Angstanfall hjelp

[AnonymBruker]

Jeg håper det er noen som kan hjelpe meg litt. Jeg har alltid slitt med generell angst og panikkangst. Det skal sies at panikkanfallene har så og si vært ikke-eksisterende de siste årene, men nå fikk jeg et. Problemet er at jeg alltid har hatt moren min i nærheten, men jeg bor ikke med ho lengre. Det gjør meg utrygg, å jeg får ikke panikken til å slippe nå. Jeg var et sekund fra å ringe ambulansen for jeg var helt sikker på at jeg skulle dø. Heldigvis er jeg såpass rasjonell opp i all galskapen at jeg forstår sånn halvveis at dette ikke er reelt. Men som sagt er jeg fortsatt svimmel, sliter med å få nok oksygen (derfor svimmel ofc.), skjelver, hjertebank og alle de typiske symptomene man får under et anfall. Jeg vil så gjerne legge meg for kvelden, men nå får jeg det ikke til. Er det noen som sliter/har slitt med det samme, som kan gi noen tips? Jeg tenker hva som kan funke her og nå, ikke legehjelp. 

Anonymkode: c4b48...a5d

[AnonymBruker]

Fortsatt angst nå?

Anonymkode: 86e4b...2d9

[AnonymBruker]

Kan du gjøre noe for å sette deg selv i en annen modus? Ta deg en dusj og sette på noe fin musikk før du legger deg? Flytt fokus til noen gode minner - enten bilder på telefonen eller andre ting. Eller se noe morsomt på TV? Litt sent nå, men en liten gåtur gjør jo ofte susen.

Husk at du er verdifull og fin - tenk gode tanker og ta vare på deg selv! ❤️

 

Anonymkode: 03d9d...e06

[AnonymBruker]

Legg deg på senga/ sofaen og stryk/ hold hånda på veggen eller en pute. Er puta/ veggen varm/ kald/ hard/ myk. Hvordan stoff er puta. Hvilken farge har veggen? Har du bilder å se på på veggen? Hva ser du rundt deg… fokuser på slikt, kanskje hjelper det på angsten? 
melker puste inn på 1-2-3 og ut igjen på 5-4-3-2-1 og inn 1-2-3 osv…

Anonymkode: 86e4b...2d9

[AnonymBruker]

Huff, det er ikke lett med den angsten. Jeg har vært innlagt to ganger med panikk angst, uten å vite at det var angst jeg hadde, for det føltes jo helt reellt. Prøv å tenke at dette har du vært igjennom før, og det går over. Angst er ikke farlig. Får du hjelp for angsten din?

Anonymkode: 048a7...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fortsatt angst nå?

Anonymkode: 86e4b...2d9

Det har heldigvis begynt å roe seg mer nå 🙂

Anonymkode: c4b48...a5d

[Målvakt]

Jeg har panikkangst fra tid til annen. Det viktigste er at du holder deg rolig, prøver å puste jevnt. Det er utrolig ubehagelig og kjempe vanskelig når det står på, men prøv å gjøre noe som roer deg og pusten din.

 

Ring moren din eller andre som du er trygg på, det kan ofte hjelpe. Hvordan har du det nå TS?

[AnonymBruker]

Tusen takk for så gode råd og tips. Jeg skal skrive de ned slik at jeg kan lese over de om jeg skulle trenge det:-) Det hjalp veldig mye å bare skrive her inne, bare det å vite at noen er her. Jeg er ikke deprimert eller noe slikt, jeg er heller ikke ensom. Men det å ikke ha noen i øyeblikkelig nærhet er skremmende og det bidrar til at angsten blir forsterket. Jeg har hatt panikkangst i over tjue år, så jeg er godt kjent med det. Men som sagt er det noen år siden sist, å jeg har visst glemt hvordan jeg skal ta kontrollen tilbake. Jeg går til psykolog:-) 

Anonymkode: c4b48...a5d

[AnonymBruker]

Målvakt skrev (5 minutter siden):

Jeg har panikkangst fra tid til annen. Det viktigste er at du holder deg rolig, prøver å puste jevnt. Det er utrolig ubehagelig og kjempe vanskelig når det står på, men prøv å gjøre noe som roer deg og pusten din.

 

Ring moren din eller andre som du er trygg på, det kan ofte hjelpe. Hvordan har du det nå TS?

Jeg prøvde å ringe ho, men jeg regner med ho sover. Men det går mye bedre nå:-)

Anonymkode: c4b48...a5d

[Gjest Småbrukmann]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg håper det er noen som kan hjelpe meg litt. Jeg har alltid slitt med generell angst og panikkangst. Det skal sies at panikkanfallene har så og si vært ikke-eksisterende de siste årene, men nå fikk jeg et. Problemet er at jeg alltid har hatt moren min i nærheten, men jeg bor ikke med ho lengre. Det gjør meg utrygg, å jeg får ikke panikken til å slippe nå. Jeg var et sekund fra å ringe ambulansen for jeg var helt sikker på at jeg skulle dø. Heldigvis er jeg såpass rasjonell opp i all galskapen at jeg forstår sånn halvveis at dette ikke er reelt. Men som sagt er jeg fortsatt svimmel, sliter med å få nok oksygen (derfor svimmel ofc.), skjelver, hjertebank og alle de typiske symptomene man får under et anfall. Jeg vil så gjerne legge meg for kvelden, men nå får jeg det ikke til. Er det noen som sliter/har slitt med det samme, som kan gi noen tips? Jeg tenker hva som kan funke her og nå, ikke legehjelp. 

Anonymkode: c4b48...a5d

Hjelp og hjelp. Levd med panikkangst i 12 år. Så ille at man krabber rundt og gisper etter luft. Tror man skal dø . Kveles og får ikke puste etc etc. 

