Jeg er veldig redd for kreft.

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Det sier min mann og, men hypokonder kan få kreft de også. Så det hjelper ikke å høre at man er hypokonder. 

Anonymkode: 0d62d...5a4

Det hjelper ikke å være redd for kreft heller. Det som hjelper er: å sjekke puppene en gang i måneden, å gå til legen når man får endring i symptomer. I mellomtiden må man prøve å leve godt med den usikkerheten som det er å leve.

Du kan få god hjelp til dette hos psykolog. Har fått hjelp med angst selv og det virker. Jeg føler meg også 100 ganger tryggere angående min fysiske helse.

Anonymkode: 1041c...ef6

[AnonymBruker]

Hei

Det lille søkket er nok helt ufarlig! Mannen din har sjekket og ville kjent det om det var noe uvanlig. Du må tørre å stole på at det minste lille symptom ikke er noe farlig. Det er helseangst du sliter med. Jeg har hatt samme problem og vet hvor mye tid og krefter det tar. Jeg har lært å håndtere det, men det krever at jeg ikke analyser den minste ting og klarer å tvinge tankene over på noe annet. Kan anbefale deg å høre denne podcasten med Ingvar Wilhelmsen. Kos deg på ferie. Lev her og nå og legg vekk negative tanker. 
https://podcasts.apple.com/no/podcast/31-sjef-i-eget-liv-med-lege-ingvard-wilhelmsen/id1539212619?i=1000532920824&l=nb

Anonymkode: 6ed3c...408

[Loff77]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det sier min mann og, men hypokonder kan få kreft de også. Så det hjelper ikke å høre at man er hypokonder. 

Anonymkode: 0d62d...5a4

Nei men kanskje få behandling mot hypokondri da og ikke innbilt kreft???

[AnonymBruker]

Pås skrev (1 time siden):

Det er veldig, veldig lett å få slike tanker når man har små barn! Tanken på at dine ban skal bli morløse er jo ikke til å holde ut. Selv hadde jeg mange "farlige symptomer" da barna var små, jeg var så redd i blant at jeg ikke klarte å tenke klart!

Jeg hadde ingen sykdommer og lever fremdeles! Har faktisk tenkt tanken at nå er det ikke SÅ farlig lenger, nå som barna er voksne og selvstendige, selv om jeg gjerne vil se barnebarna vokse opp også!

Ikke så mye trøst ifht symptomene dine men vit at du ikke er alene med disse tankene! ❤️

Veldig, veldig vanlig? 
Jeg tror kanskje ikke det er så veldig vanlig med så sterk helseangst som TS beskriver, altså. Og selv om man får svar fra en del som sliter med det samme på kropp og helse-delen av KG, så er det neppe representativt for den jevne befolkningen.

Når man opplever en så altoppslukende angst som TS gjør, trenger man profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 4d003...168

[Silva Pluvialis]

Har du lest «Livet er et usikkert prosjekt» av Ingvard Wilhelmsen? Jeg har ikke lest boka selv, men jeg tror det handler om helseangst.  

[AnonymBruker]

Loff77 skrev (6 timer siden):

Nei men kanskje få behandling mot hypokondri da og ikke innbilt kreft???

Man skal ikke overdrive heller. Da kan man risikere å ikke ta på alvor reelle symptomer og bare bortforklare dem med «hypokondri». 

Anonymkode: 550e9...8c1

[AnonymBruker]

Vet du, jeg er hypokonder. Slitt med helseangst i ca. 11 år.

Jeg kjente forandring på halsen min, men tenkte lenge "det er bare hode som tuller med deg" og "du er hypokonder, ingen vil ta deg seriøst". Det var kreft 😔 så ja, hypokondere kan også bli syk. Kontakt legen din når du er usikker på noe!

Anonymkode: d600d...d8d

[AnonymBruker]

Ts her.. 

Det mørke området på brystet har ikke gått bort enda. Jeg tror jeg har inflammatorisk beystkreft. Etter noen søk fant jeg ut at det er det eneste jeg kan ha. Jeg er helt fra meg 😢😢

Anonymkode: 0d62d...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her.. 

Det mørke området på brystet har ikke gått bort enda. Jeg tror jeg har inflammatorisk beystkreft. Etter noen søk fant jeg ut at det er det eneste jeg kan ha. Jeg er helt fra meg 😢😢

Anonymkode: 0d62d...5a4

Ok 

Anonymkode: 7159a...bb9

[AnonymBruker]

Er det egentlig normalt å få kreft når man er 31 år? Hvor mange prosent evt? 

