Vanlige forventninger til en treåring?

[Hactar]

Ut fra oppdateringen din, skjønner jeg spørsmålene dine litt bedre.

Det er ingen automatikk i at du må gjøre ting på samme måte som svigersøster. Du kan prioritere felles måltider, legge større innsats i å oppmuntre til bleieslutt og bruke tid på å la barnet bli trygg på å være alene med flere mennesker. Man har jo noen ideer om hvordan man vil ha det, og så blir veien til mens man går. En del prioriteringer kan endre seg underveis, mens andre fortsetter å være nettopp prioriterte. 

Endret 30. august 2021 av Hactar

[AnonymBruker]

Jeg skulle absolutt ikke samsove eller lage egen middag til barnet mitt. Samsoving måtte til, ellers hadde jeg dødd av søvnmangel. Men jeg lager ikke egen middag til barnet. Jeg lager vanlig mat som jeg vil ha, og så får han spise eller droppe det. Han er bare 2,5, så stort sett så sier han "æsj" og løper sin vei. Men av og til spiser han både kokt fisk og brokkoli selv om han ikke spiste spagetti med tomatsaus dagen før, så jeg tar de seierne jeg får og nederlagene tenker jeg ikke på.

Noen kamper tar jeg, andre ikke. Tannpuss er f.eks. noe som ikke droppes uansett. Men om han vil sitte og pusle med puslespill mens mamma sitter alene på kjøkkenet og spiser fiskepinnene sine, det får bare være. 

Anonymkode: 3052b...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

TS, jeg syntes det er topp at du spør! 

Jeg tror alle mødre her, meg inkludert, hadde vrangforestillinger om hvordan det var å ha barn og en del fordommer mot de man kjente med barn - før man er i situasjonen selv!

Anonymkode: 3077e...597

Ja, og det er nettopp dette hovedinnlegget viser. Hvordan man ser på foreldrerollen utenfra når man ikke har barn er helt annerledes enn det å faktisk være forelder. Gang på gang her på Kvinneguiden blir jeg overrasket over hvor urealistiske (og en god del er ganske fordømmende også) barnløse er i forhold til det å være forelder. 

Anonymkode: a4300...800

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn, og det du beskriver har ikke vært vanlig hos oss. 

Vi har hatt mye fokus på måltidssituasjonene hele tiden. Barna har fra ettårsalderen spist mer eller mindre det samme som oss. Selvfølgelig tilpasset, i starten most med gaffel, etterhvert større biter. Og jeg har saltet mindre enn jeg ville gjort ellers og vært forsiktig med sterke krydder. Måltidene har hele tiden vært et hyggelig samlingspunkt for familien. Vi har også hatt fokus på at de skulle lære å spise selv, først med hendene og siden skje og deretter gaffel. I starten blir det mye gris, men det avtar. 
Ang å gå fra bordet har vi hatt en regel om at barna venter på hverandre, for å få en ro rundt bordet. Dette praktiserte vi også når vi hadde besøk. Når alle barna var forsynt, kunne de gå fra bordet hvis de sønsker. Men de voksne ble sittende til de var ferdig. 

Nå begynner de å bli større, men måltider er fortsatt en veldig hyggelig del av dagen. 

Anonymkode: 4c570...f00

[AnonymBruker]

1. Vi lager ikke forskjellige matretter til barna. De spiser det samme som oss voksne. Det har de gjort siden de var 6 måneder. Da spiste de biff, kylling osv.

2. Barna må sitte stille ved bordet fra de sitter ved bordet. Maten skal spises opp. Spiser de ikke maten blir de sendt på stua og må underholde seg selv. Tuller de bare blir de også sendt på stua og må vente med mat til neste måltid.

3. Vi har hatt barnevakt på barna fra de er 2 ca. Da er det enklere for besteforeldre og tanter å ta vare på dem. Enklere når barna snakker og kan si i fra.

