Foreslå diagnose for fastlegen?

[AnonymBruker]

Hvis man feiler noe og har googlet seg fram til hva det kan være - skal man da si dette til fastlegen når man besøker han? Ikke type «det ser ut til at jeg har fått en fotvorte», men gjerne mer som går på psyken, kanskje. 

Jeg er nokså sikker, etter å ha lest på nettet, at det jeg lider av er angst. Alle symptomer tyder på det. Jeg har prøvd ut alt jeg kan på nettet, og tenker at neste steg må være å henvises til psykolog. Dette vet jeg kan ta tid, så håper også han kan skrive ut medisin til meg. Tror jeg vil fortelle ham at jeg tror jeg har angst, men ikke si noe om medisin-ønske? 
Eller skal jeg kun fortelle ham hvordan jeg har det, og la ham komme til en konklusjon selv, både om diagnose og eventuell medisinering? Henvisning kommer jeg til å spørre om uansett. 

 

Anonymkode: e491b...61b

[AnonymBruker]

Jeg var igjennom ørten runder hos fastlegen før en vikarlege kom på at det kunne være angst. Slet mye med magen i starten så kom til legen med de symptomene, magen min ble undersøkt etter alle kunstens regler, så den er det i hvertfall ikke noe galt med! Husker også jeg måtte ta eeg helt i starten under diagnostiseringen fordi de ville sikre seg at det ikke var svulst eller annet skummelt i hodet som skapte angst-symptomene. Sikkert lurt å fortelle om både symptomer og egen konklusjon, de vil gjerne undersøke deg uansett for å utelukke noe somatisk.

Anonymkode: 513ed...051

[AnonymBruker]

Du kan jo si at du lurer på om du har angst, eller at du tror det. Så snakker dere litt om det, og blir enig om henvisning. Spørsmål om medisiner ville jeg nok tatt litt senere i samtalen, ikke begynn med å si at "jeg har angst, kan du skrive ut medisiner til meg?" liksom. Men om du ønsker/har behov for medisiner kan du gjerne spørre/foreslå det, om ikke legen selv foreslår det.

(Disclaimer - jeg har aldri vært hos legen med slike problemstillinger selv.)

 

Anonymkode: 35811...f6c

[AnonymBruker]

Trenger man å google seg fram til at man har angst?

Anonymkode: fefc0...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trenger man å google seg fram til at man har angst?

Anonymkode: fefc0...90d

Det lurte jeg også på. Det burde vel være såpass åpenbart at man bare vet det. Når man har angst som diagnose så hemmer det livet ganske mye. 

Anonymkode: cbfef...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Trenger man å google seg fram til at man har angst?

Anonymkode: fefc0...90d

Hva mener du?

Jeg visste i hvert fall ikke hva alle symptomene jeg hadde grunnet i. Ikke alle reagerer likt.

Anonymkode: e491b...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det lurte jeg også på. Det burde vel være såpass åpenbart at man bare vet det. Når man har angst som diagnose så hemmer det livet ganske mye. 

Anonymkode: cbfef...edd

Jaha. 

La meg heller få diagnosen diagnostisert av KG. 

Anonymkode: e491b...61b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det lurte jeg også på. Det burde vel være såpass åpenbart at man bare vet det. Når man har angst som diagnose så hemmer det livet ganske mye. 

Anonymkode: cbfef...edd

Hvordan er det åpenbart for alle? Jeg var 17 år da symptomene oppsto og de dreide seg først og fremst om at jeg fikk magevondt og kvalme i diverse situasjoner. Begynte å isolere meg fordi jeg merket at jeg ikke hadde vondt i magen når jeg satt hjemme. Er det automatikk i at jeg som 17-åring burde skjønt at det var sosial angst det dreide seg om? Jeg visste vel knapt at det fantes…

Anonymkode: 513ed...051

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Trenger man å google seg fram til at man har angst?

Anonymkode: fefc0...90d

Å kjenne på angst og å ha en angstlidelse er to vidt forskjellige ting. Angst er et ekstremt vanlig symptom ved flere ulike lidelser, også fysiske, og det kan ofte være vanskelig å ha kunnskaper og selvinnsikt nok til å klare å vurdere om det er det ene eller det andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan er det åpenbart for alle? Jeg var 17 år da symptomene oppsto og de dreide seg først og fremst om at jeg fikk magevondt og kvalme i diverse situasjoner. Begynte å isolere meg fordi jeg merket at jeg ikke hadde vondt i magen når jeg satt hjemme. Er det automatikk i at jeg som 17-åring burde skjønt at det var sosial angst det dreide seg om? Jeg visste vel knapt at det fantes…

Anonymkode: 513ed...051

Det spørs nok hvor alvorlig din sosiale angst var. Men dersom du fikk vondt i magen og ble Kvalm og isolerte deg fra ALLE sosiale situasjoner så vil jo de fleste på 17år skjønne at det er sosial angst,med mindre dette var på den tiden før Google og før psykisk helse var vanlig å snakke om. 

Anonymkode: cbfef...edd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det spørs nok hvor alvorlig din sosiale angst var. Men dersom du fikk vondt i magen og ble Kvalm og isolerte deg fra ALLE sosiale situasjoner så vil jo de fleste på 17år skjønne at det er sosial angst,med mindre dette var på den tiden før Google og før psykisk helse var vanlig å snakke om. 