Anonymkode: 0d62d...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det egentlig normalt å få kreft når man er 31 år? Hvor mange prosent evt? 

Anonymkode: 0d62d...5a4

Kreft kan man få i alle aldre, og livet innebærer risiko for alle. En må rett og slett bare lære seg å leve med den usikkerheten. Jeg har vært hypokonder selv i mange år, jeg gikk i behandling og det ble mye bedre. Men skjebnens ironi ville ha det til at jeg faktisk fikk brystkreft  i en alder av 35 år. Men det gikk helt fint, jeg ble frisk igjen og alt gikk fint. Jeg oppdaget faktisk at det var mye vondere og være redd for kreft, enn og faktisk få det. Tro det eller ei . Gå til lege, og få dette utav verden, og så må du ta tak i angsten din ❤️ Det er mitt råd. Å gå rundt i en evig redsel ødelegger livskvaliteten helt. Livet skal nytes og det er ikke noe vits i og ta sorgene på forskudd, vi får deale med problemene når de faktisk er der. Ikke tenk deg syk . Dette går bra! 

Anonymkode: baaf7...479

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kreft kan man få i alle aldre, og livet innebærer risiko for alle. En må rett og slett bare lære seg å leve med den usikkerheten. Jeg har vært hypokonder selv i mange år, jeg gikk i behandling og det ble mye bedre. Men skjebnens ironi ville ha det til at jeg faktisk fikk brystkreft  i en alder av 35 år. Men det gikk helt fint, jeg ble frisk igjen og alt gikk fint. Jeg oppdaget faktisk at det var mye vondere og være redd for kreft, enn og faktisk få det. Tro det eller ei . Gå til lege, og få dette utav verden, og så må du ta tak i angsten din ❤️ Det er mitt råd. Å gå rundt i en evig redsel ødelegger livskvaliteten helt. Livet skal nytes og det er ikke noe vits i og ta sorgene på forskudd, vi får deale med problemene når de faktisk er der. Ikke tenk deg syk . Dette går bra! 

Anonymkode: baaf7...479

Takk for gode ord. Hjelper å høre fra noen som har opplevd det samme❤️  Jeg har sjekket denne flekken ca 100 ggr daglig og den minsker ikke, så da tar jeg meg enda en tur til legen neste uke, er det noe alvorlig håper jeg ikke det er forsent. 

Anonymkode: 0d62d...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ok 

Anonymkode: 7159a...bb9

Wtf? 

Anonymkode: 550e9...8c1

[AnonymBruker]

God bedring, ts! 

Anonymkode: 550e9...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Wtf? 

Anonymkode: 550e9...8c1

TS har ikke inflammatorisk brystkreft. Det skjønner du vel?

Anonymkode: 7159a...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2021 den 12.27):

Har vært det hele livet. Er 31 år. Spesielt brystkreft. Jeg sjekker puppene mine hele tiden for forandringer, de ser helt fine ut men i går oppdaget jeg at jeg kanskje har et lite søkk, jeg ba min mann se på det og han undersøkte nøye og sa at det er kun angsten som taler, jeg er usikker om den alltid har vært der, er også usikker om det er søkk eller ikke. Min mann har vært gjennom mange innbilte sykdommer sammen med meg så han er litt lei og kvelden endte med en krangel. På søndag oppdaget jeg også en liten mørk flekk i puppen, men tenkte kanskje fordi jeg slo meg når jeg ryddet dagen før, at det er en liten blåmerke. Jeg er forvirra nå og tror jeg skal dø og forlate barna mine. Vi reiser i morgen, og tenker å besøke en lege i byen vi skal til (I Norge) men er redd at svaret fra legen vil ødelegge feriedagene. Disse tankene er overveldende. Jeg kan ikke se for meg å dø og bli begravd. Hvordan skal jeg nyte ferien uten å tenke på dette? 

Anonymkode: 0d62d...5a4

Sliter du med hypokonderi? Det kan faktisk behandles. Iallefall hvis det går ut over din psykiske helse og dine omgivelser. 

Du trenger ikke å bekymre deg for dette. Har funnet kuler i brystet flere ganger, og det er ikke noe. Det er masse kjertler i brystene som kan hovne litt opp. En lege sa at kuler som kan flyttes på er som regel ikke noe. Men må være mer obs på de som sitter fast. Har en kul som sitter fast i hodet nå. Skal snart få sjekket den. Men bekymrer meg ikke. 

