Begynner å bli lei av hunden til samboer :/

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen I 1 år nå og bodd sammen noen måneder, og har en hund på 5 år som han skaffet seg flere år før han traff meg. Jeg har aldri vært vant med hund eller bodd med en hund før nå.

Jeg er en person som trenger å ha det rent og ryddig for å trives der jeg bor, og jeg stresser mye fordi den røyter så ekstremt og det er hår overalt, hunden lukter også utrolig vondt hele tiden som gjør at jeg nesten brekker meg, ofte jeg ikke klarer å være i nærheten av hunden pga lukten og av og til må jeg holde pusten også.. Hvis vi vasker den lukter den like grusomt dagen etterpå. Tar jeg i hunden lukter også hendene mine etterpå og den er seig i pelsen, og lukten er overalt i huset. Vet ikke om den lider av en form for hudsykdom? 

Hunden pleier å ligge i sofaen og lukten setter seg i sofaen, jeg har prøvd å vaske sofaen flere ganger og sprayer den jevnlig(også i håp om at hunden skal slutte å hoppe opp i sofaen fordi jeg har sprayet med godlukt), men den gjør det uansett og drittlukten kommer tilbake.. Det var samboeren min som skaffet seg hunden, allikevel er det jeg som må holde det rent og ryddig, både i leiligheten generelt og etter hunden og jeg er drittlei kjenner jeg.

Mange av klærne og sokkene mine er "ødelagt" pga hårene som fester seg og jeg ikke klarer å fjerne dem skikkelig. Får fjernet det med klesrull men hvis hunden kommer bort i meg er det like mye hår igjen. Har også fått klær revnet opp pga hunden hopper opp med klørne sine(som samboer aldri klipper) og får røde lange kloremerker rundt forbi på kroppen.

Det er en snill hund men virker ganske bortskjemt. Hvis samboer ikke er i nærheten/hjemme så tøyer hunden grensene mine ved å stå nesten helt oppi maten min og tigge, noe den ikke tørr hvis samboeren min er der. Jeg har lysst å være i fred når jeg spiser, spesielt om morgenen når jeg er trett, og det blir et irritasjonsmoment når jeg må passe på maten i tillegg og holde tallerken min inntil meg så ikke hunden får tak i det, så ofte er jeg nødt til å stenge hunden inne på soverommet til jeg er ferdig å spise.

Den kommer alltid springende med en gang jeg åpner kjøleskapet, noe den heller ikke tørr eller har lov til hvis samboeren min er der. Legger jeg skitne tallerkener i oppvaskmaskinen står hunden å snuser oppi, noe han heller ikke har lov til og jeg må dytte han bort flere ganger men han kommer bare tilbake og står bare i veien som igjen gjør at jeg må gå rundt hunden når jeg skal ta ting inn og ut av oppvaskmaskinen, og det er en stor hund.
Henger jeg opp rene klær er jeg nødt til å lukke døra når jeg hører den kommer for ellers går den bare i veien og jeg ikke får gjort det jeg skal. Han har også ødelagt nattesøvnen min flere ganger da den sover veldig urolig og våkner flere ganger om nettene som gjør at jeg blir vekket av han.

Jeg har heller ikke sjans til å ta vare på hunden alene, og jeg kan heller ikke gå tur med den alene da den er så sterk og drar og jeg ikke klarer å holde den igjen. Til og med samboeren min som er veldig sterk har problemer med å holde igjen hunden på tur.

Off, jeg føler meg frekk som sier disse tingene men jeg må bare få ut frustrasjon fordi jeg syns det er mer negativt arbeid med hunden en det er glede med den.  Den kan ikke være alene hjemme så mye da den står å uler fordi den har separasjons angst, og hvis vi har den med i bilen når vi skal handle for eksempel må jeg og samboeren min gå hver vår tur i butikken sånn at ikke hunden sitter alene i bilen..

En gang moren min kom på besøk begynte den å bjeffe fordi den gjør alltid det hvis det kommer ukjente, og moren min hadde sagt fra før av at hun ikke ville at hunden skulle hoppe opp på henne, allikevel kom den springende og hoppet opp på moren min flere ganger og jeg merket hun ble ukomfortabel og irritert.

Moren min har også sagt at samboeren min aldri skulle hatt den hunden eller hund i det hele tatt, for det er bare jobb med den og mener han ikke har oppdratt hunden skikkelig.

