psykiske problemer ødelegge effekt av styrketrening?

[AnonymBruker]

Har lest flere steder at det er viktig å ha det bra psykisk for å få god effekt av styrketrening. Lurer på hva som er sammenhengen her? Jeg er en person som sliter en del med angst og depresjon, men jeg sover bra, og forsøker å spise bra (får stort sett i meg nok) og jeg er ivrig på styrketrening. 

Men det at jeg har det en del psykisk vanskelig, vil det hemme muskelvekst og styrkeprogresjon hos meg? I så fall hvorfor?

Anonymkode: 884bc...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Men det at jeg har det en del psykisk vanskelig, vil det hemme muskelvekst og styrkeprogresjon hos meg? I så fall hvorfor?

Nei, det vil ikke hemme muskelvekst og framgang. 

Dessuten vil du etter litt tid føle deg bedre psykisk om du trener regelmessig. Ville lagt inn et par kardioturer i skogen om du har mulighet til det. 

Anonymkode: 9b818...5c9

[Lill3My]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Har lest flere steder at det er viktig å ha det bra psykisk for å få god effekt av styrketrening. Lurer på hva som er sammenhengen her? Jeg er en person som sliter en del med angst og depresjon, men jeg sover bra, og forsøker å spise bra (får stort sett i meg nok) og jeg er ivrig på styrketrening. 

Men det at jeg har det en del psykisk vanskelig, vil det hemme muskelvekst og styrkeprogresjon hos meg? I så fall hvorfor?

Anonymkode: 884bc...44d

Tenk motsatt på det: trening gjør godt for psyken OG kroppen.

ved høyt stressnivå, dårlig matinntak og søvnmangel vil restitusjonsevnen være lavere, skaderisikoen høyere og prestasjonen svekket. Disse tingene er ofte forbundet med ymse psykiske lidelser. Men det trenger jo ikka alltid være tilfelle. Aktivitet er uansett positivt for kroppen, og siden du sier du er god på å jobbe med søvn og mat: kjør på!  i tyngre perioder kan du eventuelt trene med lavere belastning HVIS du kjenner at kroppen ikke er helt med på laget. 

[AnonymBruker]

Det er ekstremt mye forskning som bekrefter at mosjon har positiv effekt på psyken. Det er ingen som sier at det er en vidunderkur som løser alle dine problemer, men det har en rekke helsefremmende effekter både på kropp og psyke. Problemet er at man gjerne ikke ser disse fordelene fordi man er psyk, og det medfølger gjerne at man er pessimistisk og har dårlig selvtillit. Dermed gir man raskt opp, og etter bare noen få styrkeøkter konkluderer man med at man er udugelig og ikke klarer noe som helst, og så slutter man. Så hevder man gjerne etterpå at man har "prøvd alt" uten å så vidt ha begynt. 

Jeg var en av de som tenkte at å gå en tur i skogen og trene styrke bare er pissprek, og at det selvsagt ikke vil hjelpe. Det tenkte jeg i flere år, inntil jeg nylig begynte å bli aktiv for to år siden. I begynnelsen var det skummelt, vanskelig og slitsomt, men jeg tenkte at jeg måtte gjøre en innsats for å prøve å få det litt bedre med meg selv, etter å ha vært psyk i mange år. I dag sliter jeg fortsatt og jeg er fortsatt deprimert, har lav selvtillit og så videre, men ting er bedre. Symptomene er litt lettere. Noen dager kan jeg ha det helt forferdelig og like ille som før, men det skjer ikke like hyppig. Selv om jeg har en dårlig dag, kommer jeg meg på trening. Selv om jeg gråter mye og helst bare vil slippe, så går jeg meg en liten tur. Bruker kroppen og få hodet ut av egen ræv, for å si det på en måte. 

Styrketrening har gitt meg noe bedre selvtillit. Det har vist meg at jeg kan klare noe om jeg vil. Det er også en fin måte å få ut aggresjon på, jeg har mye sinne i meg. Vurderer å prøve boksing. Selvtilliten min er jevnt over fortsatt lav, men den er alltid litt bedre etter styrketrening. I begynnelsen gråt jeg etter hver treningsøkt og følte meg like latterlig og fæl som før. Det tok lang tid før jeg fikk psykisk utbytte av treningen. Etter hvert ble jeg interessert i kosthold, og nå har jeg stor progresjon i treningen, selv om jeg trener "bare" 2-3 fullkroppsøkter i uka. Samme gjelder gåing i oppoverbakke og fjelltur. Hjertet og kondisjon er det som er enklest å trene, og du merker ganske kjapt fremgang. Men selvsagt vil du ikke merke så mye, så kjapt, om du hele tiden tenker at du er udugelig, tåpelig, patetisk, ikke klarer noe som helst etc. 

I stedet for å sitte inne og syns synd på meg selv dagen lang, har jeg bestemt meg for å ta vare på meg selv og kroppen min, selv om jeg tenker at det er bortkasta og meningsløst. Dedikasjon er nøkkelen her. I dag har jeg hatt sterke selvmordstanker, grått som en liten unge og virkelig hatet livet, men jeg klarte å karre meg på trening nå på kvelden og fullførte en god styrkeøkt. Akkurat nå føler jeg meg ok, kunne vært bedre, men kunne absolutt vært verre. Og det er viktig å huske på at man aldri angrer på en treningsøkt eller tur, man angrer heller at man ikke var på en. 

Kroppen vår er til for å brukes. Det er ikke rart man blir lei seg og deppa når man bare sitter inne i mørket og dyrker de negative tankene. Å komme seg ut eller på trening, gir miljøskifte og kan gjøre ting LITT lettere. Gjør det deg frisk? Neh, tviler jeg på. Kan det lette symptomene? Ja. Kan det gjøre at du tar bedre valg i hverdagen ellers? Det tror jeg. Psyken vil ikke hindre deg i å ha progresjon i treningen, MEN det kan hindre deg i å yte ditt beste fordi du konstant tråkker deg selv ned eller ikke pusher deg bra nok. Men ene og alene kan ikke tankekraft gjøre at muskelmasse forsvinner eller ikke lar seg bygge. 

Anonymkode: 3476f...239