Skilt - kommuniserer per mail. Noen tips?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Barnet puster ikke, vi er på vei til sykehuset? Klar over at man kan vente til man er fremme, men jeg ville som forelder visst det så fort som mulig. Det kan være for sent når pappa først får beskjed. 

Anonymkode: c5183...39b

He he. Javel. Si meg, er det sånne ting som skjer hver dag hos dere? Sjansen er såpass minimal for at det skal skje, dessuten kan han jo da like godt være på jakt,  sitte i et møte eller på et fly. Og de aller aller fleste får jo mailen på mobilen. (Hvis han ikke gjør det så er det jo faktisk hans eget valg å ikke vite sånne ting raskest mulig).

Det var et veldig dårlig eksempel. Kom med noe reelt hvis du klarer.

 

Anonymkode: 7e23e...e9e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det kan være mange ting man må kunne kommunisere om som ikke kan vente til vedkommende sjekker mailen sin.. Sier seg vel selv at foreldre må kunne kommunisere lett med hverandre når man har barn sammen men ikke bor sammen. 

Anonymkode: 67951...206

Rent bortsett fra usannsynlige katastrofer, hva må kommuniseres umiddelbart? 

Anonymkode: 8b642...87b

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Gi gjerne noen eksempler, for jeg forstår det ikke.

Anonymkode: 7e23e...e9e

Sykdom, uhell på skolen, sosiale hendelser, hendelser i familien som haster, listen kan gjøres uendelig.

Hver for seg ting som kan håndteres på annen måte, men får barnet blir det veldig åpenbart at mor og far ikke kommuniserer og at barnet står mellom dem i striden. Det er åpenbart at dette ikke er bra.

Jeg har selv blokkert barnemor i alle kanaler unntatt telefon, for deretter å varsle at jeg også kom til å blokkere telefon dersom ikke telefonen ble fri for trusler, utskjelling og klaging. Heldigvis hjalp dette, for denne linjen er viktig for meg, henne og barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det finnes ingen regler.

Prøv om du kan få logopeder, optikere og lignende til å kommunisere direkte med dere begge. Skolen bør informere likt til begge.

Anonymkode: 00508...2b1

Enig, dette er nok den beste løsningen. 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan være mange ting man må kunne kommunisere om som ikke kan vente til vedkommende sjekker mailen sin.. Sier seg vel selv at foreldre må kunne kommunisere lett med hverandre når man har barn sammen men ikke bor sammen. 

Anonymkode: 67951...206

Det kan være mange grunner til at foreldre har blokkert hverandre fra å ringe og sms. For det er jo litt spesielt at han godtar mail fra henne, men ikke noe annet. Mail er ofte den fortrukne kommunikasjonsmåten, om man ikke vil ha hyppige meldinger og telefoner fra noen. 
 

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Barnet puster ikke, vi er på vei til sykehuset? Klar over at man kan vente til man er fremme, men jeg ville som forelder visst det så fort som mulig. Det kan være for sent når pappa først får beskjed. 

Anonymkode: c5183...39b

Skulle noe så tragisk skje, går det som regel an å kontakte noen andre nær far og si i fra. Og går ikke det, får sykehuset kontakte han når barnet kommer frem. Om det er for sent, så er det for sent. Det kunne det vært uansett, om vi først skal tenke verst tenkelige situasjoner. 

Anonymkode: 6e7f5...b8b

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (7 minutter siden):

Sykdom, uhell på skolen, sosiale hendelser, hendelser i familien som haster, listen kan gjøres uendelig.

Hver for seg ting som kan håndteres på annen måte, men får barnet blir det veldig åpenbart at mor og far ikke kommuniserer og at barnet står mellom dem i striden. Det er åpenbart at dette ikke er bra.

Jeg har selv blokkert barnemor i alle kanaler unntatt telefon, for deretter å varsle at jeg også kom til å blokkere telefon dersom ikke telefonen ble fri for trusler, utskjelling og klaging. Heldigvis hjalp dette, for denne linjen er viktig for meg, henne og barn.

Det meste av det du nevner her er jo ting som kan sies muntlig ved overlevering, eventuelt sendes mail om. Jeg bare forstår ikke hva problemet er for MOR med å sende en mail om dette, når far åpenbart ikke har behov for å bli informert umiddelbart om stort og smått, ditt og datt? Skal far komme løpende og sette plaster på såret ? Litt av vitsen med å være skilt er jo å kunne/måtte håndtere slikt på egen hånd.

Anonymkode: 7e23e...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Rent bortsett fra usannsynlige katastrofer, hva må kommuniseres umiddelbart? 