Faren til samboeren min har vært på besøk her et par dager nå og sovet over da samboer ikke har truffet faren på flere år, og det har vært et helsikes stress da hunden hopper på faren hans hele tiden og står å tigger etter mat og generelt er "veldig på"  han, og vi har vært nødt til å stenge hunden inne på det ene rommet flere ganger så faren hans skal få litt fred, og han har til og med sagt at han ikke ønsker ha hunden inne hos seg hvis vi ikke er i samme rom for det blir plagsomt for han.

Jeg vet ikke, men jeg kjenner jeg er lei av hunden desverre, men jeg kommer aldri til å si "det er enten meg eller hunden" men jeg kommer nok aldri til å bli vant med å bo med hunden, så jeg blir nok bare likegyldig til den så får samboeren min ha ansvar for den så får jeg holde det rent etter den, gi den mat og vann men ikke noe mer enn det. Det var tross alt han som skaffet seg den før han traff meg så egentlig er det hans ansvar. Hadde vært noe annet hadde han oppdratt den annerledes og vært flinkere med hygienen til hunden. Han mener han har oppdratt den på skikkelig måte men jeg syns ikke det.

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor han har hund i det hele tatt, da mye av tiden hans går til å game å da ligger bare hunden der og vil ha oppmerksomhet. I tillegg er det ofte hunden må sitte å vente med å gå tur fordi han må spille ferdig. Den får ikke så mye oppmerksomhet, kos og lek mye pga spillingen hans. Selv om jeg er lei av hunden syns jeg samtidig synd i den, og jeg tror den hadde fått det bedre hvis den hadde blitt omplassert hos en familie som faktisk kunne ta seg av den sånn den fortjener og har mer tid til den, men tror det er uaktuelt for samboer.

Ble mye klaging på meg nå men jeg trengte bare å få det ut.

Anonymkode: 42daf...626

[Tanuki]

jeg skjønner deg godt! Men sannheten er at samboeren din er en uansvarlig latsabb som ikke gidder å ta seg av hunden sin. Han skaffet seg en stor hund, som naturligvis krever mye av stell, sosialisering, stimuli, oppmerksomhet og mosjon, men samboeren din gidder ikke. Hsr du foreslått lydighetskurs? Bedre pelsstell? 

Tenk på det på denne måten, du ser hvordan samboeren din egentlig er. Hva tror du ville skje om dere fikk barn? Han kan ikke engang ta seg av hunden sin. Tenk deg om, er denne mannegutten verdt tiden din??

[AnonymBruker]

Dette her kommer ikke til å forandre seg. Du må nok forandre deg til å tåle hundeholdet og gamingen hans. 

Eller flytte for deg selv, særbo til bikkja har gått over i evigheten ( evnt blitt omplassert)

Anonymkode: 4f7e5...b2c

[AnonymBruker]

Hunder lukter. Sånn er det bare. Kunne aldri delt hus med en hund. Selv når eiere sier at hunden lukter godt, så kjenner man lett at det er hunder i hus. 

Anonymkode: da5e1...f17

[Troyamin]

Du visste om både hund og gaming på forhånd. Så enten må du godta at ting er som de er eller så bør du revurdere forholdet og flytte.

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, TS! Kjæledyr trenger mye mer engasjement enn det virker som om han gir. Han burde ihvertfall skjerpet seg når han vet du plages i tillegg, ikke nok med at hunden er understimulert og uoppdragen… 

Anonymkode: fe267...d28

[AnonymBruker]

Troyamin skrev (7 minutter siden):

Du visste om både hund og gaming på forhånd. Så enten må du godta at ting er som de er eller så bør du revurdere forholdet og flytte.

Dette. Jeg syns forøvrig ikke det høres ut som om han har oppdratt den helt bak mål? Du sier jo selv at den ikke tigger eller løper til kjøleskapet når samboer er der, ergo er det jo noe sen gjør med deg? Da må du gjøre det samme som samboeren din når hunden prøver å tigge. 

Videre sier du at hunden lukter, er seig, og røyter. Enten så er den jo dårlig stelt, eller så har du et allerede såpass negativt syn på hunden, at det minste tegn til lukt eller pels irriterer livet av deg. Dersom det faktisk er så ille som du sier (at hunden blir seig en dag etter bad), så må dere en tur til dyrlegen for å finne ut av om samboeren din dusjer hunder for ofte, for sjeldent, eller om det er en sykdom i bilde. 

