Udugelige besteforeldre!

[AnonymBruker]

Barna mine har en fantastisk bestemor i svigermor, min egen mor er dessverre helt fraværende. Ses en gang i året. Ikke er hun på sosiale medier, og ikke ringer hun. Hun bare er ikke interessert. 

Anonymkode: 2c97e...67b

[AnonymBruker]

Svigermor er ofte på besøk, ca én gang i uken og leker mye med barnet vårt og viser stor interesse for han. De har et veldig godt forhold og hun sitter barnevakt en gang i blant (én gang i halvåret kanskje). Mine foreldre viser lite interesse i å leke og være med han og har aldri hverken skiftet bleie, matet han eller vært barnevakt. De kjøper derimot mer materielle ting til han enn min svigermor. 

Anonymkode: be4d4...a27

[Anciol]

Foreldrene mine er noen fantastiske besteforeldre for mine barn, de tar de ofte med på helgeturer til Geilo, og andre koselige steder for fisking , tur og morro faren min kjører tenåringsdatteren min på trening hver uke (da mannen min stikker med bilen på jobb) , og pappa løper på rulleski med henne i en alder av 75, samt hun kommer til han 3 dgr i uken og får leksehjelp. 

Svigermor bor tre dager med bil unna så det blir litt vanskelig og hilse på henne, men det kommer rett som det er strikkede gaver eller andre håndlagede ting til de fra farmoren og bestefaren. Når vi besøker de blir det svigermors lekre hjemmelagede retter, og dessert kaker:)

mens farfaren bryr seg lite, sist vi var der følte ungene seg ubekvem , siden mye av lektyren hans ikke passer for barn, og selv jeg ble litt ubekvem der!

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dagens besteforeldre er ofte både yngre og sprekere når de får barnebarn enn det våre besteforeldre var. I tillegg er vanligvis begge i jobb, mens da vår generasjon var liten var ofte mormor/farmor hjemmeværende og dermed med mye tid tilgjengelig. Jeg synes mange forventer altfor mye av besteforeldrene. I likhet med deg selv har også de jobb, venner, reiser, hus og hjem og fritidsaktiviteter. Hvor mye tid har du selv til overs? 

Anonymkode: 21c88...459

Beste kommentaren hittil!!! 

Anonymkode: 4fc24...ea3

[AnonymBruker]

Min mor har vært litt skuffende, men det er fordi hun ikke tar initiativ i det hele tatt, så jeg føler at jeg må dra i gang nesten all kontakt. Men hun ser barnebarna med jevne mellomrom (rundt 2 ganger i måneden), og DE merker jo ikke mangelen på initiativ. (Vi misbruker henne ikke som barnevakt heller mener jeg - vi foreslår å møtes et par timer i parken på en lørdag/søndag og spør om eldstebarnet kan overnatte der en natt én gang pr ferie - altså 4 ganger i året - fordi barnet elsker å overnatte hos mormor og ikke fordi vi skal ut på noe.)

Ellers er hun veldig interessert i barnas utvikling, blir alltid glad for å få bilder, og har gjennomtenkte og koselige gaver til dem ved bursdag/jul, så det eneste jeg kan "klage på" er at jeg gjerne skulle sett litt mer initiativ. Hun har dårlig råd, så noe særlig ferieturer hadde uansett ikke vært aktuelt.

 

Mine svigerforeldre ringer en gang annenhver måned, blir sure hvis barnebarna ikke vil snakke med dem akkurat når de finner det for godt å ringe (stort sett uvarslet), inviterer aldri til besøk eller kommer på besøk selv, og dropper bursdagsgave/julegave minst annethvert år. Hvis vi sender bilder eller skryter av barna våre, så får vi i retur bilder av deres andre barnebarn, eller "så koselig at X kan ditt, visste dere at Y også har lært både ditt og datt?" Vi har gitt opp. 