Blir det bedre,nei ikke for min del. Men for din del, kan hende, men du må finne måter og håndtere det på. Og det er det kun du som kan få til. Du som kjenner safe sonen din. Hva gjør deg trygg. Hva kan du tenke på under anfall som er det mest positive og trygge du kan hente fram i hjernen din, og ha fult fokus op det. Hvem vet kanskje det kan få det til og slippe så fort du merker det,,, 

[Målvakt]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg prøvde å ringe ho, men jeg regner med ho sover. Men det går mye bedre nå:-)

Anonymkode: c4b48...a5d

Så bra, godt å høre. Anfall er helt grusomme, men utrolig godt å høre at det går bedre nå❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg håper det er noen som kan hjelpe meg litt. Jeg har alltid slitt med generell angst og panikkangst. Det skal sies at panikkanfallene har så og si vært ikke-eksisterende de siste årene, men nå fikk jeg et. Problemet er at jeg alltid har hatt moren min i nærheten, men jeg bor ikke med ho lengre. Det gjør meg utrygg, å jeg får ikke panikken til å slippe nå. Jeg var et sekund fra å ringe ambulansen for jeg var helt sikker på at jeg skulle dø. Heldigvis er jeg såpass rasjonell opp i all galskapen at jeg forstår sånn halvveis at dette ikke er reelt. Men som sagt er jeg fortsatt svimmel, sliter med å få nok oksygen (derfor svimmel ofc.), skjelver, hjertebank og alle de typiske symptomene man får under et anfall. Jeg vil så gjerne legge meg for kvelden, men nå får jeg det ikke til. Er det noen som sliter/har slitt med det samme, som kan gi noen tips? Jeg tenker hva som kan funke her og nå, ikke legehjelp. 

Anonymkode: c4b48...a5d

Kjære TS, så bra at du tar tak. Håper du kan finne nytte i disse to, mine life-savers ❤️

Denne her er helt nydelig og jeg hører på den hver dag: 

 

Og denne er fantastisk for angstanfall: 

 

Anonymkode: 26c71...649

[AnonymBruker]

Småbrukmann skrev (7 minutter siden):

Hjelp og hjelp. Levd med panikkangst i 12 år. Så ille at man krabber rundt og gisper etter luft. Tror man skal dø . Kveles og får ikke puste etc etc. 

Blir det bedre,nei ikke for min del. Men for din del, kan hende, men du må finne måter og håndtere det på. Og det er det kun du som kan få til. Du som kjenner safe sonen din. Hva gjør deg trygg. Hva kan du tenke på under anfall som er det mest positive og trygge du kan hente fram i hjernen din, og ha fult fokus op det. Hvem vet kanskje det kan få det til og slippe så fort du merker det,,, 

Unnskyld meg,  men jeg forstår ikke helt hensikten med kommentaren din. Siste del var grei, men hva er meningen med det første? Som jeg nevnte litt lengre oppe i tråden har jeg levd med dette i over tjue år, så jeg er klar over at det ikke nødvendigvis vil bli borte permanent. Men det finnes heldigvis metoder som kan gjøre angsten lettere å håndtere, jeg vet hva som fungerer for min del, men når den muligheten ikke er tilgjengelig så er det godt med innspill fra andre. Det tror jeg du også kan ha godt av, for å kave rundt på gulvet i tolv år er ikke godt for noen. Men det første jeg anbefaler deg å gjøre er å slippe tak i offer-mentaliteten. Den vil ikke hjelpe deg. 
 

Hilsen fra hun som krabbet rundt på gulvet og gispet etter luft som seksåring. (Men det gjør jeg ikke lenger, så det finnes håp, man må bare jobbe med det) 

Anonymkode: c4b48...a5d

[Gjest Småbrukmann]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Unnskyld meg,  men jeg forstår ikke helt hensikten med kommentaren din. Siste del var grei, men hva er meningen med det første? Som jeg nevnte litt lengre oppe i tråden har jeg levd med dette i over tjue år, så jeg er klar over at det ikke nødvendigvis vil bli borte permanent. Men det finnes heldigvis metoder som kan gjøre angsten lettere å håndtere, jeg vet hva som fungerer for min del, men når den muligheten ikke er tilgjengelig så er det godt med innspill fra andre. Det tror jeg du også kan ha godt av, for å kave rundt på gulvet i tolv år er ikke godt for noen. Men det første jeg anbefaler deg å gjøre er å slippe tak i offer-mentaliteten. Den vil ikke hjelpe deg. 
 

Hilsen fra hun som krabbet rundt på gulvet og gispet etter luft som seksåring. (Men det gjør jeg ikke lenger, så det finnes håp, man må bare jobbe med det) 

Anonymkode: c4b48...a5d

Hjelpes. Ingen offer rolle hvertfall. 

Handler vell og akspetere at angsten kanskje ikke blir borte. Første steg er og akseptere angsten. Så hvordan du får noe negativt ut av den setningen er skremmende.. 

Finnes seg nye metoder er vell også det jeg sier. Ved og finne andre trygge tanker steder i hjernen og være. Så kan det hjelpe. Og at du prater om offer rollen og selv setter søkelyset på din situasjon igjen for å vise at du har hatt det verre. Sier en del om offer rollen din her. 

.lykke til. 😊
 

 

[AnonymBruker]

Ofte er tanken på at moren din ikke er der skremmende, og den skremmende tanken gjør at du er redd for å få panikk mens din mor ikke er der. Det i seg selv kan utløse angsten. Etterhvert når du merker at du klarer deg fint selv om moren din ikke er der vil du føle mestring. 
klarer du å jobbe med tankene dine? Føler med deg. ❤️

Anonymkode: 51b9f...bf2