Dog høres det ut som om samboeren din bør øke turmengde og aktivisering av hunden. Samt trene på å ikke hoppe. Neglstell er også vitkig, men hvor ofte man skal klippe, varierer fra hund til hund.  

Anonymkode: ff3a3...485

[AnonymBruker]

Okay.

Her må du skape noen rammer for deg sjøl som gjør det greit for deg å være i og rundt hjemmet/hunden.

Jeg kommer med noen forslag. 
Har hunden en fast liggeplass? Ved besøk, når du skal spise, eller sitte i sofa viser du hunden til dens plass. Har den ikke en plass? Finn en handduk, en matte, eller en hundepute. Få hunden ti å legge seg der, pek på plassen og si «ligg/bli» hvis den kan kommando. Når hunden gjør det gir du en godbit og sier «bra» med positiv stemmeleie. La hunden ligge litt, hent den tilbake og gjenta. Gjenta med godbit og ros. Når hunden kopler dette legger du på kommando «på plass». Prøver hunden å gå sier du strengt nei! Og tar hunden tilbake til plassen etter halsbåndet. Gjenta!

Legg inn korte økter til dette sitter. Dette gjør du hver gang du skal spise, ønsker fred eller hva enn det er. Du skal sette tydelige rammer for deg sjøl og hunden. Kommer hunden å tigger? Send den på plass!! Går den opp i sofa? Si strengt nei og send den til sin plass. I vårt hus må vår hund være på sin plass hver gang vi spiser, får besøk eller annet, hun får IKKE lov til å gå fra sin plass før hun får beskjed om dette. 

Vedrørende lukt; jeg vet ikke hvilken rase det er, men det finnes en kam (furminator) for ulike pelser med eller uten underpels. Dette tar unna MYE hår. Kam igjennom godt, gjerne flere runder. Vask hunden en skikkelig runde, blås tørr og gjenta en runde med furminator.

Jeg skriver kun disse rådene sånn at det kanskje kan bli enklere for deg. Når det er sagt er dette egentlig ikke din jobb og det høres ut som at hunden egentlig ikke blir ivaretatt av din samboer.

Anonymkode: 8e20c...f11

[AnonymBruker]

Du burde gå på kurs med samboeren din og hunden. Det er faktisk begges ansvar, når dere velger å ha hund å sørge for at den blir stimulert mentalt, og at den har det bra. 

Du kan også sykle eller jogge med hunden/ bytte på det med samboer. Gi den en stor trekksele så den kan virkelig slite seg ut. Så lærer den å trekke i trekksele, mens dere kan trene på å gå pent I halsbånd. 

Vask hele leiligheten sammen, du og samboer. Bytt sofa og kast alt av tekstiler på gulvet. La den få egen soveplass i en kurv eller et bur som står åpent, hvor den kan stinke. 

De skal ikke nødvendigvis lukte så ille, men jeg mistenker kanskje at siden du ikke er vandt med hund, (og IKKEE liker den) at du reagerer litt ekstra. Dere kan likevel ta hunden til dyrlege for å sjekke huden og få anbefalt behandling. Generelt ser man ofte at de trenger oljer i maten eller mangler vitaminer. Dere burde ikke fore på tørrfôr alene. Men det kan også være sykdom som gjør at de blir seige/lukter ekstra/flasser. Dere kan også bestille tannrens hos dyrlegen hvis det lukter fra munnen til hunden. 

Skal du bli irritert må du stoppe opp, og tenke deg om. Dere er samboere. Det er deres hund nå. Og selv om samboeren din skulle velge å trene  den, vil den alltid teste grensene med deg. Det gjør alle hunder. Det er helt normalt. Derfor må du sette noen grenser for deg selv. Sammen må dere kontrollere og lære hunden hva dere vil den skal gjøre når dere får besøk. Dere må ha felles regler og mål for hvordan dere ønsker hunden skal være, være konsekvent og behandle hunden likt. Hvis ikke blir den bare stresset og forvirret. 

Ikke gå bak ryggen på samboer å sutre, da vet ikke han hva du vil. Klarer dere ikke samarbeide, er det et dårlig tegn forr forholdet. Da er det uansett du eller samboer. 

Anonymkode: 4a6af...fbf

[AnonymBruker]

Uavhengig av hva du synes om hunden - her burde du heller vurdere forholdet ditt til mannen...

