Jeg er veldig redd for kreft.

[AnonymBruker]

Har vært det hele livet. Er 31 år. Spesielt brystkreft. Jeg sjekker puppene mine hele tiden for forandringer, de ser helt fine ut men i går oppdaget jeg at jeg kanskje har et lite søkk, jeg ba min mann se på det og han undersøkte nøye og sa at det er kun angsten som taler, jeg er usikker om den alltid har vært der, er også usikker om det er søkk eller ikke. Min mann har vært gjennom mange innbilte sykdommer sammen med meg så han er litt lei og kvelden endte med en krangel. På søndag oppdaget jeg også en liten mørk flekk i puppen, men tenkte kanskje fordi jeg slo meg når jeg ryddet dagen før, at det er en liten blåmerke. Jeg er forvirra nå og tror jeg skal dø og forlate barna mine. Vi reiser i morgen, og tenker å besøke en lege i byen vi skal til (I Norge) men er redd at svaret fra legen vil ødelegge feriedagene. Disse tankene er overveldende. Jeg kan ikke se for meg å dø og bli begravd. Hvordan skal jeg nyte ferien uten å tenke på dette? 

Anonymkode: 0d62d...5a4

[AnonymBruker]

Ikke noe godt å ha det slik. Anbefaler deg å snakke med en terapaut eller lege ang dette slik at du får et mer sunt forhold til tankene. 

Imens, når disse tankene kommer opp så prøv å avled deg med noe annet slik at du ikke fortsetter å gruble på dette. 

Anonymkode: eb238...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ikke noe godt å ha det slik. Anbefaler deg å snakke med en terapaut eller lege ang dette slik at du får et mer sunt forhold til tankene. 

Imens, når disse tankene kommer opp så prøv å avled deg med noe annet slik at du ikke fortsetter å gruble på dette. 

Anonymkode: eb238...ae4

Ikke lett å avlede seg med noe når man er overbevist om at noe er galt. 

Anonymkode: 0d62d...5a4

[AnonymBruker]

Det er normalt at puppene endrer seg gjennom livet. Hvis du vil kan du bestille time til sjekk når du kommer hjem. Da kan du prøve eller øve på å legge fra deg disse tankene frem til du kommer hjem. Eventuelt gi deg selv lov til å bekymre deg for kreft en halv time hver dag, feks fra kl 13.00 til 13.30. Sier ikke at det er lett, men det er det du burde øve på å gjøre. Jeg kan forestille meg noe som er verre enn å få kreft og det må være å være redd for at man har kreft hele livet.

Anonymkode: 1041c...ef6

[Gjest Hvemsomhelst]

Man skal komme seg til legen med slikt.  Men du kan kanskje begynne å ta gode bilder av slike ting, så ser du om det endrer seg. Det kan også være til hjelp for legen når de skal vurdere det.  Du kan sikkert få mannen din til å hjelpe.

Det er ikke godt å gå rundt og engste seg, og du må være ekstra nøye når det gjelder brystene. 
Man kan ofte engste seg for forskjellige ting, som oftest er det helt greit og normalt.  Jeg var litt engstelig for dette for en stund siden:

Jeg gjorde dette da jeg plutselig fikk en mørk flekk, bloduttredelse på armen min.  Det var under huden. Den bulet ikke ut, helt flat,  men vokste utover og forandret farge.  Så begynte den å blekne etter noen dager og forsvant.  Det kom flere slike flekker, og jeg gikk til legen med bildene på telefonen, viste armen min og lurte på hva det var.  Jeg hadde aldri sett slikt før.

Han sa at det ikke var farlig, men kom av at jeg brukte kortison og at huden var tynn. Det føler ofte med blåmerker som kommer av nesten ingenting.  Det er ofte underarmene som får dette.  Ofte eldre folk, og pga kortison.  Det er bare å smøre på med dekkstift og krem om man sjeneres av det.  Jeg bruker heller noe langermet.

 

 

 

 

Endret 7. september 2021 av Hvemsomhelst

[AnonymBruker]

Å spise det dr.William Li anbefaler hjalp meg veldig.

Jeg slet med det samme som deg.

