Menn ser ikke på meg

[AnonymBruker]

Har merket at menn snur seg vekk om jeg møter blikket deres. Hvis jeg treffer på noen smiler til dem, så ser de en annen vei. Opplever det med samtlige menn. Opplever også i andre sosiale settinger at jeg blir litt usynlig. Eks, vi er tre venninner ute, hun ene venninna møter på en bekjent, hun andre venninna vår blir veldig inkludert i samtalen, jeg bidrar, men folk snur seg vekk fra meg og jeg blir på en måte ekskludert. Har god hygiene, dusjer daglig, ingen særegne trekk, helt normalt utseendet, slank, normal høyde, er sosial og utadvendt, sminker meg naturlig, ingen svære piercinger, blid. Men det er som om noe er «off» med meg. Har fått høre flere ganger at jeg er veldig pen, er fornøyd med utseendet hverken mer eller mindre. Hva kan årsaken være? Det ødelegger selv følelsen min og det er vondt å ha det sånn. Spesielt når det kommer til menn. Det er som om de ikke vil se på meg og at jeg er som luft. Virker også som de gjør et nummer av å vise at «deg vil jeg ikke se på» og kikker alle andre mulige plasser. Merker det er veldig ødeleggende og jeg tørr snart ikke gå ut i frykt for at jeg faktisk ser helt jævlig rar ut.

Anonymkode: 576e9...a1d

[AnonymBruker]

Hvorfor lar du livet ditt defineres av hva andre mener? Du lever kun fordi menn skal se på deg? 

Dette sitter mer i din egen selvfølelse og selvtillit. Er du usikker i bunn så vises dette på kroppsspråket. 

Jeg ville heller tatt en tur til legen og spurt om henvisning til psykolog. For når dine tanker begrenser livet ditt er det på tide å ta tak i problemet.

Anonymkode: 00d4a...70c

[AnonymBruker]

Dette synes jeg høres rart ut. Er du sjenert, og derfor kan se avvisende/overlegen/sur ut? Er du veldig pen/har et veldig spesielt utseende? Begge deler antar jeg kan gjøre folk skremt, og få dem til å se bort. Er du sikkert på at dette ikke bare er i ditt eget hode? Har du mulighet, ville jeg spurt en nær venn om dette stemmer, og hva det kan skyldes.

Anonymkode: a79c8...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor lar du livet ditt defineres av hva andre mener? Du lever kun fordi menn skal se på deg? 

Dette sitter mer i din egen selvfølelse og selvtillit. Er du usikker i bunn så vises dette på kroppsspråket. 

Jeg ville heller tatt en tur til legen og spurt om henvisning til psykolog. For når dine tanker begrenser livet ditt er det på tide å ta tak i problemet.

Anonymkode: 00d4a...70c

Men selvtilliten blir jo ikke større hvis ingen anser en som attraktiv.

Anonymkode: 357a3...6a0

[Gjest Inanna]

Dette høres ut som en historie du forteller deg selv. 

Særlig det at du nevner at du føler at andre gjør ett nummer ut av å ikke se på deg oppfatter jeg som ett tegn på at du drar slutninger på andres vegne som ikke har rot i sannheten.

Det er mer sannsynlig at du tolker andre feil enn at alle mennesker aktivt går inn for å ignorere deg eller vise deg at de ikke er interessert. 

Tror nok ikke det er så dumt å snakke med en profesjonell angående selvfølelsen og selvbildet ditt. 

Det er jo ikke sånn at alle heller leter etter en ny partner i hvert eneste nye menneske de møter. Det betyr ikke at det er noen verdens ting galt med deg. Fortsett med å være åpen, løft blikket og jobb litt med selvfølelsen.

Hvis du kan klare å være fornøyd med den du er og dette vises gjennom dine ord og holdninger så kommer du til å tiltrekke deg potensielle partnere fortere enn svint. Man trenger ikke være ekstraordinært vakker eller interessant for å tiltrekke andre, men det er viktig at man ikke lukker seg helt inne i seg selv for da blir det vanskelig for andre å ta kontakt. 

Alternativt, skaff deg nok selvtillit så kan du sjekke opp alle du bare vil, så slipper du å vente på at noen andre skal ta det første skrittet.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Har merket at menn snur seg vekk om jeg møter blikket deres. Hvis jeg treffer på noen smiler til dem, så ser de en annen vei. Opplever det med samtlige menn. Opplever også i andre sosiale settinger at jeg blir litt usynlig. Eks, vi er tre venninner ute, hun ene venninna møter på en bekjent, hun andre venninna vår blir veldig inkludert i samtalen, jeg bidrar, men folk snur seg vekk fra meg og jeg blir på en måte ekskludert. Har god hygiene, dusjer daglig, ingen særegne trekk, helt normalt utseendet, slank, normal høyde, er sosial og utadvendt, sminker meg naturlig, ingen svære piercinger, blid. Men det er som om noe er «off» med meg. Har fått høre flere ganger at jeg er veldig pen, er fornøyd med utseendet hverken mer eller mindre. Hva kan årsaken være? Det ødelegger selv følelsen min og det er vondt å ha det sånn. Spesielt når det kommer til menn. Det er som om de ikke vil se på meg og at jeg er som luft. Virker også som de gjør et nummer av å vise at «deg vil jeg ikke se på» og kikker alle andre mulige plasser. Merker det er veldig ødeleggende og jeg tørr snart ikke gå ut i frykt for at jeg faktisk ser helt jævlig rar ut.

Anonymkode: 576e9...a1d

Kan det være at du er "reservert", altså at du ikke inviterer til å bli kontaktet? Tenker da på kroppsspråk og kroppsholdning. Ala "resting bitch face".