En mann som ikke tar hensyn til dine bekymringer, som du ikke får til et godt samarbeid med, som ikke tar godt nok vare på hunden sin, og gamer istedenfor å mosjonere den... Ikke noe jeg ville satset fremtiden min på, altså!

 

Anonymkode: 1c78b...e9a

[Violetta]

Vedrørende røytingen anbefaler jeg dr  Baddakys fiskeolje. Selges hos veterinær og kan virkelig gjøre underverker med røyting. Det kan også hjelpe å bytte fôr, både på lukt og røyting. Ellers trenger ikke hunden å ligge i hele sofaen. Hva med å ha et hjørne av sofaen hunden kan ligge på, med et eget pledd? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg og samboeren min har vært sammen I 1 år nå og bodd sammen noen måneder, og har en hund på 5 år som han skaffet seg flere år før han traff meg. Jeg har aldri vært vant med hund eller bodd med en hund før nå.

Jeg er en person som trenger å ha det rent og ryddig for å trives der jeg bor, og jeg stresser mye fordi den røyter så ekstremt og det er hår overalt, hunden lukter også utrolig vondt hele tiden som gjør at jeg nesten brekker meg, ofte jeg ikke klarer å være i nærheten av hunden pga lukten og av og til må jeg holde pusten også.. Hvis vi vasker den lukter den like grusomt dagen etterpå. Tar jeg i hunden lukter også hendene mine etterpå og den er seig i pelsen, og lukten er overalt i huset. Vet ikke om den lider av en form for hudsykdom? 

Hunden pleier å ligge i sofaen og lukten setter seg i sofaen, jeg har prøvd å vaske sofaen flere ganger og sprayer den jevnlig(også i håp om at hunden skal slutte å hoppe opp i sofaen fordi jeg har sprayet med godlukt), men den gjør det uansett og drittlukten kommer tilbake.. Det var samboeren min som skaffet seg hunden, allikevel er det jeg som må holde det rent og ryddig, både i leiligheten generelt og etter hunden og jeg er drittlei kjenner jeg.

Mange av klærne og sokkene mine er "ødelagt" pga hårene som fester seg og jeg ikke klarer å fjerne dem skikkelig. Får fjernet det med klesrull men hvis hunden kommer bort i meg er det like mye hår igjen. Har også fått klær revnet opp pga hunden hopper opp med klørne sine(som samboer aldri klipper) og får røde lange kloremerker rundt forbi på kroppen.

Det er en snill hund men virker ganske bortskjemt. Hvis samboer ikke er i nærheten/hjemme så tøyer hunden grensene mine ved å stå nesten helt oppi maten min og tigge, noe den ikke tørr hvis samboeren min er der. Jeg har lysst å være i fred når jeg spiser, spesielt om morgenen når jeg er trett, og det blir et irritasjonsmoment når jeg må passe på maten i tillegg og holde tallerken min inntil meg så ikke hunden får tak i det, så ofte er jeg nødt til å stenge hunden inne på soverommet til jeg er ferdig å spise.

Den kommer alltid springende med en gang jeg åpner kjøleskapet, noe den heller ikke tørr eller har lov til hvis samboeren min er der. Legger jeg skitne tallerkener i oppvaskmaskinen står hunden å snuser oppi, noe han heller ikke har lov til og jeg må dytte han bort flere ganger men han kommer bare tilbake og står bare i veien som igjen gjør at jeg må gå rundt hunden når jeg skal ta ting inn og ut av oppvaskmaskinen, og det er en stor hund.
Henger jeg opp rene klær er jeg nødt til å lukke døra når jeg hører den kommer for ellers går den bare i veien og jeg ikke får gjort det jeg skal. Han har også ødelagt nattesøvnen min flere ganger da den sover veldig urolig og våkner flere ganger om nettene som gjør at jeg blir vekket av han.

Jeg har heller ikke sjans til å ta vare på hunden alene, og jeg kan heller ikke gå tur med den alene da den er så sterk og drar og jeg ikke klarer å holde den igjen. Til og med samboeren min som er veldig sterk har problemer med å holde igjen hunden på tur.

Off, jeg føler meg frekk som sier disse tingene men jeg må bare få ut frustrasjon fordi jeg syns det er mer negativt arbeid med hunden en det er glede med den.  Den kan ikke være alene hjemme så mye da den står å uler fordi den har separasjons angst, og hvis vi har den med i bilen når vi skal handle for eksempel må jeg og samboeren min gå hver vår tur i butikken sånn at ikke hunden sitter alene i bilen..

