Moren min blander seg...

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er i begynnelsen av 30 årene, gift og to barn. Jeg har en mor som blander seg veldig inn, for å si det rett ut. Det begynner å bli ubehagelig fordi jeg er konfliktsky nettop pga hun aldri har tålt svar til det hun sier til andre. 

Hun maser om at jeg må komme meg på prevensjon. Det har hun gjort før og etter begge mine graviditeter. Jeg sier det går fint, jeg føler ikke for det. Hun ble rar da jeg snakket om det en dag skulle komme et tredje barn. Ved to anledninger (de eneste) har hun sagt at "de skal jo følges opp også". Det er sant, men hevder hun at vi ikke greier det? Vi greier det utmerket nå. Uansett er ikke det i tankene våres nå. 

Hun blir sur om mannen min har tatt seg fri utenom ferie for å være med oss . Han har ingen 8 til 16 jobb, det er turnus. Hun mener at det er dårlig inntrykk. Hun synes også ikke noe om det han jobber med. (godt betalt, bare ugunstige arbeidstider, men ikke prestisje). 

Hun mener at det eldste barnet vårt må enten begynne på dansing, musikk eller håndball. Noe annet rynker hun på nesen av. Hun var veldig mange meninger når det kommer til valgene vi tar for datteren vår. 

Hun har også meninger når det kommer til hårfrisyrene til vår yngste gutt. (han får en helt vanlig klipp hos frisøren). 

Oppussing, valg av by, valg av bosted, bil, aktiviteter osv... Ingenting er godt nok. 

Hun har også meninger om mine valg i livet. 

Altså, det er tydelig at hun definitivt ville valgt annerledes, og det er helt greit. Hun er i sin fulle rett til å uttrykke sin bekymring, mening osv... Men i begrenset mengde, særlig når vi har det veldig bra i vårt familieliv. 

Hun er en fantastisk mormor. 

Bare kjenner at jeg blir lei for jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å be henne roe seg litt. 

Er dette normalt? Bør jeg si ifra? 

Anonymkode: b010f...e14

[Gjest AthenaRavenLuna]

Nei det er ikke normalt, sett ned foten og si tydelig i fra.  Ikke la henne overkjøre deg. 

[AnonymBruker]

Kutt henne ut!

Anonymkode: 19368...9c1

[PM75]

Dette er ikke ok! Hun er vant til at du lytter uten å si noe tilbake, så ta heller små drypp for å markere at nok er nok istedenfor en full eksplosjon av følelser på en gang. 

[Gjest Emet]

Je tror ikke dette løser seg før du lærer å sette tydeligere grenser, hun er moren din så det er ikke sikkert hun selv ser det (eller ser omfanget av problemet)  Det er en god egenskap i livet generelt å kunne si ifra. Du må bare begynne med små ting og ikke fir på det. 

[Gjest Hvemsomhelst]

Siden hun snakker om å følge opp…. Har dere bedt henne om mye praktisk eller økonomisk hjelp?  Ikke at jeg tror det altså. Synes bare at det var en merkelig kommentar fra henne.

[AnonymBruker]

Athena79 skrev (1 minutt siden):

Nei det er ikke normalt, sett ned foten og si tydelig i fra.  Ikke la henne overkjøre deg. 

Jeg tror hun mener godt, fordi hun mener tingene ikke er optimalt for hennes standard. Men for oss funker det fint. Jeg føler det er vanskelig og det plager meg nettop fordi mannen min blir lei seg på mine vegne og jeg blir stående i midten. Hun maser og maser og jeg står og holder stille om det... 

Anonymkode: b010f...e14

[Gjest AthenaRavenLuna]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror hun mener godt, fordi hun mener tingene ikke er optimalt for hennes standard. Men for oss funker det fint. Jeg føler det er vanskelig og det plager meg nettop fordi mannen min blir lei seg på mine vegne og jeg blir stående i midten. Hun maser og maser og jeg står og holder stille om det... 

Anonymkode: b010f...e14

Det er uansett ikke greit.  Du må si I fra. 

[AnonymBruker]

Hvemsomhelst skrev (2 minutter siden):

Siden hun snakker om å følge opp…. Har dere bedt henne om mye praktisk eller økonomisk hjelp?  Ikke at jeg tror det altså. Synes bare at det var en merkelig kommentar fra henne.