Anonymkode: 8b642...87b

Hvis du ikke klarer tenke deg behovet for å kommunisere raskere enn bare mail (som far her tydeligvis er treg med å besvare, 3 dager?!) tilhører du vel samme kategori som denne faren og er ikke spesielt opptatt av hverken et godt foreldresamarbeid eller barnas beste. Det handler ikke om enkeltepisoder eller at det må være en krise, men totalen: mor og far kommuniserer med røyksignaler, om det så gjelder et spørsmål om far kan hente fordi du ser du ikke kommer til å rekke det eller for å gi en viktig beskjed du glemte å si sist du så far som han må huske til i morgen tidlig. For meg er det ihvertfall absurd å ikke kunne ta en telefon til far for å snakke om noe som har med våre barn å gjøre, men måtte vente 3 dager på tilbakemelding. Åpen kommunikasjon er helt grunnleggende for et godt samarbeid når man er skilte foreldre, det betyr ikke at man ringer hverandre ned over bagateller for det. For meg vitner det uansett om en situasjon hvor det overhodet ikke bør være 50-50 fordeling, når samarbeidet er så dårlig og vanskelig. 

Anonymkode: 67951...206

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det meste av det du nevner her er jo ting som kan sies muntlig ved overlevering, eventuelt sendes mail om. Jeg bare forstår ikke hva problemet er for MOR med å sende en mail om dette, når far åpenbart ikke har behov for å bli informert umiddelbart om stort og smått, ditt og datt? Skal far komme løpende og sette plaster på såret ? Litt av vitsen med å være skilt er jo å kunne/måtte håndtere slikt på egen hånd.

Anonymkode: 7e23e...e9e

Som jeg skriver over, så er nok konsekvensen mest samnsynlig størst for barnet.

Jeg er glad for at vi holdt én kanal åpen. Vi samarbeider minst mulig, men finner umiddelbart sammen når situasjonen krever det, noe som heldigvis er ytterst sjelden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du ikke klarer tenke deg behovet for å kommunisere raskere enn bare mail (som far her tydeligvis er treg med å besvare, 3 dager?!) tilhører du vel samme kategori som denne faren og er ikke spesielt opptatt av hverken et godt foreldresamarbeid eller barnas beste. Det handler ikke om enkeltepisoder eller at det må være en krise, men totalen: mor og far kommuniserer med røyksignaler, om det så gjelder et spørsmål om far kan hente fordi du ser du ikke kommer til å rekke det eller for å gi en viktig beskjed du glemte å si sist du så far som han må huske til i morgen tidlig. For meg er det ihvertfall absurd å ikke kunne ta en telefon til far for å snakke om noe som har med våre barn å gjøre, men måtte vente 3 dager på tilbakemelding. Åpen kommunikasjon er helt grunnleggende for et godt samarbeid når man er skilte foreldre, det betyr ikke at man ringer hverandre ned over bagateller for det. For meg vitner det uansett om en situasjon hvor det overhodet ikke bør være 50-50 fordeling, når samarbeidet er så dårlig og vanskelig. 

Anonymkode: 67951...206

Folk leser mail flere ganger om dagen. Tar det tre dager før han svarer så var det nok ikke så viktig.

Hvis det er sånn at dette virkelig hemmer samarbeidet så får TS dokumentere det og heller gå for full omsorg etterhvert.

 

Anonymkode: 7e23e...e9e

[Målvakt]

Her var det mange spesielle svar.. Jeg har vært i samme situasjon som deg TS, send gjerne pm hvis du vil 😊

 

Det krever jo en viss kommunikasjon når man har barn sammen, trenger ikke være alvorlig en gang. Men for barna sin skyld så bør foreldrene klare å kommunisere, med annet enn Mail..

[Hr. Aktiv]

Alterego666 skrev (1 time siden):

Sykdom, uhell på skolen, sosiale hendelser, hendelser i familien som haster, listen kan gjøres uendelig.

Hver for seg ting som kan håndteres på annen måte, men får barnet blir det veldig åpenbart at mor og far ikke kommuniserer og at barnet står mellom dem i striden. Det er åpenbart at dette ikke er bra.

Jeg har selv blokkert barnemor i alle kanaler unntatt telefon, for deretter å varsle at jeg også kom til å blokkere telefon dersom ikke telefonen ble fri for trusler, utskjelling og klaging. Heldigvis hjalp dette, for denne linjen er viktig for meg, henne og barn.

Pussig dette, men det er et helt vanlig problem dette. Veldig mange menn trenger barnevakt av exen etter et brudd. Ihvertfall tror damer dette. De skjønner heller ikke at feilen ligger til dem selv. 

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (13 minutter siden):

Pussig dette, men det er et helt vanlig problem dette. Veldig mange menn trenger barnevakt av exen etter et brudd. Ihvertfall tror damer dette. De skjønner heller ikke at feilen ligger til dem selv. 