En gang moren min kom på besøk begynte den å bjeffe fordi den gjør alltid det hvis det kommer ukjente, og moren min hadde sagt fra før av at hun ikke ville at hunden skulle hoppe opp på henne, allikevel kom den springende og hoppet opp på moren min flere ganger og jeg merket hun ble ukomfortabel og irritert.

Moren min har også sagt at samboeren min aldri skulle hatt den hunden eller hund i det hele tatt, for det er bare jobb med den og mener han ikke har oppdratt hunden skikkelig.

Faren til samboeren min har vært på besøk her et par dager nå og sovet over da samboer ikke har truffet faren på flere år, og det har vært et helsikes stress da hunden hopper på faren hans hele tiden og står å tigger etter mat og generelt er "veldig på"  han, og vi har vært nødt til å stenge hunden inne på det ene rommet flere ganger så faren hans skal få litt fred, og han har til og med sagt at han ikke ønsker ha hunden inne hos seg hvis vi ikke er i samme rom for det blir plagsomt for han.

Jeg vet ikke, men jeg kjenner jeg er lei av hunden desverre, men jeg kommer aldri til å si "det er enten meg eller hunden" men jeg kommer nok aldri til å bli vant med å bo med hunden, så jeg blir nok bare likegyldig til den så får samboeren min ha ansvar for den så får jeg holde det rent etter den, gi den mat og vann men ikke noe mer enn det. Det var tross alt han som skaffet seg den før han traff meg så egentlig er det hans ansvar. Hadde vært noe annet hadde han oppdratt den annerledes og vært flinkere med hygienen til hunden. Han mener han har oppdratt den på skikkelig måte men jeg syns ikke det.

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor han har hund i det hele tatt, da mye av tiden hans går til å game å da ligger bare hunden der og vil ha oppmerksomhet. I tillegg er det ofte hunden må sitte å vente med å gå tur fordi han må spille ferdig. Den får ikke så mye oppmerksomhet, kos og lek mye pga spillingen hans. Selv om jeg er lei av hunden syns jeg samtidig synd i den, og jeg tror den hadde fått det bedre hvis den hadde blitt omplassert hos en familie som faktisk kunne ta seg av den sånn den fortjener og har mer tid til den, men tror det er uaktuelt for samboer.

Ble mye klaging på meg nå men jeg trengte bare å få det ut.

Anonymkode: 42daf...626

Først av alt så høres det ut som den hunden trenger et dressur kurs. Syntes du skal ta dette opp med mannen. Og si ifra om at skal du klare å leve med denne hunden, så må den lære seg litt dressur og at han tar mer husarbeid daglig. Ta opp de tingene som plager deg iht dra i bånd, tigge mat, hopping og lighing i sofa. 3 av disse bør man uansett lære hunden sin. Hunden har det heller ikke godt om den merker din irritasjon agresjon. Så hunden vil også få det mye bedre ved hjelp av litt dressur. Mulig det er lurt du tar med hunden på kurs, da det høres ut som om den ikke respekterer deg

Anonymkode: 37913...e84

[AnonymBruker]

Min mor er samboer med en av samme kaliber, men han går i alle fall tur med hunden. Jeg fatter ikke at hun holder ut og det samme kan jeg si om deg. Jeg har ikke besøkt min mor på flere år pga den hunden. 

Anonymkode: c4e61...2c6

[Pilleville]

Innlegget ditt seier meir om samboeren din enn om hunden. Kjenner eg vert forbanna på han😡

[Carrot]

Hei TS, la meg først si at som hundeeier beklager jeg at samboeren din er litt dust når det kommer til oppdragelsen på bikkja  tigging og å gå pent er basic training på samme måte som kommanoer som ligg, sitt, bli og nei.. Det er et minimum av hva enhver hundeeier bør klare lære hunden sin mener jeg. 

Når det gjelder lukt, hvilken rase er det? Noen raser har en ganske stygg lukt om de ikke får riktig stell, da hjelper det ikke om man vasker de med feil produkt osv. Mine foreldre hadde en griff som på sine eldre dager spesielt luktet like inne etter bad som før, det er rasen kjent for.. 