4. Vi samsov til de var rundt 1 år. Da ville vi få tilbake vår egen tid i senga.

Vi som foreldre har date kvelder og er nøye på å ta vare på oss som et par og som en familie 🙂

Anonymkode: 15323...944

[Mrs.Under]

Så bra at du spør! Det finnes mange forskjellige måter å oppdra barn på, like mange forskjellige måter som det finnes foreldre. Og de fleste av oss har mange tanker hvordan vi vil gjøre det, og er nokså bestemt på at slik skal iallefall ikke jeg gjøre det når jeg får barn. Og poff, så er ungen der, og du driver å serverer ungen fiskepinner i stedet for kokt torsk. Det er bare slik det er.

Vet du, ta vare på det du har skrevet, ta det frem når du selv har fått en 3 åring. Så kan du krysse av for alle "fellene" du selv har gått i. Jeg mener det så inderlig godt altså. Og forresten, det finnes mange 3 åringer som den du beskriver. At hun snakker godt og er omsorgsfull er mye viktigere enn bleieslutt og matbordsitting!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

1. Vi lager ikke forskjellige matretter til barna. De spiser det samme som oss voksne. Det har de gjort siden de var 6 måneder. Da spiste de biff, kylling osv.

2. Barna må sitte stille ved bordet fra de sitter ved bordet. Maten skal spises opp. Spiser de ikke maten blir de sendt på stua og må underholde seg selv. Tuller de bare blir de også sendt på stua og må vente med mat til neste måltid.

3. Vi har hatt barnevakt på barna fra de er 2 ca. Da er det enklere for besteforeldre og tanter å ta vare på dem. Enklere når barna snakker og kan si i fra.

4. Vi samsov til de var rundt 1 år. Da ville vi få tilbake vår egen tid i senga.

Vi som foreldre har date kvelder og er nøye på å ta vare på oss som et par og som en familie 🙂

Anonymkode: 15323...944

Må de spise opp maten selv om de er mette? 

Anonymkode: 3052b...b93

[AnonymBruker]

Det lureste man gjør er å ikke sammenlikne seg selv med andre. Ditt barn og din familie blir slik DU ønsker og vil. Samme hva noen andre gjør med sine barn. Får du rolige, trygge og harmoniske barn utav det som gradvis finner sin selvstendighet - så er du i mål. Andres vei til samme mål kan være annerledes, uten at det er noe problem. Det er ikke så mye riktig eller galt. Unntatt fysisk/psykisk vold, mishandling og omsorgssvikt, hvilket er GALT og det tror jeg de fleste enes om.

Og alle barn er ulike, og alle har sitt.
Hvis du er oppriktig interessert, så spør heller din svigerinne om hvorfor det er slik hos dem. Så kanskje du får opplysninger som du ikke vet fra før. Hvem vet om barnet sliter med å legge på seg nok og det er kjempeviktig at hun spiser der hun kan, at matnekt ved bordet eks må løses med at hun får spise på farta. Kanskje de øver på stillestiing når de er alene og "slipper opp" litt ved besøk for å ha mer fred, pluss at barnet blir ukonsentrert av besøk, så det er ingen god tid å øve på noe uansett. Ikke sikkert du ser hele bildet. SÅ hvorfor ikke spørre litt, du trenger ikke kritisere, bare spørre  Så vet du hvorfor det er som det er. 

Alt du nevner er helt normalt tror jeg. For 3-åringer. 
Ville ikke reagert så mye på det, selv om vi gjør det litt annerledes hos oss. 
Men så er vi "heldige" med jentene våre. De liker å sitte ved bordet med oss å skravle, vi lager alltid mat der det er noe for alle å spise, så ingen går sultne, men de får samme middag som oss. Alltid fått. Hender de får en barnefavoritt til middag og vi tar en voksenmiddag til kvelds etter leggetid Men det er en annen sak. Og de var begge ute av bleier nøyaktig 2 år 4 mnd gamle. Uten større problemer. Men selvsagt, det tok tre dager uten klær på før eldste sluttet å ha uhell. Så et par dager er jo ikke lenge nok for alle når det gjelder at kroppen skal lære å holde seg da. Der ga de nok opp litt tidlig. Men samtidig har jeg alltid sagt meg sjeleglad for å få av bleiene akkurat i den alderen da barna elsker å lære noe nytt og det er SÅ stas! Ikke i 3-års "trassalder". Da blir det en kamp om ikke barnet vil det selv. Og de vil alltid det motsatte av oss. Så her tok vi det mye tidligere for å slippe akkurat det tullet der. Glad for det. Men selvsagt flaks at de var fysisk og mentalt klare. Eller...i flg the gentle potty training book er de fleste barn klare og velvillige til å lære i alder 24-30 mnd. Så det var kanskje ikke flaks. Men flaks vi hadde lest den boka da kan man si 😛 

