbeid), oppfølging av barn og skole og deres aktiviteter (har tre, 1-12 år), er trenere på barnas idrett, studier på deltid osv. Vi prioriterer barn og familie først, så får venner og egentid komme i små porsjoner når det er tid til det. Har 2-3 sett med gode familievenner som vi møter med barn innimellom, ellers stikker jeg ut med venninner for et glass vin en gang iblant, og møter ei og annen venninne for lunsj når jobbkalenderen tillater det. Tar kun det mest nødvendige av husarbeid, det har vært en «indre kamp» å øke egen terskel for rot og legge vekk samvittigheten og forventningene til det. Begge settene med besteforeldre er flinke til å komme innom på en kaffe på ettermiddagene og ser ungene i vår naturlige familiesetting uten at vi må sette av egen tid. I helgene prioriterer vi turer, hyttetur (familiested der vi tilbringer tid med besteforeldre, tanter/onkler og søskenbarn), rolige dager hjemme og en og annen runde med ærender for å handel nødvendig tøy og utstyr. Har hektiske dager, men har landet på at vi faktisk prioriterer det vi ønsker å prioritere og da er det lettere å legge unna den dårlige samvittigheten for det man ikke tar seg tid til (for min del veldig mye venninnetid, like mye trening som før, interiør og husarbeid).

Anonymkode: 492cb...7ca