Kan du utdype? Skjønner dessverre ikke om du mener feilen ligger hos menn eller kvinnene🤷‍♀️

Anonymkode: cbb5f...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan du utdype? Skjønner dessverre ikke om du mener feilen ligger hos menn eller kvinnene🤷‍♀️

Anonymkode: cbb5f...3c0

Hr. Aktiv er misogynist, feilen ligger alltid hos kvinnen.

Anonymkode: c5183...39b

[AnonymBruker]

Barnas far prøvde det med meg. Ga beskjed om at den type blokkering ikke fungerte for meg og at fra da kom jeg ikke til å gi eller motta noen beskjeder. Tok noen uker, men så var han plutselig så villig til både å prate på telefon og kommunisere på melding. Nå fungerer alt fint. 

Anonymkode: 79b3f...e01

[Frk Midnattsol]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De har nok en telefon på sykehuset. Dette er ikke noe krise. Ts her blitt blokkert av en grunn. 

Anonymkode: 7552b...961

Ja, men hvis dette er en nødsituasjon, er det faktisk viktig å få tak i far fortest mulig for hans egen del, tenker nå jeg....og hvorfor antar vi automatisk at det er noe galt med mor? Vet at svært mange fedre (og mødre) gjør hva de kan for å gjøre et samarbeid vanskelig, og det er langt ifra "rent spill" alle driver med. Det å blokkere den andre er jo en hersketeknikk av en annen verden, så la oss nå holde den muligheten også åpen..... Jeg aner ikke hva som ligger bak, men tenker det er viktig å ikke bare legge ansvaret på den ene.... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk leser mail flere ganger om dagen. Tar det tre dager før han svarer så var det nok ikke så viktig.

Hvis det er sånn at dette virkelig hemmer samarbeidet så får TS dokumentere det og heller gå for full omsorg etterhvert.

 

Anonymkode: 7e23e...e9e

Eh nei ikke alle gjør det, oj har ungen skadet seg sier du, å ja det var for 3 dager siden ….

Anonymkode: bd745...f2f

[AnonymBruker]

Frk Midnattsol skrev (11 minutter siden):

Ja, men hvis dette er en nødsituasjon, er det faktisk viktig å få tak i far fortest mulig for hans egen del, tenker nå jeg....og hvorfor antar vi automatisk at det er noe galt med mor? Vet at svært mange fedre (og mødre) gjør hva de kan for å gjøre et samarbeid vanskelig, og det er langt ifra "rent spill" alle driver med. Det å blokkere den andre er jo en hersketeknikk av en annen verden, så la oss nå holde den muligheten også åpen..... Jeg aner ikke hva som ligger bak, men tenker det er viktig å ikke bare legge ansvaret på den ene.... 

«For hans egen del» - men far kan vel tenke selv? Det er jo en risiko han velger å ta da, hvis det er sånn at han sjelden leser mail (noe jeg tviler på, de fleste får mail rett inn på telefonen).  Hvis han ikke synes det er viktig, hvorfor skal du bestemme det? 

Anonymkode: 7e23e...e9e

[Frk Midnattsol]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

«For hans egen del» - men far kan vel tenke selv? Det er jo en risiko han velger å ta da, hvis det er sånn at han sjelden leser mail (noe jeg tviler på, de fleste får mail rett inn på telefonen).  Hvis han ikke synes det er viktig, hvorfor skal du bestemme det? 

Anonymkode: 7e23e...e9e

Vel, jeg bestemmer ingenting her, men vet at alle (i alle fall kognitivt utviklede) foreldre vil vite det øyeblikkelig hvis det skjer noe akutt med ungen sin. Hvis noe alvorlig skulle skje med min unge, så ville jeg ringt til far ganske øyeblikkelig... Jeg hadde faktisk ikke tatt meg tid til å koble meg opp på mail for å skrive han en mail om at det var noe akutt som skjedde med hans barn, bare fordi han nektet å kommunisere med meg på annet vis.

Jeg vet som sagt ikke hva som er bakgrunn for dette svært merkelige samarbeidet mellom foreldrene, men bare det at far har nektet å møte på Familievernkontor gjør meg litt betenkt. At to voksne mennesker velger å få flere barn sammen, samt ha et samliv over en lengre periode, for så å skulle oppdra barn sammen OVER mail, vitner jo om at de stort sett bare tenker på seg selv. Tenker med skrekk og gru på hvordan jeg hadde opplevd det hvis mine foreldre skulle samarbeide om min oppdagelse via mail 😕