Faktisk ikke. Vi spurte én gang om barnevakt fordi vi skulle storrengjøre. En gang spurte jeg pappa om en tusenlapp fordi det var en dårlig måned og jeg fikk lønn en uke senere og det ble betalt tilbake. Vi har alltid greid oss fint uten dem. Jeg har aldri bedt om hjelp eller om materielle ting. 

Vi har tanken om at når man får barn skal man ikke være avhengig av noen. Derimot er det de som har spurt om de kan ha barna på overnatting osv.. 

Husker første gangen måtte vi si nei for barnet vårt var for lite etter vår mening. Da mente mamma at vi nektet henne å møte barnebarnet sitt og at det var mannen min som hadde bestemt det, når det var feil. Det var bestemt i fellesskap og grunnen var alderen på barnet. 

Anonymkode: b010f...e14

[AnonymBruker]

Athena79 skrev (1 minutt siden):

Det er uansett ikke greit.  Du må si I fra. 

Det skal jeg. 

Søsteren min er litt mer tøff enn jeg og har sagt ifra om sine ting på en saklig og rolig måte, det blir ikke tatt godt imot, så jeg er forberedt på at hun kanskje vil eksplodere. 

Er det ok å ta slikt på telefon? 

Anonymkode: b010f...e14

[AnonymBruker]

Be henne flytte fokus mye mer over på eget liv, og la dere få rom til å finne ut ting i deres liv.

Har du vurdert å rett og slett ikke fortelle henne ting du ikke vil ha diskusjon rundt?

Anonymkode: 66470...64e

[AnonymBruker]

Du er jo helt dott.....

Hva hadde du synes om dette var svigermor og mannen din som var så passiv? 

Er du ikke redd han skal få nok og stikke fra den evige kritikken og din unnfallenhet?id 

Anonymkode: 2f282...b62

[AnonymBruker]

Den mora der hadde jeg passet meg for! Hun passer perfekt inn i beskrivelsen av de mødrene som setter ut svertekampanjer om egne døtre med hensikten å ta fra de barna. Pass dere, hun der er ikke god!! 

Anonymkode: 0223d...7e8

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Faktisk ikke. Vi spurte én gang om barnevakt fordi vi skulle storrengjøre. En gang spurte jeg pappa om en tusenlapp fordi det var en dårlig måned og jeg fikk lønn en uke senere og det ble betalt tilbake. Vi har alltid greid oss fint uten dem. Jeg har aldri bedt om hjelp eller om materielle ting. 

Vi har tanken om at når man får barn skal man ikke være avhengig av noen. Derimot er det de som har spurt om de kan ha barna på overnatting osv.. 

Husker første gangen måtte vi si nei for barnet vårt var for lite etter vår mening. Da mente mamma at vi nektet henne å møte barnebarnet sitt og at det var mannen min som hadde bestemt det, når det var feil. Det var bestemt i fellesskap og grunnen var alderen på barnet. 

Anonymkode: b010f...e14

Ja, da er det jo helt grunnløst.  Kanskje hun bare er ubetenksom og så blir det så feil.  Men dere må jo ikke finne dere i dette. Prøv å få til en god alvorsprat med henne og forklar at det er vondt for dere med så mye kritikk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Be henne flytte fokus mye mer over på eget liv, og la dere få rom til å finne ut ting i deres liv.

Har du vurdert å rett og slett ikke fortelle henne ting du ikke vil ha diskusjon rundt?

Anonymkode: 66470...64e

Jeg plaprer når jeg blir nervøs. 

Hun spør og graver så mye og jeg har vanskelig for å lyve. 

Mange ting sier jeg rett og slett ikke til henne... 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er jo helt dott.....

Hva hadde du synes om dette var svigermor og mannen din som var så passiv? 

Er du ikke redd han skal få nok og stikke fra den evige kritikken og din unnfallenhet?id 

Anonymkode: 2f282...b62

Hehe. 

Han sier jeg gjør lurt i å bare gi f og være stille og jatte med for å bevare freden. Men vi er litt dott begge to ✌️ 

Anonymkode: b010f...e14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den mora der hadde jeg passet meg for! Hun passer perfekt inn i beskrivelsen av de mødrene som setter ut svertekampanjer om egne døtre med hensikten å ta fra de barna. Pass dere, hun der er ikke god!! 