(Liker ikke det uttrykket, men det forklarer enkelt hva jeg mener.)

 

Anonymkode: 7ecdf...64d

[AnonymBruker]

Feks, er vi ute på byen er det alltid venninna mi som blir sjekket opp. På jobb er det kun de andre jentene som får laaaange blikk av menn, smil og ett hei. Har spurt venninner og de sier at det ikke er noe galt med utseendet mitt. Men jeg vet jo ikke om det bare er noe de sier. Menn ser hvertfall aldri på meg, blir aldri flørtet med eller sjekket opp. Når jeg forteller dette til venninner, så sier de at jeg må slutte, og at det finnes ikke noe galt med meg.. men noe må det jo være. Menn kikker på damer de syntes er flotte å se på, jeg er tydeligvis ikke en av de. 
Det viktigste er ikke å bli sett på av menn, men det forsterker jo den dårlige selvfølelsen min, at jeg tydeligvis ikke er flott nok til å bli sett på og smilt til. Det blir en ond sirkel og jeg blir tvilende på meg selv og om jeg er «bra nok»

Anonymkode: 576e9...a1d

[Gjest Neidasåjo]

Menn sjekker opp de dem tror de får napp hos. Det er også mye mindre skummelt å se på en ordinær dame og smile til henne, enn ei dame de syntes er pen. 
Det kan også være de kikker på andre fordi de har noe særegent, mye sminke, sprek farge på håret, annerledes frisyre. Jeg ser på mange mennesker, og det er ikke fordi jeg syntes de er så pene, men fordi noe fanger min interesse. De jeg kikker minst på er de jeg faktisk syntes er pene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Feks, er vi ute på byen er det alltid venninna mi som blir sjekket opp. På jobb er det kun de andre jentene som får laaaange blikk av menn, smil og ett hei. Har spurt venninner og de sier at det ikke er noe galt med utseendet mitt. Men jeg vet jo ikke om det bare er noe de sier. Menn ser hvertfall aldri på meg, blir aldri flørtet med eller sjekket opp. Når jeg forteller dette til venninner, så sier de at jeg må slutte, og at det finnes ikke noe galt med meg.. men noe må det jo være. Menn kikker på damer de syntes er flotte å se på, jeg er tydeligvis ikke en av de. 
Det viktigste er ikke å bli sett på av menn, men det forsterker jo den dårlige selvfølelsen min, at jeg tydeligvis ikke er flott nok til å bli sett på og smilt til. Det blir en ond sirkel og jeg blir tvilende på meg selv og om jeg er «bra nok»

Anonymkode: 576e9...a1d

Dette var som å lese om meg, på en prikk. Jeg har forsøkt å få hjelp, men det har jeg ikke fått. Det har blitt en besettelse for meg, det eneste jeg føler når jeg går ut døra og møter mennesker, spesielt menn, er at de absolutt ikke liker meg. Jeg er luft. Venninnene mine har aldri sagt at jeg er stygg, for hvilke venninner gjør vel sånt, men de sier at jeg ser spesiell ut og har særegne trekk. Det sier jo sitt for min del, men det er ganske slitsomt å føle seg så usynlig, evenuelt veldig synlig på grunn av negative særtrekk.

Anonymkode: 9f640...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette var som å lese om meg, på en prikk. Jeg har forsøkt å få hjelp, men det har jeg ikke fått. Det har blitt en besettelse for meg, det eneste jeg føler når jeg går ut døra og møter mennesker, spesielt menn, er at de absolutt ikke liker meg. Jeg er luft. Venninnene mine har aldri sagt at jeg er stygg, for hvilke venninner gjør vel sånt, men de sier at jeg ser spesiell ut og har særegne trekk. Det sier jo sitt for min del, men det er ganske slitsomt å føle seg så usynlig, evenuelt veldig synlig på grunn av negative særtrekk.

Anonymkode: 9f640...324

Jeg klarer å se i speilet at jeg ikke har noen særegne trekk. Ser helt normal ut og kan til tider tenke at jeg ser bra ut og at jeg er pen. Men det varer sjeldent lenge. Det byttes fort ut med usikkerhet.

Anonymkode: 576e9...a1d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Feks, er vi ute på byen er det alltid venninna mi som blir sjekket opp.

Sjekk opp selv da? Tenk om menn hadde klagd over at ingen damer sjekker dem opp...

Anonymkode: 5b94f...694

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Sjekk opp selv da? Tenk om menn hadde klagd over at ingen damer sjekker dem opp...

Anonymkode: 5b94f...694

De klager jo.

Anonymkode: 5eca2...a29

[AnonymBruker]

Jeg opplever at folk (både damer og menn) ser på meg som om at jeg er kjemperar. Altså, de virkelig stirrer. Så jeg har det motsatte problemet kanskje, at jeg synes folk ser unormalt mye på meg. Jeg er ikke spesiell på noen måte. Er ganske normal vil jeg si. Jeg forstår heller ikke hvorfor. 

Anonymkode: bbf3c...bd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Sjekk opp selv da? Tenk om menn hadde klagd over at ingen damer sjekker dem opp...

Anonymkode: 5b94f...694

De lar jeg være av den enkle grunn at jeg trives i  feminin energi og tenker at om en mann liker meg, og ønsker bli kjent, så tar han det steget og prater med meg/ sjekker meg opp. Sånn som venninne mine og kollegaer opplever. Hadde også dårlig tålt en avvisning av grunner nevnt i første innlegg.

Anonymkode: 576e9...a1d