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis du ikke klarer tenke deg behovet for å kommunisere raskere enn bare mail (som far her tydeligvis er treg med å besvare, 3 dager?!) tilhører du vel samme kategori som denne faren og er ikke spesielt opptatt av hverken et godt foreldresamarbeid eller barnas beste. Det handler ikke om enkeltepisoder eller at det må være en krise, men totalen: mor og far kommuniserer med røyksignaler, om det så gjelder et spørsmål om far kan hente fordi du ser du ikke kommer til å rekke det eller for å gi en viktig beskjed du glemte å si sist du så far som han må huske til i morgen tidlig. For meg er det ihvertfall absurd å ikke kunne ta en telefon til far for å snakke om noe som har med våre barn å gjøre, men måtte vente 3 dager på tilbakemelding. Åpen kommunikasjon er helt grunnleggende for et godt samarbeid når man er skilte foreldre, det betyr ikke at man ringer hverandre ned over bagateller for det. For meg vitner det uansett om en situasjon hvor det overhodet ikke bør være 50-50 fordeling, når samarbeidet er så dårlig og vanskelig. 

Anonymkode: 67951...206

Det var da voldsomt? Hva med å svare på spørsmålet istedet for å komme med påstander om hvilken kategori jeg tilhører? 

Det finnes flere sider av en sak. Nei, i en ideell verden blokkerer man ikke. Men nå er det engang sånn at ikke alle dropper å ringe over bagateller. Ikke alle lar være å ringe på vei hjem fra fylla for å kjefte og true. Ikke alle klarer å holde seg saklig. 

Det er mange grunner til å ønske all kommunikasjon skriftlig og begrenset. Det er da begges ansvar å holde kommunikasjonen uten støy og ugrei stemning. 

Anonymkode: 8b642...87b

[AnonymBruker]

Frk Midnattsol skrev (7 minutter siden):

Vel, jeg bestemmer ingenting her, men vet at alle (i alle fall kognitivt utviklede) foreldre vil vite det øyeblikkelig hvis det skjer noe akutt med ungen sin. Hvis noe alvorlig skulle skje med min unge, så ville jeg ringt til far ganske øyeblikkelig... Jeg hadde faktisk ikke tatt meg tid til å koble meg opp på mail for å skrive han en mail om at det var noe akutt som skjedde med hans barn, bare fordi han nektet å kommunisere med meg på annet vis.

Jeg vet som sagt ikke hva som er bakgrunn for dette svært merkelige samarbeidet mellom foreldrene, men bare det at far har nektet å møte på Familievernkontor gjør meg litt betenkt. At to voksne mennesker velger å få flere barn sammen, samt ha et samliv over en lengre periode, for så å skulle oppdra barn sammen OVER mail, vitner jo om at de stort sett bare tenker på seg selv. Tenker med skrekk og gru på hvordan jeg hadde opplevd det hvis mine foreldre skulle samarbeide om min oppdagelse via mail 😕

Javel. Men som sagt, det er jo far det eventuelt vil gå utover at han da ikke får beskjed umiddelbart. Et valg han har tatt.

Jeg skjønner ikke riktig dette med at det er så vanskelig å «koble seg opp på mail», for de fleste (iallefall de kognitivt utviklede) er det ikke vanskeligere å sende mail enn sms. Det finnes som en app på telefonen din.

Anonymkode: 7e23e...e9e

[Frk Midnattsol]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Javel. Men som sagt, det er jo far det eventuelt vil gå utover at han da ikke får beskjed umiddelbart. Et valg han har tatt.

Jeg skjønner ikke riktig dette med at det er så vanskelig å «koble seg opp på mail», for de fleste (iallefall de kognitivt utviklede) er det ikke vanskeligere å sende mail enn sms. Det finnes som en app på telefonen din.

Anonymkode: 7e23e...e9e

Ser du ikke at "det valget han har tatt" vil gå ut over et barn? Hvis noe akutt skulle skjedd, vil de fleste barna ha begge sine foreldre der. Det ligger i oss som instinkt at når vi er i en krise, er det "flokken" vår som gjør oss trygge. 

Du trenger ikke på noen måte være nedlatende. Jeg er svært oppegående, og vet at mailen finnes "som en app på telefonen". Det jeg ville frem til, er at hvis noe akutt skjer med mitt barn, vil jeg kunne få tak i den andre forelderen ved å ringe, ikke begynne å skrive en melding/mail på "en app på telefonen min". Hvis man er såpass gammel at man har fått barn som er over myndighetsalder, så får man jammen meg være moden nok til å finne adekvate kommunikasjonsmetoder, og det å blokkere den andre forelderen, finner jeg svært umodent. Har far såpass med problemer med mor, ja så får han møte opp på Familievernkontoret slik at de ved hjelp av en tredjepart kan begynne å nærme seg en løsning som er voksne folk verdig, og ikke driver å blokkere den andre forelderen som et trassig barn. Voksne foreldre finner løsninger!