Anonymkode: c3da7...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Dagens besteforeldre er ofte både yngre og sprekere når de får barnebarn enn det våre besteforeldre var. I tillegg er vanligvis begge i jobb, mens da vår generasjon var liten var ofte mormor/farmor hjemmeværende og dermed med mye tid tilgjengelig. Jeg synes mange forventer altfor mye av besteforeldrene. I likhet med deg selv har også de jobb, venner, reiser, hus og hjem og fritidsaktiviteter. Hvor mye tid har du selv til overs? 

Anonymkode: 21c88...459

Det kan da ikke stemme? Alderen på førstegangsfødende og på mødre generelt går bare oppover.

Er vel heller motsatt, dagens besteforeldre er generelt sett mye eldre enn tidligere generasjoner.

Siden de også utsatte å få barn til godt uti voksenlivet, så vil svært mange av dagens besteforeldre være i 60-70 årene når første barnebarn kommer. Mot 40-50 årene når vanlig alder på førstegangsfødende var mye lavere.

Anonymkode: 9430b...47f

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

På ingen måte pratet med de om noe som helst. De får bare være som de er, når de ikke er som de burde. Men, det må være lov og være skuffet for det?! Jeg var mye med mine besteforeldre som liten og trodde vel foreldrene mine ville bli like ovenfor mine unger, men sånn ble det altså ikke. Lever greit med det, men ser jo også at mine unger mangler noe jeg hadde og jeg synes det er trist. Mine unger vet ikke bedre. Det rare er at nå som mine barn er ungdom blir besteforeldre sure fordi de ikke gidder måke hus de, klippe gress eller spise middag… Vel, skyld deg selv sier jeg bare da 🙃

Anonymkode: e3ebb...864

Veldig merkelig at de forventer dette av ungdommen, hadde jeg vært deg hadde jeg faktisk "konfrontert" dem, og lurt på hvorfor i alle dager de forventer dette - når dem aldri har engasjert seg ei verken hatt dem på overnattinger etc.. De gidder jo ikke komme å hjelpe til, når de aldr har villet bli kjent.. Synd at det er slik, jeg håper min far og stemor blir flotte besteforeldre 😄 

[Rosa Dartle]

Bellamh skrev (1 time siden):

Ja mine besteforeldre jobbet, vi var til og med ofte med bestemor på jobb. Hun virkelig elsket å være bestemor. Hun elsker nå også å være oldemor! Mine foreldre jobber ja. 

Enig i at det er noe annet med generasjonen nå. Mine besteforeldre jobbet, morfar som sivilingeniør og mormor på sykehus i 50 %. Vi var likevel hos dem fast en helg i måneden og da jeg gikk i første klasse gikk jeg ofte til dem etter skolen. Vi var på turer, dro på hytta med dem, badeland, museum, teater.

Ungene har supre besteforeldre på mange måter, men likevel ikke tilsvarende engasjement som mine besteforeldre.

[AnonymBruker]

Jeg er i full jobb, og barnebarnet bor to timer unna - det betyr at om jeg skal se dem må jeg ta fri fra jobb for å rekke frem før barnet legger seg kl 18.30.. Samtidig er helgen den tiden de som familie ønsker tilbringe sammen, så samvær skjer ofte på deres premisser, noe som er helt OK bare så det er sagt. Men, og det er et men her, har TS snakket med foreldrene sine om tankene og savnet, hva hun ønbsker de skal gjøre når osv og har TS sett på foreldrenes timeplan om det de ønsker fra foreldrene faktisk lar seg gjennomføre? 