Sjekk ham ut på YouTube 😊👍

Anonymkode: 1081f...88a

[AnonymBruker]

TS, siden du har hatt denne kreftfrykten hele livet, har du opplevd å miste noen pga. kreft?

Anonymkode: 1a90b...5a2

[AnonymBruker]

Hvemsomhelst skrev (1 minutt siden):

Man skal komme seg til legen med slikt.  Men du kan kanskje begynne å ta gode bilder av slike ting, så ser du om det endrer seg. Det kan også være til hjelp for legen når de skal vurdere det.

Det er ikke godt å gå rundt og engste seg, og du må være ekstra nøye når det gjelder brystene. 
Man kan ofte engste seg for forskjellige ting, som oftest er det helt greit og normalt.  Jeg var litt engstelig for dette for en stund siden:

Jeg gjorde dette da jeg plutselig fikk en mørk flekk, bloduttredelse på armen min.  Det var under huden. Den bulet ikke ut, helt flat,  men vokste utover og forandret farge.  Så begynte den å blekne etter noen dager og forsvant.  Det kom flere slike flekker, og jeg gikk til legen med bildene på telefonen, viste armen min og lurte på hva det var.  Jeg hadde aldri sett slikt før.

Han sa at det ikke var farlig, men kom av at jeg brukte kortison og at huden var tynn. Det føler ofte med blåmerker som kommer av nesten ingenting.  Det er ofte underarmene som får dette.  Ofte eldre folk, og pga kortison.  Det er bare å smøre på med dekkstift og krem om man sjeneres av det.  Jeg bruker heller noe langermet.

 

 

 

 

Jeg vet ikke om det er noe som har blitt forandra. Jeg har bare en dårlig periode nå mtp helseangst og tror jeg ser forandringer. Er usikker om dette er noe nytt eller det bare er slik puppen alltid har vært men at jeg merka det nå. Haff! 

Anonymkode: 0d62d...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS, siden du har hatt denne kreftfrykten hele livet, har du opplevd å miste noen pga. kreft?

Anonymkode: 1a90b...5a2

Noen bekjente/slektninger opp gjennom årene, men ikke nære mennesker. 

Anonymkode: 0d62d...5a4

[AnonymBruker]

Du er hypokonder

Anonymkode: 86e24...742

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er hypokonder

Anonymkode: 86e24...742

Det sier min mann og, men hypokonder kan få kreft de også. Så det hjelper ikke å høre at man er hypokonder. 

Anonymkode: 0d62d...5a4

[AnonymBruker]

Helseangst/hypokondri er en tilstand det er mulig å få behandling for. Det er der du bør starte. Det virker som om du innser at det du holder på med, ikke er helt friskt, så det er et bra utgangspunkt for at du kan få hjelp med denne angsten.

Å sjekke brystene hver eneste dag, er ikke noe man skal eller trenger gjøre. Om du er så bekymret for brystkreft, så kan du bestille deg en time til mammografi.  

Anonymkode: 4d003...168

[AnonymBruker]

Kan være fordel å gå til terapeut å få hjelp med de vonde tankene. Vet hvor slitsomt det må være å ha det slik, har vært sånn selv. Hjelper å snakke med noen 🙂

Videre kan du jo faktisk gå å sjekke deg hos legen, så får du bekreftet at det ikke er noe galt 🙂

Anonymkode: bb619...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ikke lett å avlede seg med noe når man er overbevist om at noe er galt. 

Anonymkode: 0d62d...5a4

Absolutt ikke lett nei. Krever en del øvelse, så blir det lettere etterhvert. 

Jeg hadde andre tanker/angst jeg slet med og brukte pusteøvelser. Etterhvert som jeg øvde ble det lettere og lettere. 

Anonymkode: eb238...ae4

[AnonymBruker]

TS, du forteller om en frykt som begrenser livet ditt, og det er det fagfolk som må ta seg av: Både undersøkelser av evt. kroppslige symptomer, og behandling for den frykten du sliter med.

Jeg har selv vært gjennom perioder med angst og sorg da jeg fikk påvist kreft for noen år siden, det som hjalp meg da var å sette meg inn i hva slags behandlingsforløp og prognoser som var aktuelt, og forholde meg til realitetene. Men sånn er nå jeg: Det er når jeg vet mest mulig at jeg kan roe meg ned. Har også fått tenkt mye på hva som betyr noe her i livet, og tenkt på det faktum at vi alle skal dø en dag.