Men andre er megatrassige som 2-åringer og rene fryden som 3-åringer, alle barn er ulike, og man må bare gjøre det som føles riktig. De fleste kommer i mål uansett. De fleste voksne finner noe de liker på en restaurantmeny, uansett om de fikk egne fiskepinner til middag da de var 3 eller ikke. Som to barns mor til mine som nå er 3 og 5 så er et godt råd for fremtiden å ikke grave seg ned i detaljene. Ha fokus på målet, familieverdier og hva som er viktig å lære barna. Eks har vi bekjente som tvinger barna til å spise opp maten sin, det gjør ikke vi. Våre har beskjed om å spise til de er mette. Enkelt og greit. Noen dager en bit, andre ganger tre porsjoner. Varierer VELDIG. Viktigst for oss at de lærer å stoppe å spise når de er mette. Det er et godt triks i Norge 2021 iaf. Så slik har vi det fordi vi er bevisste på hva vi ønsker å lære akkurat våre unger. Uten at jeg påstår at det er noe mer eller mindre bra enn hva andre har fokus på. Det er bare vår vei.

Bare vent til du er småbarnsmor selv så forstår du greia. 
For akkurat dine barn blir ikke like noen andres, og din famille blir ikke lik noen andres. Derfor funker ikke de samme løsningene alltid heller...
 

Anonymkode: 2fc91...c4b

[AnonymBruker]

Nå er vår 2,5 år og vennegjengen har barn på ca samme alder. Så svarene blir da ut i fra hva som er vanlig i vår gjeng:

- Det er helt vanlig at barna får reise seg fra bordet når de vil. Det er derimot ikke vanlig at noen voksne følger med før de er ferdige med å spise.

- Det er ikke vanlig å servere annen mat, med mindre det er mat som er «lite barnevennlig». Feks ved reker eller biff så lages det kanskje pølser til barna (ja, så klart noen barn som elsker reker, mens dårlig biff kan være vanskelig for selv voksne å spise). Men alle jeg kjenner spiser felles middag. Er vel kun en venninne som er mye alene som kanskje er litt sløv der.

- Det er enten besteforeldre eller barnas tanter/onkler som er barnevakt. Ingen har hatt annen barnevakt enn dette. For de som har familie langt unna, så må ofte den ene bli hjemme med mindre det er en så stor happening at familien kommer langveisfra for å hjelpe til.

- Slettes ikke uvanlig å bruke bleier når de er 3 år. Dvs, det vanlige er vel å slutte i løpet av året de er 3 år, noen slutter før de fyller 3 år, andre når de nærmer seg 4 år. Og så er det de som ikke slutter før de er 4 år. Barna må jo være motivert, så er det «bare» 3 så hadde ikke jeg stresset. Kjenner til noen som bare ikke var motivert, men slutten på dagen rett før hun ble 4 år. 

Anonymkode: 3df07...f96

[AnonymBruker]

Jeg vil si at alt dette er helt vanlig for treåringer, bortsett fra det med egen mat til middag. Det er ikke så vanlig i Norge, til gjengjeld er det vanlig å servere kveldsmat bare en time eller to etter middag, slik at det i praksis ikke gjør noe om barna ikke spiser noe som helst av den felles middagen. Samboeren min (som er fra et annet europeisk land), syns dette er veldig rart, og skjønner ikke hvorfor man ikke bare serverer "barnematen" samtidig med resten av familiens middag.