Anonymkode: af349...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2021 den 12.27):

Har vært det hele livet. Er 31 år. Spesielt brystkreft. Jeg sjekker puppene mine hele tiden for forandringer, de ser helt fine ut men i går oppdaget jeg at jeg kanskje har et lite søkk, jeg ba min mann se på det og han undersøkte nøye og sa at det er kun angsten som taler, jeg er usikker om den alltid har vært der, er også usikker om det er søkk eller ikke. Min mann har vært gjennom mange innbilte sykdommer sammen med meg så han er litt lei og kvelden endte med en krangel. På søndag oppdaget jeg også en liten mørk flekk i puppen, men tenkte kanskje fordi jeg slo meg når jeg ryddet dagen før, at det er en liten blåmerke. Jeg er forvirra nå og tror jeg skal dø og forlate barna mine. Vi reiser i morgen, og tenker å besøke en lege i byen vi skal til (I Norge) men er redd at svaret fra legen vil ødelegge feriedagene. Disse tankene er overveldende. Jeg kan ikke se for meg å dø og bli begravd. Hvordan skal jeg nyte ferien uten å tenke på dette? 

Anonymkode: 0d62d...5a4

Stakkars deg ❤️ Dette er vondt. Snakk med legen om det, for dette er jobbet problem i seg selv. 
mer selv redd for sykdommer, men ikke til vanlig. For noen uker siden fikk jeg leamus i armen, ganske kraftig som varte utover dagen. Ble urolig og ringte legen, tenkte ALS med en gang, og såg for meg hele sykdomsforløpet og det å dø fra barna. 
dagen etter var det borte og jeg følte jeg skjemtes. Samtidig lettet over at det bare var leamus.

 

Anonymkode: 9afd0...ed5

[AnonymBruker]

Ikke bra å være redd for det hele tiden. Er man i 30-årene er man så godt som immun mot kreft, kun de aller mest uheldige får det. Hvis man skulle få det, betyr det ikke at man skal dø. Man bør også styre unna artikler og dokumentarer som handler om kreft hos unge. De sparer man til man får det selv evt. Er bare deprimerende og skummelt å se på. Leste alt for mye om det selv før, pga dødsfall i familien, som var mye eldre enn meg. Gjorde meg lite nytte. Man skal jo passe på og sjekke seg når det er nødvendig, men er veldig lurt å prøve å få bort den uhyggelige redselen og angsten for kreft ved å fokusere på hyggelige og morsomme ting. 

Anonymkode: 1ad5a...b07

[Den Sagnomsuste]

Ta en tur til legen, ts. Snakk med henne om denne flekken og be henne om å utrede det skikkelig. Dersom svaret kommer tilbake negativt så kan du jo bestille en ny time for å snakke om "hodet ditt". Ingen skal trenge å ha det sånn som du har det. Jeg vet selv hvordan det er med hypokondri. Det er vondt og man føler seg "teit" hele tiden. Altså man lager jo oppstyr for null og nada over bagateller. Ofte har jeg tenkt: "hva tenker egentlig andre om meg...?". 

Jeg var super-opptatt av føflekkreft etter uvettig bruk av solarium i en årrekke. Jeg sjekket flekkene mine hele tiden og dro til lege over tøys og tull. Fikk liksom aldri helt fred med meg selv. Nå har det imidlertid roet seg ned. Jeg har sluttet fred med at føflekkreft kun er en av hundre kreftsykdommer jeg kan få iløpet av livet. Skal jeg virkelig bruke min tilmålte tid på jorden til å være redd for noe som kan hende meg?

Nå sjekker jeg føflekker hos dermatolog èn gang i året. Har gitt fra meg ansvaret og tenker at det holder. Det er jo egentlig litt komisk at jeg har tilbrakt så mye tid på å fokusere på akkurat dette. Hvorfor ikke noe annet liksom? Min konklusjon er at hjernen er en underlig organisme. Den kan henge seg opp i de mest obskure ting. 

Uansett, gå til legen og ta utgangspunkt i somatikk. Dersom det ikke viser seg å være noe galt ville jeg arbeidet med psyken. De som "tar livet som det faller seg" er mer bekymringsløse og har mer livsglede. Dessuten lever ubekymrede mennesker i gjennomsnitt lengre enn oss nervøse. Håper det ordner seg for deg

klem ❤️

Endret 21. september 2021 av Den Sagnomsuste

[AnonymBruker]

Hvordan går det, ts? 

Anonymkode: 550e9...8c1