Pga. tidligere kreft har jeg forhøyet risiko for å få senere kreftsykdom, men jeg kan ikke la den vissheten prege hverdagen min. Jeg kan ikke la frykt for mulig sykdom i framtiden hindre meg i å leve i nåtiden.

Anonymkode: 1a90b...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS, du forteller om en frykt som begrenser livet ditt, og det er det fagfolk som må ta seg av: Både undersøkelser av evt. kroppslige symptomer, og behandling for den frykten du sliter med.

Jeg har selv vært gjennom perioder med angst og sorg da jeg fikk påvist kreft for noen år siden, det som hjalp meg da var å sette meg inn i hva slags behandlingsforløp og prognoser som var aktuelt, og forholde meg til realitetene. Men sånn er nå jeg: Det er når jeg vet mest mulig at jeg kan roe meg ned. Har også fått tenkt mye på hva som betyr noe her i livet, og tenkt på det faktum at vi alle skal dø en dag.

Pga. tidligere kreft har jeg forhøyet risiko for å få senere kreftsykdom, men jeg kan ikke la den vissheten prege hverdagen min. Jeg kan ikke la frykt for mulig sykdom i framtiden hindre meg i å leve i nåtiden.

Anonymkode: 1a90b...5a2

Det kommer perioder hvor jeg er sikker på sykdom. Feks har det vært hjertet tidligere, så føflekkreft, så livmorhalskreft, så blodpropp og nå brystkreft. Men denne gangen føles det ekte. Jeg takler ikke å få diagnose, mulig du er sterk og klarer å tenke så klart, jeg knekker og er pessimist av natur, så å bli syk i tillegg er døden for meg. 

Anonymkode: 0d62d...5a4

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Etter at tanta mi døde av kreft ifjor har jeg hatt en nærmest konstant angst for å få kreft. Helseangst hver eneste dag. Skal begynne hos psykolog nå om en måned. Håper noe kan kurere angsten.. Er forferdelig å ha det slik. 

Anonymkode: b0e65...129

[Pås]

Det er veldig, veldig lett å få slike tanker når man har små barn! Tanken på at dine ban skal bli morløse er jo ikke til å holde ut. Selv hadde jeg mange "farlige symptomer" da barna var små, jeg var så redd i blant at jeg ikke klarte å tenke klart!

Jeg hadde ingen sykdommer og lever fremdeles! Har faktisk tenkt tanken at nå er det ikke SÅ farlig lenger, nå som barna er voksne og selvstendige, selv om jeg gjerne vil se barnebarna vokse opp også!

Ikke så mye trøst ifht symptomene dine men vit at du ikke er alene med disse tankene! ❤️

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kommer perioder hvor jeg er sikker på sykdom. Feks har det vært hjertet tidligere, så føflekkreft, så livmorhalskreft, så blodpropp og nå brystkreft. Men denne gangen føles det ekte. Jeg takler ikke å få diagnose, mulig du er sterk og klarer å tenke så klart, jeg knekker og er pessimist av natur, så å bli syk i tillegg er døden for meg. 

Anonymkode: 0d62d...5a4

Sånn kunne jeg tenke før jeg ble syk, at jeg aldri ville taklet å få en slik sykdom. Og når jeg ble syk knakk jeg først sammen og forestilte meg det aller verste, men så måtte jeg stable meg på bena igjen, både for min egen skyld og for noen som er glad i meg. Det er rart hvor sterk man kan bli når man er nødt, man aner det ikke før man står midt i det.

Anonymkode: 1a90b...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sånn kunne jeg tenke før jeg ble syk, at jeg aldri ville taklet å få en slik sykdom. Og når jeg ble syk knakk jeg først sammen og forestilte meg det aller verste, men så måtte jeg stable meg på bena igjen, både for min egen skyld og for noen som er glad i meg. Det er rart hvor sterk man kan bli når man er nødt, man aner det ikke før man står midt i det.

Anonymkode: 1a90b...5a2

Godt å høre at du kom deg gjennom den verste perioden 😊❤️

Anonymkode: 0d62d...5a4