Anonymkode: 1107f...f57

[AnonymBruker]

Tusen takk til dere som tar dere tid til å svare mer ordentlig enn spydige kommentarer om at jeg kommer til å "få som fortjent" når jeg blir mor. Bakgrunnen for spørsmålene mine var som forklart ikke at jeg dømmer svigersøster/svoger på noen måte, men at jeg oppriktig lurer på om de på noen måter gjør ting vanskeligere enn de trenger å være. Og bakgrunnen for dette igjen er at vi som sagt har begynt å tenke mer aktivt på barn, men det har vært en kamp for meg å få samboer med på ideen om at dette skal skje innen et par år, da han helst vil vente til han er rundt 38, fordi han føler at livet er "over" når man får barn, både økonomisk og sosialt. Jeg har lyst å si at det kanskje ikke trenger å være så "over" som han synes sin søsters og mannens liv er. De er de eneste han kjenner som har barn, så han tenker at det vil bli likt for oss som for dem, mens jeg har tenkt at det nok handler litt om innstilling og hvordan men selv ønsker å ha det. På noen områder føler jeg at jeg trygt kan si nettopp det. Disse eksemplene lot jeg være å nevne nettopp fordi hensikten min med innlegget nettopp ikke var å sverte, men det gjelder ting som tanker om hva slags hjem et barn bør/ikke bør bo i, hvorvidt man kan bo i byen når man har små barn, om man kan ta med barn på ferier eller restauranter, samt at søsteren har gått ned til 50 % stilling og ville sluttet å jobbe helt om det ikke var for at besteforeldrene kunne passe, med den begrunnelse at det ikke er bra for et barn å være i barnehage. På disse områdene føler jeg meg ganske trygg på å kunne si at vi kan gjøre ting annerledes, basert på min egen oppvekst og hva jeg vet om hvordan folk flest i alle fall i Norge gjør ting. Men når det gjaldt de tingene jeg spurte om i innlegget mitt, så spurte jeg altså fordi jeg oppriktig ikke vet hva som er OK/vanlig, og jeg vil jo ikke risikere å gi samboeren min forhåpninger om at det kan gå helt fint å ta med barna på overnatting eller la dem overnatte hos tanter/onkler selv når de er små, eller at vi kan håpe på at det ikke blir nødvendig å lage to separate middager hver dag, dersom dette overhodet ikke er tilfellet. 

Anonymkode: cfb01...2b2

[AnonymBruker]

Det er nok tilnærmet normalt, men forstår at du reagerer. Selvfølgelig kan man gå fra en treåring hos tante og onkel, om man må på foreldremøte, trening, forening whatever. Så lenge barnet er trygg på personene så klarer de et par timer uten mamma eller pappa. Det er jo «tryggere» enn en barnehage med ukjent personale og 11 andre barn på avdelingen..

Ikke normalt å ikke tilby barnet vanlig mat. Barn ut ingen problemer (fysisk) med å spise lasagne eller annen vanlig mat. Der gjør de seg selv en bjørnetjeneste. Og spør 100 familier i Norge, de færreste lager to middager hver dag. 
 

Det er heller ikke normalt at voksne går fra bordet før de er ferdige å spise, fordi treåringen vil det. Altså.. i enkelttilfeller gjør man det, men ikke ofte. Det høres ut som denne treåringen får bestemme litt mye over de voksne i familien. 
 

Ang. bleie er det vel like normalt å være 2 som 3 år. Vår gutt sluttet før han var tre, og jeg ser at de fleste på avdelingen hans slutta i sommer (enkelt med ferie og lite klær). Noen rett over tre, veldig mange 2,5-3 år. Så er det et par som enda bruker bleie uten at det er unormalt  

Men når du selv får barn så gjør du det du føler for selv, ikke bruk din svigerinne som standard. 👍🏻

Anonymkode: 425d5...e8d

[AnonymBruker]

"Lage to middager", det høres jo ekstremt ut, men det er ikke egentlig det. Tror de færreste lager to middager hver dag, men om man feks lager potet og fisk til midda,g og steker torsk, så hiver man bare oppi et par fiskekaker i stekepanna i tillegg hvis man vet barnet ikke liker stekt torsk

Ellers gjør vi ofte slik at vi lager ett eller annet kjapt og barnevennlig som kjøttdeig og pasta til middag kl 5 til barnet som vi bare sitter ved bordet og spiser litt av som selskap, også lager vi voksenmiddag etter barnet har lagt seg kl 20-21

Anonymkode: 3077e...597