Anonymkode: 266c8...904

[AnonymBruker]

Mine foreldre stiller opp, har barna på ukentlige overnattinger og barna elsker dem! Svigers gav ganske klar beskjed før førstemann ble født at de andre barnebarna måtte prioriteres, så de ser vi ikke mye til - bortsett fra at de overfører litt til barnas sparekontoer i ny og ne

Anonymkode: 12a3a...9b5

[AnonymBruker]

Jeg er bestemor, og som mange andre har det, så har barn valgt å bosette seg en flytur unna. Ser barn og barnebarn noen ganger i året, og har det kjempekoselig. Facetimer 1 - 2 ganger i uken. Føler at jeg har god kontakt med barnebarn, ut fra hvordan situasjonen er. Når barnebarn blir store nok til å fly alene, ser jeg for meg at de kan komme mer hit 🙂💕

Anonymkode: e74c5...560

[AnonymBruker]

Her er det omvendt, besteforeldrene er alt for pågående. I den grad at det virkelig er et problem, vi får aldri fred. Hvis vi gir beskjed om at vi ønsker å bare være hjemme en dag blir bestemor furten og sur. I tillegg blander de seg så mye opp i barneoppdragelsen at en skulle tro det var deres barn. Det er til å bli gal av. 

Anonymkode: 530ae...361

[Gjest Bellamh]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

På ingen måte pratet med de om noe som helst. De får bare være som de er, når de ikke er som de burde. Men, det må være lov og være skuffet for det?! Jeg var mye med mine besteforeldre som liten og trodde vel foreldrene mine ville bli like ovenfor mine unger, men sånn ble det altså ikke. Lever greit med det, men ser jo også at mine unger mangler noe jeg hadde og jeg synes det er trist. Mine unger vet ikke bedre. Det rare er at nå som mine barn er ungdom blir besteforeldre sure fordi de ikke gidder måke hus de, klippe gress eller spise middag… Vel, skyld deg selv sier jeg bare da 🙃

Anonymkode: e3ebb...864

Enig!:) man er vant til at egne besteforeldre gjorde ting med oss! Hadde vel trodd at besteforeldrene til våre barn stilte opp mer! Dette er jo for barnas skyld, og ikke snakk om å bruke de som «barnevakt» og lignende. Barna trenger besteforeldre helt enkelt!

[Gjest Bellamh]

Rosa Dartle skrev (1 time siden):

Enig i at det er noe annet med generasjonen nå. Mine besteforeldre jobbet, morfar som sivilingeniør og mormor på sykehus i 50 %. Vi var likevel hos dem fast en helg i måneden og da jeg gikk i første klasse gikk jeg ofte til dem etter skolen. Vi var på turer, dro på hytta med dem, badeland, museum, teater.

Ungene har supre besteforeldre på mange måter, men likevel ikke tilsvarende engasjement som mine besteforeldre.

Ikke sant. Er akkurat dette jeg mener. Hva er forskjellen på dagens besteforeldre? Jeg unner barna mine slike besteforeldre som jeg selv hadde! Jeg har såå gode minner med dem.

[Gjest Bellamh]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i full jobb, og barnebarnet bor to timer unna - det betyr at om jeg skal se dem må jeg ta fri fra jobb for å rekke frem før barnet legger seg kl 18.30.. Samtidig er helgen den tiden de som familie ønsker tilbringe sammen, så samvær skjer ofte på deres premisser, noe som er helt OK bare så det er sagt. Men, og det er et men her, har TS snakket med foreldrene sine om tankene og savnet, hva hun ønbsker de skal gjøre når osv og har TS sett på foreldrenes timeplan om det de ønsker fra foreldrene faktisk lar seg gjennomføre? 

Anonymkode: 266c8...904

Ja og den ser jeg. Om besteforeldrene bor flyturer unna og har travle jobber etc. så skjønner jeg det veldig godt. Her bor alle 15-30 minutter unna. Alle jobber, ja. Men helger og ferier hvor de drar på båtturer, hytteturer, turer i fjellet, campingturer. Aldri kan dem ta med barnebarna. Det syns jeg er trist. Og som nevnt, det er ikke for å bruke dem som «barnevakt» men fy søren så gode minner jeg har med mine besteforeldre! Og det unner jeg mine barn. 