Anonymkode: 0223d...7e8

Hun er nok ikke så ille. Det er bare det at skuffelsen hennes er meget synlig hver gang hun får et uventet svar eller informasjon hun ikke synes noe om. Og mas deretter. Før hun lar det ligge

Pappa pleier å dempe henne etter en telefonsamtale feks.. Da ringer hun meg etter noen dager og alt er normalt igjen. 

Anonymkode: b010f...e14

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er jo helt dott.....

Hva hadde du synes om dette var svigermor og mannen din som var så passiv? 

Er du ikke redd han skal få nok og stikke fra den evige kritikken og din unnfallenhet?id 

Anonymkode: 2f282...b62

Hvorfor forsøpler du forumet med drittkommentarer?

[AnonymBruker]

Hvemsomhelst skrev (3 minutter siden):

Ja, da er det jo helt grunnløst.  Kanskje hun bare er ubetenksom og så blir det så feil.  Men dere må jo ikke finne dere i dette. Prøv å få til en god alvorsprat med henne og forklar at det er vondt for dere med så mye kritikk.

Det er ganske vondt. Hun har nok hatt litt høye forventninger til meg og jeg vet at jeg har skuffet henne med valg av jobb, valg av partner, valg av alt.. 

Likevel har vi det bra. Vi har to nydelige barn som har det de trenger, føler oss som noenlunde gode og oppegående foreldre, litt a4 egentlig kulturmessig.. 

Jeg tror hun mener at jeg bør være skuffet selv og at hun graver og spør for at det skal "gå opp et lys for meg" som hun så pent sier.. 

Anonymkode: b010f...e14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun er nok ikke så ille. Det er bare det at skuffelsen hennes er meget synlig hver gang hun får et uventet svar eller informasjon hun ikke synes noe om. Og mas deretter. Før hun lar det ligge

Pappa pleier å dempe henne etter en telefonsamtale feks.. Da ringer hun meg etter noen dager og alt er normalt igjen. 

Anonymkode: b010f...e14

Alle som lever med narssisistiske mødre sier det samme som deg. "Hun er nok ikke så ille."

Helt til hun er det. Da er det for sent.

Anonymkode: 0223d...7e8

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hei. Jeg er i begynnelsen av 30 årene, gift og to barn. Jeg har en mor som blander seg veldig inn, for å si det rett ut. Det begynner å bli ubehagelig fordi jeg er konfliktsky nettop pga hun aldri har tålt svar til det hun sier til andre. 

Hun maser om at jeg må komme meg på prevensjon. Det har hun gjort før og etter begge mine graviditeter. Jeg sier det går fint, jeg føler ikke for det. Hun ble rar da jeg snakket om det en dag skulle komme et tredje barn. Ved to anledninger (de eneste) har hun sagt at "de skal jo følges opp også". Det er sant, men hevder hun at vi ikke greier det? Vi greier det utmerket nå. Uansett er ikke det i tankene våres nå. 

Hun blir sur om mannen min har tatt seg fri utenom ferie for å være med oss . Han har ingen 8 til 16 jobb, det er turnus. Hun mener at det er dårlig inntrykk. Hun synes også ikke noe om det han jobber med. (godt betalt, bare ugunstige arbeidstider, men ikke prestisje). 

Hun mener at det eldste barnet vårt må enten begynne på dansing, musikk eller håndball. Noe annet rynker hun på nesen av. Hun var veldig mange meninger når det kommer til valgene vi tar for datteren vår. 

Hun har også meninger når det kommer til hårfrisyrene til vår yngste gutt. (han får en helt vanlig klipp hos frisøren). 

Oppussing, valg av by, valg av bosted, bil, aktiviteter osv... Ingenting er godt nok. 

Hun har også meninger om mine valg i livet. 

Altså, det er tydelig at hun definitivt ville valgt annerledes, og det er helt greit. Hun er i sin fulle rett til å uttrykke sin bekymring, mening osv... Men i begrenset mengde, særlig når vi har det veldig bra i vårt familieliv. 

Hun er en fantastisk mormor. 

Bare kjenner at jeg blir lei for jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å be henne roe seg litt. 

Er dette normalt? Bør jeg si ifra? 

Anonymkode: b010f...e14

Høres ut som om enten må dere på familieterapi eller så må du kutte kontakten ned til et minimum