Så til mitt råd, snakk med samboeren din, si at hund ikke er helt din greie men at han er så du prøver men du trenger at han som hundeeier og hundekjenner er påkoblet og med på å vise deg, samtidig som det å bo sammen også krever at han og hunden tilpasser seg deg, for eksempel - ingen hund på soverommet, ingen hund i sofaen - egen seng like ved får holde.. Sett deg ned å finn ut hva som er OK for deg og si det. Skulle samboeren være vrang er det bedre å bo hver for seg og ha det fint som kjørester enn å gå på en smell pga hunden hans.. 

[AnonymBruker]

Jeg har selv hund og har selvfølgelig ikke noe i mot hundelukt. Men jeg har hilst på enkelte andre hunder der pelsen er meget fet og lukter. Den ene hunden vet jeg ble sjelden dusjet. Kanskje hunden hans trenger et godt bad med en god hundesjampo. 

Anonymkode: 2843f...c56

[AnonymBruker]

On 8/27/2021 at 8:27 AM, Carrot said:

Hei TS, la meg først si at som hundeeier beklager jeg at samboeren din er litt dust når det kommer til oppdragelsen på bikkja  tigging og å gå pent er basic training på samme måte som kommanoer som ligg, sitt, bli og nei.. Det er et minimum av hva enhver hundeeier bør klare lære hunden sin mener jeg. 

Når det gjelder lukt, hvilken rase er det? Noen raser har en ganske stygg lukt om de ikke får riktig stell, da hjelper det ikke om man vasker de med feil produkt osv. Mine foreldre hadde en griff som på sine eldre dager spesielt luktet like inne etter bad som før, det er rasen kjent for.. 

Så til mitt råd, snakk med samboeren din, si at hund ikke er helt din greie men at han er så du prøver men du trenger at han som hundeeier og hundekjenner er påkoblet og med på å vise deg, samtidig som det å bo sammen også krever at han og hunden tilpasser seg deg, for eksempel - ingen hund på soverommet, ingen hund i sofaen - egen seng like ved får holde.. Sett deg ned å finn ut hva som er OK for deg og si det. Skulle samboeren være vrang er det bedre å bo hver for seg og ha det fint som kjørester enn å gå på en smell pga hunden hans.. 

Det er en blandingshund med flere forskjellige raser I seg, blant annet harehund og schæfer, de andre rasene husker jeg ikke navne på😅 

Men samboer er fast bestemt på at hunden skal sove ved siden av oss på soverommet og at den skal få ligge på sofaen, han sa han "vil ha kompisen sin ved siden av seg når han sover" og jeg har liksom ikke noe jeg skulle ha sagt på det.. så det virker som det er jeg som er nødt til å tilpasse meg dem. 

I dag hoppet hunden opp i sengen mens jeg lå å sov og vekket meg, noe den ikke har lov til, men det var fordi samboeren ikke var der, og i går når jeg kom inn på soverommet hadde hunden lagt seg i sengen vår, og da var samboeren min heller ikke til stede så hunden prøver seg når samboer ikke er der og jeg er så lei. 

Anonymkode: 42daf...626

[AnonymBruker]

Til dere som mener at hunden ikke har oppdragelse så er jo ikke det tilfellet, den hører og respekter sin eier. Men den ser seg overdanning i flokken over TS, TS kom inn i flokken til sist og er dermed nederst på rangstigen. Dette må jobbes med og eier må vise at han og TS er likeverdige i flokken.

Anonymkode: c577f...36b

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt!

Min svigerinne har hund, og hver gang vi er på besøk der ligger hunden under bordet og tigger etter mat. Hundehår over alt!! Tilogme i maten. Hunden går i beina på deg , og jeg blir fly forbanna. Svigerinnen min har ingen kustus på hunden, og den har aldri blitt dressert. Den får aldri gå tur, bare drit på plenen utenfor huset.

 

Har ingen forslag, men jeg forstår deg og jeg hadde aldri (!) bodd i et slikt hus. ALDRI!

Anonymkode: b42dd...a26

[AnonymBruker]

Er som deg, ikke spesielt hundemenneske i utgangspunktet. Luker hunder, vil ikke ha hund fordi jeg synes hunder er så travle. 

Har en mann med en liten hund. Og jeg kan bli i dårlig humør av den, enda den ikke røyter og ikke får feit pels. 

Men jeg har ikke lyst på hund igjen noen sinne. 

Anonymkode: 77f05...917