[AnonymBruker]

Jeg er besteforelder og det kjedeligste jeg vet er å henge med unger. Venter til de blir gamle nok til å drikke, da kan vi omgås og ta oss en skikkelig fest.

Anonymkode: 387ac...7cd

[Gjest Bellamh]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er besteforelder og det kjedeligste jeg vet er å henge med unger. Venter til de blir gamle nok til å drikke, da kan vi omgås og ta oss en skikkelig fest.

Anonymkode: 387ac...7cd

I alle dager .. snakk om forbilde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er besteforelder og det kjedeligste jeg vet er å henge med unger. Venter til de blir gamle nok til å drikke, da kan vi omgås og ta oss en skikkelig fest.

Anonymkode: 387ac...7cd

Da er du enten under torva, og om ikke er det siste de vil er å feste med en gammel fremmed dame.

Anonymkode: e68b5...59c

[AnonymBruker]

Bellamh skrev (3 timer siden):

De er veldig kjærlige, gode og snille! Det er bare det at de har liksom ikke tid. Har det akkurat som deg. Jeg og mamma snakker daglig i telefon, kunne ikke hatt et bedre forhold til min mor! Hun er virkelig fantastisk. Svigermor også er herlig. Men problemet er at de ikke er til stede så mye som de kanskje burde? Jeg syns det er viktig med besteforeldre. Jeg selv hadde fantastiske besteforeldre og vil at mine barn skal ha det samme. 

Jeg bor i samme by som mine foreldre. De er kjempefine besteforeldre og glad i barnebarnet sitt. De jobber begge to, og faren min pendler ukentlig. Mamma jobber også som frivillig en-to ettermiddager i uken, samt noen helger. De har også hytte som de er veldig glad i, og de liker å reise (selv om det har blitt mindre i koronatiden). Så det er klart de har travle dager. Men det syns jeg er kjempefint! Det holder dem unge og spreke, og de lever livet. 
 

Vi møtes, ofte fordi de eller jeg inviterer til middag. Eller at jeg og barnet mitt drar på besøk til dem på hytten, eller ar vi drar på en liten ferietur sammen. Utover det vet jeg at jeg kan spørre om de kan være barnevakt, om jeg skulle ha behov for det. Men det er noe jeg sjeldent har behov for. 
 

Men selv om vi ikke møtes så ofte, så syns jeg de er helt fantastiske besteforeldre. De viser tydelig at de er engasjert i barnets liv når vi møtes, spør om skole/venner og hverdagslige ting. De har kontakt på Snapchat også. 
 

Da jeg vokste opp, var mine besteforeldre pensjonister. Iallfall bestemødrene mine. De var mest hjemme. Ene paret av besteforeldrene mine hadde et landsted, men utover det var de også stort sett bare hjemme eller på cafe der de møtte andre pensjonister. Var en annen tid.

Anonymkode: d5982...e03

[AnonymBruker]

Bellamh skrev (3 timer siden):

Hei dere! Hvordan er besteforeldrene til deres barn? Både mine foreldre og mine svigerforeldre er så lite engasjert i barna. Det skal sies at de er fantastiske foreldre! Jeg husker mine besteforeldre tok oss med på hyttetur i helgene, fant på ting, kom på besøk, ringte og ville ha oss på besøk osv. det var så koselig! Dagens besteforeldre er opptatt med seg og sitt og virker som de ikke kunne brydd seg mindre. Kommer på besøk 1 gang i måneden og finner aldri på noe med barnebarna. Jeg får så vondt av barna mine. De spør etter besteforeldrene sine ofte og lurer på hvorfor de aldri er på besøk, eller lurer på hvorfor ikke de kan komme til dem.. er det andre som har det sånn? Som sagt, som foreldre var dem de beste jeg kunne fått!  Men besteforeldre? Nei.. 

Kan ikke du ta med barna å besøke besteforeldrene?  .  Alle har travlere liv nå eller da besteforeldrene våre var på topp.

Anonymkode: 6bd40...114