Anonymkode: cbfef...edd

Det var før google og psykiske lidelser var et tema ja.

Likevel synes jeg det er rart å påstå at folk selv skal skjønne hva som feiler dem. Det er en grunn til at legeutdanningen er mer enn en bachelorgrad.

Anonymkode: 513ed...051

[Miranda Bailey]

Det er kjempelurt å være så ærlig og åpen som mulig. Det er kun du som kan kjenne på egne symptomer og vite hvordan du selv har det, og det vil ofte gjøre jobben til legen lettere om du kommer forberedt. Når det er sagt så ville jeg ikke innstilt meg på å få medisiner av fastlegen sånn helt uten videre. Jeg vet ikke hvilke medisiner du sikter til, men benzodiazepiner (angstmedisin) er svært avhengighetsdannende, så det er få leger som vil skrive det ut over en lengre periode (og mange leger vil ikke skrive det ut i det hele tatt). Sliter du med panikkanfall innimellom kan de være til hjelp, men det er ikke en type medisin du skal gå på langvarig. Antidepressiva brukes også i behandling mot angst, men det er anbefalt å bruke de i kombinasjon med terapi. Særlig i oppstartsfasen, da mange opplever en forverring av symptomer. Det skader absolutt ikke å spørre, men det kan være greit å være obs på det. Det er ikke alle fastleger som har like mye kompetanse innen psykisk helse.

[AnonymBruker]

Miranda Bailey skrev (6 minutter siden):

Å kjenne på angst og å ha en angstlidelse er to vidt forskjellige ting. Angst er et ekstremt vanlig symptom ved flere ulike lidelser, også fysiske, og det kan ofte være vanskelig å ha kunnskaper og selvinnsikt nok til å klare å vurdere om det er det ene eller det andre. 

Nja, om man har lest nok om det, og sett nok video/dokumentarer om det - så mener jeg nok at man er i bedre stand til å stille diagnosen enn en fastlege hvertfall.

Anonymkode: e491b...61b

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nja, om man har lest nok om det, og sett nok video/dokumentarer om det - så mener jeg nok at man er i bedre stand til å stille diagnosen enn en fastlege hvertfall.

Anonymkode: e491b...61b

Igjen, mange tror nok det, men selvinnsikt er ofte den tingen som svekkes fortest når man sliter psykisk. Det er en grunn til at det krever en langvarig utdanning for å kunne diagnostisere noen. Depresjon, sosial angst, generell angst, hallusinasjoner, spisevegring, traumer... Alle disse symptomene kan du finne i EN REKKE psykiske lidelser. Det er ikke bare-bare, spesielt ikke når man står midt oppi det selv og gjerne får et litt uklart syn. 

[AnonymBruker]

Miranda Bailey skrev (5 minutter siden):

Igjen, mange tror nok det, men selvinnsikt er ofte den tingen som svekkes fortest når man sliter psykisk. Det er en grunn til at det krever en langvarig utdanning for å kunne diagnostisere noen. Depresjon, sosial angst, generell angst, hallusinasjoner, spisevegring, traumer... Alle disse symptomene kan du finne i EN REKKE psykiske lidelser. Det er ikke bare-bare, spesielt ikke når man står midt oppi det selv og gjerne får et litt uklart syn. 

Ok. Først, så er ikke angst en veldig stor del av en allmennleges utdanning. Selvsagt støter de på det i praksis, så med erfaring vil de jo lære mer om det. Nummer to, så vet jeg godt det du skriver mtp forskjellige typer lidelser og symptomer. Nummer tre, jeg sa heller aldri at jeg VET jeg har angst, jeg skrev jeg er nokså sikker. Mitt spørsmål var om jeg skulle foreslått for ham mine tanker. 

Har bestemt meg for å gjøre det.

Anonymkode: e491b...61b

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok. Først, så er ikke angst en veldig stor del av en allmennleges utdanning. Selvsagt støter de på det i praksis, så med erfaring vil de jo lære mer om det. Nummer to, så vet jeg godt det du skriver mtp forskjellige typer lidelser og symptomer. Nummer tre, jeg sa heller aldri at jeg VET jeg har angst, jeg skrev jeg er nokså sikker. Mitt spørsmål var om jeg skulle foreslått for ham mine tanker. 

Har bestemt meg for å gjøre det.

Anonymkode: e491b...61b

Hvor skrev jeg det? Siter gjerne, fordi jeg finner det ikke. Det jeg ser jeg har skrevet er at fastleger ofte ikke har kompetanse innen psykisk helse, men nå var det ikke det jeg diskuterte med deg om heller. Jeg argumenterte imot selvdiagnostisering, fordi selv om en fastlege kanskje ikke har allverdens med kompetanse, så betyr overhodet ikke det at du eller jeg har det heller. 

Jeg er helt enig i at du burde ta dette opp med fastlegen din og at du burde be om en henvisning. Å lese seg opp og å lage seg en liste over symptomer og mulige diagnoser ser jeg ingen problemer med, tvert imot. Men det er en stor forskjell på å si: "Jeg tror jeg har angst" og på å si "Jeg har lest masse på nettet og har funnet ut at jeg har diagnosen GAD" - hvis du skjønner? Jeg har selv gått i den fella, og begynte å "behandle" et problem uten å faktisk vite årsaken til det. For min del gjorde det vondt verre.